Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal desember Firm Name/Legal Entity

Transkript

1 Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal desember Firm Name/Legal Entity

2 Innledning Definisjon (fra Rødseth-utvalget): Den avkastning ut over avkastningen i andre næringer som oppstår fordi det er en gitt tilgang på utbyggbare vassdrag kalles grunnrente Det enkelte kraftverk er skattesubjektet Nedre grense på kva Tidligere ingen samordningsadgang Endret fra 2007 slik at negativ grunnrenteinntekt opparbeidet i 2007 eller senere kan samordnes innenfor skattekonsern Grunnrenteinntekt må beregnes per kraftverk Må holde oversikt over gammel negativ grunnrenteinntekt Fordelingsregler mellom kraftverk av ny negativ grunnrenteinntekt Påvirker blant annet formuesverdien / eiendomsskattegrunnlaget 2

3 Beregning av grunnrenteskatt Beregningsmetoden: Brutto salgsinntekter (produksjon * kraftpris ) - Driftsutgifter - Skattemessige avskrivninger +/- Gevinst/tap ved salg driftsmidler - Friinntekt (grunnlag * avkastningssats) = Grunnrenteinntekt Skatten utgjør 30 % av grunnrenteinntekten Frem til og med 2006: 27 % Grunnrenteskatten tilfaller i sin helhet staten 3

4 Skattedebitor og beregningsenhet Skattepliktig som eier vannkraftverk Kraftverket er beregningsenheten For kraftforetak som deltakerlignes etter bruttometoden fastsettes grunnrenteinntekten for hver enkelt deltaker Hva er et kraftverk Generatorer tilkoblet turbiner med inntak i vassdraget på samme sted og utløp i vassdraget på samme sted regnes å tilhøre samme kraftverk Fysisk frakobling må til for at kraftverket skal regnes for å være ute av drift mht. vurdering av grensen på kva 4

5 Brutto salgsinntekter 5 Brutto salgsinntekter består i utgangspunktet av: Faktisk produksjon siste år multiplisert med spotmarkedsprisen i tilhørende tidsavsnitt ( 18-3, andre ledd a) Unntak: 1) Konsesjonskraft hensyntas til oppnådde priser 2) Langsiktige kontrakter eller leieavtaler inngått før 1. januar 1996 og med varighet på 7 år eller mer verdsettes til kontraktsprisen 2) Fremtidige Stortingskontrakter samt andre kontrakter i samsvar med retningslinjer fastsatt av departementet vil også bli hensyntatt til kontraktsprisen 3) Kraft til bruk i egen produksjonsvirksomhet verdsettes til prisen i Statkrafts 1976-kontrakter Fra 2008 skal i tillegg driftsstøtte til produksjon av ny vannkraft tillegges brutto salgsinntekter 18-3 annet ledd ny bokstav c - medfører at støtten ikke er teknologinøytral

6 Brutto salgsinntekter (2) Krafttype: tidsavsn.1 tidsavsn.2 tidsavsn.3 tidsavsn.4 Totalmengde konsesjonskraftmengde konsesjonskraftpris konsesjonskraftinntekt langs.kontrakt - mengde langs.kontrakt - pris langs.kontrakt - inntekt egetforbruk - mengde Statskrafts 76 - kontraktspris egetforbruk - inntekt restmengde = spotmengde spotpris spotinntekt Sum inntekt 6

7 Brutto salgsinntekter (3) Timesmåling Skattyter har plikt til å måle produksjonen time for time Data må lagres på elektronisk lesbart medium Måling skal skje ved kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger etter en gangs opptransformering Alternativt måling på generatorklemme fratrukket 1,5%-poeng for forbruk i kraftverket og tap ved en gangs opptransformering Også krav til timesmåling av pumper og pumpekraftverk med merkeytelse over kva 7

8 Brutto salgsinntekter (4) Hvilke nye kontrakter og leieavtaler kan hensyntas etter 18-3, andre ledd a nr. 2 Nye langsiktige kontrakter med uavhengig kjøper Varighet minst 7 år Samlet volum minst 150 GWh Kraften må forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet Nye leieavtaler mellom uavhengige parter Varighet minst 15 år Kraften må tas ut og forbrukes av leietaker i egen produksjonsvirksomhet Forlengelse av eksisterende avtaler Regnes som et fortsatt kontraktsforhold nå forlengelse skjer på leietakers eller kjøpers opsjon Dersom selger eller utleier forlenger regnes det som nytt kontraktsforhold 8

9 Brutto salgsinntekter (5) Unntak fra verdsettelse til spotmarkedspris iht. sktl 18-3, annet ledd a nr 2 og 3 Krav til dokumentasjon Grense for hvilke leveranser som hensyntas Kraftselgers informasjonsplikt Kraftkjøpers informasjonsplikt Forholdet mellom langsiktige kontrakter eller leieavtale når kraftleveranser overstiger foretakets forbruket 9

10 Brutto salgsinntekter (5) Kraft som verdsettes til annet enn spotmarkedspris tilordning og uttaksprofil Uttaksprofil Konsesjonskraft Faktisk uttaksprofil dersom måling Sjablonmessig ut fra normal forbruksprofil (blokkmodellen) i alminnelig forsyning Kraft som verdsettes til kontraktspris Faktisk uttaksprofil når denne kan dokumenteres Ellers jevn fordeling over året (leveringsperioden) Tilordning til kraftverk Konsesjonskraft Iht. konsesjonsvilkår Forholdsmessig dersom ikke fordelt i konsesjonen Kraft som verdsettes til kontraktspris Forholdsmessig iht. faktisk årsproduksjon 10

11 Brutto salgsinntekter (6) Kraft som verdsettes til annet enn spotmarkedspris regler om verdsettelse Pris på kraft ved interne leveranser Settes til prisvilkårene i Statkrafts 1976-kontrakter fratrukket utmatingskostnader fra sentralnettet. Utmatingskostnader settes skjønnsmessig til 1 øre/kwh Departementet kunngjør prisen årlig 20,352 øre/kwh i 2007 (21,352 øre/kwh 1,0 øre/kwh) Fradrag for kraftkjøpskostnader ved verdsettelsen Ved negativ produksjon dekkes differansen ved kraftkjøp til spot Verdsettelse når spotmarkedspris er lavest Unntaksprisene skal legges til grunn også når spotmarkedspris er lavest 11

12 Driftsutgifter Driftsomkostninger som regulert følger av kraftproduksjonen Direkte henførte kostnader Lønninger, vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere, pumping etc. Ikke fradrag for salgs- overførings- eller finanskostnader Kostnader til innmating kommer til fradrag Andel av kostnader som er til nytte ved produksjonen og felles for flere kraftverk Andel av kostnader som er til nytte ved produksjonen og felles for hele foretaket Konsesjonsavgift og eiendomsskatt Skattemessige avskrivninger 12

13 Driftsutgifter (2) Beregning av fradrag for kostnader til pumping For pumper over kva settes kostnaden til medgått kvantum multiplisert med spotpris i tilhørende tidsavsnitt For andre pumper benyttes gjennomsnittlig spotpris i driftsperioden Fordeling mellom kraftverk iht. energiekvivalenter Fradrag for kostnader til innmating av kraft i nettet Innmatingsavgift fratrekkes (jfr. forrige foil) Tilsvarende gjelder for kostnader fra apparatanlegg for utgående ledninger til innmatingspunktet i nettet når kraften verdsettes til spotpris eller når innmating inngår i kraftprisen (kontraktspris) Innmatingstap beregnes ved en tapsfaktor multiplisert med antall 100 meter linjelengde 13

14 Friinntekt Friinntekt = Gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket multiplisert med en normrente fastsatt av departementet Immaterielle driftsmidler (vannfallsrettigheter) skal telle med til kostpris Andel av felles driftsmidler skal være med i den grad disse driftsmidlene er med og genererer grunnrenten (muntlig uttalelse fra Finansdepartementet) Friinntektsrenten baseres på normrenten men med påslag for risiko i forhold til gammel moro Generelt tillegg i normrenten på 4%-poeng for risiko til og med 2006 Renten fastsettes årlig av Finansdepartementet i januar året etter inntektsåret for 2007 var Friinntektsrente 4,9 % Fremføring gammel negativ grunnrenteinntekt 5,0 % Fremføring av ny negativ grunnrenteinntekt 3,5 % 14

15 Friinntekt - talleksempel Driftsmidler kraftverk Andel av felles driftsmidler Driftsmidler kraftverk Andel av felles driftsmidler Grunnlag friinntekt: ( ) / 2 = Friinntektsrente 4,9 % (NB!! Dette var rentesatsen for 2007) Friinntekt: * 4,9 % =

16 Negativ grunnrenteinntekt Negativ grunnrenteinntekt kan oppstå av ulike årsaker Lav inntekt Lave kraftpriser (selvkostkontrakter etc) Lav produksjon (driftstans) Høye driftsutgifter Periodisk vedlikehold / revisjon Nye (dyre) kraftverk Høye avskrivninger Høy friinntekt Etc. 16

17 Negativ grunnrenteinntekt (2) Ny negativ grunnrenteinntekt (fra og med 2007) kan samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk i konsernet Dersom negativ etter samordning (selskaps-/konsernnivå) vil skatteverdien bli utbetalt / motregnet mot alminnelig inntektsskatt fra og med inntektsåret 2008 (forutsatt at forslaget blir vedtatt) Tidligere opparbeidet negativ grunnrenteinntekt kan framføres med rente til fradrag mot positiv grunnrenteinntekt senere år ved det samme kraftverket Renten baseres på normrenten tillagt 2 %-poeng for risiko og reduseres med 28% skatt Rente for 2007: 5,0 % 17

18 Negativ grunnrenteinntekt (3) Samordning av ny negativ grunnrenteinntekt Fordeles først på selskapsnivå Deretter andre konsernselskaper (eierandel >90 %) Fordeling av NGI mellom kraftverk Fordeles mellom kraftverk med positiv grunnrenteinntekt i forhold til disse kraftverkenes beregnede positive inntektsbeløp Fremføring av ny NGI (opparbeidet >) Fremføringsbeløpet (etter samordning over) fordeles mellom de kraftverk som har negativ grunnrenteinntekt det aktuelle inntektsår etter disse kraftverkenes beregnede negative inntektsbeløp 18

19 Oppsummering foreslåtte endringer Økning av grensen fra kva til kva for alle kraftverk Driftskostnader i byggetiden (inkl. eiendomsskatt) kommer til fradrag (tidligere ble det kun gitt friinntekt i byggeperioden) Adgang til utnytte (videreføre) gammel negativ grunnrenteinntekt i forbindelse med opprusting av kraftverk (dersom dette regnes som nytt) Refusjonsordning slik at verdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales (motregning mot evt. alminnelig inntektsskatt) 19 Regelendringen har mest betydning der en ikke har annen kraftproduksjon fra før

20 Skjema for grunnrenteskatt (RF-1153B) 20

21 A member firm of Deloitte Touche Tohmatsu 21