Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004

Transkript

1 Den norsk elforsyningen og hvorfor Norge bør beholde det offentlige eierskapet til vannkraften Rådgivende ingeniør Erik Fleischer Velferd til salgs 22.nov nov.2004 / 31.mars 1

2 Elforsyning før Fylkene hadde forsyningsplikt Kraftprisene ble bestemt av fylkestinget og basert på kostpris for å drive hele elforsyningen i fylket Ingen avkastning på nedbetalte kraftverk Investeringer i takt med forbruket De eldste kraftselskapene i byene som startet tidlig med kraftutbygging hadde lave kraftpriser Store kraftprisforskjeller fra øre/kwh 22.nov.2004 / 31.mars 2

3 Statkraft leverte til : alminnelig forsyning, ca 15 TWh. Prisen ble bestemt av Stortinget basert på hva ny kraft kostet, ca 22 øre/kwh i 1990 kraftkrevende industri, ca 15 TWh til priser fra 5-8 øre /kwh for gamle kontrakter til øre/kwh for nyere kontrakter 22.nov.2004 / 31.mars 3

4 TWh 150 Elektrisitetsproduksjon og forbruk i Norge, Produksjon Brutto totalforbruk Bruttoforbruk kraftintensiv industri nov.2004 / 31.mars 4 År

5

6 TWh Produksjon og forbruk av elektrisk kraft, (TWh) 150 Elkjeler + pumpekraft Produksjon Brutto totalforbruk Nettap 100 Netto fastkraftforbruk Alminnelig forsyning 50 Kraftintensiv industri nov.2004 / 31.mars År 6

7

8 Energiloven fra deling av elforsyningen i egne regnskapsenheter: Kraftproduksjon Omsetning/salg av kraft Distribusjon/Nettet Markedsbasert kraftomsetning. Nettet et naturlig monopol, men styrt av NVE i forhold til avkastning og krav til effektivisering Eierskapet til kraftselskapene ikke nevnt i Energiloven og kraftkrevende kontrakter ble også holt utenom Hjemfall til staten 60 år har så langt stoppet salg av kraftverk til private /utenlandske selskap. Kun salg til andre offentlige selskap, spesielt Statkraft 22.nov.2004 / 31.mars 8

9 Kraftproduksjon og engrosalg i et markedsbasert system Ingen leveringsplikt Ingen investeringsplikt Engrokraftprisen bestemmes gjennom omsetning i Nordpool for det nordiske markedet Kun 30 % blir omsatt gjennom Nordpool. Det største volumet direkte mellom selskapene og til forbrukerne Konkurransen i engro-omsetningen har ført til sterk effektivisering av driften Investeringskriteriet: markedsprisen må betale for investering i ny kwh har ført til reduserte investeringer 22.nov.2004 / 31.mars 9

10 Etterhvert i slutten av -90-årene et felles nordisk marked med Sverige, Finland og Danmark Investeringer må forholde seg til kraftbalansen i hele Norden med muligheter for import fra Russland og Kontinentet og fremtidige kraftpriser i dette markedet Terminprisen for år 2006, ca 23 øre /kwh Et større marked har ført til mindre utbygging i Norge Konkurransen i engromarkedet har ført til effektivisering i produksjonen. Benchmarking er innført. 22.nov.2004 / 31.mars 10

11 Kraftbalansen i hele Norden bestemmer kraftprisen Hele nordiske marked : ca 360 TWh ca 50 % vannkraft Årlig vekst : Ca 1 % dvs ca 4 TWh I et normalår : (prognose for 2006) Underskudd i Norge, Sverige og Finland med hhv : 5, 3 og 3 TWh Overskudd i Danmark med 19 TWh dvs et netto overskudd på 8 TWh. Den siste kapasiteten er dyr og forurensende I et meget tørt år er underskuddet på totalt ca 27 TWh. 22.nov.2004 / 31.mars 11

12 Tilbud Etterspørsel Øre/kWh kwh 22.nov.2004 / 31.mars 12

13 22.nov.2004 / 31.mars 13 System price (weekly average in NOK/MWh) 0,00 100,00 200,00 300,00 400,00 500,00 600,00 700,00 800, Systempris NOK/MWh

14 Detaljsalg gjennom omsetningselskap Kraft-kundene kjøper fra hvem de vil av omsetningsselskapene Fastpris for 1-3 år (Mer brukt Sverige) Variable pris, fast for perioder over året Spotpris, Nordpoolpris med et tillegg (1-2 øre/kwh) Utjevning av prisene i landet Omsetningselskapene handler gjennom Nordpool eller direkte fra produsent 22.nov.2004 / 31.mars 14

15 Handel med Elektrisitet Produsenter Vertikalt integrerte verk Rene produsenter og engrosverk Industriverk Engrosmarked Nord Pool ASA Bilateral Kontrakt Omsetningsselskap Sluttbruker Sluttbruker Sluttbruker Sluttbruker Sluttbruker (egen industri) 22.nov.2004 / 31.mars 15

16 Nett som naturlig monopol Tilknytningsplikt / rett Midlertidig leveringsplikt Tariffen reguleres av NVE med effektiviseringsmål Erstatning til kundene vurderes ved ikke levert kraft Nettet er delt i : - Sentralnettet eid av Statnett - Regionalnett - Distribusjonsnettet Omsetning av eierskap til nettselskap Egne entreprenørselskap for drift av nettet ble opprettet 22.nov.2004 / 31.mars 16

17 22.nov.2004 / 31.mars 17

18 Hva koster en kwh : Produksjon : 23 øre /kwh Transport : 24 Salg 2 El.avgift 9,67 MVA 24 % 14,1 Totalt 72,77 øre/hwh 22.nov.2004 / 31.mars 18

19 Status pr år 2004 : Produksjonskapasitet ca 120 TWh Vernet ca 36 TWh Rest ca 30 TWh Effektkapasitet ca MW Antall kraftverk ca 700 stk Eierskap : Fylke og kommunalt eide ca 40 % Statlig eide ca 45 % Privat eide ca 15 % 22.nov.2004 / 31.mars 19

20 Verdien av den offentlig eide elforsyningen Kraftverkene Kortsiktig markedspris verdi ca kr 250 milliarder Nettet Sentralnettet Regionalnettet Distribusjonsnettet verdi kr milliarder Omsetningselskap verdi 3-5 milliarder 22.nov.2004 / 31.mars 20

21 Hvorfor bør Norge beholde det off. eierskapet til vannkraften Vannkraften er fornybar og ren for utslipp av klimagasser. Kyoto avtalen og senere avtaler vil øke verdien av vannkraften Lave driftskostnader Daglig drift- og vedlikeholdkostnader ca 3 øre / kwh viser en gjennomgang av ca 60 kraftverk, med variasjon fra 1-5 øre/kwh. 22.nov.2004 / 31.mars 21

22 Lang levetid, nærmest evigvarende > 100 år Ca 1,0 øre / kwh pr år å rehabilitere kraftverkene Økonomisk levetid Tunneler, dammer, betongarb. : Turbiner Løpehjul Generator Viklinger, epoxy Transformatorer Apparatanlegg >100 år år år år år år år 22.nov.2004 / 31.mars 22

23 Investeringskriteriet i et markedsbasert kraftmarked vil løfte kraftprisen opp til hva det koster å produsere en ny ren kwh hvis vi får en vekst i elforbruket og trenger mer kraft. Ingen investerer før markedsprisen har stabilisert seg på dette nivået i et normalt tilsigsår - Ny ren kraft koster min. 25 øre /kwh Hva koster CO2 frie gasskraftverk? - Kraftbalansen i Norden, ca 400 TWh og ca 1 % vekst 22.nov.2004 / 31.mars 23

24 Verdien av kraftverkene Verdien av et kraftverk er netto nåverdi av fremtidig kraftproduksjon, dvs nåverdien av overskuddet etter at drifts- og vedlikeholdskostnader og skatter er fratrukket Nåverdien beregnes ofte med 5-7 % rente, realrente. Da blir verdien av 30 år eller 100 år nesten den samme. De langsiktige verdiene får en ikke fram ved salg, kun ved å være en langsiktig eier Det er derfor viktig å beholde hjemfallet 22.nov.2004 / 31.mars 24

25 Verdi av et vannkraftverk som produserer 1 kwh hvert år Forutsetning: Kraftpris = 22 øre/kwh Driftsomkostninger og skatter = 8 øre/kwh Verdi (kr) TEV Levetid (år) rente = 0 rente = 2% rente = 7% nov.2004 / 31.mars 25

26 Dagens kortsiktige marked, offentlig eid ca 100 TWh, ca 150 milliarder kroner Markedspris basert på ny gasskraft 22 øre. 7 % og 30 år og 8 øre/kwh i drift, vedlikehold og skatter: ca 175 milliarder kroner Markedspris basert på utslipsfri ny gasskraft 32 øre, 7 % 30 år alt. 75 år ca 300 milliarder, alt. ca 340 milliarder kroner 22.nov.2004 / 31.mars 26

27 Samfunnsøkonomisk verdi basert på ny gasskraft, 22 øre med intergenerasjonsrente på 2 % og 75 år, alt. 3 %, kr 800 milliarder, alt. kr 534 milliarder Samfunnsøkonomisk verdi basert på ny utslippsfri gasskraft, 32 øre med intergenerasjonsrente på 2 % og 75 år, alt. 3 % kr 1084 milliarder, alt. kr 832 milliarder Utleie av kraftproduksjon for år kan gi samme verdi som salg av eiendomsretten og kan gjentas om igjen 22.nov.2004 / 31.mars 27

28 22.nov.2004 / 31.mars 28

29 Egenkapitalavkastning i utvalgte selskaper 20 % 18 % 16 % 14 % EON, RWE og EnBW Vattenfall, Fortum og Sydkraft 12 % 10 % Avkastningskrav på egenkapital 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 1998 Statkraft, E-CO, Agder, BKK og Lyse Median norske Median svenske Median tyske 22.nov.2004 / 31.mars 29

30 Avkastning på verdijustert egenkapital for rene produksjonsverk: Akershus Kraft: 11,3 % for 2002 og 12,5 % for 2003 etter skatt Egenkapital: 46 % Statkraft: 14,4 % og 8,7 % h.h.v. før og etter skatt for 2003 Egenkapital : ca 40 % E-CO kraft: 8,5 % før skatt for 2003 Egenkapital : 72 % 22.nov.2004 / 31.mars 30

31 tillegg kommer verdiøkning av vannkraftverkene som forventes å øke med økt krav til utslipp av klimagasser fra kull- og gasskraftproduksjon Vannkraftproduksjon gir samlet en meget god avkastning selv på den verdijustert egenkapital ( markedsverdi) og tiltross for en meget høy egenkapitalandel i forhold til utenlandske verk 22.nov.2004 / 31.mars 31

32 Risikoen for investeringene i vannkraft er små. Investeringen er en sikker investering Utbyggingskostnadene er kjent Hydrologien er kjent Finasieringen er kjent og utbygginglånene er for de fleste av kraftverkene nedbetalt Elektrisitetsbehovet vil øke i et moderne samfunn med riktige priser Kravene til globalt renere elektrisitet vil øke 22.nov.2004 / 31.mars 32

33 Alternative eiere og kraftpriser Ved et salg kun utenlandsk kapital til så store verdier, ca 100 milliarder kr, som de komunale-og fylkeseide kraftverkene er verd og verdien av Statkraft er ca kr milliarder kr i Norge Nye eiere er offentlig eide utenlandske selskap: Vattenfall, E.ON, Fortum, Energi E2 og EdF Med vekst i markedet og ingen investeringer vil kraftprisen stige høyere enn nødvendig, og i tillegg reservene for å sikre elforsyningen i tørre år vil bli mindre Med off. eierskap kan samfunnet bestemme når det skal investeres i ny kraft. 22.nov.2004 / 31.mars 33

34 Utvikling med 3-4 eiere i Norge som i Europa og i Norden forøvrig vil gi høyere kraftpriser for norske kraftkunder - Markedsmakt- samspill vannmagasinervarmekraftverk-kabler - Forventer høy avkastning på den investerte kapitalen - Kontroll med investeringer De nye eiere har større markedsmakt og alle er tjent med å utsette investeringer. I en knapphetsituasjon har produsentene et privat monopol Skal investeringer i vår viktigste infrastruktur gjøres avhengig av utenlandsk eierskap. 22.nov.2004 / 31.mars 34

35 Skatter Skatter erstatter ikke eiendomsretten. Skatteregler lar seg lett endre, men eiendomsretten er nærmest hellig i det samfunn vi ser i fremtiden. Grunnrenteskatten tar inn kun 27 % av den langsiktige verdien. En ukjent skatt forøvrig i Norden siden de ikke har mye vannkraft Harmonisering av skatter i det nordiske marked, d.v.s.redusert skatt, et bransjekrav Harmonisering av skatter står også på agendaen i EU 22.nov.2004 / 31.mars 35

36 Hovedkontor og kompetanse Eierskap gir kontroll over hvor hovedkontor og kompetansen (teknisk, økonomisk, eierskap) skal være lokalisert Energiselskap som motor for næringsutvikling i alle våre regioner er en viktig samfunnsoppgave som ikke vil bli særlig vellykket uten et nært regionalt eierskap Kraftprodusentene trenger mer kompetanse og kapital er påstanden til Energidep. Hvem kan vannkraft bedre enn norske vannkraftprodusenter? Med utenlandsk overtakelse vil hovedkontorene flyttes ut og filialkontorene vil kun få driftsansvar og mye kompetanse vil forsvinne 22.nov.2004 / 31.mars 36

37 Kapital i kraftbransjen Kraftselskapene har høy egenkapital og kan lett lånefinansiere sitt kapitalbehov til ny kapasitet og rehabilitering. Kapital til oppkjøp av andre kraftselskap er derimot begrenset. Fusjon er løsningen, men problemet er at noen av eierne vil selge seg ut eller trenger penger. Utleie av kraftverk eller salg av et større kraftvolum over en lengere tid kan da være løsningen, men ikke salg. 22.nov.2004 / 31.mars 37

38 Alternativ plassering av kapitalen Norge eksporterer sitt kapitaloverskudd. Salg av vannkraften til utlandet for å skaffe kapital for videre utvikling burde da være unødvendig. Stat og kommune burde klare å samarbeide bedre for fornuftig forvaltning av samfunnets ressurser. Skal manglende statlige bevilgninger til kommune-norge kompenseres med salg av kommunale kraftverk mens statlig kapital investeres i utlandet? 22.nov.2004 / 31.mars 38

39 Kan kapitalen stå sikrere enn i norske kraftverk? Alternativ plassering er kapitalmarkedet. Forventet realavkastning i oljefondet er anslått til 4 % (3,2%) for bruk av oljepenger i Statsbudsjettet. Utlån av kraftverk eller salg av et større kvantum kraft over mange år (15-20 år) gir det nesten det samme som et salg av eiendomsretten Da kan en også få frem den økte verdien som vannkraften vil få med tiden Salg av eiendomsrett til vannkraft for å finansiere nye investeringer blir dyre lån 22.nov.2004 / 31.mars 39

40 Eiendomsretten er den eneste måte å sikre disse verdiene på for det norske samfunn over lang tid og gjennom perioder med krise. Den nye konsesjonsloven må gi dagens eiere mulighet til et fortsatt langsiktig eierskap og ikke utsette dem for et unødvendig salgspress. Dagens kraftselskap må styrkes foreks. gjennom fusjoner eller driftsamarbeid med naboer slik at de får mer kompetanse og mer effektiv drift og må ikke tappes helt for kapital 22.nov.2004 / 31.mars 40

41 Hva mener det norske folk Det norske folk ønsker ikke at vannkraften skal overtas av utenlandske eiere. 87 % mente det i en Gallup-undersøkelse selv før krisevinteren 2002/03 85 % vil ikke privatisere Statkraft i flg en Gallupundersøkelse i år Eierskapet er også viktig for å gi en opplevelse av å tilhøre en nasjon med økonomisk selvstendighet Hvilken moralsk rett har dagens generasjon til å selge ut disse verdiene. Vannkraften tilhører også våre barn og barnebarn 22.nov.2004 / 31.mars 41