Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte"

Therese Hjelle
8 år siden
Visninger:

1 Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no

2 Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet i industrikonsesjonsloven 2 nr. 12, første ledd (tilsvarende i vdrregll. 12, nr 15, første ledd): «Det skal i konsesjonen bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 pst. av gjennomsnittlig kraftmengde vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig vannføring år om annet. [ ] Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn.»

fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 pst.

3 Videresalg Mulige bruksområder Ettårige kontrakter basert på budrunder Forvaltningsavtaler basert på anbud Salg til lokalt næringsliv (bilaterale avtaler) Salg til eget kraftselskap Salg til innbyggerne i kommunen Forbruk i egne bygg

lokalt næringsliv (bilaterale avtaler) Salg til eget

4 Begrensninger i handlerommet Forbudet mot offentlig støtte, EØS-avtalen art.61 Skattereglene gode og dårlige løsninger Ulike regler for konsesjonskraft, avtalekraft og hjemfallskraft Miljøhensyn

5 Statsstøtte

6 Forbudet mot statsstøtte EØS-avtalen art 61: «Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.»

eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer,

7 Mer om forbudet, jf. art 61: 1) det gis støtte 2) støtten stammer fra offentlige midler 3) støtten går til kommersiell virksomhet 4) støtten går til utvalgte bedrifter eller til produksjon av enkelte varer (selektivitetskriteriet) 5) støtten vrir eller truer med å vri konkurransen 6) støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene (samhandelskriteriet)

kommersiell virksomhet 4) støtten går til utvalgte bedrifter eller til produksjon av

8 Bruk som kan være statsstøtte Gi bort eller selge kraft billig til lokalt næringsliv Gi bort eller selge kraft billig til eget kraftselskap La eget/lokalt kraftselskap forvalte kraften mot for høy betaling (forholdet til anbudsreglene) «Pristak-ordninger» som lokalt næringsliv nyter godt av

La eget/lokalt kraftselskap forvalte kraften mot for høy betaling

9 Bruk som normalt ikke er statsstøtte Salg etter budrunde eller forvaltningsavtale basert på anbudskonkurranse Bruk av kraft i egne bygg Gi bort eller selge kraft billig til egne innbyggere eller til ideell virksomhet «Pristak» for innbyggere og ideell virksomhet Gi bort eller selge kraft billig til virksomhet som faller utenfor EØS-avtalens virkeområdet (f.eks. til landbruket NB: vanskelig grensedragning)

eller til ideell virksomhet «Pristak» for innbyggere og ideell virksomhet Gi bort eller selge kraft

10 Artikkel 61 anvendt på kraftsalg Avtaler om salg av kraft med bedrifter må inngås på markedsmessige vilkår kommunene må opptre som privat markedsaktør, ikke som kommune Avtalen om salg av kraft må inngås på markedsmessige vilkår (ikke bare et prisspørsmål)

opptre som privat markedsaktør, ikke som kommune Avtalen om

11 Kommunen i ulike roller Kommunen som offentlig organ Kommunen som privat markedsaktør

12 «Markedsmessige vilkår» Becromal-saken Ettersom den berørte avtalen er en bilateral kontrakt av fem års varighet, kan avtaleprisen ikke nødvendigvis sammenlignes med spotmarkedsprisene, fordi disse prisene gjenspeiler salget av elektrisitet på kraftbørsen Nord Pool. [ ] Disse avtalenes varighet og vilkårene for handelen skiller seg vesentlig fra innholdet i den aktuelle avtalen. [ ] På denne bakgrunn mener Overvåkningsorganet at avtaleprisen bør sammenlignes med gjennomsnittsprisen for denne typen avtaler som ble inngått på tilsvarende vilkår og for en tilsvarende periode, omtrent på samme tid.

[ ] Disse avtalenes varighet og vilkårene for handelen skiller seg vesentlig fra innholdet i den aktuelle avtalen.

13 «Markedsmessige vilkår» Bekromal-saken - fortsetter Det kan være mange kommersielt fornuftige grunner til å foretrekke én stabil kjøper framfor de svingende prisene på kraftbørsen i en bestemt periode, for eksempel risikoreduksjon og forenklet administrasjon. [ ] Ved denne vurderingen kan Overvåkningsorganet ikke erstatte kommunens kommersielle avgjørelser med sine egne, noe som innebærer at kommunen, som selger av elektrisitet, må innrømmes en vid skjønnsmargin. Bare tilfeller der det ikke finnes noen plausibel forklaring på kommunens valg av avtale, vil kunne anses som statsstøtte.

[ ] Ved denne vurderingen kan Overvåkningsorganet ikke erstatte kommunens kommersielle avgjørelser med sine egne, noe som innebærer at kommunen,

14 Oppsummering - Becromal Markedspris er ikke nødvendigvis det samme som spotpris Sammenligningsgrunnlaget er tilsvarende avtaler inngått i samme periode Ikke bare et spørsmål om pris, også andre forhold har betydning Kommunen har en vid skjønnsmargin, men må kunne dokumentere at vurderingene var forsvarlige

periode Ikke bare et spørsmål om pris, også andre forhold har betydning

15 Kommunen som markedsaktør Lovlig hensyn Pris, varighet, andre avtalevilkår Risikoprofil Skattemessige hensyn Enkel/vanskelig ordning å praktisere Enkel/vanskelig ordning å forstå Ulovlig hensyn Ønske om at bedrifter skal lokalisere seg i kommunen Hjelp til vanskeligstilte bedrifter Ønske om større kraftforbruk i kommunen og dermed mer konsesjonskraft

forstå Ulovlig hensyn Ønske om at bedrifter skal lokalisere seg i kommunen Hjelp til

16 Kraftsalg til næringslivet Kommunene kan selge kraften til enkeltbedrifter på markedsmessige vilkår: Kommunene er overlatt stor grad av skjønn mht til hva som er markedsmessige vilkår Vurderingen må være et forsvarlig skjønn forankret i objektive kilder som for eksempel SSBs prisstatestikk, historiske priser fra NordPool og forwardpriser fra NasdaqOMX Langsiktige avtaler bør inneholde prisjusteringsmekanismer, tidsbegrensning og andre klausuler som gjør at kommunene sikres mot uforutsette hendelser

kilder som for eksempel SSBs prisstatestikk, historiske priser fra NordPool og forwardpriser fra NasdaqOMX Langsiktige

17 Konsesjonskraft til eget selskap Forbudet mot støtte gjelder også offentlig eide bedrifter herunder kommunale foretak Viktig unntak: Investeringer i eget selskap Alterskjær m.fl. om markedsinvestorprinsippet Enkelt forklart innebærer prinsippet at det må foretas en vurdering av om investeringer foretatt av det offentlige er gjort på markedsmessige vilkår eller ikke. Hvis mottakeren ikke ville ha oppebåret den aktuelle fordelen under normale markedsforhold, vil det være tale om støtte.

om markedsinvestorprinsippet Enkelt forklart innebærer prinsippet at det må foretas en vurdering av om investeringer

18 Eksempel: Narvik kommune

19 Markedsinvestorprinsippet Kontrollspørsmål: Ville selskapet fått samme vilkår av en privat eier? Gir investeringen i selskapet høyere avkastning på sikt? Krav til dokumentasjon: Avkastningskrav til bedriften Dokumentasjon av vurdering av avkastning fra investeringen

Gir investeringen i selskapet høyere avkastning på sikt?

20 Bagatellmessig støtte Regnes ikke som statsstøtte Se forordning (EF) nr. 1998/2006 Vilkår: Under euro i en rullerende treårsperiode Noen begrensninger på hvem som kan motta Må være mulig å forutberegne størrelsen på støtten Vilkår om korrekt prosedyre

1998/2006 Vilkår: Under 200 000 euro i en rullerende

21 Konsekvenser av statsstøtte ESA (EFTAs overvåkingsorgan) fører kontroll Sanksjon: Bedriften må betale tilbake all støtte de siste ti årene, inkludert renter.

22 Skatterettslige spørsmål

23 Skatteloven 2-5 « Fylkeskommune og kommune (1) Fylkeskommunene har plikt til å svare skatt av a. inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i forrige punktum, herunder om fordeling av inntekter og kostnader mellom den skattefrie og den skattepliktige delen av kraftomsetningen, b. [ ] (2) Kommunene har plikt til å svare skatt av a. inntekt og gevinst som nevnt i første ledd a og b som gjelder tilsvarende, b. [ ]»

24 Hva betyr sktl. 2-5 For kommuner og fylkeskommuner kan konsesjonskraft omsettes skattefritt. For selskaper og personer gjelder hovedregelen om 28 % skatt på inntekten For annen type kraftsalg enn konsesjonskraft må kommunene også betale 28 % inntektskraft NB: Bestemmelsen ordlyd gjelder kun konsesjonskraft, ikke avtalekraft eller hjemfallskraft

25 Hensiktsmessig innretting Ved videresalg til et selskap bør inntekten i størst mulig grad tilordnes kommunen, ikke selskapet. Ved bruk i eget bygg, billigsalg til innbyggere mv, bør avtalekraft og hjemfallskraft brukes før konsesjonskraften som er skattefri.

26 Hjemfallskraft bør likestilles med konsesjonskraft Når kraftanlegg hjemfaller mottar en del kommuner en andel av produksjonen «hjemfallskraft» LVKs syn: Hjemfallskraften bør skatterettslig likestilles med konsesjonskraft fordi den er et vilkår for konsesjon, dvs. kommunene bør kunne omsette den skattefritt

27 Miljøhensyn

28 Hensyn til reduksjon av energiforbruk Salg av billig kraft til innbyggere mv, herunder pristak-modeller, gir ikke et insentiv til energisparing: Jo større forbruk, jo større fordel av billig kraft Alternativ: Selg kraften til markedspris og bruk pengene på gode formål som kommer innbyggerne til gode.

29 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt