Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Dato v Stortingets finanskomité Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011 I forslaget til statsbudsjett, Prop. 1 LS ( ) foreslår Regjeringen flere endringer som innebærer en skjerpelse av reglene for grunnrenteskatt. Energi Norge finner det skuffende at det foreslås endringer i retning av skatteskjerpelse uten forutgående konsekvensvurderinger. Kraftnæringen har de senere år erfart flere omdreininger i skatteskruen. Energi Norge mener at det finnes en grense for hvor stort skattetrykk bransjen tåler samtidig som energiselskapene skal sørge for utvikling av ny fornybar energiproduksjon. For å foreta de nødvendige investeringene trenger bransjen stabile og forutsigbare rammebetingelser. Skatteskjerpelsene som foreslås i statsbudsjettet, trekker i gal retning. Leie av fallrettigheter (Prop. 1 LS / ). Departementet foreslår at kostnader til leie av fallrettigheter ikke skal komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt. Det er uklart hvilket omfang endringsforslaget har, se også vedlagte notat fra Thommessen der mulige konsekvenser drøftes. Departementet har ikke anslått noen provenykonsekvenser. Energi Norge mener at konsekvensene bør utredes nærmere og at endringen ikke kan gjelde for avtaler inngått før fremleggelsen av statsbudsjettet 2009 (da departementet første gang ga uttrykk for sitt syn). Eiendomsrett til fall (Prop. 1 LS / ) Departementet foreslår at fallrettigheter ikke skal inngå i grunnlaget for friinntekt. Dette vil ramme kraftselskapene svært ulikt. Departementet anslår på usikkert grunnlag at dette vil øke grunnrenteskatten med 5 mill. kroner per år. Energi Norge har mottatt henvendelser som tyder på at provenyeffekten er vesentlig større. Energiselskapet Buskerud (EB) har beregnet effekten til 5 mill. kroner for EB Kraftproduksjon alene. For andre kraftselskaper kan virkningene være beskjedne. Energi Norge mener at konsekvensene bør utredes nærmere og at endringen i alle fall ikke kan gjelde for avtaler inngått før fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2011, dvs 5. oktober Grunnrenteskatt på elsertifikater (Prop. 1 LS /13.3 Departementet foreslår at inntekter fra utstedte elsertifikater skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekten. Et felles norsk/svensk elsertifikatmarked for investeringer i ny fornybar energi vil eventuelt bli innført fra Tildeling av elsertifikater er forutsatt å skulle være teknologinøytral. Departementet foreslår imidlertid at sertifikater til norsk vannkraft skal beskattes strengere enn sertifikater til svensk vannkraft og andre teknologier. Energi Norge mener dette er uheldig da forslaget innebærer en konkurransevridning i norsk vannkrafts disfavør i forhold til vindkraft og svensk vannkraft. Eiendomsskatt for vannkraftverk (Prop. 1 LS 3.3.5) Departementet legger opp til en bred gjennomgang og høring om minimums- og maksimumsverdi for vannkraft produksjonsanlegg, før saken legges fram i statsbudsjettet for Departementet peker på at endringer i regelverket på dette punkt reiser flere problemstillinger. Energi Norge deler departementets vurderinger mht en bred gjennomgang og høringsprosess. En slik gjennomgang burde vært gjennomført også for de foreslåtte endringer i grunnrenteskatten. Kopi: Stortingets energi- og miljøkomité Vedlegg: Notat fra Advokatfirmaet Thommessen vedrørende fradragsrett for fallrettigheter.

2 NOTAT Til Energi Norge Fra Advokatfirmaet Thommessen AS v/ advokatene Gunnar Martinsen og Bendik Christoffersen Dato 15. oktober 2010 STATSBUDSJETTET FOR 2011 FORSLAG TIL ENDRINGER I REGLENE OM FRADRAG FOR KOSTNADER TIL FALL I GRUNNRENTEINNTEKTEN 1 INNLEDNING I statsbudsjettet for 2011 som ble fremlagt 5. oktober 2010, foreslås det endringer i grunnrenteskattesystemet med formål at kraftprodusentenes kostnader for tilgang til fallrettigheter ikke lenger skal skjermes fra grunnrentebeskatning. I det følgende vil vi gå kort gjennom forslaget, gjeldende rett på området og konsekvenser av forslaget på kort og lang sikt. 2 KORT OM FORSLAGET I Prop. 1 LS fremmes det forslag om tre endringer for å sikre at verdien av fallrettigheter underlegges grunnrentebeskatning uavhengig av om den aktuelle kraftprodusenten eier fallet eller har en (tidsbegrenset eller evigvarende) bruksrett til fallet: (i) Kostnader til leie av fallrettigheter skal ikke komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt; (ii) det skal ikke gis fradrag for avskrivninger på tidsbegrensede fallrettigheter (i praksis fallrettigheter underlagt hjemfall) i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt; og (iii) fallrettigheter skal ikke inngå i grunnlaget for friinntekt. Begrunnelsen for forslaget er i utgangspunktet å sikre at hele grunnrenten kommer til beskatning (underforstått hos kraftverkseier) uavhengig av hvordan virksomheten er organisert og hvordan kraftverkseier har fått tilgang til fallene som utnyttes i kraftverket (eide/leide fall). Det fremgår også (blant annet i Prop. 1 LS side 82 83) at et viktig formål med forslagene er å hindre skattemotivert uthuling av grunnrenteskatten /2 1

3 3 KORT OM GJELDENDE RETT Det er på det rene at forslag (ii) og (iii) i punkt 2 ovenfor innebærer endringer i gjeldende rett, jf blant annet departementets uttalelser i Prop. 1 LS side 199 (punkt ). Pr i dag inngår fallrettigheter i friinntektsgrunnlaget og årets avskrivninger på fallrettigheter underlagt hjemfall kommer til fradrag i grunnrenteinntekten. Etter en lovendring som foreslått, vil dette ikke lenger være tilfelle. Hva gjelder forslag (i) ovenfor, begrensningen i fradrag for falleie, fremgår det av Prop. 1 LS side (punkt ) at begrensningen er foreslått å gjelde kostnader som reelt er vederlag for at kraftverkseier får tilgang til fallrettighet og vannressurs, at den omfatter både kontantvederlag og naturalytelser, samt at den gjelder vederlag for både tidsbegrensede og ikke-tidsbegrensede rettigheter. Departementet viser til at departementet i forarbeidene til kraftskattereformen i 1997 (Ot. prp. nr. 23 ( )) uttalte at kraftverkseier ikke kan gjøre fradrag i grunnrenteinntekten for eventuelle utgifter til leie av fallrettigheter og tar tilsynelatende dette til inntekt for at endringen som nå foreslås kun innebærer en presisering av gjeldende rett. Departementet innrømmer imidlertid at ligningspraksis etter 1997 ikke konsekvent har fulgt dette opp og at det finnes eksempler på at kraftverkseier har fått fradrag i grunnrenteinntekten for kostnader til å utnytte tidsubegrensede fallrettigheter og at det ikke kan utelukkes at også andre har fått fradrag for leiekostnader ved ligningen. Blant sakene departementet her henviser til, er formodentlig FSN 1 hvor Fylkesskattenemnda etter initiativ fra Skattedirektoratet slo fast at en kraftverksutbygger på samme måte som for vanlig erstatning til grunneiere mv fikk fradrag i grunnrenteinntekten for spotprisverdien av en frikraftleveranse som utgjorde vederlag for å utnytte fallrettigheter fordi kraftverkseier får en begrenset rett til å utnytte grunneiers eiendom mot et vederlag og at leveransen av gratiskraft [var] en erstatning til grunneier for den ulempe denne påføres ved at vannet føres vekk fra kommunens kraftstasjon der kommunens eget fall utnyttes. En parallell sak som stod for lagmannsretten ( TRD) ble i etterkant av denne avgjørelsen forlikt, formodentlig med samme begrunnelse og resultat. 2 Etter vår vurdering er forarbeidene til kraftskattereformen til tross for uttalelsen som departementet viser til ikke entydige mht dette spørsmålet (noe for så vidt ovennevnte saker illustrerer). Etter vårt syn, innebærer dermed også begrensningen i fradraget for kostnader til leie av fall reelt sett en endring i gjeldende rett, ikke bare en presisering. 4 KONSEKVENSER AV FORSLAGET Departementets forslag har slik det er utformet konsekvenser både for grunnrentebeskatningen av eksisterende kraftverk og av fremtidige vannkraftutbygginger. 4.1 Eksisterende kraftverk (i) Eiendomsrett til fall For fall som kraftverkseier har eiendomsrett til, innebærer forslaget at det disse fallene ikke lenger skal inngå i beregningsgrunnlaget for friinntekt. Departementet anslår på usikkert grunnlag provenyeffekten av dette til å utgjøre om lag kr 5 millioner i Gjengitt i Bedriftsbeskatning i praksis 3. utg side Gjengitt i Bedriftsbeskatning i praksis 3. utg side /2 2

4 Til dette kan man for det første si at ved å trekke fallene ut av beregningsgrunnlaget for friinntekten, underlegges både normalavkastningen og den ekstraordinære avkastningen (grunnrenten) grunnrentebeskatning. For det andre, synes anslaget umiddelbart lavt, all den tid kr 5 millioner i økt grunnrenteskatt pr år tilsvarer en reduksjon i friinntektsgrunnlaget på i overkant av kr 800 millioner (forutsatt 2 % friinntektsrente). Vi vil anta at norske kraftprodusenter totalt sett har aktivert høyere beløp enn dette som fallrettigheter. Vi nevner at også årlige erstatninger (eksempelvis fastsatt ved skjønn) som kraftverkseier har valgt å innløse ved engangserstatning og dermed aktivert, også vil bli trukket ut av friinntektsgrunnlaget (dog slik at dette kun vil gjelde den delen som utgjør erstatning for fall og ikke den delen som utgjør ordinære erstatninger til grunneier). (ii) Bruksrett til fall Departementet anslår ikke provenyeffekten av forslaget om endring i fradragsretten for falleie. Slik departementet har utformet forslaget, vil imidlertid dette få konsekvenser for ethvert løpende vederlag for tilgang til fall, uavhengig av om vederlaget ytes i form av kontanter eller naturalia (fortrinnsvis frikraft, selvkostkraft osv). Etter vår vurdering vil forslaget kunne ramme en rekke forskjellige former for vederlag: - Regulær falleie (løpende vederlag for leie av fall i en tidsbegrenset periode) - Avskrivninger av engangsbeløp betalt for tidsbegrensede rettigheter - Løpende årlig vederlag for tidsbegrensede rettigheter (eksempelvis fastsatt ved vassdragsskjønn) - Frikraftforpliktelser (etter gjeldende rett kan spotprisverdien av den leverte kraften fradras) - Forpliktelse til å levere kraft til selvkost (differansen mellom selvkost og spotprisverdien har vært fradragsberettiget) - Årlige erstatninger for overføringer etter vassdragsreguleringsloven (konsesjonsrettslig normalt ikke behandlet som erverv av fall) Vi nevner i denne forbindelse at i henhold til skjønnspraksis, har grunneiere som har fått erstatning for fallrettigheter, ikke samtidig fått erstatning for andre skader de påføres som følge av utbyggingen, så som tapt fiske, vanskeligjort ferdsel/bryggehold, erosjon osv. Det kan derfor fremstå som praktisk utfordrende å trekke ut hvilken del av disse erstatningene som i realiteten er å anse som ordinære erstatninger til grunneiere og som etter departementets forslag fremdeles skal være fradragsberettiget. Det er også på det rene at en rekke kraftverkseiere pr i dag disponerer fall i stor grad eid av staten (evt ved Statkraft eller Statskog) gjennom leieavtaler som løper ut de nærmeste årene. Mange av disse leieforholdene vil forutsetningsvis bli videreført etter avtalens utløp, dog slik at utleier har krav på oppjustert leie. Etter departementets forslag vil også slik leie unntas /2 3

5 fra fradragsrett, selv om det er staten selv som vil motta en leien (og dermed rent faktisk innvinner hele eller deler av grunnrenten). 4.2 Fremtidige utbygninger Konsekvensene som beskrevet ovenfor vil også gjøre seg gjeldende for fremtidige erverv av fall, men i forsterket grad fordi grunneierne nå krever og tilkjennes betydelig høyere erstatninger for avståelse av fall enn tidligere. I tillegg tilkjennes grunneierne i forbindelse med ekspropriasjon av fall et tillegg på 25 % i erstatningen. 3 Dersom slike reelle kostnader for fremtiden ikke skal skjermes fra grunnrentebeskatning, vil dette medføre en betydelig fordyring av nyutbygginger, utvidelser av eksisterende vannkraftverk osv. Vi vil anta at departementet vil hevde at den foreslåtte lovendringen vil medføre at vederlagene til grunneiere går ned for å kompensere for den økte skattebelastningen for kraftverkseier. Dette er imidlertid ikke korrekt, fordi grunneiere krever erstatning for manglende mulighet til å bygge ut egne småkraftverk (ofte med påstemplet merkeytelse under kva, dvs kraftverk som ikke engang er grunnrenteskattepliktige) og de foreslåtte endringene vil ikke ha noen betydning for verdien av fallene på deres hånd. I tillegg til dette, vil grunneierne altså ved ekspropriasjon fremdeles motta et tillegg på 25 % i erstatningen. Konsekvensen av dette kan således blant annet bli at større, samfunnsmessig ønskede utbygginger (ofte med reguleringsmulighet) ikke gjennomføres, slik at grunneier (i beste fall) i stedet bygger ut mindre småkraftverk uten reguleringsevne, kanskje også skalert ned til under kva. 5 PRESISERINGER Departementets forslag er i første rekke begrunnet i at dersom verdien av fallet skjermes for grunnrentebeskatning, vil dette kunne medføre en skattemotivert uthuling grunnrenteskatten. Samtidig er det på det rene at dagens vederlag for fall i forhold med uavhengige parter (frivillige avtaler og ekspropriasjonsskjønn) har et nivå som innebærer at grunneierne oppebærer en stor del av grunnrenten og at denne ikke vil bli underlagt grunnrentebeskatning dersom kraftverkseier får fradrag for kostnaden til fall i grunnrenteinntekten. Disse problemene oppstår imidlertid først og fremst på grunn av nivået som fallerstatninger pr i dag har oppnådd. Departementets forslag rammer imidlertid alle avtaler og erverv siste 100 år. For å oppnå departementets formål, er vi derfor av den oppfatning at det vil være tilstrekkelig om de foreslåtte endringene begrenser seg som følger: a) For bruksrett: Nye avtaler inngått etter 7. oktober 2008 (statsbudsjettet for 2009 hvor departementet ga uttrykk for sitt syn på fradrag for falleie) eller senere. b) For eiendomsrett: Nye avtaler om erverv inngått (eller skjønn begjært) 5. oktober 2010 (da departementet forslo endringene mht friinntektsgrunnlaget) eller senere. * * * 3 Vassdragsreguleringsloven 16 nr 3 annet ledd og vannressursloven 51 annet ledd /2 4