Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon"

Transkript

1 Offentlig ISBN nr Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon På oppdrag fra Energi Norge Mai 2012 THEMA Rapport

2 Om prosjektet: Om rapporten: Prosjektnummer: ENO Rapportnavn: Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon Prosjektnavn: Skattemessige avskrivninger Rapportnummer: THEMA Rapport Oppdragsgiver: Energi Norge ISBN-nummer Prosjektleder: Åsmund Jenssen Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Guro Gravdehaug Ferdigstilt: 2. mai 2012 Brief summary in English Taxation rules have a large impact on the profitability of new renewable power generation. This is particularly important in the Norwegian-Swedish market for electricity certificates, where a specified amount of new renewable generation is due to be built within 2020 (26.4 TWh). Our analysis shows that the impact of different tax rules is large, including the different rules for depreciation of assets. Swedish windpower projects are subject to a milder taxation than any other technologies, particularly compared to Norwegian hydropower, but also Norwegian windpower. Om Øvre Vollgate Oslo Foretaksnummer: NO tilbyr spesialistkompetanse innenfor markedsanalyse, markedsdesign og strategirådgivning for energi- og kraftbransjen. Side 2

3 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING Bakgrunn og problemstilling Om rapporten SKATTEMESSIGE AVSKRIVNINGER I PRAKSIS Regelverket i Norge Generelt regelverk for avskrivning av driftsmidler Vannkraft Vindkraft Biokraft Regelverket i Sverige Generelt regelverk for avskrivning av driftsmidler Vannkraft Vindkraft Biokraft Avskrivninger og investeringsbaserte fradrag i petroleumsvirksomhet ØKONOMISKE KONSEKVENSER Prinsipielt om skattemessige avskrivninger Avskrivningsprofiler og levetid Vannkraft Vindkraft Biokraft Petroleumsvirksomhet Oppsummering Marginale avkastningskrav til ulike prosjekter Forutsetninger Resultater vannkraft Resultater vindkraft Resultater biokraft Samlet vurdering av beskatningen Betydningen av avskrivningsreglene Sensitivitetsanalyser Kraftprosjekter vs. petroleumsprosjekter Oppsummering Side 3

4 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Bakgrunn og problemstilling Med innføringen av det felles elsertifikatmarkedet fra 1. januar 2012 skal det bygges ut 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige fram mot Formålet med ordningen er å bidra til at de nasjonale fornybarmålene i Norge og Sverige (som følger av EUs fornybardirektiv) kan nås på en kostnadseffektiv måte. Det vil si at de mest lønnsomme prosjektene skal realiseres, innenfor rammene av konsesjonsbehandlingen og tilgangen på nettkapasitet i den aktuelle perioden. Lønnsomheten av investeringer i kraftproduksjon avhenger av en rekke faktorer, deriblant skattereglene. Skattereglene varierer mellom land og teknologier, både med hensyn til skattetyper, satser og avskrivningsregler. Problemstillingen vi drøfter, er følgende: Hvordan påvirker skattemessige avskrivningsregler lønnsomheten av investeringer i fornybar kraftproduksjon? Vi tar utgangspunkt i en generell analyse av skattesystemene før vi ser på avskrivninger isolert. I tillegg ser vi på hvordan de skattemessige avskrivningsreglene påvirker lønnsomheten av investeringer i petroleumsprosjekter på norsk sokkel. Konklusjoner Regelverket gir større frihetsgrader i Sverige Reglene for skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon i Norge samsvarer i hovedsak med de økonomiske levetidene for de ulike teknologiene. Avskrivningsprofilen over tid er dessuten i betydelig grad sammenfallende med det antatte verdifallet. For vannkraft, med lineære avskrivninger for hoveddelen av anleggsmassen, er fallet i skattemessig verdi om lag konstant over levetiden. For vindkraft, som har saldoavskrivninger, er verdifallet trolig raskest i starten av levetiden. De svenske reglene gir generelt betydelige frihetsgrader knyttet til avskrivningene. Både lineære og saldoavskrivninger kan benyttes. Det er lite tilgjengelig informasjon om hvordan selskapene faktisk praktiserer regeverket. Det ser imidlertid ut til at kraftverk avskrives raskere enn levetiden tilsier, til dels betydelig raskere. Det gjelder spesielt vindkraftverk, der hoveddelen av anleggsmassen kan avskrives fullstendig i løpet av 5-10 år. Store forskjeller i avkastning før og etter skatt som følge av de samlede skattereglene Skattereglene gir opphav til store forskjeller i avkastning på nye kraftprosjekter. Vi har analysert prosjekter med samme avkastning før skatt og finner at svensk vindkraft kommer best ut med en effektiv skattesats på ca. 14 prosent. Norsk storskala vannkraft er i den andre enden med en effektiv skattesats i størrelsesorden prosent avhengig av om de investeringsbaserte fradragene mot grunnrenteskatten diskonteres separat eller ikke. Forskjellen mot svensk vindkraft skyldes i stor grad særskattene på norsk vannkraft samt avskrivningsreglene. Svensk vindkraft står også overfor det gunstigste eiendomsskattesystemet av alle teknologiene vi har sett på, hovedsakelig på grunn av en lav skattesats (0,2 prosent). Avskrivningsreglene er særlig gunstige for svensk vindkraft Avskrivningsreglene betyr isolert sett særlig mye for forskjellen mellom svensk vindkraft på den ene siden og norsk vannkraft, biokraft og vindkraft på den andre siden. Beregningene våre viser at norske vindkraftprosjekter må ha nesten 3 øre/kwh høyere inntekt før skatt for å ha samme avkastning etter skatt som ellers identiske svenske vindkraftprosjekter og gitt de samme skattevilkårene for øvrig. Det utgjør om lag halvparten av den samlede differansen mot svensk vindkraft (eiendomsskatten og en lavere selskapsskattesats utgjør den resterende differansen). Side 4

5 For norsk vannkraft er den tilsvarende effekten av avskrivningene i størrelsesorden 6-7 øre/kwh. For storskala vannkraft er effekten i prinsippet høyere fordi avskrivningene også påvirker grunnrenteskatten, men nivået er vanskelig å tallfeste ettersom det er vanskelig å skille effekten av avskrivningene fra den samlede effekten av grunnrenteskatten (siden andre teknologier ikke er gjenstand for grunnrenteskatt). Gunstigere avskrivningsregler i petroleumssektoren Norske kraftprosjekter står overfor en vesentlig strengere beskatning enn tilsvarende marginale petroleumsprosjekter. Det gjelder spesielt for vannkraftproduksjon. Marginale petroleumsprosjekter kan faktiske stå overfor en negativ effektiv skattesats. Den korte avskrivningstiden for sokkelvirksomhet er en viktig årsak til forskjellen. Som hovedregel kan driftsmidlene på sokkelen avskrives over 6 år fra investeringstidspunkt, noe som er vesentlig kortere enn den normale levetiden av anleggene. Samtidig er petroleumsskattesystemet vesentlig mer progressivt som følge av særskatten på 50 prosent. Forskjellen mellom vannkraft og petroleum blir mindre jo høyere avkastningen er før skatt. Likevel innebærer de korte avskrivningstidene for sokkelvirksomhet at den effektive skattesatsen blir klart lavere enn den nominelle marginalskatten på 78 prosent. Side 5

6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og problemstilling Med innføringen av det felles elsertifikatmarkedet fra 1. januar 2012 skal det bygges ut 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige fram mot Formålet med ordningen er å bidra til at de nasjonale fornybarmålene i Norge og Sverige (som følger av EUs fornybardirektiv) kan nås på en kostnadseffektiv måte. Det vil si at de mest lønnsomme prosjektene skal realiseres, innenfor rammene av konsesjonsbehandlingen og tilgangen på nettkapasitet i den aktuelle perioden. Lønnsomheten av investeringer i kraftproduksjon avhenger av en rekke faktorer, deriblant skattereglene. Skattereglene varierer mellom land og teknologier, både med hensyn til skattetyper, satser og avskrivningsregler. Virkningene av ulike skattetyper og satser er utredet i en rekke sammenhenger, blant annet av Finansdepartementet i Revidert nasjonalbudsjett 2008, men avskrivningsreglene er i mindre grad analysert. Problemstillingen vi drøfter i denne rapporten, er derfor følgende: Hvordan påvirker skattemessige avskrivningsregler lønnsomheten av investeringer i fornybar kraftproduksjon? Samfunnsøkonomisk effektivitet er det sentrale vurderingskriteriet i analysen. Viktige avledede kriterier er: Er det samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, det vil si er samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter bedriftsøkonomisk lønnsomme etter skatt (og tilsvarende samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter bedriftsøkonomisk ulønnsomme etter skatt)? Er rangeringen av prosjekter den samme før og etter skatt mellom land og ulike teknologier? Viktige faktorer er om det er samsvar mellom faktisk levetid og avskrivningstid og nåverdien av prosjektene før og etter skatt. For å isolere virkningene av avskrivningsreglene tar vi utgangspunkt i den samlede virkningen av skattesystemet, inklusive forskjeller i skatter og konsesjonsbaserte ordninger. I tillegg til å sammenligne kraftproduksjon på tvers av land og teknologier drøfter vi hvordan avskrivningsreglene i norsk petroleumsvirksomhet påvirker lønnsomheten av investeringer. Det er interessant å sammenligne spesielt norsk vannkraft med petroleumsvirksomheten ettersom begge er underlagt et særskattesystem, samtidig som de investeringsbaserte fradragene inklusive avskrivninger er fundamentalt forskjellige. 1.2 Om rapporten Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Energi Norge. I kapittel 2 presenterer vi regler og praksis for skattemessige avskrivninger i Norge og Sverige for de ulike fornybarteknologiene, samt reglene for avskrivninger og investeringsbaserte fradrag i petroleumsvirksomhet. Videre i kapittel 3 drøfter vi de økonomiske konsekvensene av ulike avskrivningsregler og økonomiske levetider mellom ulike land og virksomhetsområder. Beskrivelsen av regelverket og regneeksemplene er basert på offentlig tilgjengelige dokumenter fra skattemyndigheter og andre kilder. I tillegg har vi innhentet supplerende informasjon fra kraftselskaper både i Norge og Sverige. Side 6

7 2 SKATTEMESSIGE AVSKRIVNINGER I PRAKSIS I dette kapittelet presenterer vi regelverk og praksis for skattemessige avskrivninger for ulike virksomhetsområder i kraftselskaper i Norge og Sverige. For norsk vannkraft er regelverket og rammene for praktisering klart definert, mens praksisen for bioenergi ikke like tydelig er spesifisert i regelverket. Regelverket for vindkraft er blitt stadig mer presist utformet. I Sverige er regelverket mer fleksibelt, der man har mulighet til å velge mellom ulike avskrivningsmetoder. 2.1 Regelverket i Norge De skattemessige avskrivningsreglene i Norge inkluderer noen særregler for avskrivning av ulike typer kraftverk. I dette kapittelet presenterer vi det gjeldende regelverket for vannkraft, vindkraft og biokraft Generelt regelverk for avskrivning av driftsmidler Den generelle regelen for skattemessige avskrivninger er saldoavskrivning av driftsmidler (jf. Skatteloven 14). Varige og betydelige driftsmidler kan avskrives. Figur 1 Generelle avskrivningsgrupper og avskrivningssatser i Norge Avskrivningsgrupper og avskrivningssatser: - Saldogruppe a) kontormaskiner og lignende 30 prosent - Saldogruppe b) ervervet forretningsverdi 20 prosent - Saldogruppe c) vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede 20 prosent - Saldogruppe d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. 20 prosent - Saldogruppe e) skip, fartøyer, rigger mv. 14 prosent - Saldogruppe f) fly, helikopter 12 prosent - Saldogruppe g) anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak, og slike driftsmidler benyttet i annen virksomhet 5 prosent - Saldogruppe h) bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. 4 prosent - Saldogruppe i) forretningsbygg 2 prosent - Saldogruppe j) fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøleog fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 prosent - Saldogruppe j. fast teknisk installasjon i bygninger 10 prosent Kilde: Skatteloven Vannkraft I Norge er det særregler for avskrivninger av vannkraftverk, nærmere bestemt lineære avskrivninger for en betydelig andel av driftsmidlene. Lineære avskrivninger antas å kunne sikre en jevnere periodisering av inntektsskatten fra kraftforetakene, og å være bedre tilpasset det økonomiske verdifallet for særskilte driftsmidler i kraftverk enn saldoavskrivninger (NOU 2000:18, 2000). Det er to kategorier for lineær avskrivning. Dammer, tunneler, rørgater (unntatt rør) og kraftstasjoner (inkludert atkomsttunneler) avskrives over 67 år, med 1,5 prosent av anskaffelseskostnaden årlig. Maskinteknisk utrustning i kraftstasjon, generatorer, rør, foring i Side 7

8 sjakt/tunnel, luker, rister, osv. avskrives over 40 år, med 2,5 prosent av anskaffelseskostnaden årlig (Skatteloven 18-6). Andre driftsmidler skal avskrives etter saldometoden. Elektroteknisk utstyr tilhører saldogruppe g og avskrives med 5 prosent av saldo pr. år, mens bygg og anlegg tilhører saldogruppe h og avskrives med 4 prosent årlig (Skatteloven 14-4). Fordelingen av driftsmidler på de ulike avskrivningsgruppene varierer for ulike typer vannkraftverk (høytrykk/lavtrykk) og med kraftverksstørrelsen (installert effekt). NVE oppgir anslag på kostnadsfordelingen for ulike typer vannkraftverk, vist i tabellen nedenfor (NVE, 2011). For et høytrykksanlegg er en større andel av kostnadene knyttet til entreprenørtjenester enn for et lavtrykksanlegg. Høytrykksanlegg har ofte store dammer og rørgater, i motsetning til elvekraftverk. På den andre siden har lavtrykksanlegg en stor andel av kostnadene knyttet til maskinteknisk utstyr, som kommer av at man trenger større turbiner (gitt lav fallhøyde, men mye vann). Tabell 1: Kostnadsfordeling for ulike typer vannkraftverk Entreprenørtjenester [%] Maskinteknisk utstyr [%] Elektroteknisk utstyr [%] Høytrykksanlegg (fallhøyde > 300 m) Lavtrykksanlegg (elvekraftverk) Andre kraftverk (> 10 MW, fallhøyde m) Små kraftverk (0,1-10 MW) Mikrovannkraftverk (<0,1 MW) Gjennomsnitt Kilde: NVE, 2011 Ved NVEs beregning av gjenanskaffelsesverdier i forbindelse med kraftskattereformen i 1997 ble byggeteknisk utstyr (dammer og tunneler, atkomstanlegg) anslått til å utgjøre ca. 56 prosent av historisk kost i norske vannkraftverk, maskinteknisk utstyr ca. 33 prosent og elektroteknisk utstyr ca. 11 prosent (jf. ECON, 2000). Maskinteknisk utstyr tilhører avskrivningsgruppen som avskrives lineært over 40 år, mens andelen elektroteknisk utstyr avskrives etter saldogruppe g, med 5 prosent. I entreprenørtjenester inngår dammer, tunneler, rørgater, kraftstasjoner samt bygg og anlegg. Her inngår både driftsmidler som skal avskrives lineært og som avskrives med saldoavskrivninger. For å finne et eksempel på fordelingen har vi benyttet konsesjonssøknaden til Småkraft AS for Skjeldvikelva kraftverk. Her utgjør dam, driftsvannvei og kraftstasjon omtrent 50 prosent, mens bygg og anlegg utgjør prosent. Ved å kombinere dette med anslagene fra NVE har vi gjort et anslag på fordelingen av investeringskostnadene på de ulike avskrivningsgruppene. Fordelingen samt gjeldende avskrivningsmetode og satser er vist i Tabell 2. Vi har valgt å spesifisere fordelingen for småskala og storskala kraftverk. Fordelingen vil som sagt variere betraktelig fra prosjekt til prosjekt, men vi mener disse anslagene er gode nok i denne analysen. Side 8

9 Tabell 2: Avskrivningsgrupper med tilhørende avskrivningssatser og andel av investeringskostnad for vannkraft i Norge Avskrivningssats Fordeling av investeringskostnad Storskala vannkraft Småskala vannkraft Lineært over 67 år 1,5 prosent 60 prosent 50 prosent Lineært over 40 år 2,5 prosent 20 prosent 20 prosent Saldogruppe g 5 prosent 10 prosent 15 prosent Saldogruppe h 4 prosent 10 prosent 15 prosent Kilde: NVEs Håndbok 2011 og k onsesjonssøknad Skjeldvikelva kraftverk Vindkraft For vindkraftverk gjelder de generelle avskrivningsreglene (Skatteloven 14-4), og følgende saldogrupper er aktuelle: - Saldogruppe d: Gir, rotor, generator og styringsutstyr - Saldogruppe g: Elektroteknisk utstyr - Saldogruppe h: Tårn, anlegg og bygninger NVE og Enova oppgir i en mulighetsstudie et anslag på investeringskostnader for vindkraftverk mellom 13 og 18 millioner kroner per MW. De viser til erfaringstall som tilsier at turbinkostnadene i snitt utgjør 65 prosent av den totale investeringskostnaden (NVE og Enova SF, 2008). I konsesjonssøknaden til SAE Vind for Brosviksåta vindkraftpark utgjør turbiner og fundamenter 74 prosent, elektroteknisk utstyr 5 prosent og veier og diverse 20 prosent av den totale investeringskostnaden. Vi har kombinert erfaringstall fra NVE og SAE Vinds konsesjonssøknad for å gjøre et anslag på fordelingen av investeringskostnadene for et typisk vindkraftverk. Tabell 3 oppsummerer avskrivningssatsene og fordelingen av investeringskostnadene. Som for vannkraft, vil fordelingen variere fra prosjekt til prosjekt også for vindkraft. Her er det spesielt kostnader til nettilknytning som har stor usikkerhet. Tabell 3: Avskrivningsgrupper med tilhørende avskrivningssatser og andel av investeringskostnad for et vindkraftprosjekt i Norge Avskrivningssats Andel av investeringskostnad Saldogruppe d 20 prosent 65 prosent Saldogruppe g 5 prosent 5 prosent Saldogruppe h 4 prosent 30 prosent Kilde: NVE og Enova SF, 2008 og konsesjonssøknaden for Brosviksåta vindkraftpark Side 9

10 2.1.4 Biokraft Det er ingen særregler for avskrivninger i biokraftverk, og dermed gjelder de generelle reglene for avskrivning av driftsmidler. Biokraft er lite utbredt i Norge. For å gjøre anslag på hvordan regelverket vil fungere i praksis, antar vi at praksisen for fjernvarme er overførbar. Vi ser da bort fra distribusjonsdelen av fjernvarmevirksomheten. Et anslag på nyverdi for en biokjel med mottrykksturbin (kraft og varme) er ifølge NVEs kostnadshåndbok mellom 9 og 14 millioner kroner per MW. Fra et fjernvarmeprosjekt i Eidsiva Energi har vi hentet informasjon om de aktuelle saldogruppene: - Saldogruppe d: Kjelanlegg, varmeveksler, turbinalkran og inventar - Saldogruppe g: Turbin, og tilkobling høyspent - Saldogruppe h: Bygg, renseanlegg, rørarrangement, vekt - Saldogruppe j: Bygningstekniske installasjoner (heis, ventilasjon, adgangskontroll/alarm) Det samme eksempelkraftverket er benyttet for å anslå fordelingen av investeringskostnadene på de ulike avskrivningsgruppene. Fordelingen og tilhørende avskrivningssatser er vist i Tabell 4. Tabell 4: Avskrivningsgrupper med tilhørende avskrivningssatser og andel av investeringskostnad for biokraft i Norge Avskrivningssats Andel av investeringskostnad Saldogruppe d 20 prosent 45 prosent Saldogruppe g 5 prosent 15 prosent Saldogruppe h 4 prosent 35 prosent Saldogruppe j 10 prosent 5 prosent Kilde: Eksempelprosjekt Eidsiva Energi 2.2 Regelverket i Sverige I forhold til norske regler er de skattemessige avskrivningsreglene i Sverige mer fleksible. I dette kapittelet presenterer vi det gjeldende regelverket i Sverige for vannkraft, vindkraft og biokraft, samt eksempler på praksis for de ulike teknologiene Generelt regelverk for avskrivning av driftsmidler Den generelle regelen for skattemessige avskrivninger er saldoavskrivning av driftsmidler. Det er ulike regler for følgende grupper: Maskiner og inventar, bygninger og markanlegg. For maskiner og inventar er det to ulike tilnærminger, regnskapsmessige avskrivninger eller restverdiavskrivning. Hvis metoden regnskapsmessige avskrivninger benyttes må skattemessige avskrivninger tilsvare regnskapsmessige avskrivninger. Hovedregelen da er saldoavskrivninger med maksimalt 30 prosent. Avskrivningsgrunnlaget er alltid bokført verdi. For at det skal være mulig å få driftsmidlene helt avskrevet finnes det en kompletteringsregel som innebærer at man kan avskrive driftsmidlene lineært over 5 år (Skatteverket, 2012). Dersom regnskapsmessige avskrivninger ikke tilsvarer de skattemessige, anvendes restverdiavskrivning. Det innebærer saldoavskrivninger med maksimalt 25 prosent. Avskrivningsgrunnlaget tilsvarer da den skattemessige verdien; restverdien pluss eventuelle nyinvesteringer. Side 10

11 De skattemessige avskrivningsreglene i Sverige er oppsummert i Tabell 5. Avskrivningssatsene og metodene er basert på informasjon fra svenske kraftprodusenter og retningslinjer fra skattemyndighetene. Tabell 5: Skattemessige avskrivninger i Sverige Avskrivningsobjekt Avskrivningssats Bygning på næringseiendom -Vannkraftanlegg -Vindkraftbygninger -Varmekraftbygninger(biokraft) -Spesialbygg (transformator- og koblingsstasjoner tilknyttet distribusjonsnett) 2 prosent av anskaffelsesverdi (lineært) Regnskapsmessig avskrivning 4 prosent av anskaffelsesverdi (lineært) 3 prosent av anskaffelsesverdi (lineært) Goodwill, maskiner og inventar -Regnskapsmessig avskrivning -Restverdiavskrivning Markanlegg Alt 1: Inntil 30 prosent (saldo) Alt 2: 20 prosent (lineært) Inntil 25 prosent (saldo) 5 prosent av anskaffelsesverdi (Unntak: Høyst 10 prosent for avløp og skogsveier) Kilde: Skatteverket, Skatteregler för aktie - og handelsbolag, svenske kraftprodusenter Følgende definisjoner gjelder for ulike typer driftsmidler/anleggsmidler (ECON, 2000): Maskiner og inventar: Fundament for maskiner, pålning av fundament, industrispor, mobile industrikraner, industriheiser, beholdere, ledninger for vann, gass og elektrisitet osv. for den industrielle driften, ventilasjons- og varmeanlegg, spesielle skorsteiner, gjerder, grinder, tilknytningsavgifter osv. Bygninger: Bygningsstamme, påler for bygninger (pålning), vannledninger, avløp, elektrisk strøm, gass osv. som er nødvendig for bygningens allmenne funksjon, personheiser, omfattende endringsarbeider for eksempel ombygging for å tilpasse annet bruksformål. Markanlegg: Påler for markanlegg, sjakter, støttemurer, tørrlegging, rivning av bygning, veier, kanaler, havneanløp og andre adkomstveier, oppslagsplasser, parkeringsplasser, fotballbaner, tennisbaner osv Vannkraft Basert på funnene for vannkraft i Norge har vi anslått fordelingen av investeringskostnadene på de ulike avskrivningsgruppene i Sverige. De ulike kategoriene driftsmidler er ikke direkte sammenlignbare på tvers av landene, slik at vi må gjøre et sett av forutsetninger om fordelingen som er mest mulig konsistent med de underliggende kostnadsstrukturene. I gruppen maskiner og inventar har vi inkludert maskinteknisk utstyr og elektroteknisk utstyr. Andelen som avskrives som markanlegg antas å tilsvare andelen som avskrives lineært over 67 år i Norge, mens bygninger antas å tilsvare andelen som avskrives i saldogruppe h. I forhold til praksis for avskrivning av maskiner og inventar, har vi benyttet informasjon fra årsrapporter fra svenske vannkraftprodusenter. Mälarenergi oppgir at de avskriver vannkraftanlegg over 40 år (lineært 2,5 prosent per år), mens Vattenfall oppgir at de avskriver vannkraftanlegg over 5-40 år. Vi legger til Side 11

12 grunn at regnskapsmessige avskrivninger lineært over 5 år gjenspeiler praksisen for avskrivning av maskiner og inventar. En oppsummering av forutsetningene om avskrivningspraksis og fordeling av driftsmidler er vist i tabellen under. Vi ser bort fra forskjellen mellom storskala og småskala vannkraft i Sverige i den videre analysen ettersom de resulterende fordelingene av driftsmidler blir tilnærmet like. Tabell 6: Avskrivningsgrupper med tilhørende avskrivningssatser og andel av investeringskostnad for vannkraft i Sverige Metode Avskrivningssats Fordeling av investeringskostnad Storskala vannkraft Småskala vannkraft Maskiner og inventar Regnskapsmessig lineært 20 prosent 30 prosent 35 prosent Bygninger Lineært 2 prosent 10 prosent 15 prosent Markanlegg Lineært 5 prosent 60 prosent 50 prosent Kilde: NVEs Håndbok 2011, Skatteverket.se Vindkraft I en håndbok for vindkraft for landbruk presenteres et eksempel på fordeling av investeringskostnadene for et vindkraftanlegg. Dette er vist i tabellen under. Totalkostnaden er 12 millioner svenske kroner per MW. Siden erfaringstall viser at investeringskostnadene har økt de siste årene, spesielt turbinkostnadene, er det sannsynlig at kostnadene nå er noe høyere. I tillegg oppgir håndboken at levetiden til kommersielle vindkraftverk ligger mellom 20 og 25 år (Wizelius, 2009). Tabell 7: Fordeling av investeringskostnader for et 1 MW vindkraftverk Moment Kostnader (millioner SEK) Andel av total (prosent) Vindkraftverk 10 83,3 Fundament 0,6 5,0 Vei og øvrig 0,2 1,7 Nettilknytning 0,3 2,5 Elektroteknisk utstyr 0,4 3,3 Markanlegg 0,25 2,1 Prosjektering 0,25 2,1 Total Kilde: Wizelius, 2009 I 2005 ble det vedtatt at vindkraftverk skal regnes som bygningsinventar ved inntektsbeskatning siden det anses å utgjøre en maskin (Skatteverket, 2005). Med andre ord kan vindkraftverket avskrives som maskin eller inventar. I håndboken vist til over påpekes det at man alltid anvender planenlig avskrivning, noe som også bekreftes av vindkraftprodusentene vi har vært i kontakt Side 12

13 med. Dette innebærer at inventarene avskrives med høyst 20 prosent av innkjøpsverdien per år, med andre ord lineær avskrivning og 5 år. I forhold til regelverket presentert tidligere i kapittelet tilsvarer dette regnskapsmessige avskrivninger, alternativ 2. En oppsummering av avskrivningspraksis og fordeling av driftsmidler på de ulike avskrivningsgruppene er vist i tabellen nedenfor. De svenske kategoriene er på samme måte som for vannkraft ikke direkte sammenlignbare med de norske, og vi har derfor måttet gjøre forutsetninger om fordelingen basert på de detaljerte kostnadsdataene ovenfor. Tabell 8: Avskrivningsgrupper med tilhørende avskrivningssatser og andel av investeringskostnad for et vindkraftverk i Sverige Metode Avskrivningssats Andel av investeringskostnad Maskiner og inventar, bygninger Regnskapsmessig lineært 20 prosent 96 prosent Markanlegg Lineært 10 prosent 4 prosent Kilde: Wizelius, Biokraft For biokraft i Sverige har vi gjort et anslag på fordelingen av driftsmidler basert på funnene i Norge. I gruppen maskiner og inventar har vi inkludert andelen som i Norge avskrives i saldogruppe d, g og j. Bygninger antas å tilsvare andelen som avskrives i saldogruppe h. Vi har antatt av biokraft kan regnes som et varmekraftverk, noe som betyr at bygg og anlegg avskrives med 4 prosent. Tabell 9 viser en oppsummering av avskrivningsmetode, satser og andeler av investeringskostnaden i de ulike gruppene. For maskiner og inventar har vi antatt regnskapsmessig lineær avskrivning med 20 prosent. Tabell 9: Avskrivningsgrupper med tilhørende avskrivningssatser og andel av investeringskostnad for et biokraft i Sverige Metode Avskrivningssats Andel av investeringskostnad Maskiner og inventar Regnskapsmessig lineært 20 prosent 65 prosent Bygninger Lineært 4 prosent 35 prosent Markanlegg Lineært 5 prosent 0 prosent Kilde: Skatteverket.se, Eksempelprosjekt Eidsiva Energi 2.3 Avskrivninger og investeringsbaserte fradrag i petroleumsvirksomhet Som for vannkraft, er det særbeskatning også for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Særskatten er på 50 prosent, i tillegg til skatt på alminnelig inntekt, som ofte sammenlignes med grunnrenteskatten for vannkraft. Avskrivningsreglene på petroleumsvirksomhet avviker betydelig fra regelverket for kraftproduksjon. Driftsmidler avskrives lineært over 6 år (utenom visse typer anlegg i Finnmark eller kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen som kan avskrives over 3 år). Avskrivninger kan gjøres fra det året investeringsutgiftene påløper, noe som gir en tilleggsverdi. I tillegg gjelder følgende særregler (jf. Petroleumsskatteloven): Det gis fradrag i særskattepliktig inntekt for en friinntekt på 30 prosent av investeringskostnaden over en periode på 4 år (7,5 prosent per år). Side 13

14 Det gis fradrag for netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld (rentekostnader og valutatap fratrukket valutagevinster på gjelden). Fradraget settes til andelen av selskapets netto finanskostnader svarer til 50 prosent av forholdet mellom skattemessig nedskrevet verdi per 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet og gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom inntektsåret. Underskudd i alminnelig inntekt og særskattepliktig inntekt kan fremføres til senere år med rentekompensasjon. Den skattepliktige kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien av underskudd knyttet til letevirksomhet for selskaper med skattemessig underskudd (med unntak av finansutgifter). Staten utbetaler også skatteverdien av underskudd ved opphør av virksomheten på norsk sokkel. Særskatten beregnes på selskapsnivå og ikke pr. felt eller lisens, slik at underskudd og overskudd fra forskjellige felt kan samordnes. Side 14

15 3 ØKONOMISKE KONSEKVENSER I dette kapitlet analyserer vi de økonomiske konsekvensene av ulike regler for skattemessige avskrivninger både mellom teknologier og land. Vi drøfter først skattemessige avskrivninger prinsipielt før vi går over til å diskutere konsekvensene av regelverket i Norge og Sverige slik det er i dag. Analysen av konsekvensene er todelt: Først ser vi på forholdet mellom avskrivningstider, økonomisk levetid og produksjonsprofilen til ulike teknologier. Deretter tallfester vi forskjellene mellom skattesystemene og avskrivningsreglene ved å beregne marginale avkastningskrav for eksempelprosjekter. Avslutningsvis diskuterer vi forholdet mellom investeringer i fornybar kraftproduksjon og petroleumsvirksomhet. 3.1 Prinsipielt om skattemessige avskrivninger Den prinsipielle forankringen for skattemessige avskrivninger er at de så langt som mulig skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall. Dette skal bidra til at det skattemessige resultatet samsvarer med verdiskapingen, og til at investeringene som velges, også er samfunnsøkonomisk lønnsomme (jf. Prp. 1 LS, , Ot.prp. nr. 23, og NOU 1992:34). I tillegg er det viktig at skattesystemet er stabilt og enkelt. I det norske avskrivningssystemet er det lagt stor vekt på enkle og operasjonelle regler med relativt små saldogrupper. Gitt at vi i Norge har særregler for vannkraftverk, skiller systemet seg betydelig fra avskrivningssystemet i Sverige. Prinsipielt er det vanlig å skille mellom tre hovedmetoder for avskrivninger: Degressive avskrivninger. Avskrivningene er relativt høyere i starten av levetiden. Saldoavskrivninger er et eksempel på degressive avskrivninger. Degressive avskrivninger reflekterer at verdien av driftsmidlene faller mye de første årene. Lineære avskrivninger. Avskrivningene er nominelt konstante over levetiden. Lineære avskrivninger reflekterer at driftsmidlenes produktivitet er tilnærmet uendret over levetiden og at fallet i verdi er forholdsvis konstant over tid. Progressive avskrivninger. Med progressive avskrivninger øker avskrivningene over tid. Annuitetsmetoden er et eksempel på progressive avskrivninger. Progressive avskrivninger reflekterer at verdien av driftsmidlene faller mest mot slutten av perioden. I tillegg kan vi nevne produksjonsenhetsmetoden, som fordeler avskrivningene avhengig av årets produksjon relativt til samlet (forventet) produksjon over hele levetiden. Ulike skattesystemer og avskrivningsregler medfører forskjellig effektiv skattesats i Norge og Sverige. Det kan medføre at rangeringen av prosjekter i de to landene ikke nødvendigvis er den samme hvis man ser på lønnsomheten før og etter skatt. I tillegg kan rangeringen av vannkraftprosjekter i Norge være forskjellig før og etter skatt, som følge av grunnrenteskatten. Grunnrenteskatten medfører 30 prosent beskatning av grunnrenteinntekten for vannkraftverk over 5.5 MVA 1. Terskelverdien for grunnrenteskatt har vist seg å skape incentiver for å nedskalere installert effekt for småkraftverk. 3.2 Avskrivningsprofiler og levetid Vannkraft Avskrivningsreglene for vannkraft i Norge tilsier at alt maskinteknisk utstyr har en levetid på 40 år, mens selve kraftstasjonen, dammer og tunneler har en levetid på 67 år. For elektroteknisk utstyr samt bygg og anlegg gjøres lineære avskrivninger, med henholdsvis 5 og 4 prosent. I Sverige er 1 Grensen for grunnrenteskatt er 5,5 MVA, med en antatt omregningsfaktor på 0,9 tilsvarer det ca. 5 MW Side 15

16 det som nevnt ulik praksis for avskrivning av maskiner og inventar, mens for markanlegg og bygninger gjelder saldoavskrivninger. Figur 2 viser utviklingen i skattemessig verdi for en investering i småskala vannkraft, samt akkumulert avskrivning i prosent av investeringskostnaden. Ulike avskrivningsregler i Norge og Sverige er implementert. Fordelingen av investeringskostnaden på de ulike driftsmidlene er i samsvar med funnene i kapittel 2. For Norge er det tydelig at man avskriver en betydelig andel av driftsmidlene jevnt over levetiden på år. I Sverige derimot kan man avskrive en stor andel av driftsmidlene i løpet av de fem første årene. Videre har man lavere årlige avskrivninger, noe som medfører at grafen for akkumulerte avskrivninger flater ut. Den reelle levetiden av de viktigste kategoriene av driftsmidler i vannkraftverk må antas å ligge i intervallet år i gjennomsnitt, slik at spesielt de norske avskrivningsreglene gir et godt samsvar mellom skattemessig og faktisk levetid. Svenske avskrivningsregler tilsier en noe kortere levetid. Når det gjelder avskrivningsprofilen og verdiutviklingen over tid, innebærer de svenske reglene et vesentlig raskere verdifall enn i Norge. Det er grunn til å anta at de norske reglene gir et bedre samsvar med den faktiske produktiviteten og verdiutviklingen over levetiden. Levetiden av vannkraftverk kan også ses i forhold til lengden på konsesjonsperioden, som i prinsippet er tidsubegrenset. Det gjelder også i henhold til industrikonsesjonsloven, som innebærer at bare offentlige norske eiere kan få konsesjon til å bygge ut vannkraftverk som er konsesjonspliktige etter loven (kraftverk som utnytter vassdrag med mer enn 4000 naturhestekrefter). I tillegg kreves det konsesjon etter energiloven (anleggskonsesjon) og vassdragsregulering, samt i mange tilfeller også vannressursloven. Konsesjonsvilkårene etter vassdragsreguleringsloven kan revideres, normalt etter 30 år. Side 16

17 Figur 2: Utvikling i skattemessig verdi og akkumulerte avskrivninger for vannkraft (i prosent av investering) Skattemessig verdi - Norge Skattemessig verdi - Sverige Akkumulerte avskrivninger i Norge og Sverige Side 17

18 3.2.2 Vindkraft Avskrivningsreglene for vindkraft er ikke så forskjellige for Norge og Sverige. Det man kan merke seg er at man i Sverige kan velge å avskrive maskiner og inventar lineært over 5 år, inkludert elektroteknisk utstyr. Figur 3 viser utvikling i skattemessig verdi for en investering i et vindkraftverk, samt akkumulert avskrivning i prosent av investeringskostnaden. Avskrivningsreglene presentert i kapittel 2 er implementert. Investeringskostnaden er fordelt på de ulike avskrivningsgruppene i samsvar med funnene i kapittel 2. For vindkraft er de akkumulerte avskrivningene lavere i Norge enn i Sverige for hele den økonomiske levetiden som er antatt å være 25 år i begge landene. I Sverige avskrives 96 prosent av investeringen i løpet av de fem første årene, mens sluttverdien for akkumulerte avskrivninger etter 25 år i Norge er 88 prosent. Et vindkraftverk kan være fullstendig avskrevet etter 10 år i Sverige. NVE gir konsesjoner for vindkraftverk med en varighet på 25 år fra idriftsettelse. Vi har foreløpig begrenset med driftserfaringer for vindkraft over lengre perioder i Norge og Sverige. I kostnadshåndbøker og tilsvarende dokumenter i Norge og internasjonalt opereres det gjerne med levetider på år. På den måten er det brukbart samsvar mellom den implisitte skattemessige levetiden og den økonomiske levetiden i Norge. I Sverige er det meste av verdien av anleggsmassen avskrevet allerede etter 6-7 år. Det er derimot mer tvilsomt om utviklingen i skattemessig verdi over tid samsvarer med den faktiske verdiutviklingen, noe som gjelder begge landene. For eksempel er det grunn til å anta at produktiviteten faller raskere mot slutten av levetiden, slik at verdifallet er størst i starten av levetiden (siden produksjonen da er relativt høyere enn mot slutten). Det tilsier i så fall at avskrivningene bør være degressive, slik tilfellet er med saldoavskrivninger. Verdiutviklingen avhenger imidlertid også av vedlikeholdsstrategien Biokraft Som for vindkraft, er ikke avskrivningsreglene for biokraft så forskjellige mellom Norge og Sverige. Den vesentlige forskjellen er at man i Sverige kan avskrive maskiner og inventar lineært over 5 år. Figur 4 viser utviklingen i skattemessig verdi for en investering i et biokraftverk, samt akkumulert avskrivning i prosent av investeringskostnaden over prosjektets levetid. Avskrivningsreglene presentert i kapittel 2 er implementert, samt fordelingen av investeringskostnadene. Antatt økonomisk levetid er 25 år. Vi har ikke grunnlag fra norsk side for å si noe konkret om forventet levetid og verdiutvikling i biokraftverk. Basert på erfaringer med andre termiske kraftverk virker imidlertid en skattemessig levetid på år rimelig. Det betyr at det er bedre samsvar mellom skattemessig og økonomisk levetid i det norske regelverket. Side 18

19 Figur 3: Utvikling i skattemessig verdi og akkumulerte avskrivninger for et vindkraftverk (i prosent av investering) Skattemessig verdi - Norge Skattemessig verdi - Sverige Akkumulerte avskrivninger i Norge og Sverige Side 19

20 Figur 4: Utvikling i skattemessig verdi og akkumulerte avskrivninger for et biokraftverk (i prosent av investering) Skattemessig verdi - Norge Skattemessig verdi - Sverige Akkumulerte avskrivninger i Norge og Sverige Side 20

21 3.2.4 Petroleumsvirksomhet For petroleumsvirksomhet i Norge er hovedregelen at driftsmidler kan avskrives lineært over 6 år. Man kan starte og avskrive investeringen så snart investeringene påløper, altså før anlegg er i drift. Den vanlige regelen som gjelder for kraftproduksjon, er at man ikke kan starte avskrivningene av anlegget før idriftsettelse. Figur 5 viser hvordan akkumulerte avskrivninger kan utvikle seg for en investering i petroleum. Vi har antatt en byggetid på 2 år, der investeringskostnadene påløper i slutten av året i denne toårsperioden. Fra år 3 er investeringen/anlegget satt i drift. Anlegget er da ferdig avskrevet etter 6 år i drift, med andre ord ved utgangen av år 8. Figur 5: Årlig og akkumulert avskrivning i prosent av investeringskostnad for petroleumsvirksomhet i Norge Kilde: Det er klart at de fleste olje- og gassfelter på norsk sokkel vil ha en levetid på vesentlig mer enn 6 (eller 3) år. Dette påpekes også i NOU 2000:18. Når det gjelder verdiutviklingen, er det rimelig å anta at verdifallet er størst i starten av levetiden Oppsummering I tabellen nedenfor oppsummerer vi de økonomiske egenskapene til avskrivningsreglene. Side 21

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Notat 2008-023. incentivene til å investere i vannkraft

Notat 2008-023. incentivene til å investere i vannkraft Notat 2008-023 Revidert nasjonalbudsjett for 2008 og incentivene til å investere i vannkraft Econ-notat nr. 2008-023, Prosjekt nr. 37428 ÅJE, 30. mai 2008 Offentlig Revidert nasjonalbudsjett for 2008 og

Detaljer

Endringer i avskrivningsreglene for vindkraft samfunnsøkonomiske konsekvenser

Endringer i avskrivningsreglene for vindkraft samfunnsøkonomiske konsekvenser Til: Småkraftforeninga v/knut Olav Tveit Fra: Dato: 27. mars 2015 Referanse: THEMA-notat 2015-05/SKF-15-01 Endringer i avskrivningsreglene for vindkraft samfunnsøkonomiske konsekvenser Innledning Norske

Detaljer

Høringsnotat - endringer i avskrivningsreglene for vindkraft

Høringsnotat - endringer i avskrivningsreglene for vindkraft Sak: 14/4159 16.02.2015 Høringsnotat - endringer i avskrivningsreglene for vindkraft 1 Innledning og sammendrag Departementet foreslår endringer i avskrivningsreglene for vindkraftverk. Forslaget innebærer

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt

Sertifikatkraft og skatt Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-21-3 Sertifikatkraft og skatt På oppdrag fra Energi Norge august 2012 THEMA Rapport 2012-18 Side 2 Om prosjektet: Om rapporten: Prosjektnummer: ENO-2012-4 Rapportnavn: Sertifikatkraft

Detaljer

Småkraftseminar. Stranda Hotell 21 januar

Småkraftseminar. Stranda Hotell 21 januar Småkraftseminar Stranda Hotell 21 januar Dag Loe Olsen Revisor Viktige grenser for ytelse Påstemplet merkeytelse 5 500 kva eller mer Naturressursskatt Grunnrenteskatt Påstemplet merkeytelse 10 000 kva

Detaljer

Konsekvenser av skatteforskjeller mellom Norge og Sverige

Konsekvenser av skatteforskjeller mellom Norge og Sverige Konsekvenser av skatteforskjeller mellom Norge og Sverige NVEs vindkraftseminar 17. juni 2013 Magne Fauli, Energi Norge Energi Norge BEDRE KLIMA - SIKKER FORSYNING - GRØNN VEKST Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Deres referanse Vår referanse Dato IS/ 10.04.2015 Finansdepartementet postmottak@finans.dep.no Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til Finansdepartementets høringsbrev

Detaljer

Høringsuttalelse. Avtale om elsertifikater mellom Norge og Sverige

Høringsuttalelse. Avtale om elsertifikater mellom Norge og Sverige Høringsuttalelse Avtale om elsertifikater mellom Norge og Sverige Notatet inneholder Småkraftforeningas høringssvar i forbindelse med Olje og energidepartementets «Høringsnotat Avtale mellom Kongeriket

Detaljer

Avskrivningsregler for vindkra0 og konsekvenser for utbygging av vindkra0 Windcluster Norways førjulstreff, Trondheim 11. desember 2014 Advokat

Avskrivningsregler for vindkra0 og konsekvenser for utbygging av vindkra0 Windcluster Norways førjulstreff, Trondheim 11. desember 2014 Advokat Avskrivningsregler for vindkra0 og konsekvenser for utbygging av vindkra0 Windcluster Norways førjulstreff, Trondheim 11. desember 2014 Advokat Thomas Alnæs Utgangspunkter fornybar kra0produksjon EU- mål:

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-56-5 Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge Mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: ENO-14-04 Rapportnavn:

Detaljer

Formuesverdier og eiendomsskatt.

Formuesverdier og eiendomsskatt. Formuesverdier og eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51 rdisch@deloitte.no 8. desember 2010 2003 Firm Name/Legal Entity Formuesverdier for kraftverk Formuesverdier skal beregnes, jfr. skattelovens

Detaljer

FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2008

FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2008 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2008 KONSEKVENSER FOR SATSING PÅ UTVIKLING AV SMÅKRAFTVERK I NORGE Utarbeidet av Småkraftforeningen i Norge BA Fjellkraft AS Småkraft AS Norsk Grønnkraft AS HydroPool Gruppen

Detaljer

Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05. 8. desember 2010. rnesdal@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity

Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05. 8. desember 2010. rnesdal@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05 rnesdal@deloitte.no 8. desember 2010 1 2003 Firm Name/Legal Entity Innledning Definisjon (fra Rødseth-utvalget): Den avkastning ut over avkastningen i andre næringer

Detaljer

Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51. 10. desember 2008. rdisch@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity

Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51. 10. desember 2008. rdisch@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51 rdisch@deloitte.no 10. desember 2008 2003 Firm Name/Legal Entity Formuesverdier for kraftverk Formuesskatten for de tidligere prosentlignede kraftforetak ble

Detaljer

Post 4 Negativ grunnrenteinntekt beregnet for 2011 før samordning Overføres fra RF-1153 post 153, når denne er negativ.

Post 4 Negativ grunnrenteinntekt beregnet for 2011 før samordning Overføres fra RF-1153 post 153, når denne er negativ. Skatteetaten Rettledning til kraftverksskjemaene RF-1151, RF-1152, RF-1153 og RF-1161 2011 Særlig om bruken av fortegn i skjemaene I utgangspunktet skal alle tall innrapporteres uten fortegn når det fremgår

Detaljer

Modum Kraftproduksjon KF

Modum Kraftproduksjon KF Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 Årsberetning Årsregnskap 2014 Vedtatt i styremøte 14.04.2015 Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap 01.01-31.12. Regnskap

Detaljer

Vi viser til Finansdepartementets brev av 15. april med vedlagt høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk.

Vi viser til Finansdepartementets brev av 15. april med vedlagt høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk. k.4 EnergiNorge Deres referanse Vår referanse Dato 11/82 ILB 14.07.2011 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Høring om eiendomsskatten for kraftverk Vi viser til Finansdepartementets brev av

Detaljer

positiv grunnrenteinntekt beregnet for 2009 før samordning samordnet grunnrenteinntekt Ov erf ørt f ra RF-1153 post 153 i f orhold til sum

positiv grunnrenteinntekt beregnet for 2009 før samordning samordnet grunnrenteinntekt Ov erf ørt f ra RF-1153 post 153 i f orhold til sum Skatteetaten Selskapets navn Vedlegg til selvangivelsen 29 Skjema f or kraf tv ekseiere r Organisasjonsnummer Fodselsnummer Gullkraft 9 64 321 Dette v edlegget til selv angiv elsen skal lev eres av alle

Detaljer

Alminnelig inntektsskatt. 10. desember 2008 Rolf Erik Disch

Alminnelig inntektsskatt. 10. desember 2008 Rolf Erik Disch Alminnelig inntektsskatt 10. desember 2008 Rolf Erik Disch Oversikt over skattesystemet Skatteobjekt Det inntekts- eller formuesobjekt som er grunnlag for beskatning Skattesubjekt Fysiske eller juridiske

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Rapport 2005-060. Økonomiske virkninger av hjemfall

Rapport 2005-060. Økonomiske virkninger av hjemfall Rapport 2005-060 Økonomiske virkninger av hjemfall ECON-rapport nr. 2005-060, Prosjekt nr. 36432 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-817-3 ÅJE/EBL/cjo, EMA, 14. oktober 2005 Offentlig Økonomiske virkninger av

Detaljer

RAPPORT. Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft 2013/01. Michael Hoel

RAPPORT. Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft 2013/01. Michael Hoel RAPPORT 2013/01 Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft Michael Hoel Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapportnummer 2013/01 Rapporttittel Offshorebeskatning knyttet til investeringer

Detaljer

KONSEKVENSER AV ENDRINGER I AVSKRIVNINGSREGLENE FOR VINDKRAFT

KONSEKVENSER AV ENDRINGER I AVSKRIVNINGSREGLENE FOR VINDKRAFT KONSEKVENSER AV ENDRINGER I AVSKRIVNINGSREGLENE FOR VINDKRAFT Til: Finansdepartementet og Olje- og Energidepartementet Fra: v/ Guro Lystad, Roger Grøndahl og Åsmund Jenssen Dato: 1. desember 2015 1 INNLEDNING

Detaljer

Rentebestemmelser for beskatning av kraftforetak

Rentebestemmelser for beskatning av kraftforetak Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-42-8 Rentebestemmelser for beskatning av kraftforetak På oppdrag fra Energi Norge 5. september 2013 THEMA Rapport 2013-29 Side 2 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer:

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk 1. Innledning og bakgrunn I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 ble virkningene av å fjerne maksimums- og minimumsreglene

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Oslo, 6. april 2006 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter 1 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter Hovedkilder: Ot.prp. nr. 1 2004-2005 Ot.prp. nr. 1 2005-2006

Detaljer

Lovendringer og dommer

Lovendringer og dommer Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.01.2013 1481/2013 2012/8494 S10 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Formannskapet 30.01.2013 13/4 Bystyret 14.02.2013 Kvotekraft Bodø kommune -

Detaljer

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge?

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Fornybarnæringens frokostmøte 13. mai 2014 Magne Fauli, Energi Norge Fornybar Energi i Elsertifikatsystemet Hva har skjedd?

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) - petroleumsbeskatningen. ORS Frokostseminar 11. oktober 2006 Beate Bentzen, Finansdepartementet

Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) - petroleumsbeskatningen. ORS Frokostseminar 11. oktober 2006 Beate Bentzen, Finansdepartementet Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) - petroleumsbeskatningen ORS Frokostseminar 11. oktober 2006 Beate Bentzen, Finansdepartementet Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansielle poster i petroleumsbeskatningen Andre saker

Detaljer

Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40. Tor Arnesen Østlandsforskning

Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40. Tor Arnesen Østlandsforskning Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40 Tor Arnesen Østlandsforskning Omsøkt installert effekt 1200 1150 1100 1050 1000 950 900

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Gjennomgang av NOROGs høringsinnspill datert 5. april 2015 mai 15 Oppnevning og mandat Utvalget oppnevnt i mars 2013: Vurdere ulike endringer i

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap Varige driftsmidler Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Analyser av elsertifikatmarkdet

Analyser av elsertifikatmarkdet Analyser av elsertifikatmarkdet Status, utfordringer og veien videre CenSES årskonferanse 5. desember 214 Arne Lind 23.1.215 23.1.215 Oversikt Introduksjon Hvordan virker elsertifikatmarkedet? Status per

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Norsk vindkraftutbygging i sertifikatmarkedet

Norsk vindkraftutbygging i sertifikatmarkedet Norsk vindkraftutbygging i sertifikatmarkedet Notat utarbeidet av: Helene Moen Siri Hall Arnøy Einar Wilhelmsen 2 Klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor. Fossil energibruk er den

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen

Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen 1 Konsesjonskraft Beregning av konsesjonskraftmengden er basert på kraftgrunnlaget for den enkelte konsesjon «inntil

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Overblikk En ny epoke for utbygging av vannkraft Det skal bygges mer vannkraft og store kraftlinjer enn på flere

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

Oppbygging av diskonteringsrenten og betydning for beregnet markedsvedi av vannkraftverk

Oppbygging av diskonteringsrenten og betydning for beregnet markedsvedi av vannkraftverk Oslo, 21.03.2011 Fra Professor Bjarne Jensen DISKONTERINGSRENTEN MV. I BEREGNINGSGRUNNLAGET FOR ElENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK Problemstilling Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk skal i henhold

Detaljer

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Prosjekttilgang i Norge Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Innhold Status for utbygging i Norge og Sverige Prosjekttilgang i Norge mot 2020 Vindkraft i Norge På vei

Detaljer

Kommunenes forhold til energiverkene

Kommunenes forhold til energiverkene NOTAT Dato: 06.02.14 Kommunenes forhold til energiverkene Til Fra Fylkesmannen i Oppland Gunner Myhren 1. Konsesjonsrettslige forhold 1.1 Konsesjonslover De viktigste lovene i denne sammenheng er industrikonsesjonsloven

Detaljer

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge?

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? Bjørn-Olav Johansen, Partner / Advokat Sandefjord, torsdag 15. januar 2014 Det begynner

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

Siri Merethe Fagerheim. Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat

Siri Merethe Fagerheim. Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Nytt fra NVE Status og utfordringer i konsesjonsbehandlingen Siri Merethe Fagerheim Norges vassdrags- og energidirektorat Status konsesjonsbehandling 2013 Totalt 3,5 TWh ny produksjon ble behandlet 12

Detaljer

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014 Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 2 KVARTALSRAPPORT DESEMBER 2014 HOVEDPUNKTER Kursen per ordinære

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? Vindkraftseminaret 2011, Oslo 06.juni 2011 Anders Gaudestad, Adm. direktør Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012 Energi Kvartalsrapport 01 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR - 31. MARS (Tall for i parentes) E-CO Energi oppnådde

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Alminnelig inntektsskatt 9. desember 2009. Advokat Rolf Erik Disch, Deloitte Advokatfirma AS

Alminnelig inntektsskatt 9. desember 2009. Advokat Rolf Erik Disch, Deloitte Advokatfirma AS Alminnelig inntektsskatt 9. desember 2009 Advokat Rolf Erik Disch, Deloitte Advokatfirma AS Alminnelig inntekt Alminnelig inntekt for kraftforetak fastsettes som et utgangspunkt på tilsvarende måte som

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

Note 1 GENERELLE PRINSIPPER Regnskapet for 2009 er avlagt i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift 1-5 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, IFRS. Ved bruk av forenklet

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 ORDINÆR EKSAMEN BE 100 Finansregnskap med analyse Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 Tillatte emidler Hjelpemiddelhefte i BE 100 Norges Lover/ særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

REVISOREKSAMEN I SKATTERETT 26.05.2009. 11 (inkludert denne side og vedlegget).

REVISOREKSAMEN I SKATTERETT 26.05.2009. 11 (inkludert denne side og vedlegget). REVISOREKSAMEN I SKATTERETT 26.05.2009 Tid: 0900-1500 Sidetall: 11 (inkludert denne side og vedlegget). Hjelpemiddel: Merknader: - Norges lover - Særtrykk eller samlinger av lover eller forskrifter uten

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer