Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning. v/ Advokat (H) Caroline Lund

Transkript

1 Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning v/ Advokat (H) Caroline Lund

2 Tema 1. Om konsesjonskraftordningen 2. Hva er verdien av konsesjonskraftordningen for kommunene? 3. Prisen på konsesjonskraft 4. Hvilken kraftmengde har kommunen krav på? 5. Uttak av konsesjonskraft 6. Omsetning /forvaltning 2

3 1. Konsesjonskraftordningen Enhver kraftutbygging av noe størrelse krever tillatelse (konsesjon). Av loven (ikl. og vregl., begge fra 1917) fremgår at utbygger (konsesjonær) plikter å avstå en nærmere bestemt andel av kraftproduksjonen til de berørte kommuner. Kraftavståelsen tas inn som et vilkår i konsesjonen. Derav navnet konsesjonskraft 3

4 1. Lovgrunnlag og historikk Rett til konsesjonskraft er lovfestet i ervervsloven (ikl.) 2 nr. 12 og vassdragsreguleringsloven (vregl.) 12 nr. 15 (Begge lovene er fra 14. desember 1917, henholdsvis nr. 16 og nr. 17) NB! Utbygginger etter vannressursloven av 24. november 2000 gir ikke rett til konsesjonskraft.

5 Ikl. 2 nr. 12: Det skal i konsesjonen bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 pst. av gjennomsnittlig kraftmengde vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig vannføring år om annet. Avståelse og fordeling avgjøres av departementet med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn. (understreket her)

6 Begrunnelsen Konsesjonskraftordningen ble oppstilt som et vilkår fra Opprinnelig var formålet å sikre at vertskommunene kraft, at ikke vertskommunene etter en utbygging ikke ble liggende igjen i mørke, mens man lyste opp byene I dag er begrunnelsenat distriktene har krav på å få ta del i verdiskapningen som de lokale naturressursene gir grunnlag for. Det er viktig å holde fast på at kommunene har rett til fysisk kraft (dvs en andel av produksjonen i form av kwh.)

7 Pris

8 45 Pris

9 2. Hva er konsesjonskraften verd? Eksempel: Kommune med konsesjonskraftmengde 50 GWh Salgspris; 30 øre/kwh Sum = 15 millioner kr - Konsesjonskraftpris; 10,84 øre/kwh - Innmatingskostnader; 2 øre/kwh Inntekt = 8,6 millioner kr pr år 1 øre/kwh = kr NB! Mengden kraft (forbruket), pris på konsesjonskraft, innmatingskostnader og salgsverdien av konsesjonskraft kan variere fra år til år

10 3. Pris på konsesjonskraft Utgangspunktet er at partene har avtalefrihet To prisregimer - avhengig av om konsesjonen er gitt før eller etter 10. april 1959 Begge prisregimene bygger på selvkostberegninger hva koster det å produsere kraften?

11 Hvordan beregnes selvkost? Kapitalgrunnlag Historiske kostnader for anleggskapital Skatter Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter, men ikke overskuddsskatt, grunnrenteskatt eller naturressursskatt Kan bero på den konkrete avtale? Delingsfaktor Middelproduksjon - NVEs data

12 Etter 1959: OED-prisen Gjennomsnittlig selvkost for et representativt utvalg av kraftverk i hele landet. Begrunnelse: den individuelle prisen ville ikke nødvendigvis være rimelig pris, som var lovens formulering tidligere. Beregnes av NVE, fastsettes årlig av Olje- og energidepartementet (derav navnet OED-pris). Pris for 2014: 10,84 øre/kwh.

13 Før 1959: Individuell selvkost For konsesjoner som er gitt før , baseres prisen på produksjonskostnadene ved hvert enkelt kraftverk, inkludert 6 % rente av anleggskapitalen og et påslag på 20 %. Prisen per kwh fås ved å dele med middelproduksjonen for kraftverket, basert på tilsigsperioden Ved uenighet kan NVE komme med forslag til beregning av pris. I de tilfeller det er gitt ervervskonsesjon etter og reguleringskonsesjon er gitt før lovendringen i 1959, skal OEDs pris for konsesjoner etter brukes.

14 Særlig om skattene I 1997 ble det innført overskuddsskatter for kraftselskapene LVK krevde at overskuddsskatter skulle tas ut av selvkostberegningen. Stortinget traff i 2002 plenarvedtak om at overskuddsskatter ikke skal inngå i prisen. OED fastsatte retningslinjer 7. april 2003 Bransjen hevdet at det var nødvendig med lovvedtak. Etter initiativ fra LVK ble lovvedtak fattet juni 2004 Hydro gikk til søksmål om perioden forut for juni 2004 Staten og LVK vant saken i Høyesterett, jf. dom 16. april 2008 Hva betyr dette i dag? Grunnrenteskatt og overskuddsskatt som samlet utgjør om lag 7-9 øre/kwh er tatt ut av prisgrunnlaget

15 Eksempel 1: Eksempler Selbu kommune har uttakskontrakt med Statkraft inngått før 1997, hvor det står at alle skatter skal inngå i selvkost. - Hvordan står dette seg i forhold til lovvedtaket og Høyesteretts dom? Eksempel 2: Kommunen har inngått avtale om at konsesjonskraften inngår i kommunenes rett til andelskraft, hvor det har vært praksis om å medta alle skatter. Hvordan skal prisen på andelskraft beregnes?

16 4. Hvilken konsesjonskraftmengde har kommunene krav på? Ikl. 2 nr 12, 1. ledd, 5. ledd, og 8. ledd: (1) inntil 10 pst. av gjennomsnittlig kraftmengde vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig vannføring år om annet. Avståelse og fordeling avgjøres av departementet med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning ( ) (5) Kraften tas ut ( ) med en ( ) brukstid ned til timer årlig ( ) (8) Kongen kan gi nærmere regler om avståelse, fordeling og pris

17 Beregning mengde - kraftgrunnlag NVEs Faktaark 1/2004: Kraftverkseieren avstår inntil 10 % av kraftgrunnlaget som konsesjonskraft til kommunene og fylkeskommunene hvor kraftanleggene ligger. Ved omregning av kraftgrunnlag til konsesjonskraft regnes det med en gjennomsnittlig virkningsgrad for kraftverket på 82 %, og 1 nat.hk. = 0,736 kw. Dette gir en omregningsfaktor på 0,6. Det regnes 8760 timer i et år

18 Beregning mengde - kraftgrunnlag kraftgrunnlag (nat.hk.) x 10 % x 0,6 (kw/nat.hk.) x 8760 (t/år) = konsesjonskraft (kwh)

19 Alminnelig elektrisitetsforsyning Kommunens uttak av konsesjonskraft er begrenset til behovet for alminnelig elektrisitetsforsyning Dvs. bla. husholdninger, jordbruk, anleggsvirksomhet, tjenesteytende næringer, transport, bergverk og industri, elkraft til togdrift. Unntak kraftkrevende industri og treforedling Overstiger konsesjonskraftmengden kommunens behov, blir resten (overskytende kraft) midlertidig fordelt til fylket hvor kraftanlegget ligger.

20 Mengde Kraftproduksjon Konsesjonær Kommune Fylkeskommune 1000 GWh

21 Mengde Kraftproduksjon Tildelt KK-mengde Konsesjonær Kommune Fylkeskommune 1000 GWh 90 GWh

22 Mengde Kraftproduksjon Tildelt KK-mengde Alm el-forbruk Konsesjonær Kommune Fylkeskommune 1000 GWh 90 GWh 50 GWh

23 Mengde Kraftproduksjon Tildelt KK-mengde Alm el-forbruk Overskytende kraft Konsesjonær Kommune Fylkeskommune 1000 GWh 90 GWh 50 GWh 40 GWh

24 Mengde Konsesjonær Kommune Fylkeskommune Kraftproduksjon 1000 GWh Tildelt KK-mengde 90 GWh Alm el-forbruk 50 GWh Overskytende kraft 40 GWh Sum 910 GWh 50 GWh 40 GWh

25 Mengde - Spørsmål 1. Fornybar energi, alternative energikilder (fjernvarme) og energiøkonomisering 2. Nettap 3. Nye utbygginger - småkraftverk - elvekraftverk

26 Fjernvarme OEDs pressemelding : «Den siste tiden har det vært reist spørsmål om hvorvidt overgang til fjernvarme reduserer mengden konsesjonskraft en kommune har rett på. Departementet har nå avklart saken og legger til grunn at utbygging av fjernvarme ikke skal redusere kommunenes konsesjonskrafttilgang. Kommuner med rett til konsesjonskraft kan dermed bygge ut fjernvarme uten å risikere å tape konsesjonskraftinntekter. -Vi ønsker å stimulere kommunene til å legge om til økt bruk av vannbåren varme. Vi har derfor avklart spørsmålet om konsesjonskraft slik at kommunene får sikkerhet for at de fortsatt kan nyte godt av inntektene fra konsesjonskraft samtidig som de legger til rette for energiomlegging, sier olje- og energiminister Terje Riis- Johansen.»

27 Fjernvarme Tilsvarende standpunkt ble fulgt opp i svar på skriftlig spørsmål på Stortinget fra stortingsrepresentant Siri A. Meling til daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen datert 3. mars Kommunene hadde nå et insentiv til å satse på fjernvarmeanlegg. LVK hadde jobbet for en slik ordning

28 Fjernvarme Dok nr. 15: 1065 ( ), Olje- og energiminister Ola Borten Moe besvarte skriftlig spørsmål fra Siri A. Meling (H): Det er kommunen og fylkeskommunen som avtaler fordeling av konsesjonskraft seg i mellom. Det er ingenting i dagens vassdragslovgivning som er til hinder for at kraftutbyggingskommunene og fylkeskommunene kan avtale fordeling av konsesjonskraft basert på andre kriterier enn alminnelig elektrisitetsforsyning i den aktuelle kommune. Departementet er kjent med problemstillingen om at blant annet omlegging av fjernvarme kan redusere kommunens kraftforbruk i alminnelig elektrisitetsforsyning

29 Fjernvarme Dok nr. 15: 1065 ( ),Olje- og energiminister Ola Borten Moe besvarte skriftlig spørsmål fra Siri A. Meling (H): [forts.] I enkelte av kommunene kan dette føre til reduserte konsesjonskraftinntekter. Jeg legger til grunn at dersom kommune og fylkeskommune ønsker en utvikling med mer fjernvarme, blir dette henyntatt i avtalene om fordeling av konsesjonskraft mellom de to partene.

30 Nettap LVK ba i brev 7. mai 2008 om NVEs syn på spørsmålet om nettap ved overføring av kraft i kommunen skal regnes med ved beregning av kommunens forbruk til alminnelig forsyning I brev 23. november 2011 konkluderer NVE i tråd med LVKs syn; nettapet skal medregnes i kommunens forbruk. NVE opplyser at nettapet for nettoforbruket i alminnelig forsyning for tiden er beregnet til 10%

31 Ny utbygging Fornybarpoltikken har ført til økt fokus på vannkraft og nye vannkraftutbygginger Høyere kraftpriser og elsertifikater - høyere lønnsomhet Elvekraftverk - småkraftverk I hvilken grad gir dette kommunen rett til konsesjonskraft? Et spørsmål om lovvalg

32 Ny utbygging Småkraftutbygging og utbygging av elvekraftverk gir som utgangspunkt ikke rett til konsesjonskraft Utnyttes en tidligere regulering vil imidlertid vassdragsreguleringsloven komme til anvendelse, jf. vregl. 1, og kommunen kan ha rett til konsesjonskraft Det samme gjelder når utbygging innebærer en regulering og har vesentlig innvirkning på naturforholdene eller andre allmenne interesser, jf. vregl. 2, c

33 5. Uttak Ett år før uttak av konsesjonskraft skal konsesjonæren varsles. Samtidig med varselet kan konsesjonæren forlange å få oppgitt brukstiden som kommunen ønsker å benytte og fordelingen over året. Konsesjonskraft kan sies opp med to års varsel. Kraften leveres fra kraftstasjonenes apparatanlegg for utgående ledninger. (NVE faktaark 1/2004)

34 Uttak varsel Kraften kan kreves avgitt med en brukstid ned til 5000 timer/år. Konsesjonskraft kan leveres etter kommunenes forbruksmønster over året. Konsesjonskraft kan også leveres med utgangspunkt i blokk-modellen, som representerer et gjennomsnittlig uttaksmønster til alminnelig forsyning for hele landet. Valg av modell bør gjelde for en lengre periode. (NVE faktaark 1/2004)

35 Uttaksmodell

36 Uttak standardavtale Standardavtale om uttak av konsesjonskraft fremforhandlet mellom LVK og Statkraft i 2000 Arbeid med revisjon av standardavtalen er igangsatt

37 Uttak brukstid effekt Ikl 2 nr 12: Kraft tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg ( ) og brukstid ned til timer årlig. I vedlegg I i standardavtalen heter det: For at kommunene skal kunne disponere konsesjonskraften med Brukstid ned til 5000 timer, har Kommunen anledning til å variere effektuttaket (MWh/h) innenfor Måneden med inntil +/- 33,33 % i forhold til Månedsmidlere effektuttak. Dette variasjonsområde skal dog begrenses oppad slik at Brukstiden for uttaket ikke blir mindre enn 5000

38 Uttak brukstid betydning Brukstid på 5000 innebærer at kommunene vil få en høyere pris en ordinær markedspris ved videresalg Det samme gjelder kommunenes mulighet til å variere effektuttaket +/ % Erfaringsmessig fra 0,3-1,5 øre/kwh i påslag

39 Kommunekraft Kommunekrafts AS er eid av LVK, medlemskommunene og 8 fylkeskommuner Totalt kvantum kraft formidlet gjennom Kommunekraft for 2014: 2550 GWh (2,550 TWh) 2013: 2417 GWh 2012: 1780 GWh 2011: 1236 GWh 2010: 941 GWh Kommunene (inkl fylkeskommunene) mottar ca 8,7 TWh årlig (NVE 2012)

40 Kommunekrafts rammeavtaler Kommunekraft har inngått nye rammeavtaler for forvaltning av konsesjonskraft i mai Kommunene kan gjennom rammeavtalene gjennomføre en enklere anbudsprosess. Kostnadene ved å benytte rammeavtalene er beskjedne. Erfaringene viser at markedsaktørene gir bedre priser og at prosessen er blitt vesentlig mer transparent. Ved at aktørene forpliktes til jevnlig kontakt med kommunene opparbeides det egen kompetanse

41 Salg på fastpris - eksempel Salg på fastpris årskontrakter 2014 Fastpris og spotmarkedspris m/ påslag Konsesjonskraft, hjemfallskraft, avtale/erstatningskraft 29 kommuner Totalt omsatt volum 1593 GWh (1,593 TWh) Volumveid gjennomsnitt for ettårskontrakt: 31,38 øre/kwh Spotmarkedspris (systempris) i januar 2014 er 28,2 øre/kwh.