Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft"

Elise Thorbjørnsen
8 år siden
Visninger:

1 Innlandet som energiprodusent Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

2 Agenda Fakta om energiproduksjon i Innlandet Forsyningssikkerhet Verdiskapning Miljø

3 Energiproduksjon i Innlandet Vannkraft 8-9 TWh/år (124 TWh i Norge) Strøm herav 6-6,5 TWh i Oppland herav 2-2,5 TWh i Hedmark Bioenergi GWh/år (0,25 TWh) Vannbåren varme Damp Strøm Vindkraft Strøm (en turbin på 225 kw i drift) Vedfyring over 1 TWh i Innlandet (8 TWh i Norge) Varme

200-250 GWh/år (0,25 TWh) Vannbåren varme Damp Strøm Vindkraft Strøm (en

4 Energi- og effektbalanse Oppland Hedmark Produksjon 6,5 2,5 TWh/år Forbruk 4,2 3,5 TWh/år Energimessig overskudd på 0,5-2 TWh Oppland Hedmark Installert effekt MW Tilgjengelig effekt om vinteren MW Registrert uttak MW Effektbalanse MW Effektunderskudd på MW om vinteren Effektoverskudd om sommeren

MW Tilgjengelig effekt om vinteren 1291 323 MW Registrert uttak 930 825 MW

5 Energi- og effektbalanse Ugunstig effektbalanse skyldes stort innslag av uregulerbar produksjon (lav effektinstallasjon og liten magasinkapasitet) 24 % av tilsiget til Gudbrandsdalslågen med sideelver kan magasineres For hele Glomma samlet er tilsvarende andel 16 % Ved store flommer, spesielt i snøsmelteperioden, har magasinene bidratt til betydelig flomdemping (senest under Vesleofsen i 1995 og pinseflommen i 2011) Det finnes oppgraderingsmuligheter som kan bedre effektbalansen uten å øke magasinkapasiteten Det beste eksempelet er å bygge nytt Tessa (pumpe)kraftverk

store flommer, spesielt i snøsmelteperioden, har magasinene bidratt til betydelig flomdemping (senest under Vesleofsen i 1995 og pinseflommen i

6 TESSA-VERKENE EIDEFOSSEN VINKELFALLET MOKSA Vannkraftverk i Hedmark og Oppland - totalt om lag 60 kraftverk inkl. småkraftverk (som ikke er vist på kartet) TOVERUD

7 Eierskap Kraftverkene er i hovedsak offentlig eid av kommuner og fylker De store utbyggingene ( ) krevde mye kapital og både Oslo kommune (66,67 % i Vinstra Kraftselskap og 25 % i Opplandskraft DA) og Akershus fylke (25 % i Opplandskraft DA) kom med Oslo kommune ved sitt produksjonsselskap E-CO Energi har siden ervervet store andeler i Oppland Energi (61,35 %) Åbjøra og Bagn kraftverk i Valdres eies i hovedsak av Skagerak Energi Oppland og Hedmark fylke og kommunene eier om lag 4 TWh

Opplandskraft DA) kom med Oslo kommune ved sitt produksjonsselskap E-CO Energi har siden ervervet store andeler i Oppland

8 Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet handler om energiforsyningens evne til å dekke forbrukernes etterspørsel etter energi uten vesentlige avbrudd eller begrensninger Moderne samfunn er basert på omfattende bruk av energi og er derfor avhengig av å ha en robust energiforsyning Store konsekvenser av svikt i forsyningen Regionale utfordringer, men ofte størst konsekvens ved utfall av ledninger som ikke har reserve (n-1 kriteriet) Flere områder i Innlandet har bare en ledning til sitt forsyningsområdet

ha en robust energiforsyning Store konsekvenser av svikt i forsyningen Regionale utfordringer, men ofte størst konsekvens ved

9 Verdiskaping fra energiproduksjon Energiressursene har vært og er en viktig motor for utvikling av så vel landet som Innlandet Stimulert til utvikling og vekst Avgjørende for etablering av boområder, for næringsutvikling, industrietablering og for å kunne tilby tjenester og tilbud innen blant annet utdanning og helse Regionale kraftselskap er viktige aktører i landsdelens næringsliv Behov for arbeidskraft med ulik kompetanse Ringvirkninger i form av kjøp og tjenester og stimulering av arbeidskraft i andre næringer Regionale og lokale kraftselskaper fører store verdier tilbake til stat og kommune For flere kommuner er disse inntektene avgjørende for å kunne gi gode tjenester og yte god service til kommunens innbyggere

aktører i landsdelens næringsliv Behov for arbeidskraft med ulik kompetanse Ringvirkninger i form av kjøp og tjenester og stimulering av arbeidskraft i andre næringer Regionale og

10 Verdiskaping fra energiproduksjon Energiproduksjonen i Innlandet representerer årlige verdier på over mill. kr (bare produksjonen) Om lag 300 personer er direkte sysselsatte i forbindelse med energiproduksjon. Energiverkene (inkl nett og markedsaktiviteter har om lag ansatte i Innlandet Tas de som er sysselsatt med energirelatert arbeid, elektrobedrifter, installatører, elektrikere mv blir antallet vesentlig høyere På landsbasis er det beregnet at over er ansatt i energibedrifter!

Energiverkene (inkl nett og markedsaktiviteter har om lag 1 500 ansatte i Innlandet Tas de som er sysselsatt med

11 Verdiskaping fra Hunderfossen kraftverk Produksjon: 600 GWh/år Kraftsalgsinntekter: 210 mill. kr/år (dersom 35 øre/kwh) Konsesjonskraft- og avgifter til fallkommuner og magasinkommuner, eiendomsskatt og naturressursskatt Ansatte ved kraftverket Men, Hunderfossen kraftverk har hatt en eventyrlig spin-off Tunnelmassene har gitt grunnlag for Hunderfossen camping Det ble etablert en kiosk med enkel servering som etter hvert ble til fossekroa (i dag Quality Hotel Hunderfossen) Hunderfossen Familiepark Vegmuseet som var avhengig av andre attraksjoner for å trekke publikum Bob og akebane

kraftverket Men, Hunderfossen kraftverk har hatt en eventyrlig spin-off Tunnelmassene har gitt grunnlag for Hunderfossen camping Det ble etablert

12 Verdiskaping fra energiproduksjon Utnyttelse av energiressurser er en forholdsvis viktig del av verdiskapningen i Innlandet. Dette skyldes høyt bruttoprodukt i energiproduksjon Innlandet ligger i både Oslo-skyggen og olje-skyggen De øvrige hovednæringer i Innlandet er basert på småskala og gir hver for seg en del verdiskapning, men næringene har lavt bruttoprodukt Viktigste næringer: Trelast- og trevareindustri Næringsmiddelindustri og småskala matproduksjon Lettmetall-industri Reiseliv Informasjonssikkerhet

i Innlandet er basert på småskala og gir hver for seg en del verdiskapning, men næringene har lavt bruttoprodukt Viktigste

13 Satsning på fornybar energi Fornybardirektivet er en forpliktende avtale om bygging av fornybar energi Norge har forhandlet med EU om våre forpliktelser fornybarandelen skal opp til 67,5 % innen 2020 Tverrpolitisk enighet om at Norge skal oppfylle sine forpliktelser Som virkemiddel for å gjennomføre det har Norge, i samarbeid med Sverige, innført et felles elsertifikatmarked fra Markedet skal stimulere til at 26,4 TWh ny fornybar produksjon settes i drift for Norges del innen For Innlandets del betyr dette satsning på vannkraft (inkl opprustning og utvidelser), vindkraft og bioenergi

har Norge, i samarbeid med Sverige, innført et felles elsertifikatmarked fra 01.

14 Satsning på fornybar energi For Innlandets del betyr dette satsning på vannkraft (inkl O/U), vindkraft og bioenergi Planer om 4 vannkraftverk i Innlandet som kan realiseres innen 2020: Rosten kraftverk 180 GWh (NVE har sendt pos innst til OED) Nedre Otta kraftverk 310 GWh (Søknad vært på høring) Tolga kraftverk 200 GWh (Søknad sendes i okt 2012) Kåja kraftverk 140 GWh (Konsekvensutredninger pågår) I tillegg er det planer om ca 35 småkraftverk, herav 25 i Oppland og 10 i Hedmark

til OED) Nedre Otta kraftverk 310 GWh (Søknad vært på høring) Tolga kraftverk 200 GWh (Søknad sendes i okt 2012) Kåja

15 TOLGA ROSTEN Vannkraftprosjekter NEDRE OTTA KÅJA

16 Satsning på vindkraft Austri Vind DA * har planer om 5 vindkraftverk i Innlandet som kan realiseres innen 2020: Raskiftet vindkraftverk 340 GWh (Søknad sendes i okt 2012) Kvitvola vindkraftverk 330 GWh (Søknad sendes i høst) Storfjellet vindkraftverk 118 GWh (Melding i høst) Kjølberget vindkraftverk 100 GWh (Melding i høst) Saukampen vindkraftverk 140 GWh (Mulig melding i 2013) E-on har planer om to vindkraftverk på grensen mellom Hedmark og Akershus * Austri Vind DA eies av Eidsiva Energi, Gudbrandsdal Energi og Statskog

118 GWh (Melding i høst) Kjølberget vindkraftverk 100 GWh (Melding i høst) Saukampen vindkraftverk 140 GWh (Mulig melding i 2013)

17 Vindkraft-prosjekter (i regi av Austri Vind DA) KVITVOLA STORFJELLET SAUKAMPEN RASKIFTET KJØLBERGET

18 Satsning på fornybar energi Det har vært relativt stor satsning på Bioenergi-anlegg i Innlandet. Trehørningen Energisentral på Hamar åpnet i 2011, og vil når elektrisitetsproduksjon kommer i gang gi 200 GWh/år (restavfall) Nytt anlegg er under bygging på Lillehammer. Når anlegget står ferdig i 2013 vil det levere 50 GWh vannbåren varme (rent biobrensel) På Gjøvik er det under bygging et nytt varmekraftverk. Når anlegget står ferdig i 2014 vil det levere vannbåren varme, damp og elektrisitet tilsvarende 180 GWh/år (GROT og returtre). Anlegget er et skikkelig miljøløft og erstatter et femtitalls store oljefyrte kjeler, og reduserer byens utslipp av skadelige klimagasser med rundt 30 % Til sammen er det planer for om lag 2 TWh økt energiproduksjon i Innlandet. Dette vil gi betydelig økt verdiskapning, bedret forsyningssikkerhet og reduserte klimagassutslipp

Når anlegget står ferdig i 2013 vil det levere 50 GWh vannbåren varme (rent biobrensel) På Gjøvik er det under bygging et nytt varmekraftverk.

19 Miljøpåvirkning All form for energiproduksjon og -overføring har miljøkonsekvenser Det er derfor viktig å få mest mulig kunnskap om de forhold som berøres ved en eventuell utbygging. Ved større prosjekter er kravene til utredninger og miljøoppfølging store og det kan være mulig å begrense konsekvensene vesentlig gjennom god planlegging og avbøtende tiltak. Dette har medført at enkelte større prosjekter kan ha vesentlig mindre miljøulemper pr kwh enn det mange småkraftverk har Utbyggerne i Innlandet er klar over betydningen av miljøvirkninger og legger derfor prosjekter som har store konsekvenser til side Innlandet har den største andelen av vernede områder i landet og kombinert med at området (spesielt Oppland) har høyest antall hytter er det mange hensyn som må tas

Dette har medført at enkelte større prosjekter kan ha vesentlig mindre miljøulemper pr kwh enn det mange småkraftverk har Utbyggerne i Innlandet er klar over betydningen av miljøvirkninger og

20 Oppsummering Energiproduksjon representerer i dag store verdier for Innlandet, spesielt i Oppland der de fleste kraftverk er. Det er planer om nye vannkraftutbygginger i Innlandet, og dersom de prosjektene med minst påvirkning på miljøet gjennomføres vil det legges til rette for økt verdiskapning, bedret forsyningssikkerhet og gunstig klimaeffekt. Det er et betydelig potensial for vindkraft i Hedmark. I og med at fylket har stor underdekning både effekt- og energimessig vil gjennomføring av vindkraftprosjekt være særlig gunstig.

legges til rette for økt verdiskapning, bedret forsyningssikkerhet og gunstig klimaeffekt.

21 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene