Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Transkript

1 Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

2 2

3 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale kraftbalansen. En utbygging i Nedre Otta vil bidra til å bedre kraftbalansen i region Midt-Norge, som er høyest prioritert av myndighetene. I tillegg vil kraftverket bidra til bedre ressursutnyttelse i vassdraget, som allerede er berørt av inngrep gjennom flere utbygginger både ovenfor og nedenfor Nedre Otta. Prosjektet vil bli utredet med to alternativer, Pillarguri og Åsåren. Begge alternativene som skal utredes er reduserte alternativer i forhold til de ulike alternativene som er beskrevet i Samlet Plan for vassdrag. Hensikten med brosjyren Denne brosjyren er en kortversjon av melding med forslag til utredningsprogram, som nå er utarbeidet for prosjekt Nedre Otta. Hensikten med brosjyren og meldingen er å informere om planene for prosjektet og foreslå et konsekvensutredningsprogram. Meldingen og brosjyren blir sendt ut til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og lagt ut til offentlig ettersyn etter kunngjøring i lokalavisene. Brosjyren blir i tillegg sendt direkte til berørte husstander. På denne måten ønsker utbygger å få til et samarbeid med andre brukergrupper og interesser i vassdraget. Dette skal bidra til at alle vesentlige forhold kan tas hensyn til ved utforming av de endelige planene, som vil bli lagt til grunn i konsesjonssøknaden (se mer om saksgangen og kontaktinformasjon lenger bak i brosjyren). Hvorfor bygge Nedre Otta kraftverk? Nedre Otta fra utløpet av Lalmsvatnet til samløpet med Lågen ved Otta har et betydelig uutnyttet energipotensial. I dag utnyttes et konsentrert fall på 19 m i Eidefossen kraftverk. Ved en utbygging i Nedre Otta vil Eidefossen kraftverk fortsatt kunne produsere kraft i perioder med flomvann. Stortinget har uttrykt målsetting om å øke bruken av fornybare energikilder i Norge. Skånsomme vannkraftutbygginger, spesielt i vassdrag som allerede er regulert, er en gunstig måte å utnytte fornybare energkilder på. Prosjekter som kan gi økt krafttilgang til Midt-Norge er prioritert av det offentlige. Nedre Otta vil bli tilknyttet hovednettet i Vågåmo, som nettmessig er innenfor region Midt-Norge. Det legges vekt på at en utbygging i Nedre Otta skal ha en god miljøprofil. Hvem står bak? En utbygging i Nedre Otta vil bli gjennomført i samarbeid mellom AS Eidefoss og Opplandskraft DA. AS Eidefoss er eid av kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå og Lom, hver med 20 % andel. Selskapet eier og driver fire kraftverk med en samlet årlig produksjon på ca. 365 GWh. Selskapet har 73 ansatte. Hovedkontoret ligger i Vågåmo. Opplandskraft DA er eid av E-CO Vannkraft AS, Eidsiva Vannkraft AS, Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS og Oppland Energi AS, hver med 25 % andel. Selskapet har seks heleide kraftverk og to deleide kraftverk (Øvre Otta) med en samlet årlig produksjon på ca GWh. Drift og vedlikehold av kraftverkene ivaretas av Eidsiva Vannkraft AS. Forretningsadresse er Lillehammer. 3

4 Alternativ Pillarguri I alternativ Pillarguri benyttes inntaksdammen til Eidefossen kraftverk som i dag. Vannet vil bli ført i en tunnel med 85 m 2 tverrsnitt, fra inntaket oppstrøms dammen, til kraftverket og derfra ut i Lågen. Total lengde på tunnelen vil bli ca. 14,5 km. Brutto fallhøyde ned til utløpet av kraftstasjonen ved Einangen sør for Otta sentrum er 69,5 m. Slukeevnen i kraftstasjonen vil bli på maksimalt 200 m 3 /s. Alternativ Åsåren Inntaket vil bli det samme som for alternativ Pillarguri. Åsåren får noe mindre produksjon enn Pillarguri, og berører en kortere elvestrekning. 4 Hva skal bygges? Det vil bli utredet to alternativer for kraftutbygging i Nedre Otta. De to alternativene har fått navnene Pillarguri og Åsåren. Virkninger og økonomi for begge alternativene vil bli grundig utredet. Dersom det ene alternativet blir å foretrekke vil dette framkomme i konsesjonssøknaden. Inn til kraftstasjonen etableres det en ca. 500 m lang adkomsttunnel. Tunnelen vil også fungere som transportveg for uttak av tunnelmasse. Fra inntaket og fram til kraftstasjonen i fjell er det 5,3 km, og fra kraftstasjonen til utløpet er det 9,3 km. Det vil bli ca. 2,6 mill. m 3 sprengmasser ved driving av tunneler. Massene er planlagt deponert i tipper. Det er framlagt 11 ulike alternativer for massetipper langs Ottaelva og Lågen. Alternativ Pillarguri vil få en effektinstallasjon på 94,2 MW og en årlig produksjon på ca. 387 GWh (millioner kilowattimer). Bildet viser Eidefossen dam i Nedre Otta. Dammen forblir som den er etter en eventuell bygging av kraftverk i Nedre Otta. For begge de aktuelle alternativene blir inntaket ovenfor dammen. Vannspeilet ovenfor dammen blir ikke endret. Inn til kraftstasjonen etableres det en ca. 500 m lang adkomsttunnel. Tunnelen vil også fungere som transportveg for uttak av tunnelmasser. Fra inntaket til kraftstasjonen er det ca. 4,2 km, og fra kraftstasjonen til utløpet er det ca. 5,1 km. Det vil bli ca. 1,7 mill. m 3 sprengmasser ved driving av tunneler. Det er framlagt sju alternativer for plassering av massedeponi langs Ottaelva. Alternativ Åsåren vil få en effektinstallasjon på 80,2 MW og en årlig produksjon på ca. 316 GWh. Hoveddata for Nedre Otta Alternativ Pillarguri Åsåren Brutto fallhøyde, m 69,5 55,5 Tunnellengde, km 14,6 9,3 Maks. slukeevne, m 3 /s Effektinstallasjon,MW 94,8 80,6 Årsproduksjon, GWh Kostnad, Mill. kr Utbyggingspris, kr/kwh 3,79 3,47

5 Veger Det vil bli bygget minimalt med nye veger. Bortsett fra midlertidige veger til massedeponi, er det planlagt avstikkere til utløpstunnel, adkomsttunnel og svingetunneler i begge alternativer. Deler av eksisterende vegnett må muligens oppgraderes for å tåle tyngre last. Kraftledninger, alternativ Pillarguri Kraftledningen vil krysse dalen fra Pillarguri kraftstasjon og over til nordsiden ved Slettemo, og gå på skrå opp lia langs skogsbilveg og tursti på nordsiden av Tolstadskridu. Videre vil ledningen følge skogsbilveg opp til eksisterende 66 kv ledning Otta-Vågåmo, og planlagt 132 kv ledning Rosten-Vågåmo. En oversikt over ledningstraséen er vist i kartet på neste side. Traséen som er skissert, er valgt for å gi en mest mulig skånsom kryssing av dalen med hensyn til bebyggelse og landskap. Tiltakshaver har også til hensikt å unngå og legge ledningen i uberørt terreng. Endelig tilkoblingspunkt for kraftledningen fra Nedre Otta vil ikke bli bestemt før konsesjon foreligger på ledningen Rosten Vågåmo. Kraftledninger, alternativ Åsåren For alternativ Åsåren vil traséen bli noe kortere med påkoblingspunkt ved Åsåren/Tolstadskridu. Kraftledningen vil herfra følge tilsvarende trasé som i alternativ Pillarguri. Bildene viser fra venstre: 1: Einangsøyene sør for Otta sentrum. Utløp for alternativ Pillarguri blir på vestsiden av Lågen. 2: Aktuelt område for tippmasser ved alternativ Pillarguri, ved Veggum på sørsiden av Nedre Otta. 3: Aktuelt kraftstasjonsområde for alternativ Åsåren midt på bildet sett fra sørsiden av dalen. 4: Området der utløpet fra alternativ Åsåren er planlagt. 5

6

7 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn En kraftutbygging i Nedre Otta vil gi redusert vannføring i Otta fra Eidefossen dam til utløpet fra kraftverket. Hvor lang strekningen med redusert vannføring blir, avhenger av hvilket av de to alternativene som blir valgt. Velges alternativ Pillarguri vil vannføringen bli redusert fra Eidefossen dam og ned til Einangen, ca 3 km sør for Otta. Velges alternativ Åsåren vil vannføringen bli redusert fra Eidefossen dam til utløpet sør for Åsåren. Til venstre: Nedre Otta nedstrøms Eidefossen dam vil få mindre vannføring enn i dag. Under: Området ved Veggum, som er aktuelt som deponiområde for tippmasser og adkomst til Pillarguri kraftstasjon. Det vil ikke bli bygget nye dammer. Kraftverket blir lagt inne i fjellet, og blir lite synlig fra veg eller bebyggelse. Det må finnes tilfredsstillende deponiplasser for betydelige mengder stein fra tunneldriften og kraftstasjonshallene. Tippene vil kunne bli synlige i landskapet, særlig de første årene etter utbygging. Vegetasjonen langs den berørte elvestrekningen kan bli endret som følge av utbyggingen. Det vil bli utredet om dette kan ha negative virkninger for vilt og fugl. Det finnes registrerte kulturminner langs elvestrekningen. Det vil bli utredet om slike kulturminner kan bli berørt av utbyggingen. Det drives rafting og elvepadling i området, og elvestrekningen har derfor betydning for turisme og rekreasjon. Strekningen er også attraktiv for sportsfiske. Den aktuelle delen av Nedre Otta er godt synlig fra deler av riksveg 15, som er en mye brukt ferdselsåre for turister fra inn- og utland. I anleggsperioden kan det bli noe støy, støv og økt trafikk i området. Etter utbyggingen vil driften av kraftverket ikke gi slike virkninger. Prosjektet vil ha en positiv effekt på næringsliv og sysselsetting i anleggsperioden. Erfaring fra nyere kraftutbyggingsprosjekter tilsier at lokale entreprenører og lokalt næringsliv vil få betydelige leveranser til ulike deler av anlegget. Kraftproduksjonen i Nedre Otta vil gi økte inntekter til kommuner og fylker som har eierskap i selskapene bak kraftverket. I tillegg vil Sel og Vågå kommuner få økte inntekter i form av skatter, konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Vannkraft er fornybar energi, og så godt som fri for utslipp av klimagasser. Den viktigste miljøeffekten av tiltaket er at det fører til reduksjon av utslipp av CO 2 fra termisk kraftproduksjon andre steder. Med en årsproduksjon på mellom 300 og 400 GWh vil kraften fra Nedre Otta kunne redusere det globale CO 2 -utslippet med tonn pr. år. Dette tilsvarer utslippet fra biler. 7

8 8 Konsekvensutredninger

9 Faglige utredninger skal klargjøre hvilke konsekvenser utbyggingsprosjektet kan få for miljø, naturressurser og samfunn. Utredningene er et viktig grunnlag for søknadsbehandlingen og for vilkår som knyttes til en eventuell tillatelse. Det foreslås følgende utredningsprogram: Tema Hovedspørsmål Flora - Forekomst av truede eller sårbare arter og biotoper og prosjektets virkning på disse Fisk - Virkningen av redusert vannføring på fiskebestanden Fugl - Virkningen av endringer i vannføring og isleggingsforhold på vanntilknyttet fugl, spesielt fossekall Kulturminner - Forekomst av kulturminner innenfor berørte områder og virkning for disse Fiske og friluftsliv - Virkningen av redusert vannføring på fiske- og friluftslivsaktiviteten (inkl. opplevelsesverdi for reisende) Hydrologi og massetransport - Simulering av minstevannføring, drifts- og restvannføring, simulering av flomforhold. Endring av vanntemperatur og isforhold Forurensning - Kartlegging av forurensningskilder og hvordan disse skal håndteres/elimineres Næringsliv, sysselsetting og kommunal økonomi - Konsekvenser for næringsliv og kommunal økonomi, kvantifisering av sysselsettingseffekt Landskap - Massedeponier og anleggenes virkning for landskapet Det er Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som fastsetter det endelige utredningsprogrammet. Dette skjer blant annet etter at høringsuttalelsene fra berørte parter er gjenomgått og vurdert. Så snart utredningsprogrammet er fastsatt vil objektive eksperter og fagmiljøer gjennomføre de pålagte utredningene. 9

10 Videre saksgang Lovgrunnlaget for behandling av søknad om utbygging Prosjektet vil kreve tillatelse etter vannressursloven og energiloven. Andre lover som vil komme til anvendelse er vassdragsreguleringsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven og kulturminneloven. Det er ikke ervervet grunn for gjennomføring av prosjektet, og dette vil forsøkes løst gjennom minnelige avtaler. Alternativt må grunn eksproprieres med hjemmel i oreigningsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken sentralt, og behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Melding med forslag til utredningsprogram presenteres. Utbyggerne gjør rede for de planene som foreligger, og hvilke konsekvensutredninger vi mener er nødvendige. Melding med forslag til utredningsprogram blir kunngjort i pressen og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig blir det sendt på høring til berørte myndigheter og interesseorganisa-sjoner. Andre interesserte kan få tilsendt kopi av fors- laget til utredningsprogram ved henvendelse til utbyggerne (kontaktinfo på neste side). Høringsuttalelser til forslaget sendes skriftlig innen en nærmere angitt frist til: NVE Konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO med kopier til: - Opplandskraft DA v/eidsiva Vannkraft AS Postboks 1098, 2605 Lillehammer og - AS Eidefoss, Postboks 160, 2684 Vågå I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent møte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalavisene. Ifølge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettig- 10

11 hetshavere, kommuner og andre interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver, i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig, kan saken legges fram for NVE. Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser samordner sine krav, og at kravet om dekning avklares med tiltakshaver på forhånd. Som avslutning på meldingsfasen, fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet. Forslaget til konsekvensutredningsprogram forelegges Miljøverndepartementet bare dersom tiltaket vurderes å komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Fase 2 utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet. De tekniske/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill på forslaget til utredningsprogram, og informasjon fra utredningene. Fasen blir avsluttet med at konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger blir sendt NVE. Fase 3 søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til Olje- og energidepartementet (OED) v/nve, og vil da bli behandlet etter særskilte regler. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil også bli arrangert et nytt åpent møte. Etter ny høringsrunde og offentlig ettersyn, vil NVE utarbeide innstilling i saken og sende denne til OED. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt fram for Storinget. I konsesjonen fastsettes manøvreringsreglement for inntaksdammen og vilkår for drift av kraftverket, og det kan gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Spørsmål om saksbehandling og planer Spørsmål om saksbehandling kan rettes til: NVE Konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Kontaktperson: Hallgeir Aarbakk, tlf eller e-post: haaa@nve.no Spørsmål om prosjektet og konsekvensutredningene rettes til: Opplandskraft DA v/eidsiva Vannkraft AS Postboks Lillehammer Kontaktperson: Gaute Skjelsvik, tlf eller e-post: gaute.skjelsvik@eidsivaenergi.no Melding om planer for kraftutbygging i Nedre Otta finner du på internett: eller 11

12 KAI MYHR AS