1. Innledning - Oppdrag

Transkript

1 Side 1 Notat datert 2. september Innledning - Oppdrag Jeg er bedt om å beregne og fordele på berørte kommuner de inntekter som realiseringen av prosjektet med overføring av Øvre flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senking av Osensjøen vil gi. Prosjektet vil gi en øking i: - Eiendomsskatt - Naturressursskatt - Konsesjonsavgifter - Konsesjonskraft Det er relativt enkelt å gi anslag for de totale inntekter fra de enkelte av de ovennevnte elementene. Men fordelingen av dem på de berørte kommuner er til dels meget komplisert og arbeidskrevende. Det viser seg at de totale inntektene må sies å være beskjedne for dette prosjektet. Kostnadene med å utføre en fullstendig fordeling vil derfor neppe stå i et rimelig forhold til de inntekter de enkelte kommuner vil kunne motta. Av denne grunn har jeg ikke søkt å foreta noen fullstendig fordeling, men gjort en forenklet fordeling, basert på beste skjønn. For hvert av de ovenstående elementene har jeg søkt å gi en forklaring på hvordan totalgrunnlaget fastsettes og hvilke fordelingsregler som gjelder. For alle elementene har jeg tatt utgangspunkt i det som i søknaden er omtalt som alternativ AB3, det vil si overføring av Øvre Flisa og Østre Æra og økt senking av Osensjøen med 0,9 m. I følge de produksjonsberegninger som er gjengitt på søknadens side 67 i tabell 2.23, vil produksjonsøkingen bli: - Nye Osa 18,2 GWh - Kraftverk i Glomma 8,7 GWh - Kvernfallet/Osfallet - 2,1 GWh Kraftgrunnlaget (grunnlaget for avgivelse av konsesjonsavgifter og kraft) vil i følge søknadens side 21,tabell 2.3, øke med nat.hk.

2 Side 2 2. Eiendomsskatt Grunnlaget for eiendomsskatt fastsetting av eiendomsskatt for kraftanlegg er eiendomsskatteloven 8 B. Størrelsen på eiendomsskattegrunnlaget gitt med reglene i skatteloven I følge disse reglene skal taksten fastsettes på grunnlag av kapitalisering av anleggets netto årlige inntekter over uendelig levetid, fratrukket nåverdien av kostnader til fremtidig utskifting av komponenter. Inntekter (som baseres på spotmarkedspriser på timebasis) og utgifter skal settes til gjennomsnittett for de siste fem år. Dette betyr at økte eiendomsskatter fra de nye anleggene først vil få full virkning etter 5 år. I det følgende har jeg søkt å angi størrelsen på eiendomsskattene etter fem år. I løpet av disse fem årene vil eiendomsskatten øke fra null til full sats. I følge eiendomsskatteloven 8-B 4 skal taksten ikke settes høyere enn 2,74 kr/kwh. Som nevnt fastsettes taksten på grunnlag av en kapitalisering av årlige nettoinntekter. Frem til de siste år har resultatet av denne kapitaliseringen normalt ligget høyere enn den angitte maksimalsatsen, slik det har vært denne som har vært gjeldende. Med de kraftpriser man har sett i den senere tid er ikke dette lenger noen selvfølge. Fordi jeg ikke har grunnlag for å utføre kapitaliseringsberegninger for de enkelte år, har jeg valgt å legge til grunn den angitte maksimalsatsen på 2,74 kr/kwh som takst for alle kraftverk som vil gi økt eiendomsskatt som følge av utbyggingen. Dette betyr at de faktiske eiendomskatteinntektene som kommunene vil få kan bli mindre enn det som er beregnet, men de kan ikke bli større. Med de angitte produksjonsendringene som er angitt foran blir det totale eiendomsskattegrunnlaget og eiendomsskatten (under forutsetning av full promillesats, 0,007 %): Prod.endring Skatte- E-skatt GWh grunnlag, mill.kr mill.kr Nye Osa kraftverk 18,2 49,9 0,35 Kraftverk i Glomma 8,7 23,8 0,17 Kvernfallet/Osfallet -2,1-5,8-0,04 Reglene for fordeling av eiendomsskatten er gitt i eiendomsskatteloven 8B-2 og -3. Det fremgår at fordelingen skal skje i forhold GAV (Gjenanskaffelsesverdien) for komponenter i den enkelte kommune. I praksis vil det bety at fordelingen skal skje i forhold til investert kapital i den enkelte kommune der alle investeringer er justert til et gitt felles tidspunkt. GAV til reguleringsanlegg som nyttes av flere kraftverk skal fordeles på disse i forhold til energiekvivalentene i disse. I praksis vil det si at GAV for reguleringsanleggene fordeles på de enkelte kraftverk i forhold til utnyttet fallhøyde i dem.

3 Side 3 Jeg har ikke tilgang til GAV for noen av anleggene. Før det omsøkte tiltaket var alle investeringer for Nye osa kraftverk gjort i Åmot kommune. Kostnadene til overføringen av Øvre Flisa (28 mill.kr) blir gjort i Trysil kommune, mens kostnadene til overføringen av Østre Æra er lokalisert til Åmot kommune. Uten andre holdepunkter vil jeg grovt anslå at GAV for Nye Osa etter en eventuell realisering av søknaden vil være fordelt med 97 % til Åmot kommune og 3 % til Trysil. Dette vil i tilfelle gi følgende fordeling av den økte eiendomsskatten fra Nye Osa: - Åmot 0,35 x 0,97 = 0,34 mill.kr - Trysil 0,35 x 0,03 = 0,01 mill.kr Når det gjelder kraftverkene i videre ned til samløpet med Flisa, Løpet, Strandfossen, Skjefstadfoss og Braskeriedfoss, så ligger Løpet i Åmot kommune, Strandfossen og Skjefstadfoss i Elverum kommune, mens Braskeriedfoss ligger i Våler kommune. Den totale eiendomsskatten er beregnet samlet for disse kraftverkene (Det er da for enkelhets skyld sett bort fra at litt av den angitte produksjonsøkngen kommer fra kraftverkene nedenfor samløpet med Flisa). Løpet kraftverk utnytter en fallhøyde på 18,9 m, Strandfossen 12,5 m, Skjefstadfossen 9,2 m og Braskereidfoss 9,5 m, til sammen 50,1 m. For samtlige av kraftverkene antas grovt at økingen i eiendomsskatt er proporsjonal med utnyttet fallhøyde, og at andelen av GAV til Åmot og Trysil vil være (foruten kraftverkskommunene vil det være en rekke andre reguleringskommuner som har GAVandeler i disse kraftverkene) vil være: - Løpet Åmot 90 %, Trysil 10 % - Strandfossen Åmot 4 %, Trysil 1 % - Skjefstadfoss Åmot 4 %, Trysil 1 % - Braskereidfoss Åmot 4 %, Trysil 1 % Dette gir følgende fordeling av denne eiendomsskatten Fallhøyde Åmot GAV Åmot E-skatt Trysil GAV Trysil E-skatt Løpet 18,9 0,9 0,058 0,1 0,006 Strandfossen 12,5 0,04 0,002 0,01 0,000 Skjefstadfossen 9,2 0,04 0,001 0,01 0,000 Braskeriedfoss 9,5 0,04 0,001 0,01 0,000 50,1 0,062 0,007 Ut fra disse grove antakelsene vil Åmot og Trysil få følgende øking i eiendomsskatten Åmot 0,34 + 0,06 0,04 = 0,36 mill.kr Trysil 0,01 + 0,01 = 0,02 mill.kr

4 Side 4 Jeg bemerker at ovenstående eiendomsskatteinntekter er vurdert ut fra at maksimalsatsen på 2,74 kr/kwh blir oppnådd. Det som er beregnet angir med andre ord det maksimale av den eiendomsskatt som kan forventes. 3. Naturresursskatt Naturresurrsskatten er hjemlet i skatteloven 18-2 og utgjør 1,1 øre/kwh. Den fases inn over 7 år. Med de produksjonsendringene som er oppgitt i søknaden blir naturresursskatten: Prod.endring N-skatt GWh mill.kr Osa kraftverk 18,2 0,20 Kraftverk i Glomma 8,7 0,10 Kvernfallet/Osfallet -2,1-0,02 Sum 24,8 0,27 Jeg bemerker at naturresursskatten samordnes med øvrige tilskudd som kommunene mottar fra Staten, slik at de inntekter som beregnes ikke utgjør nettoinntekter. Fordelingsreglene for naturresursskatten er gitt i skatteloven Etter disse reglene skal reguleringskommunen ha: a. Den tekniske verdi av reguleringsanlegget b. Den samlede verdi av erstatninger mv. for reguleringen ovenfor reguleringsanlegget. c. 10 % av den del av bruttoformuen i kraftanlegget fratrukket verdiene etter a og b som forholdsmessig svarer til den kraftøkingen som er innvunnet ved reguleringen sammenlignet med den samlede kraftmengde. Av det som gjenstår når reguleringskommunene har fått sitt skal fallkommunen ha 60 % og kraftverkskommunen 40 %. Jeg kjenner verken til den tekniske verdien av reguleringsanleggene, beregnede «kraftøkingsverdier» eller totalverdien til kraftverkene. For Osa kraftverk er forholdet at ca. 50 % av magasinet i Osensjøen ligger i Trysil kommune. Resten av kraftanlegget, dam, fall og kraftverk, ligger i Åmot kommune. I fremtiden vil eventuelt reguleringsanleggene i Øvre Flisa ligge i Trysil kommune. Uten å gå inn på noen nærmere begrunnelse vil jeg anså at naturressursskatten fra de nye anleggene vil fordeles som følger:

5 Side 5 Total skatt Andel Skatt Åmot Andel Skatt Trysil mill.kr Åmot mill.kr Trysil mill.kr Osa kraftverk 0,20 0,95 0,190 0,05 0,010 Kraftverk i Glomma 0,10 0,12 0,011 0,06 0,006 Kvernfallet/Osfallet -0,02 1-0, ,000 Sum 0,179 0, Konsesjonsavgifter Avgivelse av konsesjonsavgift er hjemlet i vassdragsreguleringsloven 11. Avgiftssatsen skal ligge i intervallet kr. 1,- til kr. 30,- pr. nat.hk, jf. forskrift om konsesjonsavgifter m.v. etter vassdragslovgivningen av 4. desember 1987 nr Det er i søknaden, på side 101, beregnet hvor stor kraftøkingen vil bli og med maksimal avgiftssats på 30 kr/nat.hk, fås til fordeling: Kraftverk nat.hk kr Osa Løpet-Braskereidfoss Kongsvinger-Sarp Sum Konsesjonsavgiftene fordeles slik at overføringskommuner får 50 % av det overførte vannets bidrag til kraftgrunnlaget. Av det resterende får magasinkommunen 80 % og nedenforliggende elvekommuner 20 %. Økingen i antall nat.hk skyldes både økt tilførsel av vann og av økt reguleringsmagasin i Osensjøen. Det synes, ut fra beregningene av kraftøkingen i søknaden, som at det omsøkte tiltak har resultert i en øking av den regulerte vannføringen på ca. 1,24 m 3 /s. I og med at middelvannføringen fra Øvre Flisa og Østre Æra bare utgjør ca. 0,47 m 3 /s så viser dette at det alt vesentligste av kraftøkingen skyldes økingen av magasinvolumet i Osensjøen som følge av den foreslåtte ytterligere senking på 0,9 m. Vannet fra Øvre Æra regnes ikke som overført. Jeg har, på grunn av det ovenstående, ikke gått inn på å beregne hvor mye det overførte vannet fra Øvre Flisa bidrar til kraftøkingen i Osa med. De kommunene som berøres av «tørrleggingen» er Trysil, Elverum, Våler og Åsnes. Jeg kjenner for øvrig

6 Side 6 heller ikke til hvor de enkelte kommunegrenser krysser elva. Jeg har derfor sett bort fra eventuelle overføringsdeler i den videre beregning. Magasinet i Osensjøen er i tidligere tildelingsvedtak fra NVE (Avdelingsrapport EK 43/87) fordelt med 50 % på hver av kommunene Åmot og Trysil. Når det ses bort fra eventuelle overføringsandeler betyr dette, med de angitte fordelingsregler, at Åmot og Trysil kommuner vil få hver sin halvpart av 80 % av totalbeløpet på kr ,-, det vil si kr ,- hver. Jeg bemerker at konsesjonsavgiftene skal settes inn på kommunenes næringsfond og er underlagt de regler for bruk som der måtte være fastsatt. De er således ikke fritt tilgjengelig for kommunens bruk. 5. Konsesjonskraft Avgivelse av konsesjonskraft er hjemlet i vassdragsreguleringsloven 12. nr.15 og i ervervsloven. Grunnlaget for avgivelse av konsesjonskraft er det samme som gjelder for betaling av konsesjonsavgifter. Konsesjonskraften fordeles etter faste regler som følger: - Magasinkommune 48,5 % - Fallkommune 48,5 % - Kraftverkskommune 3,0 % For Osa kraftverk, der både fall og kraftverk ligger i Åmot komme og magasinet deles 50/50 med Trysil blir fordelingen Åmot 75,75 %, Trysil 24,25 %. For de øvrige kraftverkene blir fordelingen 24,25 % på hver av de to kommunene. Andel Andel Kraftverk nat.hk Åmot nat.hk Trysil nat.hk Osa , , Løpet-Braskereidfoss 661 0, , Kongsvinger-Sarp 802 0, , Sum Kommunene får tildelt 10 % av det beregnede grunnlaget til konsesjonskraft. Man får kun tildelt kraft opp til eget forbruk i kommunen. Overskytende kraft tildeles fylkeskommunen. Forbruket i både Åmot og Trysil kommuner er slik at det kan legges til grunn at de vil få det hele kvantum til disposisjon.

7 Side 7 Omregning til KWh konsesjonskraft gjøres med omregningsfaktor 0,6 og at året har 8760 timer. - Åmot x 0,1 x 0,6 x = 1,502 GWh - Trysil x 0,1 x 0,6 x = 0,608 GWh Den tildelte konsesjonskraften kan kommunen nytte som den selv vil. Kraften for konsesjoner gitt etter betales til en pris fastsatt av departementet som en gjennomsnittlig selvkost for et stort utvalg av kraftverk. For 2015 er prisen fastsatt til 10,60 øre/kwh levert kraftstasjon. I tillegg vil komme kostnader til å mate kraften inn på overføringsnettet, typisk i størrelsesorden 2 øre/kwh. Totale kostnader for kommunene vil derfor være omkring12,6 øre/kwh. Hvis kommunene selger kraften kan de skaffe seg en gevinst på konsesjonskraften. Med dagen lave kraftpriser ville man neppe regne med høyere pris enn 25 øre/kwh som et gjennomsnitt. Med de angitte kostnadene for kraften vil dette et overskudd på ca. 12,5 øre/kwh. Med de beregnede konsesjonskraftkvanta vil dette gi kommunene følgende inntekter fra konsesjonskraftsalget: - Åmot 1,502 x 0,125 = kr ,- - Trysil 0,608 x 0,125 = kr ,- 6. Sammendrag På grunnlag av de svært forenklede beregninger og overslag som er gjort i det foregående kan vi konkludere med at kommunene Åmot og Trysil vil få følgende inntekter dersom det omsøkte prosjektet med overføring av Øvre Flisa og Østra Æra, samt ytterligere senking av Osensjøen med 0,9 m gjennomføres; Åmot kommune - Eiendomsskatt kr ,- - Naturressursskatt kr ,- - Konsesjonsavgift kr ,- - Konsesjonskraft kr ,- - Sum inntekter kr ,-

8 Side 8 Trysil kommune - Eiendomsskatt kr ,- - Naturressursskatt kr ,- - Konsesjonsavgift kr ,- - Konsesjonskraft kr ,- - Sum inntekter kr ,- Jeg vil igjen understrek at ovenstående beregninger kun er anslag og at usikkerheten er stor. Men det man kan lese ut av dem er at det for begge kommuner dreier seg om beskjedne beløp. Oslo 2. september 2015 HYDROLOGISERVICE A/S Einar Østvold