Notat incentivene til å investere i vannkraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat 2008-023. incentivene til å investere i vannkraft"

Transkript

1 Notat Revidert nasjonalbudsjett for 2008 og incentivene til å investere i vannkraft

2 Econ-notat nr , Prosjekt nr ÅJE, 30. mai 2008 Offentlig Revidert nasjonalbudsjett for 2008 og incentivene til å investere i vannkraft Utarbeidet for Energibedriftenes Landsforening Econ Pöyry AS Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: 1 INNLEDNING Bakgrunn og problemstilling Konklusjoner VIRKEMÅTEN TIL DE NYE OG FORESLÅTTE SKATTEREGLENE Samordning og utbetaling av negativ grunnrenteinntekt Fradrag for driftskostnader i byggetiden De samlede skattemessige incentivene til å investere i vannkraft O/U-prosjekter BESKATNING AV VANNKRAFT VS. PETROLEUMSVIRKSOMHET Virkningene av ulike metoder for fradrag for kapitalkostnader Eksempel: Verdi av investeringer under ulike særskattesystemer Kostnader ved investeringer og prosjektutvikling...12 REFERANSER...13

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og problemstilling I forbindelse med statsbudsjettet for 2008 ble det vedtatt flere endringer i grunnrenteskatten for norsk vannkraftproduksjon (St.prp. nr. 1, , Ot.prp. nr. 1, ). Blant annet ble grunnrenteskattesatsen økt fra 27 til 30 prosent. Videre ble risikopåslaget i normrentene for beregning av grunnrenteinntekt fjernet, samtidig som det fra inntektsåret 2007 ble gitt adgang til å samordne positiv og negativ grunnrenteinntekt fra forskjellige verk. I revidert nasjonalbudsjett for 2008 (St.meld. nr. 2, ) er det foreslått ytterligere endringer i grunnrenteskatten: Grensen for beregning av grunnrenteinntekt settes til kva også for nye vannkraftverk. Det vil bli foreslått innført en årlig utbetalingsordning av skatteverdien dersom selskapet har ny, negativ grunnrenteinntekt (oppstått etter 2006). Dette vil i henhold til Finansdepartementet tydeliggjøre at selskapet har full sikkerhet for fremtidige fradrag. Det blir foreslått å innføre fradrag i grunnrenteinntekten for driftskostnader (bl.a. eiendomsskatt) i byggetiden, i tillegg til at det beregnes friinntekt i byggetiden. Skattemessige hindre for opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk skal fjernes. I dette notatet drøfter vi virkningene av forslagene for incentivene til å investere i norsk vannkraftproduksjon, med vekt på forslaget om en årlig utbetalingsordning av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt og fradrag for driftskostnader i byggetiden og sammenhengen mellom de nye forslagene og endringene som ble vedtatt i statsbudsjettet for I den forbindelse drøfter vi også forholdet mellom grunnrenteskatten for vannkraft og særskatten for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Vi kommenterer også kort provenyvirkningene av de forskjellige forslagene med utgangspunkt i de forventede kraftprisene de nærmeste årene. Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Energibedriftenes Landsforening. 1.2 Konklusjoner De foreslåtte endringene i grunnrenteskatten i nasjonalbudsjett for 2008 har bare små positive virkninger på incentivene til å investere i norsk vannkraftproduksjon. Sett fra et selskapsperspektiv oppfattes dessuten summen av endringene i statsbudsjettet for 2008 og revidert nasjonalbudsjett å ha negativ virkning sammenlignet med skattereglene som gjaldt før Det har flere årsaker: Fjerningen av risikopåslaget for normrenten for de investeringsbaserte fradragene mot grunnrenteskatten, som ble innført gjennom statsbudsjettet for 2008, er teoretisk riktig gitt at a) selskapene anser at fradragene er fullstendig sikre og b) at de faktisk vurderer de ulike delene av kontantstrømmene fra et prosjekt separat med hensyn til risiko. Ingen av disse betingelsene er antakelig oppfylt i dag, i hvert fall ikke for det store flertallet av norske vannkraftprodusenter. Det 1

5 manglende risikopåslaget vil på den måten begrense investeringene i samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter, gitt produsentenes tilpasning i dag. Virkningen forsterkes av at vannkraftprosjekter ofte ikke er fritt omsettelige og kan overtas av andre aktører, ettersom mange av prosjektene er knyttet til etablerte fallrettigheter og eksisterende kraftverk. Adgangen til samordning av positiv og negativ grunnrenteinntekt mellom verk og den foreslåtte ordningen for løpende utbetaling av negativ grunnrenteinntekt er ikke nok til å oppveie fjerningen av risikopåslaget, gitt selskapenes metode for lønnsomhetsvurdering og vurdering av risikoen for framtidige endringer i skattesystemet. Selv om en legger Finansdepartementets metodikk og forutsetninger til grunn, er virkningen av forslagene i revidert nasjonalbudsjett av begrenset betydning for investeringsincentivene: Fradrag i grunnrenteinntekten for driftskostnader i forbindelse med prosjekter under bygging, styrker nøytralitetsegenskapene i grunnrenteskatten ettersom kostnader ved den grunnrenteskattepliktige virksomheten kommer til fradrag. Slike kostnader utgjør imidlertid bare en beskjeden andel av de totale kostnadene ved vannkraftprosjekter, og virkningene på investeringsincentivene er svært små. Eiendomsskatten og de konsesjonsbaserte ordningene (særlig konsesjonskraft) reduserer den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, og virker på den måten vridende på investeringsbeslutningene. Dette påpekes også av Finansdepartementet i budsjettdokumentene. Selv om grunnrenteskatten skulle være teoretisk nøytral isolert sett, vil de samlede incentivene til å investere i vannkraftverk som følge av skattesystemet, være ikke-nøytrale. En direkte sammenligning av enkeltelementer i forslaget til endringer i grunnrenteskatten i revidert nasjonalbudsjett med særskatten for norsk petroleumsvirksomhet er misvisende av flere grunner: Petroleumssektoren er ikke gjenstand for vridende eiendomsskatter eller konsesjonsbaserte ordninger på samme måte som vannkraftproduksjon. Kostnadsstrukturen er vesentlig forskjellig fra vannkraftproduksjon. I petroleumssektoren er utgifter til leting en betydelig kostnadspost, særlig dersom resultatløse leteprosjekter inkluderes. Kostnadene til utvikling av vannkraftprosjekter og driftskostnader i byggetiden utgjør en mindre andel av totalkostnadene. Løpende utbetaling av negativ grunnrenteinntekt og fradrag for driftskostnader i byggetiden kan derfor ikke sammenlignes med lignende utbetalingsordninger i petroleumsskattesystemet, som utbetaling av skatteverdien av underskudd ved opphør av særskattepliktig virksomhet og årlig utbetaling av skatteverdien av letekostnader. De skattemessige avskrivningsreglene er relativt gunstige for petroleumsprosjekter. Installasjoner offshore avskrives som hovedregel lineært over 6 år, noe som er vesentlig kortere enn den økonomiske levetiden for de fleste anleggene på sokkelen, og det gis fradrag i særskattepliktig inntekt for en andel av gjeldskostnadene og en friinntekt i form av en ekstraavskrivning på 30 prosent av investeringen over 4 år. Fradragene for kapitalkostnader i petroleumsvirksomheten mot særskatten er på den måten gunstigere enn de fradragene vannkraftverk får mot grunnrenteskatten. 2

6 2 Virkemåten til de nye og foreslåtte skattereglene 2.1 Samordning og utbetaling av negativ grunnrenteinntekt Utbetalingsordningen for negativ grunnrenteinntekt må ses i sammenheng med adgangen til samordning av ny negativ grunnrenteinntekt på selskapsnivå, som ble innført gjennom statsbudsjettet for 2008 med virkning fra inntektsåret Vi drøfter derfor først virkningene av samordningsadgangen. En svakhet ved de tidligere reglene for grunnrenteskatt var at skattyter ikke var garantert at negativ grunnrenteinntekt kom til nytte, som ble påpekt av så vel Finansdepartementet som andre miljøer (St.meld. nr. 1, , ECON, 2003). Det skyldtes at skatten ble beregnet pr. kraftverk, og dersom et kraftverk aldri kom i grunnrenteskatteposisjon, ville den negative grunnrenteinntekten aldri komme til nytte. Det innebar at en investor i vannkraftproduksjon ikke var sikker på å få et tilstrekkelig skattefradrag for investeringskostnaden i verket. Skattemessige overskudd og underskudd ble på den måten behandlet asymmetrisk. Med adgang til samordning og overføring av grunnrenteskatteposisjoner ved salg av kraftverk eller selskaper som eier kraftproduksjon, vil alle investorer i vannkraft i prinsippet stå overfor en symmetrisk beskatning av positiv og negativ grunnrenteinntekt, noe som er et viktig kriterium for en nøytral særskatt. 1 I tråd med Finansdepartementets vurdering av skattefradragene som fullstendig sikre, ble også risikopåslaget i normrentene for beregning av friinntekt og framføring av negativ grunnrenteinntekt fjernet, noe som er i tråd med nyere skatteøkonomisk teori (se blant annet NOU 2000:18). I praksis har det imidlertid så langt vist seg at kraftprodusentene ikke oppfatter fradragene som sikre, blant annet på grunn av risikoen for framtidige skatteendringer som slår ut negativt for vannkraftproduksjon. Selskapene diskonterer heller ikke de forskjellige delene av kontantstrømmen med separate avkastningskrav. Selv om denne tilnærmingen etter Finansdepartementets syn undervurderer lønnsomheten av å investere i vannkraftproduksjon, er likevel nettovirkningen at prosjekter som ble betraktet som bedriftsøkonomisk lønnsomme med de gamle reglene, nå framstår som ulønnsomme for selskapene. Effekten av de to måtene å vurdere prosjektlønnsomhet på, kan illustreres ved et eksempel. 2 Vi har blant annet lagt til grunn en langsiktig reell kraftpris på 35 øre/kwh, 1 Som Finansdepartementet også påpeker, vil adgangen til å overføre grunnrenteskatteposisjoner i forbindelse med salg av kraftverk eller selskaper sikre at negativ grunnrenteinntekt kommer fullt ut til nytte på et eller annet tidspunkt, også for aktører med en ensidig eller liten kraftverksportefølje. I praksis er det likevel grunn til å vente at en ordning med utbetaling vil gi økt likebehandling av forskjellige aktører, blant annet fordi utbetalingsordningen sikrer at den negative grunnrenteinntekten kommer til nytte tidligere i prosjektenes levetid. 2 Eksemplet viser ikke virkningen av at prosjekter med lav lønnsomhet får økt verdi med de nye reglene for grunnrenteskatten (ettersom negativ grunnrenteinntekt kan komme til nytte, for eksempel gjennom samordning med positiv grunnrenteinntekt fra andre verk). Denne virkningen innebærer at reduksjonen i forventet prosjektverdi som følge av fjerningen av risikopåslaget er mindre enn verdireduksjonen ved forventet kraftpris, men gitt selskapenes metodikk vil den forventede verdien av prosjektet likevel være mindre med de nye reglene. 3

7 investeringskostnader på 3,57 kr/kwh og driftskostnader på 5 øre/kwh eksklusive eiendomssskatt, samt en diskonteringsrente nominelt etter skatt på 6,5 prosent (avkastningskravet til totalkapitalen). Friinntektsrenten er satt til 5 prosent nominelt før skatt. Da er prosjektet marginalt lønnsomt gitt selskapenes metode for investeringsanalyse (netto nåverdi lik null med et felles risikojustert avkastningskrav), og har en positiv nåverdi på 0,43 kr/kwh gitt Finansdepartementets metode. Ser vi på utviklingen i grunnrenteinntekten for det marginale prosjektet ut fra selskapsperspektivet, viser det seg at prosjektet generer positiv grunnrenteinntekt over hele levetiden, jf. figuren nedenfor. Samordningsadgangen har altså ingen effekt på kontantstrømmen langs denne prisbanen. 3 Vi har også sammenlignet kontantstrømmen med et marginalt prosjekt i henhold til Finansdepartementets metode med separat diskontering av de investeringsbaserte fradragene mot grunnrenteskatten (for illustrasjonens skyld har vi holdt avkastningskravet for resten av kontantstrømmen konstant lik selskapets felles avkastningskrav for nettokontantstrømmen). Dette prosjektet genererer negativ grunnrenteinntekt de første 3 årene, men kommer raskt i grunnrenteskatteposisjon, selv om det er dyrere enn det marginale prosjektet gitt selskapenes forutsetning. Figur 2.1 Grunnrenteinntekt fra marginale prosjekter gitt forskjellige metoder for lønnsomhetsvurdering Øre/kWh (realverdi) År Marginalt prosjekt - selskap Marginalt prosjekt - Finansdepartementet Kilde: Econ Pöyry 3 Ved en tilstrekkelig lav kraftpris vil samordningsadgangen ha en verdi. Dersom vi i stedet for å beregne verdien av et prosjekt som er marginalt ved en gitt kraftpris hadde sett på den forventede verdien av et prosjekt gitt forskjellige utfall for framtidig kraftpris, hadde forskjellen mellom de to metodene blitt mindre. Det skyldes at de nye skattereglene gir økt verdi av prosjektet dersom kraftprisen blir lav. Da hadde prosjektet aldri kommet i grunnrenteskatteposisjon med de gamle reglene, slik at negativ grunnrenteinntekt ville hatt null verdi, mens det med de nye reglene vil redusere grunnrenteskatten fra andre prosjekter. Likevel vil det marginale prosjektet etter Finansdepartementets metode være ulønnsomt fra et selskapsperspektiv. Jf. Econ Pöyry (2007). 4

8 Med selskapenes metode for prosjektvurdering vil det marginale prosjektet etter Finansdeparmentets kriterier ha en negativ nåverdi. Selskapets totale kontantstrøm fra prosjektet vil med samordning få et tillegg lik grunnrenteskattesatsen på 30 prosent multiplisert med den årlige negative grunnrenteinntekten de første årene. Målt etter selskapenes kriterier vil det være gunstigere å få fradragene for negativ grunnrenteinntekt tidligst mulig gjennom samordning, men det er likevel ikke nok til å oppveie virkningen av fjerningen av risikopåslaget. Terminprisene på Nord Pool for perioden er i størrelsesorden øre/kwh gitt en NOK/Euro-kurs på 7,87 kr pr. 28. mai Dette er nominelle priser de tilsvarende reelle prisene ligger i intervallet øre/kwh gitt en forventet inflasjon på 2,5 prosent pr. år. Med slike kraftpriser vil svært få vannkraftverk generere ny negativ grunnrenteinntekt i de nærmeste årene. Mange vil også oppleve et raskt fall i historisk opparbeidet negativ grunnrenteinntekt, en virkning som forsterkes av at risikopåslaget for framføring av historisk negativ grunnrenteinntekt ble halvert i forbindelse med statsbudsjettet for Provenyvirkningene av samordningsadgangen er i dette tidsperspektivet meget begrenset sammenlignet med virkningen av det reduserte risikopåslaget. En utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt vil bare ha betydning for de selskapene som har ett eller noen få kraftverk som samlet sett ikke er i posisjon til å betale grunnrenteskatt. For andre selskaper vil ny negativ grunnrenteinntekt med stor sannsynlighet kunne samordnes med positiv grunnrenteinntekt fra andre verk. Utbetalingsordningen vil ha akkurat samme virkning for enkeltkraftverk som samordningsadgangen har for selskaper med både positiv og negativ grunnrenteinntekt. For marginale prosjekter vil virkningen være om lag den samme som vist i figuren ovenfor, enten en diskonterer skattefradragene med risikofri rente eller et felles avkastningskrav. I petroleumssektoren har det vært en lignende debatt mellom oljeselskaper og Finansdepartementet om separat diskontering av kontantstrømmer og nivået på selskapenes kapitalkostnader relativt til normrenten for framføring av skattemessige underskudd. Et viktig perspektiv i den debatten har vært muligheten for å få inn nye aktører på sokkelen med forskjellig (lavere) avkastningskrav enn etablerte aktører. Vannkraftprosjekter er derimot i vesentlig mindre grad omsettelige ettersom mange av prosjektene er knyttet til etablerte fallrettigheter og eksisterende kraftverk. Problemet forsterkes av hjemfallsreglene, som i henhold til regjeringens forslag om revidert industrikonsesjonslov i framtiden vil utelukke privat eierskap utover 1/3 i vannkraftprosjekter over en viss størrelse (jf. Ot.prp. nr. 61, ). 2.2 Fradrag for driftskostnader i byggetiden Forslaget om å trekke fra driftskostnader i byggetiden i grunnrenteinntekten (i tillegg til at det beregnes friinntekt i byggetiden) er prinsipielt riktig ettersom det fører til at reelle kostnader knyttet til den grunnrenteskattepliktige virksomheten faktisk kommer til fradrag. Betydningen for investeringsincentivene er imidlertid begrenset. Det skyldes at driftskostnadene i byggetiden er små sammenlignet med de totale prosjektkostnadene. Dette er illustrert i figuren nedenfor, hvor vi ser på et stilisert vannkraftprosjekt med 60 års levetid og 4 års byggetid. Hvor store driftskostnadene vil være i byggetiden, er vanskelig å anslå på generelt grunnlag, men vi har antatt at de årlige driftskostnadene er lik 1 prosent av investeringskostnaden både før og etter idriftsettelse (jf. 5

9 standardforutsetningene i NVE, 2004). Vi har satt investeringskostnaden lik 3,5 kr/kwh i nåverdi sett fra tidspunktet hvor byggingen starter. I tillegg kommer eiendomsskatt i byggeperioden som er satt lik 0,7 prosent av skattemessig inngående balanse pr. år (investeringen skjer i fire like deler over en fireårsperiode), med ett års tidsforsinkelse. 4 Etter hva vi erfarer, er det imidlertid vanlig at en stor andel av de prosjektrelaterte driftskostnadene i byggetiden blir aktivert som en del av investeringen, slik at det i praksis bare blir eiendomsskatten som blir fradragsberettiget i byggetiden med forslaget til nye regler. Vi viser derfor også verdien av fradragene for eiendomsskatten alene i byggetiden, som utgjør en nedre grense. Alle størrelser er neddiskontert med et nominelt avkastningskrav før skatt på 9 prosent, som svarer til et nominelt krav etter skatt på 6,5 prosent. Figur 2.2 Nåverdi av driftskostnader og investeringer i byggetiden og driftsfasen for stilisert vannkraftprosjekt 4 3 Kr/kWh Eiendomsskatt i byggetiden Driftskostnader og eiendomsskatt i byggetiden Driftskostnader og eiendomsskatt i driftstiden Investeringer Kilde: Econ Pöyry I sum utgjør nåverdien av de fradragsberettigede driftskostnadene i byggetiden bare 3,6 prosent av de totale kostnadene i prosjektet med våre forutsetninger, ca. 0,8 prosent ved full aktivering av driftskostnadene i byggetiden. Gitt en grunnrenteskattesats på 30 prosent betyr dette at investors kontantstrøm etter skatt i beste fall øker med ca. 1 prosent av totalkostnadene i prosjektet. Det svarer til en økt avkastning på 0,06 prosent for et marginalt prosjekt målt med selskapenes metodikk med et felles risikojustert avkastningskrav for hele nettokontantstrømmen. For kraftverk med kortere byggetid blir naturligvis verdien av fradrag for driftskostnader i byggetiden relativt lavere. Et annet moment er at det foreslåtte fradraget for driftskostnader bare gjelder anlegg som faktisk er under bygging, det vil si etter at en investeringsbeslutning er fattet. 4 Vi har som en forenkling antatt det samme systemet for eiendomsskatt også i driftsfasen, det vil si reglene som gjelder for vannkraftverk med påstemplet merkeytelse under kva. 6

10 Kostnader til prosjektutvikling og andre typer kostnader før bygging finner sted, er ikke nødvendigvis fradragsberettiget mot grunnrenteskatten. Det kan for eksempel dreie seg om betaling for leie av fallrettigheter eller kostnader til forstudier som i noen tilfeller påløper mange år før bygging overhodet er aktuelt. Slike kostnader vil ikke nødvendigvis være veldig store, men de er relevante for investeringsincentivene prinsipielt. 2.3 De samlede skattemessige incentivene til å investere i vannkraft Vi har så langt drøftet grunnrenteskatten isolert sett. Når det gjelder andre skatter, er det klart at eiendomsskatten og konsesjonskraftavståelse har betydelige svakheter i et skatteøkonomisk perspektiv. Eiendomsskatten beregnes på grunnlag av historiske inntekter og kostnader og anslag på framtidig investeringsbehov, så på den måten er den lønnsomhetsbasert. Men eiendomsskatten tar ikke hensyn til investeringskostnadene og er således ikke lønnsomhetsbasert over levetiden slik grunnrenteskatten er. Med en minsteverdi som i dagens system vil eiendomsskatten alltid være positiv. Avkastningen kan derfor være godt under normalavkastningen, men selskapet vil fortsatt være eiendomsskattepliktig for kraftverket. Det kan medføre at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftinvesteringer ikke blir gjennomført ved at lønnsomme investeringer før skatt blir ulønnsomme etter skatt. De samfunnsøkonomisk uheldige virkningene av eiendomsskatten begrenses i noen grad av maksimumsverdien på skattegrunnlaget. Et tilsvarende resonnement kan gjøres for konsesjonskraften. Hvis et prosjekt koster 30 øre/kwh å bygge ut, vil en forpliktelse til å avstå 10 prosent av produksjonen til 9 øre/kwh føre til at kraftprisen utbygger må være 32,33 øre/kwh for at prosjektet skal være lønnsomt (alt annet likt). Da vil utbygger få en inntekt som er høy nok til å dekke kostnaden ved utbygging (90 prosent ganger 32,33 øre pluss 10 prosent ganger 9 øre gir 30 øre i inntekt). Jf. ECON (2003) og St. meld. nr. 2 ( ) for en nærmere drøfting av disse egenskapene ved eiendomsskatt og konsesjonskraft. Eiendomsskatt og konsesjonskraft må ses i sammenheng med de miljøulempene og andre kostnader vannkraftverkene påfører vertskommuner og fylker, men de er neppe optimale i den forstand heller O/U-prosjekter O/U-prosjekter (opprusting og utvidelser i eksisterende vannkraftverk) kan bli ulønnsomme dersom prosjektene ikke kan dra nytte av tidligere akkumulert negativ grunnrenteinntekt. I noen tilfeller kan det inntreffe at et O/U-prosjekt fører til at skattemyndighetene vurderer prosjektet som et helt nytt kraftverk. Eventuelle fradrag som følge av akkumulert negativ grunnrenteinntekt i det gamle verket går da tapt, og O/U-prosjektet må betale mer grunnrenteskatt enn det ellers ville ha gjort. I ytterste konsekvens kan det føre til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført, det vil si at det lønner seg å fortsette driften av det opprinnelige kraftverket for å unngå at den negative grunnrenteinntekten går tapt. Omfanget av slike 5 Det er for eksempel neppe generelt tilfelle at miljøskadene ved et vannkraftverk er større jo mer lønnsomt verket er. 7

11 saker er det vanskelig å si noe om på generelt grunnlag, men det representerer en svakhet i skattesystemet. Forslaget som lanseres i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om en unntaksregel om utvidet anvendelse av gammel negativ grunnrenteinntekt vil forbedre skattesystemets virkemåte, men det er antakelig et relativt begrenset antall prosjekter som vil dra nytte av endringene. Provenyvirkningene vil være neglisjerbare. 3 Beskatning av vannkraft vs. petroleumsvirksomhet 3.1 Virkningene av ulike metoder for fradrag for kapitalkostnader Det er interessant å sammenligne beskatningen av vannkraftproduksjon med petroleumssektoren med hensyn til investeringer og fradrag for kapitalkostnader mot særskatten i forhold til grunnrenteskatten. 6 Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er gjenstand for særbeskatning med en sats på 50 prosent, i tillegg til skatt på alminnelig inntekt. Viktige elementer i petroleumsskattesystemet er følgende: Driftsmidler avskrives lineært over 6 år (3 år for visse typer anlegg i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms). Avskrivningene kan starte i det året utgiftene påløper og ikke ved idriftsettelsestidspunkt. Det gis fradrag i særskattepliktig inntekt for en friinntekt på 30 prosent av investeringskostnaden over en periode på 4 år (7,5 prosent pr. år). Friinntekten kommer til fradrag fra og med det året hvor anlegget er påbegynt avskrevet. Det gis fradrag for netto finanskostnader i så vel alminnelig inntekt som særskattepliktig inntekt. Fradraget settes til andelen av selskapets netto finanskostnader som svarer til 50 prosent av forholdet mellom skattemessig nedskrevet verdi pr. 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet og gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom inntektsåret. Underskudd i alminnelig inntekt og særskattepliktig inntekt kan fremføres til senere år med rentekompensasjon (risikofri rente etter skatt). 7 Fra og med 2005 utbetaler staten årlig skatteverdien av underskudd knyttet til letevirksomhet for selskaper med skattemessig underskudd. Staten vil også utbetale skatteverdien av underskudd ved opphør av virksomheten på norsk sokkel. Særskatten beregnes på selskapsnivå og ikke pr. felt eller lisens, slik at underskudd og overskudd fra forskjellige felt kan samordnes. 6 En sammenligning av total government take blir mer komplisert ettersom staten har andre instrumenter som SDØE i tillegg til skattesystemet i petroleumssektoren. Dessuten må det gjøres detaljerte vurderinger av framtidige investeringer og oljepriser for å gjøre resultatene sammenlignbare med analysen vi gjorde for vannkraftproduksjon ovenfor. 7 Denne regelen ble innført med virkning fra inntektsåret

12 Fradrag for kapitalkostnader i særskatten og grunnrenteskatten Det er mulig å sammenligne fradragene for kapitalkostnader i de to særskattesystemene for et stilisert investeringsprosjekt. Vi beregner friinntekt, avskrivninger og for særskattens vedkommende rentefradraget. I tillegg tar vi hensyn til timingen av investeringene. Både vannkraftprosjekter og petroleumsprosjekter har normalt en betydelig ledetid, det vil si at det tar tid fra en begynner å bygge anleggene til de er i drift. Det kan være snakk om mer enn 10 år fra første leteaktivitet på sokkelen eller forstudie av et mulig vannkraftverk, men selve byggingen kan typisk ta 2-4 år fra investeringsbeslutning er fattet. Reglene innenfor petroleumsskattesystemet med avskrivninger fra det tidspunktet investeringsutgiftene påløper, gir derfor en tilleggsverdi til investor sammenlignet med reglene som gjelder for grunnrenteskatten. Nedenfor sammenligner vi de fradragsberettigede kapitalkostnadene ved en tenkt investering på 100 kr med en levetid på 20 år og 3 års byggetid i de to særskatteregimene. Investeringene er antatt å skje med like andeler pr. år. For å beregne gjeldsrentefradraget har vi lagt til grunn en marginal gjeldsandel på 100 prosent. Vi viser først resultatet for petroleumsskattesystemet, hvor det gis fradrag for avskrivninger, friinntekt og gjeldsrenter fra investeringstidspunktet. Figur 3.1 Fradrag for kapitalkostnader ved stilisert prosjekt særskatt på petroleumsvirksomhet Kr År Avskrivninger Friinntekt Rentefradrag Kilde: Econ Pöyry I den neste figuren viser vi den tilsvarende profilen for friinntekt og avskrivninger i grunnrenteskatten med den samme investeringen. Avskrivningene er antatt å skje lineært over 20 år fra idriftsettelsestidspunktet (år 4), mens friinntekten beregnes fra dag 1. I begge tilfeller øker fradragene de første tre årene som følge av de akkumulerte investeringene. 9

13 Figur 3.2 Fradrag for kapitalkostnader ved stilisert prosjekt grunnrenteskatt for vannkraftproduksjon Kr År Avskrivninger Friinntekt Kilde: Econ Pöyry I figuren nedenfor sammenligner vi de samlede nominelle fradragene for kapitalkostnader mot grunnrenteskatten og særskatten på sokkelen, samt den akkumulerte nåverdien av fradragene. For sammenligningens skyld har vi sett bort fra skattesatsen. Figur 3.3 Samlede fradrag pr. år og akkumulert nåverdi av fradrag under særskatt og grunnrenteskatt Kr År Sum fradrag særskatt Akkumulert nåverdi fradrag mot særskatt Sum fradrag grunnrenteskatt Akkumulert nåverdi fradrag mot grunnrenteskatt Kilde: Econ Pöyry 10

14 Vi ser at fradragene for kapitalkostnader kommer mye tidligere for særskattens vedkommende, mens de varer ut levetiden for grunnrenteskattens del (driften starter i år 4 og slutter etter år 23). Nåverdien av fradragene mot særskatten er vesentlig høyere enn fradragene mot grunnrenteskatten Eksempel: Verdi av investeringer under ulike særskattesystemer Med utgangspunkt i det gjeldende petroleumsskattesystemet har vi beregnet verdien av en tenkt investering med 20 års levetid i to tilfeller: Investeringen har en netto nåverdi på 0 etter skatt gitt et avkastningskrav på 6,5 prosent Investeringen gir en nominell avkastning før skatt på 15 prosent Vi beregner kontantstrømmer til totalkapitalen, men inkluderer verdien av fradraget for gjeldskostnadene mot særskatten (jf. NOU 2000:18). Deretter sammenligner vi nåverdien av skattebelastningen med et tilsvarende marginalt vannkraftprosjekt (netto nåverdi lik null etter skatt) og et vannkraftprosjekt med nominell avkastning før skatt på 15 prosent. Vi har antatt at petroleumsprosjektet gjennomføres av en aktør i full skatteposisjon, det vil si at skattemessige underskudd de første årene går til reduksjon av skatt i andre deler av selskapet. Vi understreker at beregningene bygger på forenklede forutsetninger, men de gir likevel et bilde av forskjellen mellom petroleumsskattesystemet og vannkraftbeskatningen. 9 I figuren nedenfor viser vi nåverdien av skattebelastningen i prosent av totale kontantstrømmer før skatt for de fire prosjektene. Vi ser at petroleumsprosjektet betaler vesentlig mindre i skatt enn vannkraftprosjektet, til tross for en vesentlig høyere nominell marginalskatt (78 prosent for petroleum mot 58 prosent eller inntil 65 prosent dersom eiendomsskatt og konsesjonskraft inkluderes for vannkraft). 10 Det skyldes den korte avskrivningstiden i forhold til den faktiske levetiden og fradraget for gjeldskostnader mot særskatten (selv om dette er begrenset oppad) og det faktum at prosjektet går med betydelige skattemessige underskudd de første årene. For det marginale petroleumsprosjektet er verdien av de skattemessige underskuddene de første årene (som reduserer skattepliktig inntekt for selskapet samlet sett) så stor at det mer enn oppveier skattekostnadene i de senere årene målt i nåverdi. 8 Vi har regnet med en diskonteringsrente på 6,5 prosent nominelt etter skatt. En lavere diskonteringsrente gir mindre forskjell mellom de to alternativene. 9 Nåverdien av skattene (inklusive konsesjonskraft og konsesjonsavgift) blir høyere som andel av samlede kontantstrømmer før skatt enn den effektive skattesatsen vi utledet ovenfor med utgangspunkt i metodikken for beregning av marginale realavkastningskrav. Igjen er det imidlertid det relative forholdet mellom skattesystemene vi er opptatt av. 10 Resultatene våre er prinsipielt i overensstemmelse med NOU 2000:18, hvor det marginale realavkastningskravet etter skatt for selskaper i full skatteposisjon beregnes til å være negativt (en investering kan med andre ord ha negativ realavkastning før skatt og likevel være lønnsom etter skatt). Metodeforskjeller og endringer i skattereglene siden 2000, blant annet beregningen av friinntekt og fradraget for gjeldskostnader mot særskatten, gjør at resultatene våre ikke er direkte sammenlignbare, men det understreker at det kan være betydelige forskjeller mellom nominell skattesats og reell skattebelastning innenfor særskattepliktig virksomhet. 11

15 Figur 3.4 Nåverdi av skattebelastning for vannkraft- og petroleumsprosjekter 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Vannkraft Petroleum 10 % 0 % -10 % Marginalt prosjekt 15% avkastning før skatt Kilde: Econ Pöyry Forskjellen utjevnes jo mer lønnsomme prosjektene er før skatt, men det er likevel betydelig høyere skattebelastning for vannkraftprosjektet. En annen faktor som reduserer forskjellen, er levetiden av petroleumsprosjektet. Jo kortere levetid relativt til den skattemessige avskrivningstiden, desto høyere blir skattebelastningen for petroleumsprosjektet. Selv med 6 års økonomisk levetid er imidlertid skattebelastningen fortsatt bare ca. 16 prosent for det marginale prosjektet. 3.3 Kostnader ved investeringer og prosjektutvikling Leteaktiviteter er en betydelig kostnadspost i petroleumsvirksomheten. Erfaringstall fra den seneste tiden tyder på at kostnadene kan være i størrelsesorden 5 dollar pr. fat i prosjekter der letingen faktisk resulterer i ny produksjon av olje eller gass. Avhengig av prosjektet, kan dette dreie seg om inntil 20 prosent av de samlede kostnadene (grovt anslått). 11 I tillegg kommer kostnadene til leting som ikke resulterer i olje- eller gassproduksjon. En ordning med løpende utbetaling av skatteverdien av leteutgifter for selskaper som ikke er i skatteposisjon, i tillegg til at selskaper i skatteposisjon vil kunne trekke fra leteutgiftene i de løpende inntektene, vil derfor ha stor betydning for incentivene til å drive leteaktivitet. I kraftsektoren vil de tilsvarende kostnadene normalt være vesentlig lavere, selv om det vil være en viss variasjon mellom prosjekter. Vannkraftressursene er i stor grad kjent i utgangspunktet, og selve prosjektutviklingen er mye mindre kapitalintensiv enn hva som er tilfelle i petroleumssektoren. Incentivvirkningene knyttet til kostnader før driftsfasen er ikke uten betydning, men de er ikke like viktige som i petroleumssektoren. 11 Den relative andelen vil være lavere for haleproduksjon og mindre prosjekter, ettersom slike prosjekter ofte vil ha høyere totale enhetskostnader enn større prosjekter. 12

16 Referanser ECON (2003): Kraftverksbeskatning og investeringer. Notat , ECON Analyse. Econ Pöyry (2007): Konsekvenser av statsbudsjettet for investeringer i småkraftverk. Notat , Econ Pöyry. NOU 2000:18: Skattlegging av petroleumsvirksomhet. Finansdepartementet. NVE (2004): Kostnader for produksjon av kraft og varme. Håndbok Knut Hofstad (red.). Revidert september Norges vassdrags- og energidirektorat. Ot.prp. nr. 1 ( ): Skatteopplegget Lovendringer. Finansdepartementet. Ot.prp. nr. 61 ( ): Om lov om endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven) og i lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven). Olje- og energidepartementet. St.meld. nr. 2 ( ): Revidert nasjonalbudsjett Finansdepartementet. St.prp. nr. 1 ( ): Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Finansdepartementet. 13

Endringer i avskrivningsreglene for vindkraft samfunnsøkonomiske konsekvenser

Endringer i avskrivningsreglene for vindkraft samfunnsøkonomiske konsekvenser Til: Småkraftforeninga v/knut Olav Tveit Fra: Dato: 27. mars 2015 Referanse: THEMA-notat 2015-05/SKF-15-01 Endringer i avskrivningsreglene for vindkraft samfunnsøkonomiske konsekvenser Innledning Norske

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Deres referanse Vår referanse Dato IS/ 10.04.2015 Finansdepartementet postmottak@finans.dep.no Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til Finansdepartementets høringsbrev

Detaljer

Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon

Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-13-8 Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon På oppdrag fra Energi Norge Mai 2012 THEMA Rapport 2012-10 Om prosjektet: Om rapporten: Prosjektnummer: ENO-2012-1 Rapportnavn:

Detaljer

FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2008

FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2008 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2008 KONSEKVENSER FOR SATSING PÅ UTVIKLING AV SMÅKRAFTVERK I NORGE Utarbeidet av Småkraftforeningen i Norge BA Fjellkraft AS Småkraft AS Norsk Grønnkraft AS HydroPool Gruppen

Detaljer

positiv grunnrenteinntekt beregnet for 2009 før samordning samordnet grunnrenteinntekt Ov erf ørt f ra RF-1153 post 153 i f orhold til sum

positiv grunnrenteinntekt beregnet for 2009 før samordning samordnet grunnrenteinntekt Ov erf ørt f ra RF-1153 post 153 i f orhold til sum Skatteetaten Selskapets navn Vedlegg til selvangivelsen 29 Skjema f or kraf tv ekseiere r Organisasjonsnummer Fodselsnummer Gullkraft 9 64 321 Dette v edlegget til selv angiv elsen skal lev eres av alle

Detaljer

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk 1. Innledning og bakgrunn I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 ble virkningene av å fjerne maksimums- og minimumsreglene

Detaljer

NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Gjennomgang av NOROGs høringsinnspill datert 5. april 2015 mai 15 Oppnevning og mandat Utvalget oppnevnt i mars 2013: Vurdere ulike endringer i

Detaljer

Høringsuttalelse. Avtale om elsertifikater mellom Norge og Sverige

Høringsuttalelse. Avtale om elsertifikater mellom Norge og Sverige Høringsuttalelse Avtale om elsertifikater mellom Norge og Sverige Notatet inneholder Småkraftforeningas høringssvar i forbindelse med Olje og energidepartementets «Høringsnotat Avtale mellom Kongeriket

Detaljer

Vi viser til Finansdepartementets brev av 15. april med vedlagt høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk.

Vi viser til Finansdepartementets brev av 15. april med vedlagt høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk. k.4 EnergiNorge Deres referanse Vår referanse Dato 11/82 ILB 14.07.2011 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Høring om eiendomsskatten for kraftverk Vi viser til Finansdepartementets brev av

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Rentebestemmelser for beskatning av kraftforetak

Rentebestemmelser for beskatning av kraftforetak Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-42-8 Rentebestemmelser for beskatning av kraftforetak På oppdrag fra Energi Norge 5. september 2013 THEMA Rapport 2013-29 Side 2 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer:

Detaljer

Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05. 8. desember 2010. rnesdal@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity

Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05. 8. desember 2010. rnesdal@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05 rnesdal@deloitte.no 8. desember 2010 1 2003 Firm Name/Legal Entity Innledning Definisjon (fra Rødseth-utvalget): Den avkastning ut over avkastningen i andre næringer

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt

Sertifikatkraft og skatt Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-21-3 Sertifikatkraft og skatt På oppdrag fra Energi Norge august 2012 THEMA Rapport 2012-18 Side 2 Om prosjektet: Om rapporten: Prosjektnummer: ENO-2012-4 Rapportnavn: Sertifikatkraft

Detaljer

Lovendringer og dommer

Lovendringer og dommer Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Aktuelt fra Finansdepartementet. ved førstekonsulent Kristian Oppebøen

Aktuelt fra Finansdepartementet. ved førstekonsulent Kristian Oppebøen Aktuelt fra Finansdepartementet ved førstekonsulent Kristian Oppebøen Temaer for foredraget: St. meld. nr. 2 (2003-2004) departementets oppfølgning av Kon- Kraft rapporten om skatt Retningslinjer for praktiseringen

Detaljer

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Oslo, 6. april 2006 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter 1 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter Hovedkilder: Ot.prp. nr. 1 2004-2005 Ot.prp. nr. 1 2005-2006

Detaljer

Rapport 2005-060. Økonomiske virkninger av hjemfall

Rapport 2005-060. Økonomiske virkninger av hjemfall Rapport 2005-060 Økonomiske virkninger av hjemfall ECON-rapport nr. 2005-060, Prosjekt nr. 36432 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-817-3 ÅJE/EBL/cjo, EMA, 14. oktober 2005 Offentlig Økonomiske virkninger av

Detaljer

RAPPORT. Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft 2013/01. Michael Hoel

RAPPORT. Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft 2013/01. Michael Hoel RAPPORT 2013/01 Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft Michael Hoel Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapportnummer 2013/01 Rapporttittel Offshorebeskatning knyttet til investeringer

Detaljer

Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) - petroleumsbeskatningen. ORS Frokostseminar 11. oktober 2006 Beate Bentzen, Finansdepartementet

Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) - petroleumsbeskatningen. ORS Frokostseminar 11. oktober 2006 Beate Bentzen, Finansdepartementet Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) - petroleumsbeskatningen ORS Frokostseminar 11. oktober 2006 Beate Bentzen, Finansdepartementet Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansielle poster i petroleumsbeskatningen Andre saker

Detaljer

Småkraftseminar. Stranda Hotell 21 januar

Småkraftseminar. Stranda Hotell 21 januar Småkraftseminar Stranda Hotell 21 januar Dag Loe Olsen Revisor Viktige grenser for ytelse Påstemplet merkeytelse 5 500 kva eller mer Naturressursskatt Grunnrenteskatt Påstemplet merkeytelse 10 000 kva

Detaljer

Post 4 Negativ grunnrenteinntekt beregnet for 2011 før samordning Overføres fra RF-1153 post 153, når denne er negativ.

Post 4 Negativ grunnrenteinntekt beregnet for 2011 før samordning Overføres fra RF-1153 post 153, når denne er negativ. Skatteetaten Rettledning til kraftverksskjemaene RF-1151, RF-1152, RF-1153 og RF-1161 2011 Særlig om bruken av fortegn i skjemaene I utgangspunktet skal alle tall innrapporteres uten fortegn når det fremgår

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Oppbygging av diskonteringsrenten og betydning for beregnet markedsvedi av vannkraftverk

Oppbygging av diskonteringsrenten og betydning for beregnet markedsvedi av vannkraftverk Oslo, 21.03.2011 Fra Professor Bjarne Jensen DISKONTERINGSRENTEN MV. I BEREGNINGSGRUNNLAGET FOR ElENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK Problemstilling Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk skal i henhold

Detaljer

Modum Kraftproduksjon KF

Modum Kraftproduksjon KF Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 Årsberetning Årsregnskap 2014 Vedtatt i styremøte 14.04.2015 Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap 01.01-31.12. Regnskap

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet Saksfremlegg Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Finansdepa rtementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 10/4602 SL BBE/KR Vår ref:arkiv:dato: GA/OLF-hør- 10-forsk 5204.04.11 Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Oljeindustriens Landsforening,

Detaljer

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.01.2013 1481/2013 2012/8494 S10 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Formannskapet 30.01.2013 13/4 Bystyret 14.02.2013 Kvotekraft Bodø kommune -

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Høringsnotat - endringer i avskrivningsreglene for vindkraft

Høringsnotat - endringer i avskrivningsreglene for vindkraft Sak: 14/4159 16.02.2015 Høringsnotat - endringer i avskrivningsreglene for vindkraft 1 Innledning og sammendrag Departementet foreslår endringer i avskrivningsreglene for vindkraftverk. Forslaget innebærer

Detaljer

Dato: Torsdag 1. desember 2011

Dato: Torsdag 1. desember 2011 Fakultet for samfunnsfag Økonomiutdanningen Investering og finansiering Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 2011 Tid: 5 timer / kl. 9-14 Antall sider (inkl. forside): 9 Antall oppgaver: 4 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Konsekvenser av skatteforskjeller mellom Norge og Sverige

Konsekvenser av skatteforskjeller mellom Norge og Sverige Konsekvenser av skatteforskjeller mellom Norge og Sverige NVEs vindkraftseminar 17. juni 2013 Magne Fauli, Energi Norge Energi Norge BEDRE KLIMA - SIKKER FORSYNING - GRØNN VEKST Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763 Skatteutvalget Norsk olje og gass skatteseminar 2014 v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 Hovedpunkter 1. Bakgrunn og oppnevnelse av Skatteutvalget 2. Noen hovedutfordringer for Norge 3. Enkelte foreløpige

Detaljer

Aktuelt fra Norsk olje & gass 2014 Skatteseminar, Amsterdam

Aktuelt fra Norsk olje & gass 2014 Skatteseminar, Amsterdam Aktuelt fra Norsk olje & gass 2014 Skatteseminar, Amsterdam v/ Petra Windgätter, p.t. Leder Fiskalt utvalg (ConocoPhillips) Tema Høringssaker Revidert friinntekt forskrift overgangsregler Land-for-land

Detaljer

Note 1 GENERELLE PRINSIPPER Regnskapet for 2009 er avlagt i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift 1-5 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, IFRS. Ved bruk av forenklet

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

NOTAT VIKTIGE FORHOLD VED INNGÅELSE AV MINNELIGE AVTALER OM FALLRETTIGHETER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16.

NOTAT VIKTIGE FORHOLD VED INNGÅELSE AV MINNELIGE AVTALER OM FALLRETTIGHETER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16. NOTAT Til Fallrettsforumet Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 16. desember 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow VIKTIGE FORHOLD VED INNGÅELSE AV MINNELIGE AVTALER OM FALLRETTIGHETER 1 BAKGRUNN OG INNHOLD

Detaljer

Petroleumsskattesystemet utviklingstrekk og veien videre

Petroleumsskattesystemet utviklingstrekk og veien videre Petroleumsskattesystemet utviklingstrekk og veien videre Jan Samuelsen * 1 Kort historikk og bakgrunnsinformasjon Norges oljeventyr startet som kjent på slutten av 60-tallet. I 1963 erklærte Norge suverenitet

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011

Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011 Deres referanse Vår referanse Dato 306073-v1 18.10.2010 Stortingets finanskomité Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011 I forslaget til statsbudsjett, Prop. 1 LS (2010-2011) foreslår

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-56-5 Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge Mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: ENO-14-04 Rapportnavn:

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE OG ENERGIDEPARTEMENT

DET KONGELIGE OLJE OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE OG ENERGIDEPARTEMENT Adressater i henhold til vedlagt liste 08.04. 2003 Arkivkode: Sek.kode: TE dato/sign.: Deres ref Vår ref Dato OED 2002/969 EVeam 7 APR 2003 ENDRING AV REININGSUNJER

Detaljer

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Best mulig ressursutnyttelse Arbeid og kapital brukes der avkastningen før skatt er størst Teknologisk

Detaljer

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget)

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) v/joachim M. Bjerke LVKs årlige eiendomsskatteseminar 20. mai 2015 Agenda 1. Bakgrunn og forslagene 2. Utvalgte temaer Skattesystem

Detaljer

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

di* Oljeskattekontoret

di* Oljeskattekontoret di* Oljeskattekontoret Saksbehandler Deres dato Vår dato Brit Thu Gundersen 16. august 2006 Telefon FINANSDEPAfRØE'HPIfRT Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Saksnr. Arkivnr. Høring- forslag

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Endring av petroleumsskatten

Endring av petroleumsskatten Handelshøgskolen Endring av petroleumsskatten Konsekvenser for utbygging Tina Røkenes Masteroppgave i økonomi og administrasjon - Mai 2014 Forord Denne masteroppgaven markerer avslutningen på masterstudiet

Detaljer

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge?

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? Bjørn-Olav Johansen, Partner / Advokat Sandefjord, torsdag 15. januar 2014 Det begynner

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Formuesverdier og eiendomsskatt.

Formuesverdier og eiendomsskatt. Formuesverdier og eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51 rdisch@deloitte.no 8. desember 2010 2003 Firm Name/Legal Entity Formuesverdier for kraftverk Formuesverdier skal beregnes, jfr. skattelovens

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie

Detaljer

Nøytral skattlegging av finansielle instrument?

Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Benn Folkvord og Bernt Arne Ødegaard Nov 2011 Sammendrag I en artikkel publisert i Praktisk Økonomi og Finans av Bjerksund mfl. (2009) hevder man at det

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert budsjett for 2004 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Hva har skjedd siden Nasjonalbudsjettet 2004? Veksten internasjonalt har tatt seg opp Rekordlavt norsk rentenivå Økt optimisme blant bedriftene

Detaljer

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? Vindkraftseminaret 2011, Oslo 06.juni 2011 Anders Gaudestad, Adm. direktør Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Oljeskatten i energiomstillingens tid

Oljeskatten i energiomstillingens tid ANALYSE Rapport nr. 06/2015 Oljeskatten i energiomstillingens tid Del 1 INNHOLD 3 5 9 20 26 28 33 37 38 43 FORORD Av Anne Jortveit FAKTA OG FIGURER Av Anne Jortveit DYBDEINTERVU Oljenæring i særstilling

Detaljer

Ot.prp. ftr. 1 (2003-2004)

Ot.prp. ftr. 1 (2003-2004) DET I(ONGEtIGE F INANSDEPARTEMENT - Ot.prp. ftr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget2004 - lovendringer --+ 9.3.4.3 Forslag om at alle institusjoner/organisasjoner omfattes av det fritaketi$4femteledd

Detaljer

Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett

Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett Førsteamanuensis Endre Bjørndal Og Førsteamanuensis Kenneth Fjell EBL, Oslo 6. oktober 2009 Formål med prosjektet Å gjøre en prinsipiell vurdering

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

SKATTEPOLICY NORWEA Oslo, 05.09.11

SKATTEPOLICY NORWEA Oslo, 05.09.11 SKATTEPOLICY NORWEA Oslo, 05.09.11 1 BAKRUNN OG MANDATET 1.1 BAKGRUNN LNVK har slik Norwea oppfatter det uttrykt et ønske om et hensiktsmessig skatteregime for vindkraft på linje med det som gjelder for

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51. 10. desember 2008. rdisch@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity

Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51. 10. desember 2008. rdisch@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51 rdisch@deloitte.no 10. desember 2008 2003 Firm Name/Legal Entity Formuesverdier for kraftverk Formuesskatten for de tidligere prosentlignede kraftforetak ble

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006.

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. 6 ØKONOMI Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. RESULTATREGNSKAP 31.12.2006 DRIFTSINNTEKTER Regnskap Regnskap Note 31.12.2006 31.12.2005 Energiomsetning

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Torstein Bye og Erik Fjærli

Torstein Bye og Erik Fjærli 2003/3 Rapporter Reports Torstein Bye og Erik Fjærli Dagens skattesystem i kraftsektoren finnes det bedre alternativer? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Aktuell kommentar. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU

Aktuell kommentar. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU Nr. 3 2012 Aktuell kommentar Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU Av Ellen Aamodt, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen, Norges Bank Pengepolitikk* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Økonomiske perspektiver på egnede og effektive bygg

Økonomiske perspektiver på egnede og effektive bygg Økonomiske perspektiver på egnede og effektive bygg Rom for oppvekst 2012 Kristiansand 27. september Dosent Karl Robertsen Universitetet i Agder Karl Robertsen, Institutt for økonomi 1 Skolebyggets økonomi

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-

Detaljer

KONSEKVENSER AV ENDRINGER I AVSKRIVNINGSREGLENE FOR VINDKRAFT

KONSEKVENSER AV ENDRINGER I AVSKRIVNINGSREGLENE FOR VINDKRAFT KONSEKVENSER AV ENDRINGER I AVSKRIVNINGSREGLENE FOR VINDKRAFT Til: Finansdepartementet og Olje- og Energidepartementet Fra: v/ Guro Lystad, Roger Grøndahl og Åsmund Jenssen Dato: 1. desember 2015 1 INNLEDNING

Detaljer