Alminnelig inntektsskatt 9. desember Advokat Rolf Erik Disch, Deloitte Advokatfirma AS

Transkript

1 Alminnelig inntektsskatt 9. desember 2009 Advokat Rolf Erik Disch, Deloitte Advokatfirma AS

2 Alminnelig inntekt Alminnelig inntekt for kraftforetak fastsettes som et utgangspunkt på tilsvarende måte som andre foretak- følger de ordinære regler i skatteloven Alminnelig inntekt er overskudd av: Kraftproduksjon Omsetning av kraft Overføring av kraft Andre aktiviteter Skatten beregnes på alminnelig inntekt etter fradrag for utgifter som er pådratt for å erverve inntekten Særtrekk ved kraftvirksomheten har medført enkelte særregler

3 Kommuner og fylkeskommuner I utgangspunktet fritatt for skatteplikt, jf skl 2-30 Unntak for inntekter knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Unntak for gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskaper [ ] driver virksomhet som nevnt. Skl 2-5, a og b Kommuner og fylkeskommuner er subjekt under fritaksmetoden skl 2-38 Hva med utbytte?

4 Konsesjonskraft = skattefri omsetning Forskrift av Ingen skjema

5 Konsesjonskraft Anvendelsesområdet Kommuner og fylkeskommuner som både; 1. Omsetter konsesjonskraft og 2. Har omsetning av annen kraft (skattepliktig) Dersom omsetning av 1 skjer i; Egen regi, eller Ved bruk av eget selskap, men for kommuner, fylkeskommuners regning og risiko (kommisjon) Fordeling av bruttoinntekter Fordeles forholdsmessig mellom skattefri og pliktig omsetning etter andel omsatt kvantum i året Fordeling av kostnader Til skattepliktig del dersom faktisk dokumentert Ellers forholdsmessig fordeling etter andel

6 Konsesjonskraft Oppgaveplikt Som vedlegg til selvangivelse skal oppgis omsetning av konsesjonskraft SKD kan gi skjema Omfattes inntekt ved overføring og distribusjon av konsesjonskraft av skattefritaket? FIN ABC 2004, side 637

7 Kommuner og fylkeskommuner I utgangspunktet fritatt for skatteplikt, jf skl 2-30 Unntak for inntekter knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Unntak for gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskaper [ ] driver virksomhet som nevnt. Skl 2-5, a og b Kommuner og fylkeskommuner er subjekt under fritaksmetoden skl 2-38 Hva med utbytte?

8 Skattefritt innmatsalg

9 Skattefrihet innmatsalg skl 9-3 Konsekvenser for selger: Gevinst på særskilte driftsmidler nevnt i skl 18-6, 1. ledd og fallrettigheter Endelig skattefrihet både som alminnelig inntekt og grunnrenteinntekt Gevinst på andre driftsmidler Skattepliktig som alminnelig inntekt Utsatt inntektsføring gevinst- og tapskonto Grunnrenteinntekt?

10 Skattefrihet innmatsalg Skattemessige konsekvenser for kjøper: Særskilte driftsmidler nevnt i skl ledd og fallrettigheter Må videreføre selgers skattemessige verdier Korreksjonsskatteposisjon kan bli store forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier Negativ grunnrenteskatt til fremføring videreføres hos kjøper Andre driftsmidler Ikke krav om videreføring av selgers skattemessige verdier Økte avskrivninger alminnelig inntekt Økte avskrivninger grunnrenteinntekt? Økt friinntektsgrunnlag?

11 Skattefrihet innmatsalg Konsekvenser for utbytte Forholdet til korreksjonsskatt Uttalelse fra SfS av Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet av 19. august 2004

12 Periodisering - realisasjonsprinsippet - regnskapsprinsippet

13 Periodisering av inntekt Tidfesting av inntekter og kostnader skal som hovedregel skje etter realisasjonsprinsippet Unntak blant annet for: Arbeidsinntekter Pensjon Periodiske ytelser Fra 2005: utvidelse av realisasjonsprinsippet - gjelder også for regnskapspliktige Tidligere periodisering for regnskapspliktig virksomhet: i henhold til skattyters årsregnskap tilknytning mellom skattereglene og regnskapsreglene

14 Realisasjonsprinsippet - inntekter 14-2 (1): når skattyter får en ubetinget rett til ytelsen Forfall har ikke betydning Gjensidig bebyrdende kontraktsforhold: Ytelse mot ytelse Vederlaget tidfestes når skattyter har oppfylt fra sin side Løpende ytelser: løpende tidfesting i takt med fremdrift, forbruk og lignende Realisasjon- når levering har skjedd

15 Realisasjonsprinsippet- kostnader 14-2 (2) i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden Symmetri med inntektssiden rett motsvarer plikt Betalingsforpliktelser Gjensidige ytelser tidfesting når motpart oppfyller varer/tjenester Ensidige ytelser- bindende påbud/erklæring, konkludent adferd

16 Regnskapsmessig og skattemessig tidfesting Ulike regler for tidfesting- derfor ulikheter mellom skattemessig og regnskapsmessig resultat Skattemessige fradag vil i mange tilfeller bli utsatt i forhold til regnskapsmessig tidfesting- skattemessige fradrag vil derfor kunne bli mindre enn hva som anses regnskapsmessig riktig Eks: regler for varelagervurdering Skattemessig tidfesting kan også komme tidligere enn det som følger av regnskapsreglene Eks: driftsmidler som saldoavskrives med høy avskrivingssats vedlikehold/påkostning på driftsmidler

17 Regnskapsmessig og skattemessig tidfesting Midlertidig forskjell = forskjell mellom skattemessig og regnskapsmessig resultat i et inntektsår vil medføre en ny forskjell med motsatt fortegn i en fremtidig periode, vil over tid utlignes Skatteøkende midlertidig resultatforskjell= skattemessig resultat er lavere enn regnskapsmessig Skattereduserende midlertidig resultatforskjell = skattemessig resultat er høyere enn regnskapsmessig

18 Regnskapsmessig og skattemessig tidfesting Permanent forskjell = skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader reverseres aldri Eks: representasjon- som utgangspunkt ikke fradragsrett kontingenter- som utgangspunkt ikke fradragsrett gaver- skille mellom gaver innenfor og utenfor arbeidsforhold

19 Avskrivning - saldo - lineær

20 Avskrivning - Saldogjenstander Saldogjenstander = fysiske driftsmidler Kostpris for ikke-betydelige eller ikke-varige driftsmidler kan fradras umiddelbart selv om de har verdi utover inntektsåret Ikke-betydelig = kostpris under Ikke-varig = brukstid på mindre enn 3 år Aktiveringsplikt kun dersom driftsmiddelet er både betydelig og varig

21 Skattemessige avskrivninger Fradragsrett for verdireduksjon ved slit og elde utover det som kan gjenopprettes ved vedlikehold Selve reduksjonen i verdi pga. slit og elde = oppofrelse Fradrag gis i form av avskrivninger Særregler for lineær avskrivning for de viktigste særskilte driftsmidler i kraftanlegg, jf. sktl. Kap. 18 Kraftproduksjonsvirksomhetene følger her altså ikke de vanlige saldoavskrivningsreglene i kap 14. Av hensyn til jevn tidfesting av kraftinntektene (av hensyn til det offentliges skatteproveny)

22 Avskrivningsmetoder Lineær avskrivning Anskaffelseskost fordeles jevnt over forventet levetid Saldoavskrivning Inndeling i saldogrupper med prosentvis maksimal avskrivning Skjønnsmessig avskrivning Vurdering for hvert inntektsår tilpasset verdifallet frem til utgangen av vedkommende inntektsår

23 Avskrivningsgrupper og satser Gruppe a: inntil 30 % Kontormaskiner og lignende Gruppe b: inntil 20 % Ervervet forretningsverdi Gruppe c: inntil 20 % Vogntog, lastebiler, varebile Gruppe d: inntil 20 % Personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v.

24 Avskrivningsgrupper og satser Gruppe e: inntil 14 % Skip, fartøy, rigger m.v. Gruppe f: inntil 12 % Fly og helikopter Gruppe g: inntil 5 % Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak Eks. transformatorer, koblingsanlegg, kabler i kraftverk og overførings- og distribusjonslinjer, jord- og sjøkabler, Gruppe h: inntil 4 % Bygg, anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. Gruppe i: inntil 2 % forretningsbygg

25 Utskillelse av faste tekniske installasjoner i bygg på egen saldo

26 Nye regler for avskrivning av faste tekniske installasjoner i avskrivbare bygninger fra og med 2009 Faste tekniske installasjoner i avskrivbare bygg skal skilles ut i egen saldogruppe og avskrives (saldogruppe J) Separat installasjonssaldo for hvert bygg Flere installasjoner i samme bygg samles på felles installasjonssaldo Årlig maksimal avskrivningssats: 10 % Kun avskrivbare bygg i saldogruppe h) eller i) Virkning fra og med inntektsåret 2009

27 Behandlingen av faste tekniske installasjoner før 2009 Før 2009: Tekniske installasjoner i avskrivbare bygg behandlet som en del av bygningen selv Ikke vært behov for å skille mellom bygningskropp og faste tekniske installasjoner Faste tekniske installasjoner avskrevet sammen med bygningskroppen med en sats på 2 % eller 4 % Utskiftning av faste tekniske installasjoner i mange tilfeller behandlet som vedlikehold av bygget Mulighet for direkte kostnadsføring av utskiftninger i anskaffelsesåret

28 Hva regnes som byggets faste tekniske installasjoner? Ingen fast definisjon i loven Eksempler i skatteloven Varmeanlegg, Kjøle- og fryseanlegg, Elektrisk anlegg, Sanitæranlegg, Heisanlegg og lignende Avgrenses mot andre tekniske installasjoner Faste tekniske installasjoner er en integrert del av bygningen og tjener bygningens brukelighet som bygning, i motsetning til installasjoner som tjener den aktuelle virksomheten i bygget (Ot.prp. nr s. 99)

29 Overgangsreglene Utskillelse til egen saldogruppe for eksisterende bygg Utskillelsen av faste tekniske installasjoner fra gruppe i/h til j: Bygg som er aktivert til avskrivning før 1. januar % av byggets saldoverdi per 31. desember 2008 overføres til saldo for faste tekniske installasjoner Unntak fra 40 % sjablongregel Bygg med installasjoner som er å regne for helt ubetydelige Alltid utskillelse på bakgrunn av faktisk kostpris Begrepet helt ubetydelige er ikke nærmere definert uklar rekkevidde Bygg aktivert til avskrivning etter 31. desember 2008 Kostpris, herunder senere påkostninger, fordeles mellom bygningssaldo og saldo for faste tekniske installasjoner basert på virkelige verdier

30 Økonomiske konsekvenser av regelendringene Høyere avskrivningssats Stor andel av opprinnelige investeringer avskrives hurtigere 40 % der sjablongregel kan anvendes Trolig også relativt høy andel der utskillelse skal skje til faktisk kost Gunstig endring for nybygg Større og større andel av byggkostnader relaterer seg til tekniske installasjoner Redusert direkte kostnadsføring ved oppussing/rehabilitering Direkte kostnadsføring som vedlikehold av bygget ikke mulig Stor andel av kostnader ved rehabilitering knytter seg til faste tekniske installasjoner - anslagsvis opp mot 60 % Dvs, vesentlig økning av skattekostnad ved rehabilitering

31 Eksempel Foretningsbygg i saldogruppe i) Skattemessig verdi på MNOK 100 pr. 31. desember 2008 I 2009 skilles 40 % ut til saldogruppe for faste tekniske installasjoner 40 % av total saldo avskrives dermed med en sats på 10 %, istedenfor 2 % Avskrivning 2009 (etter nye regler): NOK Saldogruppe i (60 MNOK x 2 %) Saldogruppe j (40 MNOK x 10 %) Totalt Avskrivning 2009 (etter gamle regler): Saldogruppe i (100 MNOK x 2 %) Totalt Økt skattefradrag i 2009 (5,2 MNOK 2 MNOK):

32 Andre konsekvenser av regelendringene Oppføring av nybygg Kostnadene ved oppføringen må fordeles mellom saldo for bygget og saldo for faste tekniske installasjoner Økte krav til underlagsmateriale i byggeprosessen Byggekostnader må til riktig saldogruppe Entreprenøren må splitt opp kostnadene mer enn tidligere Entrepriser med lukket bok vanskeliggjøres Byggherre må ha innsyn i underlagsmateriale for å kunne allokere kostnader Mulig økt kontrollvirksomhet fra skattemyndighetene Incitament til å allokere mest mulig til saldo for faste tekniske installasjoner

33 Andre konsekvenser av regelendringene Overdragelse av bygg og eiendomsaksjeselskap Overdragelse av selve bygningen Selger må Føre vederlag for bygningskropp på gevinst-/tapskonto Føre vederlag for faste tekniske installasjoner til fradrag på samlesaldo Kjøper må Allokere vederlag for bygningskropp på saldogruppe h eller i Allokere vederlag for tekniske installasjoner til saldogruppe j Overdragelse av eiendomsaksjeselskap Større prisjustering på grunn av redusert avskrivningsgrunnlag?

34 Avskrivning- særlig om vindmøller Vindmølle med gear, rotor, generator og styringsutstyr Gear, rotor, generator og styringsutstyr avskrives i saldogruppe d Tårn, anlegg og bygninger Tårn hvor driftsmidler i vindkraftanlegget er montert, skal avskrives på saldogruppe h Tilsvarende gjelder øvrige anlegg og bygninger Transformatorer og ledninger for oppkobling til kraftnettet Elektroteknisk utrustning i vindkraftverk avskrives i saldogruppe g. Offentlig støtte (Enova) reduserer kostprisen

35 Lineær avskrivning Immaterielle driftsmidler eksklusive goodwill avskrives lineært dersom verdifallet er åpenbart Tidsbegrensede rettigheter avskrives lineært over levetiden Visse særlige driftsmidler benyttet i kraftproduksjon, jf. sktl (1): Gruppe a: damanlegg, tunneler, kraftstasjonsbygninger, kraftstasjonsanlegg i fjellet, rørgater inntil 1,5 % årlig Gruppe b: maskinteknisk utrustning i kraftstasjoner herunder generatorer og rør, foring i sjakt og/eller tunneler, luker osv. inntil 2,5 % årlig Påkostninger føres på egen konto

36 Avskrivningsgrunnlaget Saldo pr Nyanskaffelser til kostpris + Påkostninger - Offentlige tilskudd etc. (eks. anleggsbidrag) - Vederlag ved realisasjon = Grunnlaget for årets saldoavskrivning - Årets saldoavskrivning = Saldo pr

37 Tilgang varige driftsmidler Aktiveringsplikt for nyanskaffelser- kriterier for aktiveringsplikt: Varig (brukstid minst 3 år) Betydelig ( kostpris kr eller høyere) Aktiveringsbeløp Kostpris Aktiveringstidspunkt Leveringstidpspunktet Ved egentilvirkning: når driftsmidlet er ferdig

38 Avgang varige driftsmidler Ved salg av driftsmidler er det valgfrihet m.t.p.: Inntektsføre hele salgssummen Salgssum beskattes i salgsåret Nedskrive hele salgssummen på saldo Salgssum kommer til inntekt gjennom reduserte fremtidige avskrivninger Eventuelt en kombinasjon av disse Noe beskattes i salgsåret, resten gjennom reduserte fremtidige avskrivninger Utenfor samlesaldoene, overføres gevinst/tap til Gevinst- og Tapskonto

39

40 Aktuelle tema Vedlikehold/påkostning Internprising

41 Statsbudsjettet for 2010 Generelt Forholdsvis begrensede endringer i regelverket Hovedpunkter Nye regler for beregning av formuesverdi av boligeiendom Nye regler for beregning av formuesverdi på ikke utleid næringseiendom Oppfølging av NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser, herunder: Begrenset fradragsrett for kontanttransaksjoner Ansvar for unndratt skatt for kjøpere av private tjenester Oppgave og dokumentasjonsplikt for transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Begrensning av skatteplikt/fradragsrett ved realisasjon av valutasikringsavtaler innenfor rederiskatteordningen Innføring av merverdiavgift på kultur og idrett

42 Formuesverdien av ikke utleid næringseiendom

43 Ny verdsettelsesmetode for utleid næringseiendom fra 2009 Verdsettelsen skal fastsettes med utgangspunkt i eiendommens beregnede utleieverdi Ligningsverdi utgjør 40 % av beregnet verdi: Baseres på kapitalisert verdi av brutto leieinntekt fratrukket et standardfradrag for utleiekostnader på 10 %. Kalkulasjonsfaktoren fastsettes til årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid + 5 prosentpoeng (for 2008: 9,5 %) Formel for ligningsverdi Maksimalgrense Ligningsverdien skal maksimalt utgjøre 60 % av næringseiendommens markedsverdi (sikkerhetsventil) Må kunne dokumentere markedsverdi

44 Utgangspunkt: Generell oppjustering av ligningsverdi % for % for 2009 Totalt 76 % (10 % + 60 % = 76 % per ) Statsbudsjettet for 2010 Foreslått innført et arealbasert system for verdsettelse Ligningsverdi = Areal x Beregnet kvadratmetersats x 40 %. Beregnet kvadratmetersats baseres på innrapporterte utleieverdier for utleid eiendom Eiendomstype, areal, beliggenhet mv Utfyllende forskrifter sendes på høring tidlig i 2010

45 Ny verdsettelsesmetode for ikke-utleid næringseiendom fra 2010 Utgangspunkt: Generell oppjustering av ligningsverdi % for % for 2009 Totalt 76 % (10 % + 60 % = 76 % per ) Statsbudsjettet for 2010 Foreslått innført et arealbasert system for verdsettelse Ligningsverdi = Areal x Beregnet kvadratmetersats x 40 %. Beregnet kvadratmetersats baseres på innrapporterte utleieverdier for utleid eiendom Eiendomstype, areal, beliggenhet mv Utfyllende forskrifter sendes på høring tidlig i 2010

46 Virkningen av ny verdsettelsesmetode Ot.prp. nr. 1 ( ) s. 16 og 17 Ikke uvanlig at ligningsverdi for næringseiendom ligger på om lag 25 % av markedsverdi Anslått ligningsverdi som andel av markedsverdi øker fra 25 % til 40 % I de fleste tilfeller skatteskjerpende virkning, men kan gi gunstig utslag for nyere næringseiendom Etter ligningspraksis har ligningsverdi for nybygg de senere år vært satt til 60 % av kostpris. Formuesverdsettelse etter ny metode kan følgelig også gi lavere ligningsverdi

47 Oppfølging av NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser

48 Avskåret fradrag ved andre betalingsformer enn bank Fradrag etter skatteloven og for inngående merverdiavgift avskjæres for transaksjoner som overstiger kr og ikke er betalt via bank Beløpsgrensen gjelder det samlede beløpet innenfor kalenderåret Uavhengig av om utgiften er knyttet til virksomhet, arbeid eller kapital Kjøper antas ikke kunne pålegges betalingsform som fratar rett til fradrag Begrenser ikke adgangen til å bruke motregning som oppgjør Ikrafttredelse fra 1. januar 2011

49 Ansvar for unndratt skatt og avgift for private kjøpere ved andre betalingsformer enn bank Ansvar for privatpersoner for unndratt skatt og mva på tjenester ved kjøpesum over kr og betalingen ikke gjøres via bank Gjelder samlet beløp Ikke begrenset til kalenderår Bare der inntekten ikke er oppgitt av den næringsdrivende. Kjøper hefter ikke for andre betalingsuteblivelser Avgrenses mot rene varekjøp, men kombinert kjøp av vare og tjeneste omfattes Objektivt, direkte og solidarisk ansvar Ikrafttredelse fra 1. januar 2011

50 Andre lovforslag rettet mot skatteunndragelse Adgang for Økokrim til å videreformidle relevante opplysninger til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten Kopi av nummererte brev fra revisor til skattemyndighetene der revisor ikke vil skrive under næringsoppgave/kontrolloppstilling Rapporteringsrett for skatte- og avgiftsmyndighetene til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Lovfesting av aktsomhets- og lojalitetsplikten i ligningsloven Alminnelig opplysningsplikt også i andre lover Endringene trer i kraft straks

51 Oppgave- og dokumentasjonsplikt for mellomværender med offentlige eiere

52 Oppgave og dokumentasjonsplikt for transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Innføring av oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger ved transaksjoner og mellomværender med fylkeskommuner og kommuner Omfatter ikke transaksjoner mv. mellom stat og statlig eide foretak Omfatter ikke transaksjoner mv. mellom to selskaper uten annen tilknytning enn at begge eies/kontrolleres av en fylkeskommune eller kommune Krav om eierskap eller kontroll på minst 50 % Ordinære unntak for dokumentasjonsplikt gjelder Oppgaveplikt gjeldende fra og med inntektsåret 2009 Dokumentasjonsplikt gjelder fra og med inntektsåret 2010

53 Kort om oppgave- og dokumentasjonsplikt for mellomværender med nærstående

54 Oppgaveplikt RF 1123 Fra inntektsåret 2007 skal selskaper m.v. sende inn en oppgave over transaksjoner og mellomværender med konsernselskaper jf. ligningslovens 4 12 med tilhørende forskrifter. Hvem skal levere oppgave? Selskaper, innretninger og faste driftsteder som har kontrollerte transaksjoner med en samlet verdi på 10 mill. kr. eller mer i inntektsåret eller mellomværende med en samlet verdi på 25 mill. eller mer ved utgangen av inntektsåret

55 Oppgaveplikt Skjema som skal leveres sammen med selvangivelsen Formålet er å gi skattemyndighetene et grunnlag for utvelgelse av de skattyterne de ønsker å kontrollere grundigere i forbindelse med ligningen Ved manglende innlevering kan skattyter miste klageadgangen, i tillegg kommer de alminnelige regler om skjønnsligning og tilleggsskatt til anvendelse. Eget punkt på side 1 i årets selvangivelse med spørsmål om det er utarbeidet internprisingsdokumentasjon

56 Dokumentasjonsplikt -Forankring i norsk rett Intern rett: Sktl Oppgave- og dokumentasjonsplikt: Lignl m/forskrifter Skatteavtale: Art. 9.1 OECD Retningslinjer for internprising Regionale bestemmelser for eksempel EUs atferdskodeks Rettspraksis (bl.a.): Rt s.1265 Agip, (fradrag captiv forsikring) Utv 2007 s 1440 (Cytec)

57 Dokumentasjonsplikt - Generelt Hjemles i ligningsloven 4-12, med forskrift av 7 desember. Gjelder transaksjoner (også mellom norske selskap) gjennomført f.o.m inntektsåret 2008 Dokumentasjon skal opprettes for hvert inntektsår (jf. Forskrift 14) og må oppbevares i 10 år etter inntektsåret. Proporsjonalitetsprinsipp ikke mer informasjon som er nødvendig foreta en vurdering av de priser og vilkår som er avtalt Frist på 45 dager fra dokumentasjonen blir etterspurt til den skal foreligge

58 Dokumentasjonsplikt - Generelt Dokumentasjon kan utarbeides etter EUs atferdskodeks men må oppfylle kravene iht. de norske retningslinjene Ved manglende innlevering kan skattyter miste klageadgangen, i tillegg kommer de alminnelige regler om skjønnsligning og tilleggsskatt til anvendelse

59 Hvem er omfattet av dokumentasjonsplikten? Unntak fra dokumentasjonsplikten NEI Oppgavepliktig, dvs. har kontrollerte transaksjoner over 10 mill. kr. eller mellomværender over 25 mill. kr. JA Ikke dokumentasjonsplikt Særskattepliktig PSL 5 (1) JA Dokumentasjonsplikt NEI NEI Norge kan kreve skatteopplysninger JA JA NEI Del av små konsern Ansatte < 250 og Oms < 400 mill kr eller Balanse < 300 mill kr

60 Dokumentasjonsmaterialet Hva dokumentasjonen skal inneholde fremgår av forskriften Opplysninger om foretaket, konsernet og virksomheten 4. Opplysninger om finansielle forhold 5 Opplysninger om art og omfang av kontrollerte transaksjonene 6 Funksjonsanalyse 7 Særlige opplysninger om sentraliser tjenesteyting 8 Særlige opplysninger om immaterielle verdier 9 Opplysninger om valg og anvendelse av prisingsmetode 10 Sammenlignbarhetsanalyse 11 (kan unntaksvis unnlates) Opplysninger om avtaler mv., 12 Opptegning over uvesentlige transaksjoner 13

61 Dokumentasjonsmaterialet B E S K R I V E L S E FORETAKET KONSERNET VIRKSOMHETEN FUNKSJONER AKTIVA RISIKO KONTROLLERTE TRANSAKSJONER AVTALER A N A L Y S E SAMMENLIGN- BARHETS- ANALYSE PRISING

62 Skillet mellom vedlikehold/påkostning

63 Vedlikehold/påkostning Utgifter til vedlikehold og lignende = fradragsberettiget oppofrelse Vedlikehold refererer seg til inntektsskapning det aktuelle år/tidligere år NB! Ikke selve slitasjen som gir fradragsrett, men utbedringen av denne Grense mot investeringer i gjenstanden = påkostninger Påkostninger har verdi også for senere år og må aktiveres og avskrives

64 Vedlikehold/påkostning Definisjoner: Vedlikehold: arbeid som utføres for å bringe formuesgjenstanden tilbake til den stand den tidligere har vært i (enten som ny eller på et senere tidspunkt) Påkostning: arbeid som fører formuesgjenstanden til en annen eller bedre stand enn den tidligere har vært Kreves ikke at arbeidet fører til en verdiøkning på formuesgjenstanden

65 Vedlikehold/påkostning Endringer Arbeid som bare består i endringer av formuesgjenstanden er ikke vedlikehold- uavhengig av om arbeidet medfører standardheving eller ikke Eks: Utgifter til riving av en vegg er ikke vedlikehold Utgifter til flytting av en vegg er ikke vedlikehold Endring av en tidligere endring, slik at gjenstanden bringes tilbake i sin opprinnelige stand er ikke vedlikehold

66 Vedlikehold/påkostning Forbedringer Arbeid som fører til forbedringer av en gjenstand utover den stand den en gang har vært i, er ikke vedlikehold Eks: første gangs maling av hus, første gangs isolering Forsømt vedlikehold på tidligere eiers hånd gir fradragsrett Det skal tas hensyn til utviklingen vedr. materialbruk, dvs. høy/lav standard tidligere = høy/lav standard i dag Eks: smårutet vindu kan skiftes ut med to lags glass med fullt fradrag Forbedringer erstatter vedlikehold Fradrag for en del tilsvarende nødvendige utgifter til vedlikehold Spart fremtidig vedlikehold Det forhold at et arbeid vil føre til mindre vedlikeholdsutgifter i fremtiden, gir ikke større rett til utgiftsfradrag

67 Vedlikehold/påkostning Utskiftning av selvstendig formuesgjenstand ikke vedlikehold Aktiveres dersom over kr ,- utgiftsføres dersom fradragsberettiget Utskiftning av en del av en formuesgjenstand med en ny del av samme slag Vedlikehold (dersom nødvendig og ikke standardhevning)

68 Vedlikehold/påkostning En formuesgjenstand Det som funksjonelt og fysisk utgjør en enhet Eks: Utskiftning av hjul, motor mv på bil anses som vedlikehold Skille bygning/innbo I utgangspunktet er det som er fastmontert å anse som bestanddel av bygget Utskiftning av dette = vedlikehold Normalt anses ikke følgende gjenstander som del av bygget Vaskemaskin/komfyr i leilighet Lamper Produksjonsmaskiner (eks generatorer)

69 Vedlikehold/påkostning Kjøp av ny gjenstand skal aktiveres Spørsmål om funksjonell og økonomisk sammenheng Arbeidet så omfattende at resultatet må anses som ny gjenstand Gjenoppbygging av et objekt som er gått helt tapt Totalrehabilitering av bygninger mv Utgiftene behandles som kostpris - aktiveres

70 Vedlikehold/påkostning Nettet er definert som et formuesobjekt Sentral-, Regional- og Distirubusjonsnettet Kraftstasjon Et formuesobjekt? Inndelingen i GAV-beregningen = selvstendige formuesobjekter SfS

71 Vedlikehold/påkostning Størrelsen på fradraget Lik faktiske utgifter Event. fordeling mellom arbeid som gjelder vedlikehold og påkostninger Tidspunkt for fradrag Det året vedlikeholdet faktisk utføres- utgiftene påløper Sted for fradrag Fast eiendom, der eiendommen ligger

72 Er driftsmiddel skiftet ut i sin helhet? Ja Aktivering Nei Medfører arbeidet kapasitetsøkning? Ja Helt eller delvis aktivering Nei Innebærer arbeidet en standard forbedring? Ja Helt eller delvis aktivering Nei Har driftsmiddel ny form eller funksjonalitet? Ja Helt eller delvis aktivering Nei Endring eller ombygging? Ja Aktivering Nei Kostnadsføring

73 Leie av fallrettigheter/ frikraft leveranser

74 Fallrettsleie Fradragsberettiget i grunnrenteinntekt, skl 18-3, 3, ledd bokstav a? Uklart Ot. Prp.nr 1 ( ) SfS

75 Rolf Erik Disch partner/advokat Tax & Legal Direkte: Mobil: Deloitte Advokatfirma AS Damsgårdsveien 135 Postboks 6013 Postterminalen 5892 Bergen Tlf: Faks: Member of Deloitte Touche Tohmatsu