Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Transkript

1 Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

2 Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer ved fornybar kraft Kraftoverskudd og handelsmuligheter Nettutviklingen mot november

3 Flere faktorer vil medføre betydelig økning i Norsk (og Nordisk) kraftproduksjonen RES-Direktivet gir økt produksjon av kraft fra fornybare kilder Sverige har en forpliktelse om å nå 49 % fornybarandel i 2020 (40 % per 2005). Foreliggende prognoser (Nordels siste 3-års balanse) angir et svensk kraftoverskudd på ca 16 TWh allerede i 2012 Danmark har en forpliktelse om å nå 30 % fornybarandel innen 2020 (17 % per 2005) Finland har en forpliktelse om å nå 38 % fornybarandel innen 2020 (29 % per 2005) Norge vil få en forpliktelse, har vedtatt et sertifikatsystem sammen med Sverige fra 1012 Klimautviklingen gir mer tilsig til vannkraften Studier indikerer at vi allerede har fått 2 TWh mer tilsig, og 3 TWh lavere forbruk i Norge Venter at tilsiget skal øke med 3-6 TWh frem til 2025 Stor vilje til å bygge ny kjernekraft og utvide gamle anlegg 1600 MW ny kjernekraft i drift i Finland i 2011, og mulig nytt 6 te kjernekraftverk under vurdering Sverige utvider sin kjernekraft 20. november

4 Samtidig avtar veksten i alminnelig kraftforbruk RES-Direktivet gir økt satsing på energieffektivisering Mål om 20 % energieffektivisering Forbruk inngår i nevneren i fornybarbrøken Samtidig er forbruket innen kraftintensiv industri, petroleumssektoren, elbiler og varmesektoren store ukjente faktorer som kan få en betydelig påvirkning 20. november

5 Mye tyder dermed på at Norge (og Norden) vil få et betydelig kraftoverskudd i fremtiden Det norske og svenske kraftsystemet er i realiteten ett felles system. Økt produksjon av fornybar kraft i Sverige vil påvirke Norge like sterkt og vice versa Et stort nordisk kraftoverskudd gir lave priser i hele det nordiske markedet, spesielt i nordre og midtre deler av Sverige og Norge Et samlet nordisk kraftoverskudd må eksporters ut av Norden. Men vi må påregne lave nattepriser i Europa og dermed import på natten Det er ulønnsomt for Norge/Norden å subsidiere utbygging av fornybar kraft for eksport Langt å frakte Utbyggingskostnader høyere enn markedspris (subsidier) Regnestykket blir bedre dersom andre betaler for utbyggingen gjennom internasjonale støtteordninger eller lignende 20. november

6 Det planlegges for betydelig mer fornybar kraftproduksjon enn det er nettilgang til Det er plass til 15 TWh økt fornybarproduksjon i dagens nett om denne plasseres optimalt Det er plass til ytterligere 15 TWh ved investeringer i størrelsesorden mrd Småskala vannkraft vil trolig bli bygget ut først 20. november

7 Stort behov for å koordinere utbygging av nett og produksjon Tilgang på fornybarressursene er ikke koordinert med tilgangen på nett (ref forrige plansje) Det norske kraftsystemet ble bygd opp rundt vannkraften, og store forbrukere ble oftest lokalisert der det var tilgang på kraft Et støttesystem med lik fornybarstøtte til all fornybar produksjon gir utbygging der det ligger flest kwh bak hver støttekrone innenfor et prisområde Mangelfull koordinering av nett og produksjons/forbruk kan lede til dårlig ressursutnyttelse og samfunnsøkonomiske tap Etablering av større industri kan ofte realiseres raskere enn en ny linje i sentralnettet Nettløsningen må være på plass ikke senere enn nytt forbruk/ produksjon men vi kan ikke bygge nett som ikke blir brukt Riktig lokalisering viktig for samfunnsøkonomien 20. november

8 Virkemidlene for å sikre god koordinering mellom utbygging av nett og produksjon finnes Gjennom den overordnede nettplanleggingen utvikler Statnett kontinuerlig gode nettløsninger i forhold til sentrale utviklingstrekk innen kraftsystemet, og kommuniserer sitt syn og sine planer til aktørene i bransjen For å få fram nettkostnadene til aktørene i bransjen brukes markedsbaserte virkemidler som prisområder, marginaltapsledd, nettbegrunnet innfasingstariff og anleggsbidrag aktivt for at markedet skal virke Bruk av prisområder er også et viktig kortsiktig virkemiddel for å få fram riktige prissignaler slik at samspillet mellom vann og vind kan tilpasses optimalt Konsesjonssystemet er et supplement til bruk av markedsbaserte virkemidler, men er et økonomisk sett mindre effektivt virkemiddel for ressursallokering 20. november

9 Fornybar kraft krever regulerbare reserver Vindkraft er stokastisk og uregulerbar, men har gunstig årsprofil med mest produksjon om vinteren når det trengs Småskala vannkraft er i utgangspunktet stokastisk og uregulerbar med størst tilsig og produksjon om sommeren og høsten når det trengs minst. Noe småkraft kan egne seg for uke eller døgnregulering Bio krever varmeutnyttelse for å bli konkurransedyktig, og følger dermed varmebehovet. Noe prisrespons kan oppnås ved hjelp av elkjele (kjøpe strøm når det er billigere enn å produsere selv), og magasinering av varme 20. november

10 Det er mye tilgjengelige reguleringsressurser i det nordiske systemet Med noen geografiske forskjeller kan systemet absorbere relativt store mengder fornybar kraft Det er stort potensial for økt reguleringsevne i systemet Småkraftens reguleringsevne og verdiskapning kan til en viss grad påvirkes gjennom konsesjonssystemet Store mengder ny fornybar kraftproduksjon kan gi mer døgn- og årsvariasjon i kraftprisene som vil øke lønnsomheten for pumping og effektkapasitet 20. november

11 Hvor går overskuddskraften? PRODUKSJON = FORBRUK + EKSPORT Ny fornybar kraft må enten erstatte eksisterende produksjon, gå til økt forbruk eller eksporteres Lite eksisterende kull- og gasskraft som kan erstattes i Norden Mye kull og gass er CHP Utfasing av kull og gass kondensanlegg er begrenset av reservekrav og behov for reguleringsevne Stor vilje til å satse på kjernekraft Men mange anlegg vil kunne redusere produksjonen i perioder med lav kraftpris 20. november

12 Hvor går overskuddskraften? Vi trenger økt kraftforbruk som ikke går utover fornybarbrøken Samspill el/varme - El kan erstatte varme fra fossile kilder Lave kraftpriser kan gi ekspansjon innen KII Nytt kraftforbruk innen onshore petroleumsindustri Nytt kraftforbruk innen offshore petroleumsindustri Økt elforbruk innen samferdsel Vi må sikte mot økt krafteksport til Kontinentet og UK Vi kan sannsynligvis ikke påregne nettoeksport mot Sverige, som vil ha kraftoverskudd og begrenset eksportkapasitet mot sør 20. november

13 Et kraftoverskudd tilsier at vi må bygge flere nye utenlandsforbindelser, og det haster Utenlandsforbindelser er lønnsomme - også uten kraftoverskudd Prisforskjeller skaper lønnsomhet Fornybart i Europa øker prisvolatilitet og lønnsomhet Høy pris på fossilt brensel og kvotepris bidrar også til dette Utenlandsforbindelser legger til rette for mer fornybar kraft Drenere et overskudd fra det nordiske systemet Gir tilgang til kraft i underskuddsår Tilby systemtjenester fra vannkraften som letter håndtering av uregulerbar fornybar kraft både i Norden og på Kontinentet Eksport av fornybar kraft gir ikke kontinental pris i Norden Kraftprisene i Norden må ligge under kontinental pris for å få eksport. Døgnkontinuerlig eksport krever at innenlands pris må ligge under kontinental nattpris - hele tiden Eksport av kraft og reguleringsevne konkurrerer om samme kapasitet 20. november

14 Hva møter oss på kontinentet Det planlegges store mengder vindkraft nord i Tyskland og i Danmark Kan presse prisene Nord-Europa ytterligere ned i perioder med mye vindkraft. Ikke urealistisk med fortsatt lave priser og import til Norden om natten Høy konsentrasjon av vindkraft i vårt nærområde Vi skal forbinde oss mot et system med: Mye lave priser på natt Vindkraft har prioritet i nettet Kapasitetsproblemer mellom nord og sør Et mindre modent markedssystem enn i Norden Et marked som har større behov for vannkraftens reguleringsevne enn import av nordisk fornybar kraft 20. november

15 Nye utenlandsforbindelser fra Sør-Norge Skagerrak 4 kabel til Danmark SydVest-linken ny kapasitet mellom Østlandet og Sverige Nord.Link kabel til Tyskland NorNed 2 kabel til Nederland Kabel til England 20. november

16 Offshore kraftnett Ny fornybar krever betydelige nettinvesteringer Ofoten-Balsfjord-Hammerfest (forsyning Snøhvit) Tilknytning til sentralnettet Transport til forbruker Behov for kapasitet i nettet til å sikre samspill med annen produksjon Nettforsterkninger nord-sør i Norge og Sverige Namsos-Storheia-Trollheim (vindkraft Fosen) Mange stasjonsutvidelser mv relatert småkraft Spenningsoppgradering Midt-Norge Ørskog-Fardal (forsyning Midt-Norge og ny fornybar) Fardal-Aurland og Borgund-Årdal (forlengelse Ørskog-Fardal / ny fornybar) Norge-England Norge-Sverige ( SydVestlinken ) Norge-Tyskland (NORD.LINK) Norge-Nederland (NorNed 2) Norge-Danmark (Skagerrak 4) Spenningsoppgradering Nye forbindelser 16

17 Mill kroner Stort behov for nettinvesteringer de kommende årene Investeringer i ny kapasitet i Statnetts scenarier: Eksport og utv Vind og forbruk Stillstand november

18 Oppsummering Vi forventer at Norden får et betydelig samlet kraftoverskudd Teknisk sett kan vi håndtere store mengder fornybar kraft forutsatt tilstrekkelig nettutbygging Behov for mer eksportkapasitet mot kontinentet, samt store investeringer i det norske sentralnettet Relativt til Kontinentet kan Norden bli et lavprisområde i lang tid Siden fornybar kraft ikke automatisk kommer der nettet er sterkest/nytten er størst, er det stort behov for koordinering mellom nettutvikling og ny produksjon/nytt forbruk 20. november

19 Takk for oppmerksomheten! 20. november