NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Transkript

1 NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Gjennomgang av NOROGs høringsinnspill datert 5. april 2015 mai 15

2 Oppnevning og mandat Utvalget oppnevnt i mars 2013: Vurdere ulike endringer i selskapsskatten, herunder vurdere om beskatningen av selskaper er godt nok tilpasset den internasjonale utviklingen Forutsetningene for mandatet innebar at særskatteregimene ikke skulle vurderes Utvalgsmedlemmer med særlig kjennskap til petroleumsbeskatning: - Beate Bentzen - Joachim M. Bjerke - Anette Alstadsæter 2

3 Hvordan er utredningen relevant for vår næring? Dagens struktur: alminnelig inntekt fastsatt med visse særregler samt særskattegrunnlag som bygger på det alminnelige skattegrunnlaget. Forutsetningsvis vil man også i fremtiden ha en struktur med to skattegrunnlag; alminnelig inntekt og særskatt Endringer i alminnelig inntektsgrunnlag og beskatning vil også måtte vurderes i forhold til oppstrømsvirksomheten: Skattesats Avskrivningsregler Rentefradrag 3

4 NOROGs arbeid med høringen NOROG ikke egen høringsinnstans Etablert en ad-hoc gruppe for å utarbeide høringssvar Aktive medlemmer: Statoil, ENI, BP, Total, CoP, Exxon, Shell mfl. Bistand fra Jan Samuelsen for å føre innspillene i pennen Diskutert i utvalgsmøte i mars Kommunikasjon mot NHO osv 4

5 NOROGs innspill Mange av forslagene vil få stor betydning for selskaper som driver lete- og utvinningsvirksomhet på norsk sokkel Understreker behovet for rammevilkår som gir stabilitet og forutberegnelighet i et langsiktig perspektiv Viktig at eventuelle endringer i petroleumsskattesystemet som følge av endringer i det generelle skattesystemet får en grundig og helhetlig gjennomgang med industrien som bidragsyter 5

6 Generelle betraktninger Petroleumsvirksomhetens betydning Endring i konkurransesituasjonen Global industri der kapital og kompetanse er begrensende faktorer Fremover vil man se flere nye felt som ikke har avkastning ut over det man finner i landbasert industri (normalavkastning) Nye utfordringer medfører behov for en bevisst og aktiv tilnærming til fiskale rammevilkår Stiller spørsmål ved om det virkelig er slik at alle privatøkonomiske lønnsomme prosjekter vil bli realisert, gitt usikkerhet, materialitet, finansielt volum osv 6

7 Økt utvinning fra eksisterende felt Industrien svarer på kostnadsutfordringene betydelig reduksjon i aktivitet Innføring av ytterligere skjermingselementer for særskatt for konkrete prosjekter bør vurderes nå Ref tidligere presentasjoner i dag 7

8 Kommentarer til de enkelte punkter av betydning for petroleumsbeskatningen SKATTESATS NOROG støtter forslag om å redusere selskapsskatten MEN, om og eventuelt hvor mye særskatten skal justeres for å opprettholde skattetrykket for petroleumsnæringen må være gjenstand for en helhetlig og grundig vurdering Det kan ikke være gitt at dagens samlede skattetrykk skal opprettholdes for alle prosjekter 8

9 Investeringsbaserte fradrag Utvalget viser igjen til NOU 2000:18 og fremholder som en etablert sannhet at de investeringsbaserte fradragene er for høye NOROG stiller spørsmål ved hvorfor det skal legges større vekt på NOU 2000:18 nå enn i 2000 og viser til at man i den etterfølgende behandlingen ikke fant å legge vekt på forslagene, tvert i mot ble friinntektsordningen forbedret i 2004/2005 Rapporten er så gammel at den neppe gir god veiledning for hvordan et hensiktsmessig petroleumsskatteregime skal utformes i dag 9

10 Avskrivninger Rapporten legger opp til at skattemessige avskrivninger i størst mulig grad bør samsvare med faktisk verdifall Det påpekes spesifikt at dette også bør gjelde for avskrivninger innenfor petroleumsskatteregimet Synes som om rapporten kun uttaler seg om avskrivninger innefor alm skattegrunnlag NOROG går i mot en slik løsning og mener det er lite gjennomtenkt - kompliserende med ulik avskrivning i de to skattegrunnlagene - nær sammenheng med friinntekt - manglende fradrag for avsetning til fjerning innebærer en klar underestimering av skattemessig avskrivningsgrunnlag - spørrende til om lengre avskrivningsperiode vil kompenseres med lavere skattesats? - kompliserende ved mangeartet bruk/tilknytning til andre felt/andre brukere osv 10

11 Øvrige elementer Det bør ikke være noen automatikk i at friinntektssatsen justeres selv om friinntektens relative betydning vil øke ved en forskyving mellom alminnelig skattegrunnlag og særskattegrunnlag For lete-og utvinningsselskapene ligger det allerede en betydelig assymmetri ved at de inntektene som de rentebærende lånenen skal finansiere beskattes med 78%, mens rentefradraget for en betydelig del er begrenset til 27%. Ved fordelingsreglen for finanskostnader ligger det allerede en effektiv begrensningsregel for rentefradrag NOROG mener det er lite hensiktsmessig å innføre kildeskattebestemmelser for renter or royaltites NOROG mener at dagens ulovfestede omgåelsesregel har funnet sin form gjennom lang praksis. En lovfesting vel lett gi lavere forutberegnelighet. Det er vikitg for skattyterne å kunne forhold seg til klare lovregler. 11

12 Internprising, armlengdeprinsippet og dobbeltbeskatning Gitt det eksisterende regimet med normpriser og intensiv ligningskontroll er det begrenset risiko for flytting av skattegrunnlag. Tvert i mot er det betydelig større risiko for dobbeltbeskatning som følge av at praksis avviker fra det som følges i andre land Liten skattytergruppe med oversiktlig selskaps- og virksomhetsstruktur 12

13 OEDs høringsinnspill I utgangspunktet er særskatteregimet for petroleumssektoren ikke en del av utvalgets mandat. Utvalget har likevel valgt å kommentere petroleumsskatten. De skriver bl.a. Særskatten i petroleumsbeskatningen bygger på det samme faglige grunnlaget som grunnrenteskatten for vannkraftanlegg, men i petroleumsbeskatningen er imidlertid de investeringsbaserte fradragene for høye. Selskapenes andel etter skatt av investeringskostnadene er om lag 12%, mens de skulle ha dekket om lag 25% i et nøytralt skattesystem, jf Prop 150 LS ( ) Endringer i skatte-,avgifts- og tollovgivinga Olje-og energidepartementet synes det er noe underlig at utvalget referer til at selskapenes andel etter skatt av investeringskostnadene bare er om lag 12% når dette spørsmålet er høyst omdiskutert blant fagøkonomer, jf debatt i Samfunnsøkonomen i etterkant av reduksjonen av friinntektssatsen i Hadde skatteutvalget hatt en drøfting av problemstillingen der faktisk adferd og deltakerbetingelsen ble diskutert hadde vi hatt forståelse for at utvalget, ut i fra deres drøfting, kunne ha trukket en slik konklusjon. En slik bred drøfting er imidlertid slik vi kan se, fraværende. Olje- og energidepartementet mener videre at det er uheldig at utvalget drøfter en liten del av petroleumsbeskatningen, avskrivningene mot ordinær skatt, uten å se hele petroleumsskattesystemet i sammenheng. En riktig vurdering av petroleumsskattesystemet forutsetter, etter vår mening at alle elementer i petroleumskattesystemet drøftes, og der en også tar hensyn til selskapenes faktiske adferd 13

14 Utfordringer fremover Justere reglene for å sikre at alle lønnsomme ressurser blir produsert og at tidskritiske prosjekter realiseres Tilpasse petroleumsskattesystemet til endringer i det alminnelige skattesystemet Fortsatt opprettholde et system med full og effektiv skattekonsolidering Skatteverdien av fjerningsfradrag ved sats- og systemendringer 14