Avskrivningsregler for vindkra0 og konsekvenser for utbygging av vindkra0 Windcluster Norways førjulstreff, Trondheim 11. desember 2014 Advokat

Transkript

1 Avskrivningsregler for vindkra0 og konsekvenser for utbygging av vindkra0 Windcluster Norways førjulstreff, Trondheim 11. desember 2014 Advokat Thomas Alnæs

2 Utgangspunkter fornybar kra0produksjon EU- mål: Norge og Sverige skal 5l sammen bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kracproduksjon Felles norsk- svensk ser5fikatmarked De mest lønnsomme kracprosjektene realiseres Resultat så langt ( ) 10,2 TWh ny fornybar kracproduksjon i Sverige 2,5 TWh ny fornybar kracproduksjon i Norge. svenskene ligger langt foran Norge i løpet mot målet om 26,4 TWh ny fornybar kracproduksjon innen Kun 1 av 4 kroner investert i Norge Norske strømkunder betaler halve regningen Det gjenstår investeringer for rundt 70 milliarder kroner for å nå målet om 26,4 TWh ny fornybar produksjon i Norge og Sverige innen

3 Utgangspunkter fornybar kra0produksjon Ulikheter i rammebe5ngelser og konkurransevilkår i Norge og Sverige Høyere eiendomsskau i Norge Andre konsesjonsbe5ngelser Lavere skau på alminnelig inntekt i Sverige «Raskere» avskrivningsregler i Sverige Resultat - Norske prosjekter fortrenges av svenske? Ikke de med beste vindforhold, mest effek5ve eller billigste som utbygges, men de som er i Sverige? Grønne avskrivninger for økt fornybarproduksjon. Regjeringen vil innføre grønne avskrivninger for vindkrac. 3

4 Statsbudsje:et 2015 Prop. 1 LS ( ) Grønne avskrivninger for økt fornybarproduksjon. Regjeringen vil innføre grønne avskrivninger for vindkraft. flere vindkraftinvesteringer kan realiseres i Norge økt verdiskaping fra fornybar energi og flere grønne arbeidsplasser 4

5 Pressemelding Statsbudsje:et 2015 «Bakgrunnen for endringen er den store forskjellen i investeringstakt på vind mellom Norge og Sverige», sier en ordknapp Holmen. 5

6 6

7 Hva er avskrivninger og hvorfor er de vikhge? Fordeling over 5d av utgicene 5l å anskaffe 5ng som brukes 5l inntektservervelse Avskrivingsregler er periodisering av kostander Regnskapsmessig Ska:emessig Av betydning for skauekostnadene ved prosjektene om prosjektene realiseres Om det Hldeles el serhfikater 7

8 Avskrivningsmetoder Saldo avskrivning Avskriver en viss prosentsats av restbeløpet på saldoen hvert år Lineær avskrivning Avskriver samme beløp hvert år i hele perioden beregnet ut fra antau leveår Eksempel Vindmøllen koster kr Prosentsatsen for vindmøllen er sau 5l 20 % År 1: :100 x20 = kr År 2: :100 x20 = kr År 3: :100 x20 = kr År 4: :100 x20 = kr År 5: :100 x20 = kr Totalt over 5 år = kr Total 20% over 5 år = 67,2% 32,76% lavere avskrivninger Eksempel Vindmøllen koster kr Leve5d for vindmøllen er sau 5l 5 år og 20% i året År 1: : 100 x20 = kr År 2: : 100 x20 = kr År 3: : 100 x20 = kr År 4: : 100 x20 = kr År 5: : 100 x20 = kr Totalt over 5 år = kr Total 20% over 5 år = 100 % Merfradrag pr

9 Norske avskrivningsregler for vindkra0 i dag Ingen spesielle regler for vindkrac (sml. vannkrac, jf. sktl. 18-6), de ordinære skauereglene gjelder Saldometoden som anvendes (sktl ) Følgende saldogrupper er aktuelle: Saldogruppe d: Gir, rotor, generator og styringsutstyr Avskrivningssats: 20% Tillegg: yuerligere 10% av kostprisen første året Saldogruppe g: Elektroteknisk utstyr Avskrivningssats: 5 % Saldogruppe h: Tårn, anlegg, bygninger (herunder turbin) Avskrivningssats: 4 % Avskrivningssats som varierer fra 4% - 20% (30 % første år) 9

10 Svenske avskrivningsregler Avskrivning av vindkrac reguleres av inkomstskadelagen (1999:1229) kap. 18, 19 og 20. Avskrivningsgrupper: Inventar, Bygg og markanlegg Bygg Reguleres av kap En viss prosentsats på bygningens verdi Prosentsatsen avgjøres ut i fra bygningens leve5d Markanlegg: Reguleres av kap Drenering og skogsveier: Maks. 10 % Andre markanlegg: Maks. 5% VindkraCverk anses som bygningsinventar Særskilte avskrivningsregler for inventar, jf. inkomstskauelagen kap jf

11 Avskrivning av inventar: To valgmuligheter Ved räkenskapenslig avskrivning Hovedregel Saldometoden Maks 30 % av inventarets bokførte verdi hvert år Avskrivningens størrelse blir mindre pr. år Kan sammenlignes med norsk avskrivning for vindkrac Avskrivningssatsen er høyere I praksis blir inventaret aldri helt avskrevet Komple:eringsregelen Lineær avskrivning Fullstendig avskrevet på 5 år 20 % avskrivning hver år Utgangspunkt: Räkenskapsenlig avskriving. Det stilles krav til bokføring. Oppfylles ikke kravene til bokføring må selskapet benytte :»rästverdeavskrivning» som er høyst 25 % av avskrivningsgrunnlaget 11

12 Forskjeller i avskrivningsreglene Norske avskrivningsregler samsvarer med vindkracens økonomiske leve5d VindkraCverks leve5d es5meres 5l år. Svenske vindkracverk avskrives raskere enn leve5den 5lsier EUer 5 år er effek5vt 98 % av investeringskostnaden avskrevet i Sverige 12

13 Grønne avskrivinger Ønske : 40% avskrivning de 4 første årene; x0,4 = x 0,4 = x 0,4= x 0,4 = = 90.52% avskrevet euer 4 år Alterna5v Svensk/dansk løsning noe høyere, men ikke 40 evt øke alle gruppene med 5-10 % kombinert med Scheel utvalgets forslag 5l selskapsbeskatning 13

14 Avskrivingens effekter på ska:ekostnadene Forenklet illustrasjonseksempel Saldo i gruppe d er kr , Bare fradrag for avskrivinger Inntekt kr Alt 1 dagens regler år 1 (avskriving 20+10%) SkaUeplik5g inntekt ; (avskrivning 30%) = SkaU; x 0,27 = Alt 2 dagens regler, med redusert selskapsskau fra 27 5l 20% SkaUeplik5g inntekt; (avskrivning 30%) = SkaU; x 0,20 = Alt 3 økt avskrivning fra 20 5l 40 % Inntekt (avskrivning 40%) SkaU; x 0,27 = Reduseres inntekten 5l vil alt 3 medføre null skau mens alt 1 og 2 medfører betalbar skau. I år 2 osv vil betalbar skau øke i alt 1 og 2. 14

15 Effekten på investeringer Undersøkelse av Thema for Energi Norge Med gjeldende skaderegler Glsier analysen at utbyggingen av sergfikatkrai i Norge fram mot 2020 kan bli i størrelsesorden 9 TWh, mot 17 TWh i Sverige. Såkalte grønne avskrivninger kan øke utbyggingen i Norge med inngl 2 TWh, mens full harmonisering av skadeforskjellene vil øke sergfikatkraien i Norge med inngl 3 TWh. Underutbyggingen i Norge gir økte kostnader og samfunnsøkonomisk tap, siden billigere norske prosjekter fortrenges av svenske. 15

16 Men kommer endringene for sent Stadig mindre effekt av skadeendringer Det gjennomføres kon5nuerlig investeringer i Sverige under gode og stabile rammebe5ngelser Endringsforslaget skal ut på høring våren 2015 Virkning fra 2015, men er det noen som tør å investere basert på at regelendringen kommer 5l å bli vedtau uten endringer Hva med ESA må investorer vente på avgjørelse der Er det ulovlig statsstøue vil den som har fåu fordelen måue betale den 5lbake YUerligere 1 år tapt og investeringsfordelingen yuerligere sementert? 16

17 17 Noen satser på vind

18 18 Andre ikke

19 I strid med statsstø:ereglene? Forbud mot offentlig støue EØS- avtalen art. 61 (1) Forenelig med reglene euer EØS- avtalen art. 61(3) 19

20 I strid med EØS- avtalens statstø:eregler? EØS- avtalen ar5kkel 61 (1) «Med de unntak som er fastsad i denne avtale, skal støde gid av EFs medlemsstater eller EFTA- statene eller støde gid av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunsgge enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støden påvirker samhandelen mellom avtalepartene.» Sentralt: Er selek5vitetskriteriet oppfylt? En 5lpasset løsning for vindkrac kan komme i konflikt med EØS avtalen. StatsstøUe mest sannsynlig 20

21 U^ordringer og løsninger? No5fikasjon overfor ESA, jf. EØS- avtalen ar5kkel 61 (3) c: «støde har Gl formål å lede utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder, forutsad at støden ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser» Europakommisjonens avgjørelse mot Danmark (2008) Fritak oppnådd i Danmark med begrunnelse at deue var miljø5ltak, Eget avskrivningsregime for vindkrac ble godkjent i Brussel i 2008 og utløper i 2017 (ny godkjenning euer 10 år). Avskrivningssatsene ble redusert for alle andre enn vindkrac Ikke mye konkurranse fra annen grønn krac i Danmark «Det er svært posi5vt at regjeringen har lyuet 5l fornybarnæringen og vil harmonisere norske skaueregler med svenske, men 5ltaket må gjøres teknologinøytralt», mener Energi Norge. 21

22 22 Hva skjer ellers innen fornybar kra0produksjon

23 23 Nye u^ordringer eller løsningen?

24 24

25 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Advokat/partner Thomas Alnæs Filipstad Brygge 2 Postadresse: Postboks 1397 Vika, 0114 Oslo Tlf.: Faks: