OFFENTLIG STØTTE NYE REGLER FOR AVSKRIVNING AV INVESTERINGER I VINDKRAFT
|
|
- Eskil Daniel Mikalsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT Til: Fra: NORWEA Norsk Vindkraftforening v/øistein Schmidt Galaaen Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Dag Erlend Henriksen, Thomas Nordby og Espen Bakken Oslo, 7. november 2014 Ansvarlig advokat: Espen Bakken E-post: Vår ref: EIB/eib /83743 OFFENTLIG STØTTE NYE REGLER FOR AVSKRIVNING AV INVESTERINGER I VINDKRAFT 1 INNLEDNING Arntzen de Besche Advokatfirma AS (AdeB) er i møte med NORWEA Norsk Vindkraftforening v/galaaen 27. oktober 2014 gitt i oppdrag å gjøre rede for det EØS-rettslige handlingsrommet norske myndigheter har til å utforme en særskilt ordning for avskrivninger på vindkraft i Norge. Bakgrunnen for dette er at i Regjeringens forslag til statsbudsjett, lagt frem 8. oktober 2014, fremkommer det at Regjeringen vil fremme forslag om raskere avskrivninger for vindkraftanlegg. 1 Helt konkret er AdeB bedt om å gjøre en vurdering av det EØS-rettslige handlingsrommet Regjeringen har for å fremme et slikt forslag. I den sammenheng skal det kort gjøres rede for forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61(1) og anvendelsen av forbudet på Regjeringens forslag. Det skal ikke gjøres en grundig analyse av hvert enkelt vilkår under forbudet mot offentlig støtte, men pekes på forhold som innebærer at det kan argumenteres for at vilkår(-ene) ikke er tilstede, og at det således ikke foreligger offentlig støtte. Kjernen i utredningen er handlingsrommet under EØS-avtalen artikkel 61(3)(c) og anvendelsen av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sine retningslinjer for miljøstøtte (miljøretningslinjene) på den foreslåtte ordningen. 2 I det følgende vil vi først i avsnitt 2 kort gjøre rede for dagens avskrivningsregler. I avsnitt 3 gjør vi kort rede for EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte, herunder særlig selektivitetsvilkåret. I avsnitt 4 gjør vi rede for det EØS-rettslige handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen artikkel 61(3)c i kombinasjon med en anvendelse av ESAs retningslinjer for offentlig støtte til miljø og energi. Avslutningsvis i avsnitt 5 vil vi komme med en anbefaling for prosessen ovenfor ESA, samt en oppsummering av våre konklusjoner. 2 DAGENS AVSKRIVNINGSORDNING Den generelle regelen for skattemessige avskrivninger er saldoavskrivning av driftsmidler jf. skatteloven Varige og betydelige driftsmidler kan avskrives. Det er bred oppslutning om den prinsipielle forankringen for skattemessige avskrivninger, som er at de så langt som mulig skal 1 Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2015 s. 235.
2 gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall. Avskrivninger i tråd med det økonomiske verdifallet på driftsmidlene virker, som et utgangspunkt, nøytralt på investeringsbeslutningene. 3 Ved innføring av regler om avskrivning har lovgiver valget mellom flere mulige fremgangsmåter. Norsk rett har ofte benyttet seg av degressive avskrivninger, saldoavskrivninger, slik som i skatteloven følgende og lineære avskrivninger, der det foretas en individuell vurdering driftsmiddelets levetid. De degressive avskrivningene er standardiserte avskrivninger og vil i mange tilfeller ikke representere den faktiske verdireduksjonen som følge av slit og elde, for de konkrete driftsmiddelene. Formålet med de lineære avskrivningsreglene er at det tas stilling til levetiden for det aktuelle driftsmiddelet og anskaffelseskostnaden fordeles over disse årene. 4 Men selv ved lineære avskrivninger vil ikke alltid verdifallet samsvare med den faktiske situasjon. I Norge er det særregler for avskrivninger for vannkraftverk, nærmere bestemt lineære avskrivninger for en betydelig andel av driftsmidlene. Lineære avskrivninger antas å kunne sikre en jevnere periodisering av inntektsskatten fra kraftforetakene, og være bedre tilpasset det økonomiske verdifallet for særskilte driftsmidler i kraftverk enn saldoavskrivninger. 5 Men selv om levetiden ansees for å være lengre har man for enkelte produkter i petroleumsindustristrien åpnet for en kortere avskrivningsperiode. Petroleumsskatteloven 3(1)(b) unntar utgifter til erverv av rørledninger og produksjonsinnretninger fra de alminnelige tidfestingsreglene som gjelder for anlegg og driftsmidler i skatteloven til Rørledninger og produksjonsinnretninger kan kreves avskrevet lineært med inntil 16 2/3 % fra det år utgiftene er pådratt. Dette innebærer at selskapene i løpet av en periode på seks år får fradrag for hele anskaffelsesverdien av driftsmiddelet. Dette til tross for at driftsmidler som produksjonsinnretninger har en betydelig lengre levetid enn seks år. For vindkraft gjelder de generelle avskrivningsreglene. I forslaget til statsbudsjett for 2015 åpner Regjeringen for å endre avskrivningsreglene for investeringer i vindkraft. Forslaget er ikke i skrivende stund ytterligere konkretisert. Temaet i det følgende er rammene EØS-avtalens regler for offentlig støtte setter for konkretiseringen av en nasjonal ordning som innebærer en kortere avskrivningsperiode for investeringer i vindkraft. 3 FORBUDET MOT OFFENTLIG STØTTE - EØS-AVTALEN ARTIKKEL 61(1) Forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61(1) skal forhindre at konkurransen i markedet vris som en følge av at EU-stater eller EFTA-stater gir støtte til foretak som setter disse i en gunstig konkurranseposisjon i forhold til andre foretak. EØS-avtalen artikkel 61(1) definerer offentlig støtte gjennom følgende fem vilkår, som alle må være oppfylt for at forbudet skal komme til anvendelse: (1) Tiltaket må innebære støtte i form av en økonomisk fordel (støttevilkåret). (2) Støtten må være gitt av statlige midler (statsmiddelvilkåret). (3) Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer (selektivitetsvilkåret). 3 NOU 1989:14 Bedrifts- og kapitalbeskatningen - en skisse til reform, s NOU 1989:14 Bedrifts- og kapitalbeskatningen - en skisse til reform, s NOU 2000:18 Skattlegging av petroleumsvirksomhet, s
3 (4) Støtten må vri eller true med å vri konkurransen (konkurransevridningsvilkåret). (5) Støtten må påvirke samhandelen innen EØS-området (samhandelsvilkåret). Det kan skrives bindsterkt om vilkår og virkning av EØS-avtalens artikkel 61(1). Etter vår vurdering er alle vilkårene mest sannsynlig oppfylt, likevel slik at det kan diskuteres i noen grad om selektivitetsvilkåret er oppfylt. I det følgende gjør vi kort rede for rammen for selektivitetsvurderingen slik denne er utlagt av EU-domstolen. Det sentrale for vurderingen av om en endring av avskrivningssatsens for vindkraft utgjør offentlig støtte som faller innenfor rammen av EØS-avtalen artikkel 61(1) er om ordningen vil anses for å være selektiv og dermed ikke generell. EU-domstolen har avsagt en rekke avgjørelser om tolkningen av selektivitetskriteriet, hvor den sentrale er den såkalte Adria Wien-saken. 6 EU-domstolen formulerer følgende vurderingstema: «[..]The only question to be determined is whether, under a particular statutory scheme, a State measure is such as to favour certain undertakings or the production of certain goods within the meaning of Article 92(1) of the Treaty in comparison with other undertakings which are in a legal and factual situation that is comparable in the light of the objective pursued by the measure in question». 7 Som det fremgår er spørsmålet om en endret avskrivningssats for vindkraftsektoren er selektiv, eller om den omfatter alle foretak som rettslig og faktisk er i en sammenlignbar situasjon sett hen til formålet med ordningen. Med utgangspunkt i denne referanserammen er spørsmålet i vår sak om det foreligger en selektiv differensiering av ulike teknologier, eller om vindkraftteknologien ikke rettslig og faktisk kan anses å være i en sammenliknbar situasjon med andre teknologier. Dette må vurderes i lys av forslaget om avskrivninger for investeringer i vindkraft isolert. Et særlig spørsmål som kan reises er om det er sertifikatmarkedet som er det relevante markedet å benytte som en referanseramme for å vurdere om ordningen som sådan er selektiv. Det er virksomhetene som faller innenfor rammen av sertifikatmarkedet som er i en sammenlignbar rettslig og faktisk situasjon. Bedre vilkår for én teknologi fremfor andre innenfor elsertifikatmarkedet vil etter vår vurdering rammes av selektivitetsvilkåret. Et særlig spørsmål som oppstår videre er da om en likebehandling av aktørene innenfor elsertifikatmarkedet, også omtalt som teknologinøytralitet, vil være tilstrekkelig for å gjøre ordningen generell, og således falle utenfor rammen av støtteforbudet. Etter vår vurdering er det slik at en teknologinøytral ordning innenfor sertifikatmarkedet ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å gjøre ordningen generell. Dette skyldes at ved vurderingen av selektivitet, er det etter vår vurdering også nødvendig å ta med øvrige deler av kraftmarkedet som relevant sammenlikningsgrunnlag. Sluttproduktet omsettes i grossistmarkedet for elektrisitet og den potensielle konkurransevridningen av avskrivningssatsene skal vurderes i dette markedet. Å sette opp en annen referanseramme for vurderingen av selektivitetsvilkåret enn det markedet hvor den potensielle konkurransevridningen finner sted, bryter etter vår vurdering med logikken i som ligger i støtteforbudet. Følgelig blir det derfor selektivt uansett om norske myndigheter velger å gi en fordel til fornybar kraftproduksjon som 6 Case C-143/99 Adria-Wien Pipeline. 7 Case C-143/99 Adria-Wien Pipeline, premiss 41 (Vår understrekning). 3 7
4 sådan eller bare vindkraft. En utvidelse av ordningen innenfor sertifikatmarkedet er således ikke tilstrekkelig for å navigere til en trygg havn på utsiden av EØS-avtalen artikkel 61(1). I vurderingen av en tilnærmet lik dansk ordning la Europakommisjonen også til grunn at kraftsektoren må sees samlet. 8 Bakgrunnen var at danske myndigheter søkte å få notifisert en ordning med økte avskrivningssatser for vindkraftsektoren. Kommisjonen uttalte av generell betydning at: "The beneficiaries are active on the energy market, which is open for competition and in which there is trade between Member States". Europakommisjonen konkluderte etter dette med at det forelå offentlig støtte som var innenfor rammen av forbudet mot offentlig støtte. En ordning som foreslått vil etter dette måtte vurderes som selektiv til fordel for vindkraft sammenliknet med de øvrige teknologiene, i den forstand at disse gis en fordel som sammenlignbare aktører ikke får tilgang til. Det innebærer etter vår vurdering at også en teknologinøytral ordning som omfatter fornybarsektoren alene, vil være en selektiv ordning. Det er derfor etter vår vurdering sikre holdepunkter for å konkludere med at en ordning med økte avskrivningssatser for vindkraftsektoren alene trolig vil falle inn under EØS-avtalen artikkel 61(1). Tilsvarende om ordningen utformes teknologinøytralt innenfor sertifikatmarkedet. Det vil imidlertid ikke være nødvendig trekke en endelig konklusjon på dette punktet ettersom en slik ordning uansett vil kunne godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA under EØS-avtalens artikkel 61(3) c. Vi vil fremheve at dersom ordningen ikke meldes til ESA vil investorene/eierne i vindkraftprosjektene bære risikoen ved at støtten som utbetales kan være ulovlig. Slik ulovlig utbetalt støtte vil kreves tilbakeført. Det er således vår anbefaling at en ordning med kortere avskrivningstid for vindkraftsektoren bør notifiseres til ESA, om ikke annet for en rettslig avklaring som reduserer risikoen for tilbakeføring. 4 ANVENDELSEN AV EØS-AVTALEN ARTIKKEL 61(3)C 4.1 Innledning Vi har ovenfor konkludert med at støttetiltaket er selektivt og således er offentlig støtte som faller innenfor anvendelsesområdet for EØS-avtalen artikkel 61(1). Anbefalingen er da at støttetiltaket konkretiseres og notifiseres til Overvåkningsorganet for godkjennelse. Ved vurderingen av om et støttetiltak kan anses som forenlig med EØS-avtalens etter artikkel 61 (3)c, vil Overvåkningsorganet generelt veie den positive virkningen av støttetiltaket i form av å nå et mål av felles interesse, mot tiltakets potensielt negative bivirkninger. Metodikken har følgende struktur, som anvendes av Overvåkningsorganet i alle saker. 1) Er støttetiltaket rettet mot et veldefinert mål av felles interesse? (For eksempel vekst, sysselsetting, samhørighet, miljø, energisikkerhet). I forbindelse med vår sak er miljøvern det relevante målet av felles interesse. 2) Er støtten godt egnet til å nå målet av felles interesse, dvs. korrigerer den foreslåtte støtten markedssvikten, eller når den et annet mål? a) er statsstøtte et egnet instrument? 8 Europakommisjonens avgjørelse N 394/2007 Denmark, C(2008)
5 b) virker støtten som et incitament, dvs. endrer den foretakenes atferd? c) står støttetiltaket i forhold til formålet, dvs. kunne den samme atferdsendringen oppnås med mindre støtte? 3) Er vridningen av konkurransen og virkningen på samhandelen begrenset, slik at den samlede avveiningen er positiv? Det kan skrives bindsterkt om avveiningstesten som beskrevet ovenfor på en konkret støtteordning. I fravær av et konkret forslag for økte avskrivninger for vindkraft vil vi i det følgende begrense oss til å påpeke de forhold vi mener vil være relevante for en norsk notifisering av en ordning som legger til rette for økt fornybarproduksjon basert på vindkraft. Mange av de samme argumentene kan benyttes også for øvrig kraftproduksjon basert på fornybare energikilder. 4.2 Forslaget forfølger et legitimt formål For det første er det uomtvistet at miljøvern er et formål som er legitimt å forfølge med et statlig engasjement. Dette legger vi til grunn i det videre. 4.3 Forslaget er velegnet og avhjelper en identifisert markedssvikt Markedssvikten er klar identifiserbar For det andre, og for å vurdere om støtten er et egnet virkemiddel til å avhjelpe markedssvikten, er det nødvendig å identifisere markedssvikten. Vi understreker at norske myndigheter bør fokusere på å identifisere og dokumentere denne markedssvikten. Bakgrunnen for dette er at markedssvikten ligger som bærebjelken i argumentasjonen for forenligheten. Alene av den grunn må det benyttes spalteplass for å dokumentere at den er tilstede. Dertil kommer det at de nye miljøretningslinjene legger opp til at andelen av fornybar i den europeiske energimiksen er økende, og det således er på tide å redusere det offentlige bidraget til fornybarsektoren. Her bør norske myndigheter argumentere godt for at det fortsatt ligger en betydelig uutnyttet vindressurs i Norge som kan bidra til at ny fornybar andelen i den norske energimiksen økes. Etter vår vurdering er støtte til fornybar energi rettet mot å korrigere markedssvikten knyttet til negative eksterne virkninger, ved å skape individuelle incitamenter for å øke andelen av fornybare energikilder i den samlede energiproduksjonen. Offentlig støtte er berettiget dersom kostnaden for produksjon av fornybar energi er høyere enn kostnaden for produksjon basert på mindre miljøvennlige kilder. Den høye produksjonskostnaden for visse typer fornybar energi tillater ikke foretakene å kreve konkurransedyktige priser på markedet, og skaper derfor en hindring for markedsadgangen for fornybar energi. I korte trekk er det dette som er markedssvikten som kan begrunne en støtteordning til å utnytte den norske vindressursen som i dag ligger delvis ubrukt Egnet virkemiddel Ved vurderingen av om støtten er et egnet virkemiddel, jf. punkt 2a, er det først å nevne at norske myndigheter har stor valgfrihet ved valg av virkemiddel for å avhjelpe en veldefinert og konkretisert markedssvikt. Likevel slik at valg av virkemiddel må til en viss grad dokumenteres. Her er det etter vårt syn avgjørende at norske myndigheter har valgt å gå inn i et sertifikatmarked med svenske myndigheter uten at dette markedsbaserte virkemiddelet har hjulpet i nevneverdig grad på å få utnyttet den norske vindressursen. Dernest er det vår vurdering at det må i en viss grad sannsynliggjøres at avskrivningsregimet som planlegges innført vil avhjelpe markedssvikten. Her vil det også være av betydning at bransjen (vind) har etterlyst et nasjonalt regime som i større grad harmoniseres med det svenske, slik at det er de presumtivt beste vindressursene som bygges ut, 5 7
6 uavhengig av hvor de ligger. Her bør norske myndigheter spille på lag med bransjen for å dokumentere bransjens syn på virkemiddelbruken Incentiveffekt Ved vurderingen av om støtteordningen endrer foretak/investor/eiers adferd, jf. punkt 2b over, er det til det å bemerke at så lenge markedssvikten dokumenteres på en slik måte at markedet ikke er villige til å betale det det koster å produsere kraft fra vindkraft på grunn av høye drifts- og vedlikeholdskostnader, så vil norske myndigheter være langt på vei i å argumentere hjem incentiveffekten. Statsstøtte til miljøvern skal føre til at støttemottakeren endrer sin atferd slik at miljøvernnivået blir høyere enn tilfellet ville vært dersom støtten ikke ble tildelt. Investeringer som høyner miljøvernnivået, kan samtidig gi økte inntekter og/eller reduserte kostnader, og dermed være økonomisk attraktive i seg selv. Norske myndigheter må ved utformingen av ordningen forsikre seg om at den aktuelle investeringen ikke ville blitt foretatt uten statsstøtte. Formålet er å sikre at foretak ikke uten støtte ville drive samme virksomhet på grunn av de iboende fordelene. Ser vi på historien når det gjelder investeringer i vindkraft, er det gitt en rekke konsesjoner for utbygging, men det er svært få prosjekter som går forbi investeringsbeslutning. Dette bør være lite problematisk å dokumentere. Virkningen av incitamentet kan påvises gjennom kontrafaktisk analyse, der det foretas en sammenligning av den planlagte virksomheten med og uten støtte. Riktig påvisning av det kontrafaktiske scenario er avgjørende for å fastslå hvorvidt statsstøtte har en incitamentvirkning. Det er også viktig for å kunne beregne de ekstra investerings- eller produksjonskostnadene som påløper for å oppnå formålet med ordningen Forholdsmessighet Ved vurderingen av om støtten går lenger en nødvendig, jf. punkt 2c ovenfor er det nødvendig å vurdere om det samme resultatet ikke kunne vært oppnådd med mindre støtte. Særlig skal støttebeløpet begrenses til det som er helt nødvendig for å oppnå det ønskede målet. Erfaringen tilsier at Overvåkningsorganet i stor utstrekning etterprøver og til dels også overprøver norske myndigheter på om støtten er begrenset til hva som er nødvendig. Her er det særs viktig at norske myndigheter setter seg godt inn i teksten i de nye retningslinjene, likevel slik at det kan hentes betydelig inspirasjon fra tidligere godkjennelser fra Brussel, herunder som tidligere nevnt en tilnærmet lik dansk ordning for avvikende avskrivningsregler for dansk vindkraft. Driftsstøtte til produksjon av fornybar energi kan være berettiget for å dekke differansen mellom kostnaden for å produsere energi fra fornybare energikilder og markedsprisen for den berørte energiformen. Utfordringen vil være å dokumentere ekstrakostnaden som vil være støtteberettiget i henhold til miljøretningslinjene, jf. kap 3.2. Norske myndigheter kan tildele driftsstøtte for å kompensere for differansen mellom kostnaden for å produsere energi fra vindkraft og markedsprisen. Her vil det være et gap som medfører at investeringen ikke går "break even", og det således ikke kommer investeringer inn i prosjektene. Her kan det nå legges på en top up på markedsprisen som dekker inn differansen, jf. punkt 119 i miljøretningslinjene. Driftsstøtte kan deretter tildeles til anlegget er helt avskrevet i henhold til vanlige regnskapsregler. Her vil de vanlige avskrivningsreglene være i henhold til den nye ordningen som innføres. Det gis videre anledning til å dekke en normal kapitalavkastning, likevel slik at eventuell investeringsstøtte som er gitt anlegget skal gå til fratrekk i produksjonskostnadene. Når norske myndigheter melder ordningen til Overvåkningsorganet, anbefaler vi at de nøyaktige vilkårene for støtten angis, jf. punktene i miljøretningslinjene, og særlig metodene for beregning av støttebeløpet eksemplifiseres, slik at det kommer klart frem hvordan ekstrakostnaden beregnes og 6 7
7 samtidig også støtteintensiteten "cappes". Etter vår vurdering vil det kunne hentes betydelig inspirasjon fra den danske saken som er nevnt tidligere i notatet. 4.4 Det er svært få negative konsekvenser av forslaget på konkurransen i det relevante markedet Ved vurderingen av omfanget på konkurransevridningen og virkningen på samhandelen er det normalt slik at dersom det kun er de faktiske ekstra kostnadene som er dekket inn, er risikoen for at støtten vil medføre unødvendig konkurransevridning, forsvinnende liten. I fravær av et konkret forslag, vil det ikke være mulig å vurdere dette konket på nåværende tidspunkt. Likevel slik at vi påpeker som over at norske myndigheter må sørge for å designe ordningen slik at den tilpasses Overvåkningsorganets retningslinjer for støtte til miljø og energi. Vi kan allerede nå gi noen foreløpige vurderinger av de svært begrensede negative virkningene av denne støtteordningen ved å se på markedsstrukturen i det markedet sluttproduktet omsettes; grossistmarkedet for elektrisitet. Hele formålet med ordningen er å legge til rette for en større grad av markedspenetrasjon for fornybar energi basert på vind. I dag står vind for en svært liten andel av den den totale energiproduksjon i den norske energimiksen, og det vil etter vår vurdering være utenkelig at Overvåkningsorganet skulle sette ned foten basert på dette vilkåret. Her vil det naturlige utgangspunktet etter vår vurdering være å vise til de vedtakene som ESA fattet knyttet til Energifondet og vindkraft og oppdatere den faktiske dokumentasjonen. 4.5 Konklusjon Etter vår vurdering foreligger det et handlingsrom innenfor EØS-avtalen artikkel 61(3)c for å kunne konkretisere forslaget og oppnå godkjennelse i Overvåkningsorganet, slik at ordningen kan iverksettes med virkning for skatteåret OPPSUMMERINGER OG ANBEFALINGER FOR VEIEN VIDERE Det er vår vurdering at norske myndigheter har et handlingsrom innenfor EØS-avtalen til å iverksette en særskilt avskrivning for fornybar kraftproduksjon i form av vind. For å gi en endelig konklusjon på en konkret ordning, må ordningen detaljert meisles ut. Det er vår vurdering at forslaget, uavhengig om det er teknologinøytralt innenfor sertifikatmarkedet eller kun økt avskrivning for vindkraft så vil denne fordelen innebære offentlig støtte som faller innenfor anvendelsesområdet for EØS-avtalen artikkel 61(1). Det er vår anbefaling at norske myndigheter notifiserer ordningen til ESA med hjemmel i EØSavtalen artikkel 61(3)c for godkjennelse før den iverksettes nasjonalt. Dette innebærer at norske myndigheter gis trygghet på lovligheten av støtteordningen og det skapes forutsigbarhet for investorene i prosjektene. I fravær av en notifisering vil det være en risiko for at ordningen senere klassifiseres som ulovlig støtte som kan kreves tilbakebetalt. Før notifikasjonen sendes, bør norske myndigheter i tråd med tidligere praksis gjennomføre pre-notifikasjonskontakt med ESA. Forutsatt at norske myndigheter har en grundig notifikasjon som er lagt over lesten til miljøretningslinjene, er det lite sannsynlig at ESA vil åpne formell undersøkelse. *** 7 7
ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER
Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere
DetaljerAvskrivningsregler for vindkra0 og konsekvenser for utbygging av vindkra0 Windcluster Norways førjulstreff, Trondheim 11. desember 2014 Advokat
Avskrivningsregler for vindkra0 og konsekvenser for utbygging av vindkra0 Windcluster Norways førjulstreff, Trondheim 11. desember 2014 Advokat Thomas Alnæs Utgangspunkter fornybar kra0produksjon EU- mål:
DetaljerInnhold. Innledning... 15. Generell del... 25
Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig
DetaljerRegelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak
Regelverket om offentlig støtte Statsstøtte En oversikt over regelverket Rådgiver Katharina Kraak Innhold Innledning Når er det forbudt å gi offentlig støtte? Når er det tillatt? Notifikasjon Håndheving
DetaljerHøringsnotat - endringer i avskrivningsreglene for vindkraft
Sak: 14/4159 16.02.2015 Høringsnotat - endringer i avskrivningsreglene for vindkraft 1 Innledning og sammendrag Departementet foreslår endringer i avskrivningsreglene for vindkraftverk. Forslaget innebærer
DetaljerKOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL STØTTE I LYS AV EØS-AVTALEN KOMMUNE- OG FYLKESADVOKATENES FAGFORUM
KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL STØTTE I LYS AV EØS-AVTALEN KOMMUNE- OG FYLKESADVOKATENES FAGFORUM Oslo, 20. juni 2011 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma Oversikt Kommuner og EØS Rettskildebildet Hva er støtte
DetaljerFritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt innhold er ikke i strid EØSretten
Mediebedriftenes landsforening Oslo, 4. november 2014 Kongens gate 14 Ref: M5571139/1/115488-007/KYE 0153 Oslo Ansvarlig advokat: Kyrre Eggen For: Randi S Øgrey Fritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt
DetaljerGenerell innføring i støttereglene Gruppeunntaksforordningen
Generell innføring i støttereglene Gruppeunntaksforordningen Mee Eline Eriksson Konkurransepolitisk avdeling Fagdag, 30.november 2015 Innhold Generell innføring - Formål - Oversikt - Vilkårene - De minimis
DetaljerSertifikatkraft og skatt - oppdatering
Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft
DetaljerVRIs virkemidler og statsstøtteregelverket
VRIs virkemidler og statsstøtteregelverket Prosjektledersamling for VRIs samhandlingsprosjekter 23.3.2011 Line Hallenstvedt Bjørvik, Norges forskningsråd, Juridisk avdeling Disposisjon Innføring i regelverket
DetaljerHVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER?
Norweas høstkonferanse 2017 HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER? Adrian Mekki, Analytiker, I HVILKEN RETNING GÅR EU NÅR DET GJELDER FORNYBARSTØTTE? 2 EU ØNSKER MER
DetaljerAgdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft
Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter
DetaljerBREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma
BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma Norsk bredbåndsatsing og EØS Bredbånd er viktig for nærings- og distriktsutvikling
DetaljerRapport like konkurransevilkår for offentlige og private aktører
Rapport like konkurransevilkår for offentlige og private aktører NKRFs Fagkonferanse 2018 Advokat Beatrice Dankertsen Hennyng KS Advokatene Bakgrunn EFTAs overvåkningsorgan (ESA) reist formell sak mot
Detaljer- Innføring i statsstøtteregelverkets betydning for kommunen som selskapseier Kommuneøkonomikonferansen
- Innføring i statsstøtteregelverkets betydning for kommunen som selskapseier Kommuneøkonomikonferansen 2016 27.6.16 Jostein Selle Kommune Hovedregelen om offentlig støtte Offentlig støtte er forbudt (EØS-avtalen
Detaljer-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011
-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).
DetaljerSuper-lokalt? Oversikt. 1. Hvor er vi? 2. Gjeldende rett 3. Ny utvikling gjennom rettspraksis?
Nærings- og fiskeridepartementet Super-lokalt? Mee Eline Eriksson,, Oslo 31. mai 2017 Oversikt 1. Hvor er vi? - EØS-avtalen - det indre markedet - Støttereglene de seks vilkårene - Vilkåret om samhandel
DetaljerAlternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte
Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet
DetaljerHØRING GARANTIORDNING FOR SKADEFORSIKRING UTKAST TIL FORSKRIFTER
Det Kgl. Finansdepartement Vår dato 19.10.2006 Postboks 8008 Dep. Deres dato 08.09.06 0030 Oslo Vår referanse TO/hmr Deres referanse 99/3426 FM IG HØRING GARANTIORDNING FOR SKADEFORSIKRING UTKAST TIL FORSKRIFTER
DetaljerHøringsuttalelse til høring gjennomføring av forordning (EU) 2016/1011 om referanseverdier på finansområdet
Finansdepartementet v/finansmarkedsavdelingen Deres ref. Vår ref. Dato 16/4079 FMA 17/00088 22.08.2017 Høringsuttalelse til høring gjennomføring av forordning (EU) 2016/1011 om referanseverdier på finansområdet
DetaljerBakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA.
Høringsnotat om utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekt for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 Bakgrunn Moderniseringsdepartementet
DetaljerHØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte
HØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte Benytter kommunen potensialet for støtte til tiltak? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Selger kommunen tomt eller eiendom? Gir kommunen
DetaljerRettledning skjema for beregning av friinntekt for inntektsåret 2015
Rettledning skjema for beregning av friinntekt for inntektsåret 2015 Innledning og tekniske opplysninger Skjema for beregning av friinntekt er pliktig vedlegg til selvangivelse for selskap som er særskattepliktige
DetaljerRettledning skjema for beregning av friinntekt 2011
Rettledning skjema for beregning av friinntekt 2011 Side 1 Innledning og tekniske opplysninger Skjema for beregning av friinntekt er pliktig vedlegg til selvangivelse for selskap som er særskattepliktige
DetaljerEt norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006
Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den
DetaljerVeileder for melding av offentlig støtte til Registeret for offentlig støtte
Nærings- og fiskeridepartementet Veileder Veileder for melding av offentlig støtte til Registeret for offentlig støtte Innhold 1 Innledning 2 2 Omfanget av registreringsplikten 2 2.1 Hvem skal melde inn
DetaljerUttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 16/00046 30.08.2016 Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Ansvarlig myndighet:
DetaljerMandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen
Mandat for utvalget Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger
DetaljerLNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN!
LNVK-konferansen 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! Status LNVKs arbeid for å oppnå lovbestemte rettigheter for vindkraftkommuner Iver Nordseth, leder LNVK Disposisjon: Lovbestemte rettigheter Skatteregime:
DetaljerHøring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/
Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet 15/2452 MaBo 18/00042 26.04.2018 Finansdepartementet Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler
DetaljerForslag til forskriftsbestemmelser om sentral godkjenning for planforetak
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/3671 17/00207 18.12.2017 Forslag til forskriftsbestemmelser om sentral godkjenning for planforetak Ansvarlig myndighet: Kommunal- og
DetaljerFinansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Arkivnr.
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Arkivnr. 67),_ Deres ref: Vår ref: 118417-130 Oslo, 26. mars 2010 FORMUESBEREGNING AV KRAFTANLEGG NÅVERDIBEREGNING AV FREMTIDIGE UTSKIFTINGSKOSTNADER FOR
DetaljerHva er økonomisk aktivitet i kulturhusene? Monica H. Smith Tønnessen Statsautorisert revisor Agder Kommunerevisjon IKS
Hva er økonomisk aktivitet i kulturhusene? Monica H. Smith Tønnessen Statsautorisert revisor Agder Kommunerevisjon IKS 1 Mottatt 10.11.15 Ordfører i Kristiansand kommenterte tørt: «Er tallene store nok
DetaljerEMA/BTE onsdag, 4. september 2013
EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.
DetaljerNy forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser
Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerHørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte!
Hørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte! Selger kommunen tomt eller eiendom? Unngå uthenging i media
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato 16/ /
Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets
DetaljerFjernvarme i norsk energiforsyning
Fjernvarme i norsk energiforsyning Statssekretær Øyvind Håbrekke Nordvarmesymposiet Ålesund 14. juni 2004 Energiforsyningen i Norge St.meld. nr. 18 Politikk for en sikker energiforsyning 1. Evaluering
DetaljerPraktisk tilnærming til statsstøtte
Praktisk tilnærming til statsstøtte Militsa Kostova Oslo, 31. mai 2017 Hvorfor har vi støtteregler? Fornuftig bruk av offentlige midler Formålsrettet bruk av offentlige midler Konkurranse på like vilkår
DetaljerUOFFISIELL OVERSETTELSE
NOR/312R0360.grk OJ L 114/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 360/2012 of 25 April 2012 on the application of Articles 107 and 108 of the Treaty on the Functioning of the European Union to de minimis
DetaljerHvordan statsstøttereglene kan bidra til å opprettholde skattefundamentene
Hvordan statsstøttereglene kan bidra til å opprettholde skattefundamentene Gjermund Mathisen, Lysebu, 21. mai 2019 Nordisk skattevitenskapelig forskningsråds seminar DISPOSISJON Statsstøttereglene i et
DetaljerUttalelse om forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser
Deres ref. Vår ref. Dato 16/00054-2 16.09.2016 Uttalelse om forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Kunnskapsdepartementet Regelrådets
DetaljerNye prosjekter i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Kontraktsforhandlinger og oppfølging Møter høsten 2015
Nye prosjekter i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Kontraktsforhandlinger og oppfølging Møter høsten 2015 Agenda 1. Presentasjon av prosjektet ledelse, implementering og administrative forhold
DetaljerKonkurranse på like vilkår oppsummering fra arbeidsgruppens rapport
Konkurranse på like vilkår oppsummering fra arbeidsgruppens rapport Sammendrag I 2015 påpekte ESA at kommunenes skattefritak og kommunens ubegrensede garanti (at en kommune ikke kan slås konkurs) kan gi
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerVeileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vindkraftverk
Saksnr: 201401816 Dato 10.4.2014 Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vindkraftverk Innhold 1 Elsertifikatberettigede tiltak... 2 2 Tildelingsfaktor... 3 3 Konsesjon avgjør valg
DetaljerEØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 29 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1.
NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 29 17. årgang 10.6.2010 4. Den rådgivende komité
DetaljerInnspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen
Deres referanse Vår referanse Dato DRC 21.06.2013 Norges Vassdrags og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Vi viser til
DetaljerHøring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi
Deres referanse Vår referanse Dato IS/ 10.04.2015 Finansdepartementet postmottak@finans.dep.no Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til Finansdepartementets høringsbrev
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
DetaljerRegelrådets uttalelse
Regelrådets uttalelse Om: Forslag til endringer i forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler Ansvarlig: Mattilsynet Mattilsynet 18/00098-4 31.5.2018 Maria
DetaljerKonkurranse på like vilkår. Håkon Riegels KS Bedrift - Advokattjenester
Konkurranse på like vilkår Håkon Riegels KS Bedrift - Advokattjenester Bakgrunn ESA åpnet sak i 2015 Kommunenes skattefritak Ubegrenset garanti (konkursimmunitet) Foreslår tiltak: utskilling EØS- avtalens
DetaljerRegelrådets uttalelse
Regelrådets uttalelse Om: NOU 2018: 10 Nye prospektregler Gjennomføring av prospektforordningen og fastsettelse av regler for nasjonale prospekter Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Akersgata
DetaljerVeiledning om anvendelse av konkurranseloven 10 bindende videresalgspris
Veiledning om anvendelse av konkurranseloven 10 bindende videresalgspris 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål (1) Konkurranseloven 10 forbyr samarbeid mellom aktuelle eller potensielle konkurrenter som
DetaljerRETNINGSLINER FOR FORVALTNING
Kompensasjon for bortfall av ordninga med differensiert arbeidsgiveravgift i Gausdal kommune (DA-midler) RETNINGSLINER FOR FORVALTNING vedtatt av Gausdal formannskap 12.02.2008 1. DA-midler for Gausdal
DetaljerNOTAT OSLO, 9. DESEMBER 2008 HELSEBYGG MIDT-NORGE JOHAN ARNT VATNAN OLAV BERGSAKER, BJØRG VEN, MARIANNE H. DRAGSTEN OG GAUTE SLETTEN
NOTAT OSLO, 9. DESEMBER 2008 ANSVARLIG ADVOKAT: VEN BJØRG TIL: FOR: FRA: HELSEBYGG MIDT-NORGE JOHAN ARNT VATNAN OLAV BERGSAKER, BJØRG VEN, MARIANNE H. DRAGSTEN OG GAUTE SLETTEN VÅR REF.: 1055733/5 TILLEGGSKOMPENSASJON
DetaljerGrønne sertifikat sett fra bransjen
Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft
Detaljer"Like vilkår"-utredningen. Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 7. mars 2017
"Like vilkår"-utredningen Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 7. mars 2017 Mandatet Bakgrunn: ESA-sak og produktivitetskommisjonen Formål: Grunnlag for vurdering av tiltak som sikrer "at reguleringen av økonomisk
DetaljerAnsvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regelrådets vurdering: Gul: Utredningen har svakheter
Deres ref. Vår ref. Dato 15/4178 Click or tap here to enter text. Click or tap to enter a date. Forslag til endringer i personopplysningsloven Ansvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerStatsstøtte. Anne Solheim, koordinator FORREGION
Statsstøtte Anne Solheim, koordinator FORREGION Hva er statsstøtte? Støtte fra Forskningsrådet er statsstøtte når den blir gitt til et «foretak»; en aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer
DetaljerNOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi
NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Gjennomgang av NOROGs høringsinnspill datert 5. april 2015 mai 15 Oppnevning og mandat Utvalget oppnevnt i mars 2013: Vurdere ulike endringer i
DetaljerHøringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked
Saksnr. 13/256 24.04.2013 Høringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 2.1 Vedtak fra ESA om finansieringen av
DetaljerNr. 76/464 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2231. av 2. desember 2015
Nr. 76/464 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 15.11.2018 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2231 2018/EØS/76/75 av 2. desember 2015 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av
DetaljerFusjonskontroll. Prof. dr. juris Erling Hjelmeng BECCLE 5. mai 2015
Fusjonskontroll Prof. dr. juris Erling Hjelmeng BECCLE 5. mai 2015 Oversikt Konkurransebegrensning Remedies Counterfactual Utgangspunkter Krrl. 16: En norsk utgave av SLC-testen (Substantial Lessening
DetaljerRegelrådets uttalelse
Regelrådets uttalelse Om: Forslag om skjerpet ervervsbegrensning og regulering av korttidsutleie mv. Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks
DetaljerNorsk juridisk handlingsrom i Brussel
Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets
DetaljerForslag om opplysningsplikt for formidlingsselskaper mv. Finansdepartementet 18/ /
Forslag om opplysningsplikt for formidlingsselskaper mv. Finansdepartementet 18/1310 18/00060 26.04.2018 Finansdepartementet Akersgaten 40 Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Forslag om opplysningsplikt for formidlingsselskaper
Detaljer1 Innledning og bakgrunn Avgjørelse om Marked Opphevelse av gjeldende særskilte forpliktelser i tidligere marked 6...
Varsel om avgjørelse om grossistmarkedet for høykvalitetstilgang til faste aksessnett (Marked 4) og opphevelse av forpliktelser i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked
DetaljerBYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder
DetaljerHøringssvar - forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 14/01812-5 Arkivkode:
DetaljerUttalelse til utredning om tilleggsregulering - forbud mot oppvarming med mineralolje i landbruksbygg og midlertidige bygg
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/1760 17/00097-11 29.08.2017 Uttalelse til utredning om tilleggsregulering - forbud mot oppvarming med mineralolje i
DetaljerKonkurranse på like vilkår. Håkon Riegels KS Bedrift - Advokattjenester
Konkurranse på like vilkår Håkon Riegels KS Bedrift - Advokattjenester Bakgrunn ESA åpnet sak i 2015 Kommunenes skattefritak Ubegrenset garanti (konkursimmunitet) EØS- avtalens regler om offentlig støtte
DetaljerVedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud
Deloitte Advokatfirma AS Att: Håvard Tangen Postboks 6013 Postterminalen 5892 Bergen (også sendt per e-post til htangen@deloitte.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0642-103 Dato: 03.10.2012 Vedtak V2012-19
DetaljerHøringsuttalelse til høring utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingsdirektiv
Finansdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 13/3541 FMA IHE 17/00064 16.06.2017 Høringsuttalelse til høring utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingsdirektiv Ansvarlig myndighet: Finansdepartementet
DetaljerHarmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg
Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige 31.5.2011 Kjetil Ingeberg 1 1 UTGANGSPUNKTET Rapport utarbeidet høsten 2009 Harmoniseringsbehov mellom Norge og Sverige Fokus på sentralnettet og
DetaljerBELLONA NATUR OG UNGDOM. Høringsuttalelse til forskrift om støtte til produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. wvwvtir. bellcana.
BELLONA NATUR OG UNGDOM wvwvtir. bellcana.no Olje- og energidepartementet PB 8148 Dep 0033 Oslo 06/12-07 Høringsuttalelse til forskrift om støtte til produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder
DetaljerVedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud
Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerOm et felles svensk-norsk marked for elsertifikater
Vedlegg Stockholm, 8. desember 2010 Om et felles svensk-norsk marked for elsertifikater 1 Bakgrunn Protokoll fra arbeidet høst 2009 til desember 2010 Det vises til forståelse om utvikling av et marked
Detaljer9. november Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endring av lov om elsertifikater. (andre kontrollstasjon)
9. november 2016 Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endring av lov om elsertifikater (andre kontrollstasjon) 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Bakgrunnen for forslaget... 3 2.1
DetaljerOPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009
NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 29. april 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN
DetaljerDeres referanse Vår referanse Dato 04/4076 SA LRD/rla /AKH
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO DET KONGELIGE FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT FINANSDEPARTEMENTET Saksnr. - (J/ Arkimr. 9. MAR 10,16 Deres referanse Vår referanse Dato 04/4076
DetaljerOffentlig oppgavetyveri? Om like konkurransevilkår mellom offentlig og privat virksomhet fra et norsk og dansk perspektiv
Offentlig oppgavetyveri? Om like konkurransevilkår mellom offentlig og privat virksomhet fra et norsk og dansk perspektiv 7. september 2018, Det juridiske fakultet Dr. Malgorzata Cyndecka Postdoktor Medlem
DetaljerØkonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer
Økonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer Thomas G. Naalsund og Stig Even Jakobsen Kluges offentligdag, 6. november 2014 Tema Behov for omorganisering av offentlig virksomhet?
DetaljerHøringsnotat Om gjennomføring av forhøyet avskrivningssats for avskrivning av vogntog, lastebiler og busser i saldogruppe c
Sak: 15/2115 30.06.2015 Høringsnotat Om gjennomføring av forhøyet avskrivningssats for avskrivning av vogntog, lastebiler og busser i saldogruppe c Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn...
DetaljerAdvokatfirmaet Thommessen AS
NOTAT Til Energi Norge v/knut Kroepelien Fra Advokatfirmaet Thommessen AS Dato 26. juni 2017 Ansvarlig advokat: Gunnar Martinsen OPPRINNELSESGARANTIREGELVERKET - EØS-RETTSLIGE RAMMER 1 BAKGRUNN OG OPPSUMMERING
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerAVTALE MELLOM KONGERIKET NORGES REGJERING OG KONGERIKET SVERIGES REGJERING ET FELLES MARKED FOR ELSERTIFIKATER
AVTALE MELLOM KONGERIKET NORGES REGJERING OG KONGERIKET SVERIGES REGJERING OM ET FELLES MARKED FOR ELSERTIFIKATER FORTALE I etterkant av forståelsen av 27. juni 2008 om utviklingen av et marked for elsertifikater,
DetaljerRammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører
Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av
DetaljerEndringer i avskrivningsreglene for vindkraft samfunnsøkonomiske konsekvenser
Til: Småkraftforeninga v/knut Olav Tveit Fra: Dato: 27. mars 2015 Referanse: THEMA-notat 2015-05/SKF-15-01 Endringer i avskrivningsreglene for vindkraft samfunnsøkonomiske konsekvenser Innledning Norske
DetaljerStatsstøtte gitt i medhold av artikkel 61 (3) (c) i EØS- avtalen
Statsstøtte gitt i medhold av artikkel 61 (3) (c) i EØS- avtalen Enovas metode for tildeling av støtte til produksjon av fornybar energi og visse tilfeller av statsstøtte i form av fritak fra elektrisitetsavgift
DetaljerOVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN
OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN 1 REGLENE OM DE FIRE FRIHETER Forbyr alle handelsrestriksjoner Varer: (i) Toll og avgifter med tilsvarende virkning, (ii) tiltak som diskriminerer
DetaljerSAKSF RE M LE G G. Saksbehandler: Torleif Josefsen Arkiv: 223 &13 Arkivsaksnr.: 16 / 1510
SAKSF RE M LE G G Saksbehandler: Torleif Josefsen Arkiv: 223 &13 Arkivsaksnr.: 16 / 1510 Høring - forslag til forskrift om registrering av offentlig støtte Vedlegg: - Høring forslag til f orskrift om registrering
DetaljerKOMMUNALE TILSKUDD OG EØS- AVTALENS REGLER FOR OFFENTLIG STØTTE. Kommunalrettslig forum, Oslo, 22. november 2012 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma
KOMMUNALE TILSKUDD OG EØS- AVTALENS REGLER FOR OFFENTLIG STØTTE Kommunalrettslig forum, Oslo, 22. november 2012 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma Oversikt 2 Kommuner og EØS Rettskildebildet Hva er støtte
DetaljerAdvokat Christian Grevstad Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS
ORS Seminar Kristiansand Utfordringer og muligheter Advokat Christian Grevstad Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS 9. juni 2008 PwC Refusjon av leteutgifter - Utfordringer og muligheter 1. Innledning
DetaljerNorsk, landbasert vindkraft
Norsk, landbasert vindkraft Energiseminar BI 24. Mai 2016 Arne Festervoll Disposisjon 1. Kan landbasert vindkraft bli lønnsom, direkte eller indirekte? (med andre ord: Hvilke muligheter har vi når potensialet
DetaljerOverordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet
Overordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 13. november 2018 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for forvaltningen
DetaljerDet rettslige rammeverket
notat 06/2017 Det rettslige rammeverket For mulig innføring av generelle insentiver på skatte- og avgiftsområdet for kulturelle næringer Kunnskapsverket 2017 Adresse: Kunnskapsverket C/O Høgskolen i Innlandet,
DetaljerUttalelse om endringer i byggesaksforskriften regler om et register for seriøse foretak innenfor bygg og anlegg
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/2419-6 17/00144 29.08.2017 Uttalelse om endringer i byggesaksforskriften regler om et register for seriøse foretak innenfor bygg og
Detaljer