Namsos kommune. Saksframlegg. Namsos bydrift. Vurdering av treningssenter i Oasen og forhold til regler om offentlig støtte

Transkript

1 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ståle Busch Saksframlegg Vurdering av treningssenter i Oasen og forhold til regler om offentlig støtte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos formannskap Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune avvikler kommunes eget «treningssenter» som integrert del av kommunal drift i Oasen. 2. Rådmannen gis fullmakt til å utlyse konkurranse om og inngå avtale om utleie av ledig areal i Oasen, etter avvikling av eget «treningssenter». Arealet skal benyttes til helsefremmende aktiviteter, som bidrar til å øke den totale aktiviteten i Oasen. 3. Evt. nødvendige budsjettendringer innarbeides løpende budsjettreguleringer innenfor samlet driftsbudsjett Evaluering av betalingssatser for Oasen svømmeanlegg, - evt. med endringsforslag, legges fram til politisk behandling etter avtaleinngåelse med annen aktør om trenings- /fysisk aktivitetstilbudet i lokalene. Hjemmel for vedtaket er:

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Ang. Oasen - treningssenter Træn AS I VS: Ang drift av Oasen Træn AS U Drift av Oasen Træn AS I VS: Angående drift av Oasen Træn AS I Drift av Oasen - anmodning om Træn AS opphør av treningssentervirksomhet i strid med EØS-avtalen U Drift av Oasen - anmodning om Træn AS opphør av treningssentervirksomhet i strid med EØS-avtalen I Drift av Oasen - anmodning om svar Hovedorganisasjonen Virke på spørsmål I Etterlyser svar på brev av Hovedorganisasjonen Virke U Drift av Oasen-tilpasning til Hovedorganisasjonen VIRKE gjeldende regelverk I Vurdering av treningssenter og KS Advokatene forholdet til reglene om offentlig støtte S Vurdering av treningssenter i Oasen og forhold til regler om offentlig støtte Vedlegg 1 Vurdering av treningssenter og forholdet til reglene om offentlig støtte Saksopplysninger: Oasen ble åpnet i 1988, og hadde helt fra starten av et eget treningsstudio og et «ryggrom». I 1988 var dette det første treningssentret i Namsos, og var da topp moderne. Dette var et etterspurt tilbud, og var mye brukt. Etter som tiden har gått, har utstyret i «treningssentret» i Oasen ikke blitt nevneverdig fornyet. Det er blitt holdt noen lunde i orden, og det gir i dag et supplement til våre badegjester. Det er helt klart et lavterskeltilbud som synes etterspurt, men det kan på ingen måte måle seg med et moderne treningsstudio. «Treningssenteret» benyttes bl.a. Namsos svømmeklubb og Namsos vannpoloklubb, som har Oasen som sitt treningsanlegg. Oasen har ikke tilpasset kompetanse som er nødvendig for å drive et fullverdig treningssenter. Oasen svømme- og miljøsenter består av svømmeanlegg og et «treningsstudio». De besøkende betaler en billett som gir adgang til både bad og trening. Treningsapparatene er av eldre dato, med unntak av noen få (2 tredemøller og 2 elipsesykler) som ble kjøpt inn for 3 år siden. Det ble også kjøpt inn et parti spinningsykler (10 stk) fra et lager i Trondheim, noe som utløste reaksjon fra TRÆN AS, som er det eneste profesjonelle treningssenter i Namsos

3 Namsos kommune mottok den 25. februar 2014, brev fra daglig leder i Træn AS, vedr. drift av treningssenter i Oasen. I brevet, som var stilet til Rådmann, Ordfører og gruppelederne, stilles det spørsmål om treningsaktiviteten i Oasen er i strid med EØS-reglene om offentlig støtte. Namsos kommune svarte i brev den , der det bl.a. står: Namsos kommune er kjent med krav om forbud mot konkurransevridende offentlig støtte til næringsvirksomhet stilt ved tilslutning til EØS. Slik Oasen driftes i dag er en liten del av tilbudet likt det en finner i kommersielle treningsstudioer. Kommunen har ikke til hensikt å ta opp noe konkurranse i markedet, men være tilpasset nødvendige dokumentasjonskrav til denne type kommunal virksomhet. For tiden er kommunen inne i en prosess der det iverksettes tiltak for å redusere driftsutgifter optimalisere tjenesteytingen med tilgjengelige ressurser og tilpasse organisasjonsstrukturen. Her vil også inngå og tilpasse seg formalkrav til å drifte, dokumentere og styre virksomheten i Oasen på en måte som sikrer at kommunen etterkommer krav i EØS. Namsos kommune vil 2014/2015 tilpasse seg fullt ut krav til tilbudene i Oasen slik det følger bl.a. av EØS-regelverket der dette er påkrevet. Den 12. mai kommer det nytt brev fra Træn AS, der de ikke sier seg fornøyd med svaret fra Namsos kommune. Namsos kommune sender nytt svar til Træn Den kommer det et brev fra Virke, som er arbeidsgiverorganisasjon, og fører saken videre på vegne av Træn AS. De ber på nytt om svar på hva Namsos kommune vil gjøre med saken. De gjør også Namsos kommune oppmerksom på at saken kan bringes inn for EFTA,s overvåkingsorgan ESA. Både Træn og Virke har i sine brev henvist til den såkalte «Kippermo-saken» I Kippermo-saken fant ESA at et kommunalt drevet treningssenter i Mosjøen mottok støtte som var i strid med reglene om offentlig støtte. Sentret var eid av kommunen, og ikke organisert som egen juridisk enhet. Til sentrert lå et innendørs svømmebasseng og et treningssenter. Sentret ble finansiert av brukerne og over kommunebudsjettet. Det ble solgt kombinerte billetter og single billetter til både svømmebasseng og treningsstudio. Kommunen stilte ikke krav om at treningssentret skulle gå med overskudd. Siden Vefsn kommune dekket det årlige underskuddet ved sentret, kom ESA til at det forelå støtte. Støtten ble ansett å innebære en fordel. Det faktum at treningssentret ikke var organisert som egen juridisk enhet innebar, slik ESA så det, at det ikke kunne utelukkes at det forelå kryss-subsidiering fra den øvrige driften som var skjermet. Videre på grunn av det faktum at kommunen ikke krevede en avkastning på investeringene knyttet til treningssentret. ESA fant at selve treningssentret videre var å anse som et foretak i EØS-avtalens forstand i det treningssentret tilbød tjenester i et marked. Dette uavhengig av at treningssentret ikke var organisert som egen juridisk enhet. Selektivitetskriteriet var også oppfylt da støtten kun gjaldt dette enkelte foretaket. Atter kom ESA til at selv om brukerne av treningssentret stort sett var lokale beboere, er treningssektoren i Norge gjenstand for investering, eierskap og etablering over landegrensene. Konklusjonen ble derfor at den kommunale støtten til treningssentret kunne påvirke konkurransen og handel inne i EØS og dermed ble omfattet av reglene om offentlig støtte.

4 Vurdering Da dette er en sak med kompliserte juridiske problemstillinger kontaktet Namsos kommune KS Advokatene, og ba om bistand. Det orienteres også om saken til utvalget KOO i møte den Namsos kommune får svar fra KS-Advokatene i slutten av desember. Træn og Virke påstår at driften av det kommunalt drevne treningssentret i Oasen bryter med reglene om offentlig støtte. Forbudet om offentlig støtte fremgår av EØS-avtalen artikkel 61 nr 1, og rammer tiltak som oppfyller nærmere angitte kriterier. Formålet bak reglene om offentlig støtte er å sikre at en stat ikke begunstiger nasjonale foretak sammenlignet med foretak i andre EU/EØS-stater. Dette innebærer ikke at det offentlige ikke kan drive forretningsmessig virksomhet, men det betyr at det offentlige må påse at dette skjer på markedsmessige vilkår. Altså på tilsvarende rammevilkår som en privat markedsaktør. For at et tiltak skal regnes som offentlig støtte, må alle de følgende vilkår være oppfylt: 1. Det må være en form for fordel for mottakeren (fordelskriteriet) 2. Det må være gitt av staten eller av statsmidler 3. Mottakeren må være å anse som et foretak (foretakskriteriet) 4. Det må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av en enkelt vare eller tjeneste (selektivitetskriteriet) 5. Det må være egnet til å vri konkurransen 6. Det må påvirke samhandelen (samhandlingskriteriet) Forbudet mot offentlig støtte er imidlertid ikke absolutt. Tiltak som oppfyller vilkårene ovenfor vil være tillatt dersom de oppfyller gitte unntaksbestemmelser, eksempelvis er såkalt bagatellmessig støtte tillatt. Unntaket for bagatellmessig støtte, kan være en mulighet for å opprettholde finansieringen av treningssentret i Oasen. Etter unntaket for bagatellmessig støtte kan støttebeløp på opp til euro over en treårsperiode unntas som lovlig bagatellmessig støtte. Støttebeløpet må da kunne beregnes på forhånd, og det kan i dette tilfellet være vanskelig da en ikke har hatt skille i regnskapene mellom trening og badeaktiviteter. Hvorvidt det foreligger ulovlig støtte vil mange ganger bero på vanskelige juridiske vurderinger. Det er videre en rikholdig praksis fra ESA på området. Det finnes flere utganger på en slik sak; - Fortsette som i dag - Avvikle all treningsaktivitet i Oasen - Skille tydelig i regnskapet mellom trening og badeaktiviteter - Organisere Oasen som eget selskap, eks. kommunalt foretak - Leie ut ledig areal til profesjonelle aktører

5 Konklusjon og risiko knyttet til ulike handlingsalternativer. 1. Fortsette som i dag: Dette er ingen løsning som anbefales, da det kan bringe Namsos kommune i en konflikt med næringsaktører, og i verste fall inn for ESA. Det er vurdert å eksistere en ikke ubetydelig risiko for at finansieringen av Oasen slik den fremstår i dag, kan utgjør offentlig støtte i strid med EØS-avtalen. 2. Avvikle all treningsaktivitet i Oasen: Dette er en mulighet som helt sikket fører til at det ikke kan stilles spørsmål ved om Namsos kommune driver ulovlig subsidiering av egen næringsaktivitet. Saken legges død ved en slik løsning. Ettersom treningsaktivitetene i Oasen ble drevet før 1994, da disse reglene i EØS-avtalen ble gjort gjeldene i Norge, er det ikke fare for at den utbetalte «støtten» må tilbakebetales. Men det vil ikke være noen god løsning for Namsos kommune som eier av Oasen. Det vil føre til at vi sitter igjen med et rent badeanlegg, og besøkstallene vil kunne falle dramatisk og økonomien i anlegget vil bli dertil forverret. 3. Skille tydelig i regnskap, mellom trening og badeaktiviteter: Denne løsningen vil også føre til at saken legges død, da Namsos kommune i tilfelle kan dokumentere hva som er hva. Rent praktisk blir en slik løsning allikevel arbeidskrevende og vesentlig tyngre å følge opp administrativt. På sikt vil denne løsningen også kunne innebære en nedleggelse av treningsaktiviteten slik vi kjenner den i dag. Namsos kommune må i tilfelle dokumentere at aktiviteten fullt ut bærer sine egne kostnader uten noen form for krysssubsidiering. Videre må kommunen som eier også påse at der får en rimelig avkastning på sin investering i treningsaktiviteten. 4. Organisere Oasen som eget selskap, eks. kommunalt foretak: En slik løsning vil være den enkleste, sett i et juridisk perspektiv. Denne løsningen er å foretrekke foran det å skille i regnskapet. Men det vil også kreve at en har en topp moderne treningsavdeling, som må kunne gi avkastning til eier. I tillegg vil det også innebære en ny administrativ enhet. Tiltak for å sikre grunnlag for god inntjening i Oasen. Namsos kommune har ved flere tidligere anledninger hatt kontakt med forskjellige aktører, som har ytret ønske om å både samarbeide med, og drive egne treningsavdelinger i oasen. I februar 2011 nedsatte Namsos kommunestyre en arbeidsgruppe, som skulle se på, og fremme forslag på tiltak som skulle bidra til å øke inntjeningen i Oasen. I etterkant av den rapporten som arbeidsgruppa la frem medio 2011, ble det sett på forskjellige samarbeidsformer med andre aktører. Mest sentral her var Træn AS. Og sammen med Namsos kommune ble det laget en rapport som vurderte muligheter. Det ble den gang ingenting av, men det har senere vært flere andre aktører i anlegget for å se på muligheter. Aktører fra Namsos, Steinkjer, Verdal og Levanger har tilkjennegitt at de vil vurdere å leie ledig areal i Oasen for å starte trenings-senter dersom dette utlyses.

6 Et annet aspekt som bør vurderes, dersom interessen for å leie ikke viser seg å føre til noe konkret, er kommunens egen avdeling for rehabilitering. Fysio/ergoterapi kan med fordel vurderes lagt til ledig areal i oasen. Alle kommuner skal ha et frisklivssenter, og hvilken lokalitet er da bedre egnet enn Oasen, der en kan få til mye i samhandling mellom fysioterapi, ergoterapi, trening, behandling og vannaktiviteter. Folkehelseperspektivet bør her ha en sentral plass i vurderingene. Med noe justering/tilpasninger kan det fristilles i underkant av 400 m 2. Hvilken pris en skal legge seg på her, er markedet i regionen som bestemmer. Eiendomsavdelingen i Namsos kommune har antydet en m 2 -pris på ca ,- kroner. Å leie ut arealet til en aktør som ønsker å drive med fysiske aktiviteter kan være en god løsning for Namsos kommune. Det vil helt klart bidra til å trekke nye brukergrupper til Oasen, samtidig som en skal klare å beholde de som i dag er brukere av anlegget. En privat aktør vil stille med nytt og moderne utstyr, riktig og viktig kompetanse på området og på den måten bidra til å gjøre Oasen ennå mere attraktivt enn det er i dag. Økonomi: Besøkstallene for Oasen har en negativ utvikling de siste årene, men de som besøker anlegget legger igjen mere penger pr besøk. Og dette sammen med prisøkningen har ført til at inntektene, har ligget rundt 5,2 mil pr år. Gjennom en brukerundersøkelse, og egne rapporter, vet vi at mellom 10 til 20 % av de besøkende i Oasen har treningen som hovedaktivitet. En må anta at disse vil kunne bli fraværende dersom en legger ned treningsstudioet. Dette kan i så fall bety et inntektsbortfall på mellom 0,5 og 1 mil kroner pr år. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført, viste også et potensiale på mellom 9 og nye besøkende dersom treningsstudioet ble oppgradert, og kunne gi veiledning til besøkende. I tillegg til at en da må kunne anta at de eksisterende kunder blir værende, kan dette medføre en betydelig økt inntekt for Oasen. Rådmannen ber, på bakgrunn av saksfremlegget, derfor om fullmakt til å lyse ut, forhandle med og evt. inngå leiekontrakt med den tilbyder som totalt sett gir det beste tilbudet for kommunen på videreføring av et tilbud om fysisk aktivitet i de aktuelle lokalene. Miljømessig vurdering Saken vil ikke ha noen negative miljømessige konsekvenser.