SAMARBEID MED PRIVATE FALLRETTSEIERE (GRUNNEIERE) OM UTBYGGING AV VANNFALL UNDERLAGT KONSESJONSPLIKT ETTER INDUSTRIKONSESJONSLOVEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMARBEID MED PRIVATE FALLRETTSEIERE (GRUNNEIERE) OM UTBYGGING AV VANNFALL UNDERLAGT KONSESJONSPLIKT ETTER INDUSTRIKONSESJONSLOVEN"

Transkript

1 NOTAT Til Fallrettsforumet Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 1. oktober 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow SAMARBEID MED PRIVATE FALLRETTSEIERE (GRUNNEIERE) OM UTBYGGING AV VANNFALL UNDERLAGT KONSESJONSPLIKT ETTER INDUSTRIKONSESJONSLOVEN 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Med virkning fra 26. september 2008 ble industrikonsesjonsloven ( ikl. ) endret og den såkalte konsolideringsmodellen innført i norsk vannkraftlovgivning. Lovendringene var en konsekvens av EFTAdomstolens avgjørelse i den såkalte hjemfallssaken, hvor konklusjonen ble at de norske reglene om hjemfall og forskjellsbehandlingen av norske offentlige aktører og private aktører (dvs. alle andre enn norske offentlige aktører) var i strid med EØS-avtalen. Formålet med konsolideringsmodellen er i korte trekk å styrke det offentlige eierskapet til norske vannressurser. Vi er i den forbindelse bedt av Fallrettsforumet om å foreta en nærmere vurdering av mulighetene for å kunne ha private falleiere som deleiere i vannkraftprosjekter (utbyggingsprosjekter) som omfattes av ikl., herunder hvilke samarbeidsformer med innslag av privat eierandel som eventuelt er aktuelle etter endringene i ikl. i I notatet vurderer vi to aktuelle alternative samarbeidsformer, henholdsvis aksjeselskap (AS) og ansvarlig selskap (ANS/DA). I punkt 4 redegjør vi nærmere for mulighetene for å organisere et samarbeid som et aksjeselskap hvor de private inviteres til å delta på eiersiden. Deretter foretar vi i punkt 5 en nærmere vurdering av mulighetene til eventuelt å organisere et samarbeid med privat eierskap som et ansvarlig selskap (ANS/DA). Før vi går nærmere inn på samarbeidsformene er det imidlertid nødvendig å kort skissere noen selskapsrettslige, konsesjonsrettslige og skatterettslige utgangspunkter for å kunne forstå hvilke problemstillinger som oppstår ved de ulike samarbeidsformene, jf. punkt 3. 2 OPPSUMMERING I henhold til ikl. slik den nå lyder, vil kun offentlige aktører kunne erverve eiendomsrett til konsesjonspliktige fallrettigheter, dvs. fallrettigheter som alene eller sammen med andre fallrettigheter som erververen eier ved regulering kan utbringes til naturhestekrefter eller mer. Det er ikke adgang til å stifte nye bruksretter (leieretter) til konsesjonspliktige råfall (ikkeutbygde fall), verken for offentlige eller private aktører /5 1

2 Aksjeselskap som modell for samarbeid: Offentlige eide aksjeselskaper kan erverve konsesjonspliktige fallrettigheter. Et aksjeselskap er offentlig eid når det offentlige innehar minst 2/3 av stemmer og kapital, og selskapet i tillegg åpenbart er reelt offentlig eid. Vilkåret om reelt offentlig eierskap innebærer at det som utgangspunkt ikke kan avtalefestes avvik fra selskapslovgivningens normalløsninger, men dette kan etter vår oppfatning ikke tas helt på ordet. Aksjonærer i aksjeselskaper anses ikke å erverve fallrettigheter når selskapet erverver fallrettigheter og som utgangspunkt heller ikke når man kjøper aksjer i selskapet (med mindre ervervet gjelder mer enn 90 % av aksjene). Kraftselskapet kan opprette et offentlig eid aksjeselskap som kan erverve fallrettighetene til grunneierne. Grunneierne kan samtidig inviteres til å delta som deleiere med inntil 1/3 eierskap i aksjeselskapet, så lenge vilkåret om reelt offentlig eierskap er oppfylt. Ved bruk av aksjeselskap som samarbeidsmodell, antar vi det vil være mest hensiktsmessig at grunneierne etablerer et aksjeselskap som igjen deltar på eiersiden i prosjektselskapet. Det interne økonomiske oppgjøret og andre forhold mellom grunneierne er da et anliggende kraftselskapet slipper å håndtere, ved at utbytte mv. fra utbyggingsselskapet til grunneierne utbetales til én aktør (grunneiernes aksjeselskap). Kraftselskapet må med andre ord ikke forholde seg til fordelingsspørsmål mellom grunneierne. Ansvarlig selskap som modell for samarbeid: Ansvarlige selskaper (ANS/DA) kan kun erverve fallrettigheter dersom selskapet er 100 % offentlig eid, ettersom deltakerne i selskapet anses å erverve fallrettighetene direkte. Et offentlig eid kraftselskap kan av samme grunn ikke etablere et ansvarlig selskap som kjøper opp fallrettigheter for deretter å invitere private til å delta i selskapet, da dette vil være et direkte erverv av fallrettigheter hos de private deltakerne. De private fallrettseierne kan imidlertid antakelig opprette et ansvarlig selskap som skal bygge ut kraftproduksjon i fallet uten at dette er et konsesjonspliktig erverv dersom grunneierne i utgangspunktet eier fallrettigheten i ideelt sameie. Begrunnelsen vil være at som deltakere i det ansvarlige selskapet anses fallrettseierne etter industrikonsesjonsloven å erverve en ideell andel i de underliggende fallrettighetene i selskapet direkte, og ved en overgang fra et ideelt sameie vil ansvarlig selskap vil eierne da ikke erverve noe annet eller mer enn de allerede eide. Både lovens system, føringer i forarbeidene og tidligere praksis fra OED kan tilsi en slik løsning. Forutsetningen er at eierforholdene er helt identiske i selskapet som i sameiet. Løsningen er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Dersom falleierne i utgangspunktet ikke eier fallrettighetene i ideelt sameie, men derimot hver sin fysiske del av fallet (som ofte vil være tilfellet), vil falleierne i utgangspunktet erverve noe annet ved å opprette et ansvarlig selskap enn de eide fra før. De går fra å eie en fysisk del av fallet til å eie en ideell andel av en større fallrettighet. Dersom for eksempel grunneiere A som eier kote x til y i fallet, og grunneier B som eier kote y til z i fallet, oppretter et ansvarlig selskap sammen vil både A og B deretter eie en ideell andel i kote x til z. Begrunnelsen for å at det ikke foreligger erverv etter industrikonsesjonsloven slår dermed i utgangspunktet ikke til, slik som for sameier. Vi mener imidlertid det er grunnlag for å hevde at det ikke skal skilles mellom eiendomsrett over fysisk del av fallet og en ideell andel av fallet i kraftproduksjonssammenheng, så lenge begge eiendomsrettene utgjør det samme /5 2

3 energipotensialet. Løsningen er imidlertid beheftet med enda større usikkerhet enn for sameietilfellene. Dersom en slik løsning skal velges ved at kraftselskapet går inn som deltaker i det ansvarlige selskapet til grunneierne, eller at kraftselskapet på forhånd erverver fallrettigheter og er med å etablere selskapet, må dette avklares på forhånd med OED ved en klar og skriftlig tillatelse. Det er også selv da mulig at løsningen vil angripes rettslig av berørte parter mv. Det er videre viktig at det avklares på forhånd hvilke grunneiere som faktisk skal delta i prosjektet før opprettelsen av selskapet formaliseres eller prosjektet iverksettes. Senere inntreden av private deltakere vil fort kunne anses som private erverv av konsesjonspliktige fallrettigheter. 3 GENERELLE SELSKAPSRETTSLIGE OG KONSESJONSRETTSLIGE UTGANGSPUNKTER 3.1 Kort om tingsrettslige sameier, ansvarlige selskaper (ANS/DA) og aksjeselskaper (AS) Sameie Dersom en gjenstand eller en fast eiendom eies av flere i fellesskap, utgjør dette et tingsrettslig sameie som i utgangspunktet reguleres av sameieloven. 1 Ingen av sameierne eier da bestemte deler av sameiegjenstanden, men kun en ideell andel av gjenstanden som sådan. Dersom for eksempel en bil eies i sameie er det altså ingen av sameierne som har krav på eller eier en bestemt del av bilen. Hele bilen eies av samtlige sameiere med en ideell andel hver. Dersom sameiegjenstanden utnyttes i økonomisk virksomhet for sameiernes felles regning og risiko, er imidlertid utgangspunktet at det foreligger et ansvarlig selskap om reguleres av selskapsloven, 2 jf. denne lovens 1-1. Et ansvarlig selskap er et eget rettssubjekt mens et tingsrettslig sameie ikke er det. Dersom grunneiere som eier fallrettigheter i sameie bygger ut kraftproduksjon i fallet, vil sameiegjenstanden (fallet) utnyttes i økonomisk virksomhet for grunneiernes felles regning og risiko og det vil i utgangspunktet foreligge et ansvarlig selskap. Også dersom fallrettseierne ikke fra før eide fallrettighetene i sameie, men derimot kun eide hver sin fysiske del av fallet, vil det foreligge et ansvarlig selskap dersom fallrettseierne går sammen om å bygge ut kraftproduksjon i fallet for fallrettseiernes felles regning og risiko. Vi er kjent med at enkelte felleseide vannkraftverk behandles som sameier og ikke ansvarlige selskaper. Begrunnelsen for dette synes blant annet å være at eierne tar ut kraftproduksjonen til selvkost og at det derfor ikke drives felles næringsvirksomhet i selskapslovens (eller skattelovens) forstand. Etter vår vurdering er dette en løsning som er vanskelig å forene med skatteloven og selskapsloven Ansvarlige selskaper I ansvarlige selskaper har hver av deltagerne utad som utgangspunkt ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser (ANS). Dette innebærer at selskapets kreditorer kan kreve en hvilken som helst av deltakerne for hele kravet som kreditor har. Deltagernes ansvar utad kan imidlertid være begrenset til en andel av forpliktelsene tilsvarende deltagerens eierandel, og selskapet omtales da som ansvarlig selskap med delt ansvar (DA). Både ANS og DA er altså ansvarlige selskaper og den eneste forskjellen er altså hvorvidt deltagernes ansvar utad er begrenset til en andel av selskapets forpliktelser. Innad er det ingen forskjell, all den tid 1 Lov 18. juni 1965 nr Lov 21. juni 1985 nr /5 3

4 en deltager som har måttet dekke en større andel av selskapets forpliktelser enn sin eierandel både i ANS og DA kan kreve regress fra de øvrige deltagerne, jf. selskapsloven 2-5 (2) Aksjeselskaper I aksjeselskaper (AS) har aksjonærene, i motsetning til ansvarlig selskaper, begrenset ansvar for selskapets forpliktelser. 3 Aksjonærene hefter ikke med annet enn det de faktisk har skutt inn som aksjekapital/overkurs i selskapet. 3.2 Konsesjonsrettslige utgangspunkter Erverv over 4000 naturhestekrefter er konsesjonspliktig leie av råfall er ikke tillatt Etter industrikonsesjonsloven 4 kan ingen uten konsesjon erverve eiendomsrett til vannfall (fallrettigheter) som sammen med andre fall vedkommende eier ved regulering kan utbringe mer enn 4000 naturhestekrefter. Likt med erverv av eiendomsrett til et helt vannfall, regnes erverv av eiendomsrett til en ideell andel av et vannfall. Det er videre ikke adgang til å stifte nye bruksretter (leieretter) til konsesjonspliktige råfall (ikke-utbygde fall), verken for offentlige eller private aktører Kun offentlige aktører/selskaper kan erverve fallrettigheter Etter innføringen av konsolideringsmodellen i industrikonsesjonsloven i 2008 er det kun offentlige eiere som kan få konsesjon til å erverve fallrettigheter som samlet sett utgjør mer enn 4000 naturhestekrefter. Foruten statsforetak (staten som sådan trenger ikke konsesjon), fylkeskommune og kommune, kan også offentlige eide selskaper få konsesjon til erverve konsesjonspliktige fallrettigheter. Det må imidlertid skilles mellom selskaper med begrenset og selskaper med ubegrenset ansvar, jf. nedenfor punkt og Aksjeselskaper kravet til offentlig eierskap For at et aksjeselskap kan sies å være offentlig eid, er det for det første et absolutt krav at det offentlige (kommuner, fylkeskommuner, statsforetak) direkte eller indirekte innehar minst 2/3 av stemmene og kapitalen i selskapet, jf. ikl. 2. I tillegg oppstiller også loven krav om at organiseringen av selskapet må være slik at det åpenbart foreligger reelt offentlig eierskap. Dette beror på en konkret vurdering, og etter forarbeidene innebærer det at organiseringen også [må] gjøre det mulig for de offentlige majoritetseierne å kunne utøve eierskapet på en måte som sikrer at vannkraftressursene forvaltes i tråd med lovens formålsbestemmelse. 5 Blant annet er det som utgangspunkt ikke adgang til å innta bestemmelser i vedtekter og aksjonæravtaler mv. som avviker fra selskapslovgivningens normalordninger for hvilke rettigheter 1/3 eierskap gir, til fordel for den private eieren, for eksempel vedrørende stemmerett, stemmegivning, styrerepresentasjon, utbytterett mv. Dette kan imidlertid etter vår oppfatning ikke tas helt på ordet. Regelen om reelt offentlig eierskap må forstås i lys av lovens formålsbestemmelse i 1 om å sikre offentlig eierskap. Til tross for at lovens normalordning for eksempel er at aksjonærer med 1/3 eierskap i aksjeselskaper ikke har krav på styrerepresentasjon, antar vi det vil være mulig å avtalefeste en rett til styrerepresentasjon for de private eierne, såfremt det ikke gis noen særretter eller lignende knyttet til styrerepresentasjonen, og styrerepresentasjonen ikke 3 Lov 13. juni 1997 nr Lov 14. desember 1917 nr Ot. prp. nr. 61 ( ) side /5 4

5 overstiger 1/3 av styrets totale antall representanter. Vi går for øvrig ikke nærmere inn på de selskapsrettslige begrensningene som følger av kravet til reelt offentlig eierskap Ansvarlige selskaper - deltakere anses å erverve fallrettigheter direkte (ikl. 37) Erverv av andeler i selskaper med ubegrenset ansvar (ANS og DA) og tilsvarende rettigheter er regulert i ikl. 37. Bestemmelsen er en lovfesting av myndighetenes praksis før konsolideringsmodellen ble innført om at når en deltaker erverver andeler i et ansvarlig selskap (ANS så vel som DA) så behandles dette som et erverv av en tilsvarende ideell andel av de underliggende vannfallrettighetene som selskapet eier. Dette innebærer at den enkelte deltakers erverv av andeler i ansvarlige selskaper følger reglene i lovens kapittel 1 om erverv av eiendomsrett til selve de underliggende konsesjonsrettslige rettighetene. Forholdet er altså at de ansvarlige selskaper i relasjon til ikl. ikke fullt ut anses som selvstendige rettssubjekter, selv om de privatrettslig anses som selvstendige rettssubjekter. Når selskapet erverver fallrettigheter, anses altså deltakerne å erverve disse direkte. Den enkelte deltaker blir dermed det konsesjonsrettslige rettssubjekt i forbindelse med ervervsvurderingen, og ikke selskapet som sådant. I motsetning til aksjeselskaper kan altså ikke et ansvarlig selskap erverve konsesjonspliktige fallrettigheter dersom det har private eiere, og private aktører kan ikke komme inn som deltakere i et slikt selskap dersom det sitter på konsesjonspliktige fallrettigheter. Årsaken er at deltakerne i begge tilfeller anses å erverve fallrettighetene direkte, noe de ikke har adgang til som private. 3.3 Skatterettslige forhold Aksjeselskap Aksjeselskapet er et eget skattesubjekt, noe som innebærer at selskapet selv skatter av sine inntekter (28 %). Selskapets overskudd kan deles ut til aksjonærene gjennom aksjeutbytte, mens eventuelle skattemessige underskudd (etter avskrivninger) forblir i selskapet og kan fremføres mot fremtidige overskudd. For aksjeselskaper er utbytte tilnærmet skattefritt (kun 3 % av utbytte skal inntektsføres, noe som gir en effektiv skattesats på 0,84 %). Personlige aksjonærer skatter 28 % av utbytte (med fradrag for et mindre skjermingsfradrag) Ansvarlig selskap Ansvarlige selskaper er ikke egne skattesubjekter og beskatningen skjer på eiernes hånd. Rent teknisk gjøres imidlertid dette ved at man beregner et over-/underskudd i selskapet som deretter tilordnes deltagerne etter eierandel (såkalt deltagerligning etter nettometoden). Deltagerens andel av et eventuelt underskudd kan således føres direkte mot overskudd deltageren måtte ha fra andre kilder. Ansvarlige selskaper som driver vannkraftproduksjon og hvor deltagerne selv tar ut det vesentligste av kraften for videresalg, kan velge å deltagerlignes etter en såkalt bruttometode, dvs. at deltagerne tilordnes en andel i alle inntekter og kostnader. Dette er praktisk dersom deltagerne tar ut kraften til kostpris for videresalg. Dette er en vanlig modell der kraftselskaper eier vannkraftverk i fellesskap, men kan i prinsippet også brukes der man har personlige deltagere, men da bør kraftselskapet forestå kraftomsetningen på vegne av de personlige grunneierne. Utdelinger fra et ANS/DA til et aksjeselskap er helt skattefritt, mens utdelinger til personlige deltagere (grunneiere) utover hva som er nødvendig for å betale den tilordnede skatten, skattlegges med 28 % (med fradrag for et mindre skjermingsfradrag) /5 5

6 3.3.3 Sameie I sameier lignes sameierne som utgangspunkt etter en bruttometode (se ovenfor), men dersom sameierne anses for å drive felles næringsvirksomhet er utgangspunktet at man skal lignes som et ansvarlig selskap (selv om selskapet ikke er registrert). Som beskrevet over, kan man imidlertid da (for vannkraftverks vedkommende) fremdeles bruttolignes. Det skjer ingen utdelinger fra sameier da sameierne blir direkte eiere av sameiets inntekter og forpliktet i henhold til sameiets utgifter. Det skjer dermed heller ingen beskatning ved utdeling. 4 ETABLERING AV PROSJEKTSELSKAP SOM AKSJESELSKAP En første samarbeidsmodell som kan være aktuell for kraftselskapene, er å etablere et aksjeselskap (prosjektselskap) som kjøper fallrettigheten til grunneierne, mot at grunneierne inviteres til å delta som deleiere i aksjeselskapet. Hva gjelder overdragelse av konsesjonspliktige rettigheter til selskaper med begrenset ansvar (AS), er det rettslige utgangspunktet klart. Aksjeselskaper er et selvstendig rettssubjekt, og overdragelse av konsesjonspliktige rettigheter til selskapet anses derfor som et konsesjonspliktig erverv etter ikl. kapittel I. Dette selv om eiersammensetningen i aksjeselskapet er identisk med eiersammensetningen i det overdratte fallet. Forutsetningen for at aksjeselskapet skal kunne gjennomføre et konsesjonspliktig erverv av grunneiernes fallrettigheter er at selskapet kvalifiserer som offentlig eid selskap etter ikl. 2, jf. redegjørelsen ovenfor i punkt Erverv av andeler/aksjer i offentlig eide aksjeselskaper som innehar konsesjonspliktige fallrettigheter, reguleres derimot av ikl. 36 og 39. Ettersom aksjeselskaper i motsetning til ansvarlige selskaper (jf. nedenfor) i konsesjonsrettslig forstand er et selvstendig rettsubjekt (fullt ut), anses erverv av andeler/aksjer i aksjeselskaper i utgangspunktet ikke som et erverv av de underliggende konsesjonspliktige rettighetene. Etter ikl. 39 første ledd anses likevel erverv av over 90 % av aksjene i et selskap med begrenset ansvar som har et konsesjonspliktig forhold til vannfall, som et erverv av selve den underliggende konsesjonspliktige rettigheten. 6 Grunneierne kan altså inviteres til å delta som aksjonærer i produksjonsselskapet så lenge de ikke innehar mer enn 1/3 av stemmer og kapital, og selskapet også anses som reelt offentlig eid. Forsøker private derimot å erverve mer enn 1/3 av aksjene i et offentlig selskap slik at dette ikke lengre oppfyller vilkårene til offentlig eierskap i ikl. 2, vil konsekvensen være at det ikke gis konsesjon for aksjeervervet jf. 36 åttende ledd. Vi antar det videre vil være mest hensiktsmessig, dersom det er tale om mange grunneiere, at det opprettes et eget aksjeselskap som grunneierne eier, og at dette selskapet igjen gis eierskap på inntil 1/3 av utbyggingsselskapet. På denne måten blir det lettere å forholde seg til grunneierne som én deleier gjennom deres aksjeselskap i utbyggingsselskapet. Det interne økonomiske oppgjøret (fordeling av overskudd og lignende) og andre interne forhold mellom grunneierne blir da ordnet mellom grunneierne i deres aksjeselskap, slik at kraftselskapet ikke må forholde seg til dette. Kraftselskapet slipper med andre ord å involvere seg i fordelingsspørsmål mellom grunneierne, da fordeling av overskudd mv. fra utbyggingsselskapet skjer overfor grunneiernes aksjeselskap. 6 Etter ikl. 36 første ledd kreves det likevel aksjeervervskonsesjon for erverv av aksjer som utgjør mer enn en femtedel av samtlige aksjer i et selskap (dvs. mer enn 20 %), dersom selskapet innehar eiendomsrett eller annen rettighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon eller vedtak etter denne lov /5 6

7 5 ETABLERING AV PROSJEKTSELSKAP SOM ANSVARLIG SELSKAP 5.1 Innledning En alternativ samarbeidsmodell for å bygge ut kraftproduksjon vil være å etablere et ansvarlig selskap. Utgangspunktet er som nevnt at et ansvarlig selskap med private deltakere (i motsetning til aksjeselskaper) ikke kan erverve konsesjonspliktige fallrettigheter. Dersom selskapet eier konsesjonspliktige fallrettigheter kan det heller ikke invitere inn private deltakere. Dette innebærer at kraftselskapet ikke kan opprette et ansvarlig selskap som kjøper fallrettighetene til grunneierne, og deretter invitere dem inn som deltakere i selskapet. Spørsmålet er imidlertid om grunneierne kan opprette et ansvarlig selskap og invitere kraftprodusenten til å kjøpe seg inn som deltaker i selskapet, eller at kraftprodusenten på forhånd kjøper seg inn i fallrettighetene i vannfallet og er med å etablere et ansvarlig selskap sammen med grunneierne. 7 Når ansvarlige selskaper erverver fallrettigheter så anses disse ervervet direkte av deltakerne i selskapet, i vårt tilfelle grunneierne. Det ansvarlige selskapet er med andre ord i denne sammenhengen ikke ansett (fullt ut) som et selvstendig rettssubjekt, da det er deltakerne som er rettssubjektene som erverver fallrettighetene. Dersom et ansvarlig selskap derfor har private eiere kan ikke selskapet (ved deltakerne) erverve fallrettigheter som er konsesjonspliktige. Dersom grunneierne i utgangspunktet eier fallrettigheter i et ideelt sameie og etablerer et ansvarlig selskap hvor de altså anses å direkte erverve de samme ideelle andelene, oppstår imidlertid spørsmålet om opprettelsen av selskapet egentlig utgjør noe konsesjonsrettslig erverv. 89 Vi gjør oppmerksom på at situasjonen ofte vil være at fallrettighetene i fallet delvis eies i sameie av noen grunneiere, og delvis som fysisk atskilte deler av fallet. Hvilken betydning dette eventuelt får for vurderingen kommer vi tilbake til i punkt For enkelthetens skyld forutsetter vi imidlertid i den videre drøftelsen at grunneierne og eventuelt kraftselskapet, dersom det har kjøpt opp fallrettigheter, eier disse fallrettighetene i et ideelt sameie. 5.2 Overgang fra sameie til ansvarlige selskap konsesjonspliktig erverv etter ikl? Problemstillingen ved hvorvidt overgangen fra et ideelt sameie til et ansvarlig selskap vil utgjøre et erverv etter ikl. på deltakernes hånd, er verken direkte løst i ikl. eller forarbeidene Lovens system (ikl. 37) Det synes imidlertid for det første ut fra lovens system at en overgang fra sameie til ansvarlig selskap ikke nødvendigvis anses som noe erverv. Ettersom det er deltakerne i selskapet som anses å erverve fallrettighetene direkte, 10 skulle dette tilsi at de egentlig ikke erverver noe i konsesjonsrettslig forstand 7 Etter vår oppfatning er det vanskelig å se at det får noen betydning om kraftselskapet først kjøper fallrettigheter og deretter er med å etablere det ansvarlige selskapet, eller om det først kjøper seg inn i det ansvarlige selskapet når dette er opprettet. Ingen av tilfellene innebærer at det offentlige får mindre kontroll/eierskap over fallrettighetene. 8 Et eget spørsmål vil for så vidt være hvor konsesjonen i så fall skal plasseres, men vi mener denne problemstillingen strengt tatt må holdes atskilt fra spørsmålet om opprettelsen av et ansvarlig selskap utgjør et konsesjonspliktig erverv. 9 Prinsipielt sett kunne man tenke seg at det ikke er hverandres fallrettigheter falleierne blir sameiere i, men selve kraftverket hvor den enkeltes fallrettigheter deretter utnyttes separat. Etter vår vurdering blir dette en noe oppkonstruert innfallsvinkel, selv om en del felles kraftverksprosjekter tidligere har blitt etablert ut fra en slik tankegang. 10 Ettersom det er deltakerne som erverver direkte, går et eventuelt erverv altså heller ikke veien om selskapet som konsesjonsrettslig rettssubjekt /5 7

8 utover det de eide fra før, forutsatt at deltakerne får nøyaktig den samme ideelle eierandelen til fallrettighetene i selskapet som de hadde i sameiet Forarbeidene til konsolideringsmodellen Forarbeidene til konsolideringsmodellen løser ikke direkte spørsmålet, men departementet uttaler seg om muligheten for private falleiere til å samarbeide om kraftutbyggingsprosjekter. Departementets føringer er imidlertid svært kortfattede og uklare. Blant annet fremhever departementet: Dersom rettighetene til fallet som søkes utbygd har én eier, kan dette bygges ut så lenge det ikke skjer noen overdragelse som krever konsesjon etter industrikonsesjonsloven. Det må vurderes om fall over konsesjonsgrensen som har to eller flere eiere, bør kunne bygges ut i fellesskap av grunneierne uten å være i strid med industrikonsesjonsloven. Ved at falleierne bygger ut, skjer det ikke noe erverv. Spørsmålet oppstår dersom den organisasjon som søker om konsesjon i realiteten er et selvstendig rettssubjekt. Dersom det er tilfelle, må dette rettssubjektet ha konsesjon etter industrikonsesjonsloven. Slik konsesjon vil ikke kunne gis dersom eierne er private, jf. utkastet til ny 2. Det må bero på en nærmere vurdering hvorvidt slik felles utbygging kan skje uten at konsesjonsplikt utløses. I en slik vurdering vil det være relevant å se på hvorvidt den organisasjonsform som etableres gjenspeiler eierforholdene til fallet, og om de ulike vannfalleiernes posisjon kan identifiseres. (Ot. prp. nr , side 68-69) (vår understreking) Etter vår oppfatning synes departementet å forutsette at det skal være mulig for private fallrettseiere å gå sammen om å utnytte fallrettighetene til kraftproduksjon. Ettersom en slik felles utnyttelse/virksomhet i utgangspunktet vil være et ansvarlig selskap (jf. selskapsloven 1-1), skulle det ha formodningen for seg at det er mulig å omdanne et sameie til et ansvarlig selskap uten at det foreligger et konsesjonspliktig erverv. I motsatt fall ville det ikke være noen særlig realitet i den tilsynelatende forutsatte adgangen for private fallrettseiere til å utnytte fallrettighetene sine sammen til kraftproduksjon. Departementet fremhever nettopp at når falleierne selv bygger ut, skjer det ikke noe erverv. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at uttalelsene samtidig er nokså uklare på hvilken adgang de private fallrettseierne egentlig har til å samarbeide om å bygge ut kraftproduksjon, og hva som eventuelt er avgjørende for om adgangen foreligger Praksis fra Olje- og energidepartementet (OED) uttalelser om overgang fra sameie til ansvarlig selskap Det foreligger noe praksis fra OED i senere tid, men før konsolideringsmodellen ble innført, hvor spørsmålet om overgang fra sameie til ansvarlig selskap er vurdert og kommentert. Den mest sentrale saken gjelder omgjøring av Nord-Østerdal Kraftlag andelsverk AS (NØK) konsesjon for erverv av 4,4 % av Kraftverkene i Orkla (KVO) fra å være tidsbegrenset til å gjelde på ubegrenset tid. Vedtaket er datert 22. august 2003 og inntatt i Meddelte vassdragskonsesjoner for 2003 s 269 flg. Fra departementets merknader på s. 271 siteres: Ved konsesjonsbehandlingen i 1978 ble det lagt til grunn at KVO var et sameie hvor de enkelte sameiere var ansvarlig for hver sin andel av fall og reguleringer i utbyggingen. Konsesjon ble derfor i tråd med gjeldende rett og langvarig praksis meddelt KVO ved de bakenforliggende sameiere. Også ved konsesjonsbehandlingen av NØKs erverv av 4,4 % andelen i KVO i 1992, ble det lagt til grunn at KVO var et /5 8

9 sameie. NØK fikk derfor ervervskonsesjon etter industrikonsesjonsloven 2 med obligatorisk vilkår om hjemfall på andelen, samt overført til seg andel i den tidligere meddelte reguleringskonsesjon fra Departementet legger til grunn at det nå er dokumentert at KVO er et ansvarlig selskap med delt ansvar hvor selskapet som sådant er konsesjonssubjekt [ ]. Departementet legger til grunn at KVO som ansvarlig selskap er eier og hjemmelsinnehaver av alle vannfallsrettigheter, reguleringer og anlegg mv. Departementet vil videre påpeke at overgangen fra sameie til ansvarlig selskap med delt ansvar ikke utløser noen konsesjonsmessige konsekvenser for KVO. Departementet viser her til tilsvarende sak vedrørende det tidligere Sameiet Skogfoss Melkefoss (Pasvik Kraft DA), hvor det ble lagt til grunn at overgangen fra sameie til ansvarlig selskap med delt ansvar ikke utløste konsesjonsplikt for Pasvik Kraft DA. 11 (våre understrekninger) Lignende uttalelser finnes i en sak som er inntatt i Meddelte vassdragskonsesjoner for 1999 på s 21 flg. (Kgl. res. 1. mars 1999). Saken gjaldt tillatelse etter vassdragsloven av 1940 til oppføring av kraftverk. Tiltakskonsesjonen er meddelt Oddvar Vedeld, og det fremgår at han er byggherre for et kraftutbyggingsprosjekt hvor flere av grunneierne i området er medeiere i vannfallet som skal utnyttes. Om forholdet til ikl. sier departementet i innledningsavsnittet på s 21: Grunneierne skal organisere utbyggingen som et ansvarlig selskap etter selskapsloven. En slik organisering vil ikke innebære noen overføring av fallrettighetene i industrikonsesjonslovens forstand, og overføringen utløser dermed ikke konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven. I ovennevnte uttalelser legges det altså til grunn at sameieres etablering (enten bevisst, ved selskapslovens ikrafttreden i 1986 eller gjennom gradvis utvikling) av ansvarlig selskap ikke innebærer konsesjonspliktig overføring av vannfallsrettigheter til et nytt rettssubjekt. Det synes imidlertid som om departementet gir anvisning på en konkret vurdering av hvorvidt det skjer vesentlige endringer i sameie-/selskapsforholdet og at konsesjonsfriheten ikke gjelder dersom så er tilfelle. Sannsynligvis er det her tale om endringer i eierforholdene mellom de private, eller endringer i kontrollen over fallrettighetene. OEDs uttalelser som sitert over er etter sin ordlyd generelle og vi oppfatter dem slik at de er ment å gi uttrykk for en alminnelig regel om at overgang fra sameie til ansvarlig selskap ikke innebærer konsesjonspliktig overføring av eierskap til sameiegjenstanden (vannfallsrettighetene) fra sameierne til et nytt rettssubjekt, med mindre det samtidig skjer vesentlige endringer i sameie-/selskapsforholdet. 11 Vi har gjennomgått noe korrespondanse i Pasvik-saken og det fremgår her at Sameiet Skogfoss Melkefoss var etablert ved avtale av Departementet la til grunn at det var usikkert om Sameiet Skogfoss Melkefoss var et sameie eller et selskap allerede fra starten i 1961, men at selskapsloven av 1985 innebar at [u]klarheten rundt den selskapsmessige rubriseringen [ ] i vesentlig grad [ble] avhjulpet. Når man da i 1994 inngikk en selskapsavtale som etablerte Pasvik Kraft DA (med de samme deltakere og samme andeler), antok departementet at dette ikke utløste konsesjonsplikt. Det ble lagt til grunn at sameiet ble et ansvarlig selskap ved ikrafttredelsen av selskapsloven, og det ble lagt vekt på at selve ikrafttredelsen av selskapsloven ikke skulle ha noen konsesjonsrettslige virkninger for de selskaper som ble omfattet av loven. For øvrig ble det lagt til grunn at avtalen av 1994 innebar noe mer enn en ren navneendring den innebar etter departementets vurdering en omdannelse fra et ansvarlig selskap med udelt ansvar (ANS) til et ansvarlig selskap med delt ansvar (DA). En slik omdannelse var imidlertid ikke ansett for å utgjøre så vesentlige endringer i selskapsforholdet at det kunne innebære konsesjonsplikt (Daværende Nærings- og energidepartementets brev til advokat Ole Klevan av 5. august 1996) /5 9

10 Etter vårt syn harmonerer dette med at konsesjonsmyndighetene, og nå også loven selv (ikl. 37), behandler erverv av andeler i ansvarlige selskaper på samme måte som direkte erverv av ideelle andeler i vannfall, jf. ovenfor. I henhold til praksis er det altså ikke noe konsesjonsrettslig skille mellom erverv av selskapsandeler og erverv av sameieandeler (både deltaker og sameier anses å erverve fallrettighetene direkte). Det kan da også gi mening at overføring av fallrettigheter fra en gruppe sameiere til et ansvarlig selskap med sameierne som deltagere heller ikke har noen konsesjonsrettslige konsekvenser så lenge eierforholdene er de samme. Deltakerne i selskapet erverver nettopp ikke noe mer eller annet enn det de allerede eide som sameiere, forutsatt at grunneierne forut for opprettelsen av selskapet eide fallrettighetene i et ideelt sameie Kort om forskjellen mellom ideelt sameie og fysisk atskilt eierskap i forhold til overgangen til ansvarlig selskap Redegjørelsen ovenfor forutsetter som nevnt at det foreligger et ideelt sameie mellom fallrettseierne. Som nevnt er imidlertid situasjonen sjelden den at hele fallet eies i ideelt sameie mellom grunneierne. Ofte vil kun noen (eller ingen) av fallrettighetene i fallet være eid i sameie av noen av grunneierne (slikt sameie har for eksempel ofte oppstått gjennom arv), mens resten av fallrettighetene i fallet eies som fysisk atskilte fallrettigheter hos de ulike grunneierne. For eksempel kan grunneier A og B eie kote x til y i et ideelt sameie, mens grunneier C eier kote y til z alene som fysisk atskilt fallrettighet. Spørsmålet som oppstår er om det i disse tilfellene vil skje et konsesjonspliktig erverv hvis fallrettseierne samarbeider om å utbygge kraftproduksjon. I motsetning til ved et ideelt sameie vil fallrettseierne her som deltakere ved opprettelsen av et ansvarlig selskap bli eiere i andre fallrettigheter enn de som utgangspunkt hadde. De vil gå fra å eie sin egen fysiske del av fallet, til å eie en ideell andel av en større fallrettighet. Argumentet om at fallrettseierne ikke erverver noe annet enn de allerede hadde fra før, slår derfor i utgangspunktet ikke til i disse tilfellene. Vi mener imidlertid at selv om det generelt må skilles rettslig sett mellom å eie en egen fysisk atskilt eiendom og å eie en ideell andel av en større eiendom, så er det gode grunner som taler for ikke å skille mellom dette i kraftproduksjonssammenheng hva gjelder eiendomsrett til fallrettigheter. Uavhengig av disse eierformene vil fallrettseierne i kraftproduksjonssammenheng fortsatt eie den samme energien i vannfallet såfremt eiendomsretten til den ideelle andelen den enkelte grunneiere får tilsvarer den tidligere fallrettigheten grunneieren hadde, vurdert etter energipotensial. Departementet har også som nevnt nokså generelt uttalt i forarbeidene til konsolideringsmodellen at dersom private fallrettseiere går sammen om å bygge ut fall de eier, så vil det ikke skje noe erverv. Departementet skiller i denne forbindelse for så vidt ikke mellom at fallrettseierne i utgangspunktet eier fallrettighetene i sameie, eller om de eier hver sin fysiske del av fallet, og det synes heller ikke forutsatt i forarbeidene at det er tale om kun sameie. Heller ikke OEDs praksis synes å forutsette dette som en absolutt betingelse. Vi mener derfor det er grunnlag for å hevde at det heller ikke i disse tilfellene vil skje noe erverv etter ikl. ved omdannelsen til ansvarlig selskap. Det hefter imidlertid enda større usikkerhet ved hvorvidt en slik løsning kan legges til grunn enn der grunneierne i utgangspunktet er i et sameie Konklusjon Etter vår oppfatning er et ansvarlig selskap i utgangspunktet et selvstendig rettssubjekt som burde vært behandlet på like linje med aksjeselskaper i ikl. Så lenge ansvarlige selskaper er selvstendige rettssubjekter skulle dette tilsi at når fallrettighetene til fallrettseierne (sameiet) plasseres i selskapet /5 10

11 ved overgangen fra sameie til ansvarlig selskap, så har det ansvarlige selskapet gjort et (konsesjonspliktig) erverv, selv om eierne er de samme. Men som nevnt følger det av lovens ordlyd i ikl. 37, og forarbeidene til konsolideringsmodellen, at det ikke er selskapet men deltakerne i selskapet som er de konsesjonsrettslige rettsubjektene i relasjon til spørsmålet om konsesjonspliktig erverv. Ved spørsmålet om det foreligger konsesjonspliktig erverv må dette derfor vurderes i forhold til den enkelte deltaker og ikke selskapet. Når et sameie går over til et ansvarlig selskap vil det altså være grunneierne som eide ideelle andeler i sameiet som anses som ervervende rettsubjekter i lovens forstand som deltakere i det ansvarlige selskapet. Såfremt det ikke skjer noen endringer i eierforholdene vil resultatet bli at grunneierne ikke erverver noe annet eller mer enn det de allerede eide i sameiet. De vil fortsatt eie de samme ideelle andelene i fallrettighetene. Det skjer dermed egentlig ikke noe erverv i konsesjonsrettslig forstand. Dette må være begrunnelsen for at opprettelsen av et ansvarlig selskap i disse tilfellene ikke utløser noe erverv etter ikl. Dette forutsetter selvfølgelig at det ikke skjer noen endringer i eierforhold mv. i forhold til eierforholdene i sameiet. Løsningen mener vi både kan utledes av lovens system, av føringer i forarbeidene, og av tidligere praksis fra OED. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at løsningen er beheftet med stor usikkerhet. Dersom en slik løsning skulle være aktuell må det derfor i forkant av prosjektet avklares med OED. Dette synes også nødvendig ut fra departementets føringer om at det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet om en felles utbygging kan skje uten at konsesjonsplikten utløses. Kraftselskapet bør i denne forbindelse sørge for å få en helt klar og skriftlig tillatelse/bekreftelse på at løsningen lar seg gjennomføre før det iverksettes noe prosjekt. Dersom løsningen aksepteres av OED og benyttes gjør vi også oppmerksom på at det ikke vil være adgang senere for de private eierne til å endre på eierandelene sine, med mindre det er tale om å selge til et offentlig eid selskap. Salg mellom private deltakere eller til andre private aktører vil ikke la seg gjennomføre. Det vil derfor også være svært viktig at det på forhånd avklares hvilke fallrettigheter, og dermed hvilke grunneiere, som det er nødvendig/meningen at skal være med/delta i utbyggingsprosjektet, før opprettelsen av selskapet og iverksettelsen av prosjektet på noen måte formaliseres eller påbegynnes. Dersom selskapet er opprettet og det senere viser seg at ytterligere grunneiere skulle vært med som deltakere, vil det være vanskelig å invitere disse inn som deltakere i etterkant ettersom deltakernes inntreden fort vil kunne anses som privat erverv av en ideell andel i fallrettighetene til deltakerne i selskapet. Dette til tross for at situasjonen vil være mye like om grunneieren var med fra starten av. Videre gjør vi oppmerksom på at selv om OED bekrefter at det ikke foreligger noe konsesjonspliktig erverv for grunneierne ved en slik løsning, er det fortsatt grunnlag for berørte parter mv. å angripe løsningen rettslig. * * * /5 11

VURDERING AV KONSESJONSPLIKT VED OVERFØRING AV EIERSKAPET I NTE TIL KOMMUNENE I NORD-TRØNDELAG

VURDERING AV KONSESJONSPLIKT VED OVERFØRING AV EIERSKAPET I NTE TIL KOMMUNENE I NORD-TRØNDELAG Ansvarlig advokat: Caroline Lund Til: Grong, Inderøy, Lierne, Meråker, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Verran Fra: Advokatfirmaet Lund & Co DA ved senioradvokat Mari Kjellevold Brygfjeld Dato:

Detaljer

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo,

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, 10.02.2017 Kraftfylka post@kraftfylka.no Høringsuttalelse til "Forslag til endringer i revidert lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

NOTAT TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16. januar 2014

NOTAT TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16. januar 2014 NOTAT Til Fra Fallrettsforumet Advokatfirmaet Thommessen Dato 16. januar 2014 TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER 1 INNLEDNING I det følgende vil vi for det første gjennomgå de generelle kravene til tinglysing

Detaljer

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 Du er her: Rettskilder Uttalelser Prinsipputtalelser Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 PRINSIPPUTTALELSER Publisert: 29.10.2013 Av gitt: 21.10.2013

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009 NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 29. april 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 2836/08 Løpenr.10016/08 Ark.nr. U01 &00. Saksbehandler: Hanne Thingstadberget UTKAST TIL ENDRING AV INDUSTRIKONSESJONSLOVEN OG VASSDRAGSREGULERINGSLOVEN - HØRINGSUTTALELSE Fylkesrådets innstilling

Detaljer

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer.

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer. Selskapsguiden 2015 Alle gründere i Norge har som regel én ting til felles, sin egen bedrift. Det å kunne skape noe fra grunnen av er virkelig noe unikt og man har mange muligheter til og oppnå suksess.

Detaljer

RISDAL ENERGI SØKNAD OM OVERFØRING AV SKJEGGEDALSÅNA

RISDAL ENERGI SØKNAD OM OVERFØRING AV SKJEGGEDALSÅNA T FTE \ \- ) R R N1,\ Norges Vassdrags- og Energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Kristiansand, 17.09.10 HT/m1 RISDAL ENERGI SØKNAD OM OVERFØRING AV SKJEGGEDALSÅNA

Detaljer

NOTAT VIKTIGE FORHOLD VED INNGÅELSE AV MINNELIGE AVTALER OM FALLRETTIGHETER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16.

NOTAT VIKTIGE FORHOLD VED INNGÅELSE AV MINNELIGE AVTALER OM FALLRETTIGHETER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16. NOTAT Til Fallrettsforumet Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 16. desember 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow VIKTIGE FORHOLD VED INNGÅELSE AV MINNELIGE AVTALER OM FALLRETTIGHETER 1 BAKGRUNN OG INNHOLD

Detaljer

Høringsnotat Side 1

Høringsnotat Side 1 Høringsnotat Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper forslag til endringer i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Skattelovforskriften)

Detaljer

3.2.4 Aksjeselskap Reglene i domstolloven innebærer at advokatvirksomhet kan drives i aksjeselskaps form.

3.2.4 Aksjeselskap Reglene i domstolloven innebærer at advokatvirksomhet kan drives i aksjeselskaps form. 3.2.3 Ansvarlig selskap ANS eller DA Svært mange advokatfirmaer er organisert som ansvarlige selskaper. Ansvarlige selskaper er regulert i selskapsloven. Loven regulerer de sentrale forhold i et slikt

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

I.M. Skaugen SE dispensasjon fra tilbudsplikt ved fusjoner

I.M. Skaugen SE dispensasjon fra tilbudsplikt ved fusjoner Advokatfirmaet Thommessen AS v/ advokat Tore Mydske per e-mail: tmy@thommessen.no Deres ref: Vår ref: Dato: 12. juni 2012 I.M. Skaugen SE dispensasjon fra tilbudsplikt ved fusjoner 1 Innledning Det vises

Detaljer

NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR

NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR Dersom Reiten-utvalgets innstilling følges og det blir økt press på sammenslåing av ulike regionale nett eller det stilles krav om at nettvirksomheten

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Olje- og energidepartemetet Høringsnotat

Olje- og energidepartemetet Høringsnotat Olje- og energidepartemetet Høringsnotat Forslag til endringer i industrikonsesjonsloven 1 1 Forslagets hovedinnhold Olje- og energidepartementet foreslår en justering i lov 14. desember 1917 nr. 16 om

Detaljer

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Thomas Aanmoen Sendes på e-post til thomas.aanmoen@schjodt.no Deres ref: Vår ref: Dato: 17.09.2014 Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon

Detaljer

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR ALTEVASSREGULERINGA MED TILHØRENDE TILLEGGSKONSESJONER. Kommunestyret 26. april 2006

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR ALTEVASSREGULERINGA MED TILHØRENDE TILLEGGSKONSESJONER. Kommunestyret 26. april 2006 REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR ALTEVASSREGULERINGA MED TILHØRENDE TILLEGGSKONSESJONER Kommunestyret 26. april 2006 Hva er en revisjonssak? OED Ot prp nr 50 1991-92 side 46: Den alminnelige revisjon er

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag om endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsereguleringsloven.

Høringsuttalelse til forslag om endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsereguleringsloven. BKK AS Olje- og energidepartementet Postboks 8848 Dep. 0033 OSLO DATO OLJE- OG Ei je 2 MÅ Deres ref.: Vår ref.: 10717217 Dato: 28.04.2008 Høringsuttalelse til forslag om endringer i industrikonsesjonsloven

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE

VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE Endret 30.11.2010 og på ordinært sameiermøte 15.04.2015. Sist endret ordinært sameiermøte 25.04.2016. Gnr. 217 bnr. 516, Oslo kommune 1 Navn Sameiets navn

Detaljer

Endringer i aksjonæravtalen og forlengelse av avtale om ansvarlig lån - Eidsiva Energi AS

Endringer i aksjonæravtalen og forlengelse av avtale om ansvarlig lån - Eidsiva Energi AS Saknr. 16/5975-2 Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth/ Eidsiva Energi As Endringer i aksjonæravtalen og forlengelse av avtale om ansvarlig lån - Eidsiva Energi AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger

Detaljer

2.1 Tildeling av ervervstillatelse deltakerloven 5 og 6

2.1 Tildeling av ervervstillatelse deltakerloven 5 og 6 Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Lisbeth Berg-Hansen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 12/39 Dato Forskrift om endring av forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

3.7 Organisasjon og selskapsformer

3.7 Organisasjon og selskapsformer 3.7 Organisasjon og selskapsformer Målsetting med temaet: de mest vanlige organisasjons- og selskapsformer Hva er ditt behov? Er du alene eller flere? Hva slags risiko medfører etableringen for deg og

Detaljer

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32 Vår dato Din dato Saksbehandler 19.05.2017 05.04.2017 Anna Lie 800 80 000 Din referanse Telefon Skatteetaten.no 46055-501-5460393 22077350 Org.nr Vår referanse Postadresse 2017/418932 Postboks 9200 Grønland

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Merknader til forskrift om utleie av vannkraftanlegg og om bruk av driftsoperatører (utleieforskriften)

Merknader til forskrift om utleie av vannkraftanlegg og om bruk av driftsoperatører (utleieforskriften) Merknader til forskrift om utleie av vannkraftanlegg og om bruk av driftsoperatører (utleieforskriften) Til 1 formål Formålsbestemmelsen viser til hensynet til offentlig eierskap, rammene for utleie som

Detaljer

Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011

Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011 Deres referanse Vår referanse Dato 306073-v1 18.10.2010 Stortingets finanskomité Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011 I forslaget til statsbudsjett, Prop. 1 LS (2010-2011) foreslår

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

Førstehands prosjektorientering for salg av kraftaksjer i MUSKENSENTER ENERGI AS

Førstehands prosjektorientering for salg av kraftaksjer i MUSKENSENTER ENERGI AS Dato; 2016-04-20 Prosjekt Nr. 1 Førstehands prosjektorientering for salg av kraftaksjer i MUSKENSENTER ENERGI AS Kapital for finansiering av prosjektutvikling - søknad om konsesjon - for L A P P L A N

Detaljer

Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper

Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Forside / Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Oppdatert: 26.05.2017 Ansvarlige selskaper (herunder selskaper med delt ansvar)

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200700654 : E: D35 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 KLAGE PÅ BYSTYRETS VEDTAK AV 16. JUNI 2009

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Onsdag 30.03.2016 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling

Detaljer

Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP)

Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP) Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP) 1. nov 2013 Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse til Sentralskattekontoret for Storbedrifter datert 21. oktober 2013 1 avklart

Detaljer

NOTAT TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 2. juli 2009

NOTAT TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 2. juli 2009 NOTAT Til Fra Fallrettsforumet Advokatfirmaet Thommessen Dato 2. juli 2009 TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER 1 INNLEDNING I det følgende vil vi for det første gjennomgå de generelle kravene til tinglysing av

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Formues- og inntektsskatt generelt om skatteplikten vilkår for skattefrihet begrenset skatteplikt Andre skatter og avgifter merverdiavgift dokumentavgift

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR MARIENLYST UTVIKLING IS

SELSKAPSAVTALE FOR MARIENLYST UTVIKLING IS SELSKAPSAVTALE FOR MARIENLYST UTVIKLING IS Inngått [ ]. 2012 L_3097127_V1 13.06.12 105267- 2/5 Mellom Marienlyst Utvikling AS (org. nr. 997 410 637, som hovedmann ("Hovedmannen"), og Drammen kommune og

Detaljer

Vedtekter for AS Observatoriegaten 10

Vedtekter for AS Observatoriegaten 10 Vedtekter for AS Observatoriegaten 10 1 Firma Selskapets navn er AS Observatoriegaten 10. (Vedtatt av generalforsamlingen 28. mars 2001) 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Oslo. 3 Virksomhet

Detaljer

Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: 280 S00 Arkivsaksnr.: 02/ Dato:

Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: 280 S00 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: 280 S00 Arkivsaksnr.: 02/08692-004 Dato: 24.01.2003 HØRING AV FORSLAG TIL ENDRINGER I REGLENE OM HJEMFALL AV KRAFTVERK INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GARASJESAMEIE

VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GARASJESAMEIE VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GARASJESAMEIE Revidert på sameiermøte 26.04.2012 Revidert på ordinært sameiermøte 03.05.2010 Endret i ekstraordinært sameiermøte 21.11.07. Opprinnelig vedtatt i ekstraordinært

Detaljer

Innst. O. nr. 75. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 54 ( )

Innst. O. nr. 75. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 54 ( ) Innst. O. nr. 75 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Ot.prp. nr. 54 (2003-2004) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om endringer i lov 14. desember 1917 nr.

Detaljer

Kommuners skatteplikt

Kommuners skatteplikt Kommuners skatteplikt Ulike spørsmål fra praksis EBL-seminaret 21.10.2008. Kommuners skatteplikt.. eller ikke skatteplikt. Salg av konsesjonskraft Hvor går grensen for unntak fra skatteplikt? Ansvarlig

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Vedtektsendring. Bakgrunn. Endring av vedtektene 8-1, gjeldende bestemmelser

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Vedtektsendring. Bakgrunn. Endring av vedtektene 8-1, gjeldende bestemmelser Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Nils-Martin Sætrang 1 av 2 Saknr: Organ: Møtested: Dato: 2015-05G Generalforsamling Tingvoll, Bagn 3. juni 2015 Vedtektsendring Bakgrunn Gjennom det

Detaljer

EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7)

EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7) EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7) KAP. I. Innledende bestemmelser. 1. Definisjon. Med eierseksjon forstås i loven her sameieandel i bygning med grunn eller festerett til grunn når det til andelen er

Detaljer

Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie

Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie ØVRE TÅSEN BOLIGSAMEIE Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie Vedtatt på sameiermøte 28.april 1999 i medhold av Lov om eierseksjoner (Eierseksjonsloven) av 23.mai 1997 nr. 31, i kraft 1.januar 1998. Denne

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY KS Bedrift Postboks 1378 Vika 0114 OSLO 02.07.2010 SAKSBEHANDLER: Tore Johan Berg VÅR REFERANSE: 10/3057 DERES REFERANSE: 10/00479-1 DIR.TLF;

Detaljer

Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser

Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 30 /11. Avgitt 16.12.2011 Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser (skatteloven 11-7 og 11-8) Tre personlige

Detaljer

Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje?

Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje? Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje? Anders H. Liland * 1 Innledning Bakgrunnen for valg av tema er følgende uttalelse i Lignings-ABC 2013: «Hvis en aksjonær har aksjer

Detaljer

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 Il Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Uttale til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for etablering av kraftverk og fradeling av tomt på gnr./bnr. 42/4 i Lund kommune

Uttale til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for etablering av kraftverk og fradeling av tomt på gnr./bnr. 42/4 i Lund kommune Deres ref.: 12/2132 Vår dato: 04.09.2012 Vår ref.: 2012/2608 Arkivnr.: 421.3 Lund kommune Moiveien 9 4460 Moi Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM. 1. Rammene for hva som kan tinglyses

TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM. 1. Rammene for hva som kan tinglyses Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM 1. Rammene

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

DATO /SL. Høring - utkast til endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven

DATO /SL. Høring - utkast til endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven OLJE-OG ENERGft)EPARTE"MMENT%r DATO 28 APR, 2003 EBL ENERGIBEDRIFTENES LANDSFORENING Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo 138712/SL Oslo, 25.04.2008 Høring - utkast til endringer i

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v17) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL FAGERVOLLAN-DOMMEN 23. MAI 2012

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL FAGERVOLLAN-DOMMEN 23. MAI 2012 NOTAT Til Fra Fallrettsforumets medlemmer Advokatfirmaet Thommessen Dato 12. oktober 2012 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL FAGERVOLLAN-DOMMEN 23. MAI 2012 1 INNLEDNING

Detaljer

DATO - 2 MAI 2w i,4p. HØring - forslag til endringer i industrikonsesjonsloven vassdragsreguleringsloven

DATO - 2 MAI 2w i,4p. HØring - forslag til endringer i industrikonsesjonsloven vassdragsreguleringsloven OMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON he Norwegian Association of Local and Regional Authorities (Referanse må oppgis) 08/00714-6 Vår referanse: Olje- og energidepartementet Arkivkode:

Detaljer

AVTALE. vedrørende ytelser til Hjartdal kommune samt salg av aksjer i Sauland Kraftverk AS til Kommunen i forbindelse med etableringen av kraftverket.

AVTALE. vedrørende ytelser til Hjartdal kommune samt salg av aksjer i Sauland Kraftverk AS til Kommunen i forbindelse med etableringen av kraftverket. AVTALE Denne avtale ( Avtalen ) er inngått den [dato] 2011 mellom (1) SKAGERAK KRAFT AS, organisasjonsnummer 979 563 531 ( Skagerak ) (2) TINFOS AS, organisasjonsnummer 916 763 531 ( Tinfos ), (3) NOTODDEN

Detaljer

Ansvarlig advokat: MariarmeKarturn simonsen. Tilleggsmerknader til Sør-Trøndelag jordskifterett T T. i sak nummer 1600-2013-0053 Gjevilvassi)eien

Ansvarlig advokat: MariarmeKarturn simonsen. Tilleggsmerknader til Sør-Trøndelag jordskifterett T T. i sak nummer 1600-2013-0053 Gjevilvassi)eien TrondheimReferansenr.: 7.mai 201411409 Ansvarlig advokat: MariarmeKarturn simonsen vogtwug Tilleggsmerknader til Sør-Trøndelag jordskifterett T T 12 MAi2014 ' i sak nummer 1600-2013-0053 Gjevilvassi)eien

Detaljer

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2//12. Avgitt 14.02.2012 Fusjon av aksjefond (skatteloven 11-2) Saken gjelder fusjon av to aksjefond, som ifølge innsender har samme selskaps- og ansvarsform.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Til: Arbeidsgruppa 2. februar 2010. Organisering av interkommunalt VA-samarbeid på Gautefallheia

Til: Arbeidsgruppa 2. februar 2010. Organisering av interkommunalt VA-samarbeid på Gautefallheia Arbeidsnotat Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Melkevegen 13, NO-3919 Porsgrunn Postboks 64, NO-3901 Porsgrunn Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 35 56 42 00 Fax: +47 35 55 96 20

Detaljer

Vedtekter for hyttesameiet Vangen

Vedtekter for hyttesameiet Vangen Vedtekter for hyttesameiet Vangen Vedtekter for Vangen hyttesameie vedtatt ved seksjoneringen, den 27.03.2013 ihht lov om eierseksjoner av 23. mai nr 31 1997 1 Sameiets navn Sameiets navn er Vangen, adresse

Detaljer

Uttaksutvalget NOU 2005: 2

Uttaksutvalget NOU 2005: 2 Pressekonferanse 12. januar 2005 NOU 2005: 2 Hovedelementene i utvalgets forslag Advokat Marianne Iversen, Wikborg Rein Mandat og forslag Utvalgets mandat: Utrede muligheten for uttaksbeskatning av personlig

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdelingen for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 12. oktober

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C D (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve) mot Statens kartverk

Detaljer

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn.

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn. VEDTEKTER for STEINSVIKHAGEN SAMEIE Sameiets navn er: Steinsvikhagen Sameie. 1. Navn. 2. Hva sameiet omfatter. Sameiet består av de respektive bruksenheter (seksjoner) i eiendommen gnr. 120, bnr. 435 og

Detaljer

Prop. 66 L. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom

Prop. 66 L. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom Prop. 66 L (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom boligbyggelag og heleide datteraksjeselskaper) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Sogn og Fjordane fylkeskommune v / fylkesrådmann Tore Eriksen. Advokatfirmaet BA-HR DA Advokat Sam E. Harris Saksansvarlig advokat: Sam E.

Sogn og Fjordane fylkeskommune v / fylkesrådmann Tore Eriksen. Advokatfirmaet BA-HR DA Advokat Sam E. Harris Saksansvarlig advokat: Sam E. BFlH R N OTAT Til: Sogn og Fjordane fylkeskommune v / fylkesrådmann Tore Eriksen Fra: Advokat Sam E. Harris Saksansvarlig advokat: Sam E. Harris Dato: Oslo, 9. desember 2015 FJORD 1 I F1 HOLDING AKSJESALG:

Detaljer

V E D T E K T E R. for. Boligsameiet Åsen Hageby (org. nr. )

V E D T E K T E R. for. Boligsameiet Åsen Hageby (org. nr. <organisasjonsnummer>) V E D T E K T E R for Boligsameiet Åsen Hageby (org. nr. ) Vedtektene er fastsatt i forbindelse med opprettelsen av sameiet. Sist endret 14.04.16 1. Navn 1-1 Navn og opprettelse Sameiets

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse 29.10.2013 EIBE/2013/1017-6

Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse 29.10.2013 EIBE/2013/1017-6 OPPDAL KOMMUNE Særutskrift 1 av 5 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse 29.10.2013 EIBE/2013/1017-6 Lise og Vidar Solem Høeg Jarlheimsbakken 5 7041 TRONDHEIM Vår saksbehandler Direkte

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6 Notat Til: Ole Kristian Kirkerud Att.: Kopi til: Planråd v/ole Jakob Reichelt Fra: Richard Søfteland Jensen Dato: 18. oktober 2012 Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.09.2015 Ref. nr.: 15/33029 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 58/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 17.

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Energiutbygging og plan- og bygningsloven

Energiutbygging og plan- og bygningsloven Energiutbygging og plan- og bygningsloven Planbehandling Byggesaksbehandling Asle Selfors, NVE Nye energianlegg og PBL To hovedtemaer: Planavklaring Nytt regelverk MD Byggesaksbehandling Som før, presisert

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Rammebe&ngelser for eierskap i energisektoren - med særlig fokus på hjemfallsreglene. Ved advokat (H) Caroline Lund, AdvokaCirmaet Lund & Co.

Rammebe&ngelser for eierskap i energisektoren - med særlig fokus på hjemfallsreglene. Ved advokat (H) Caroline Lund, AdvokaCirmaet Lund & Co. Rammebe&ngelser for eierskap i energisektoren - med særlig fokus på hjemfallsreglene Ved advokat (H) Caroline Lund, AdvokaCirmaet Lund & Co. Kort presentasjon Advokat (H) og partner i Lund & Co DA Lund

Detaljer

Sameiet Bergsjø Høyfjellsleiligheter. Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristian Korsrud

Sameiet Bergsjø Høyfjellsleiligheter. Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristian Korsrud NOTAT TIL Sameiet Bergsjø Høyfjellsleiligheter FRA Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristian Korsrud DATO 16. mars 2016 TVISTEN MELLOM SAMEIET BERGSJØ HØYFJELLSLEILIGHETER OG HALLINGDAL HYTTESERVICE AS

Detaljer