Møte Nore og Uvdal kommune. Rødberg 28. mars Konsesjonskraft. v/advokat ved Høyesterett Stein Erik Stinessen og Caroline Lund

Transkript

1 Møte Nore og Uvdal kommune Rødberg 28. mars 2011 Konsesjonskraft v/advokat ved Høyesterett Stein Erik Stinessen og Caroline Lund

2 NRK, 22. mars 2011

3

4 Dieter Senghaas Et land rikt på naturressurser er ikke nødvendigvis et rikt land. Det er de institusjonelle ordninger rundt naturressursene som bestemmer landets rikdom

5 Generelt om konsesjonskraft Kort om LVK og Kommunekraft Hva er konsesjonskraft? Lovgrunnlag Mengde; Hvordan beregne kommunens konsesjonskraftmengde? Pris; Hva må kommunene betale for konsesjonskraften? Hva kan kommunene oppnå ved salg av konsesjonskraft

6 LVK Stiftet i medlemskommuner (av 432 kommuner totalt) Ca innbyggere (av 4,9 mill totalt) Formål: LVK skal ivareta vertskommunenes interesser i alle spørsmål om kraftutbygging, energi og kommuneøkonomi

7 LVK LVK og Kommunekraft AS 173 kommuner som er vertskap for kraftutbygginger Totalt tildelt konsesjonskraftmengde til samtlige kommuner Kommunene = ,9 MWh 8,6 TWH Fylkeskommunene = den mengden som går ut over kommunenes behov til den alminnelig el.forsyning Kommunekraft Selskap eid av LVK, kommunene og 8 fylkeskommuner 2,6 TWh Bistår aksjonærene i omsetning og forvaltning av konsesjonskraft Non-profit selskap Målet er størst mulig fortjeneste - for aksjonærkommunene

8 Hva er konsesjonskraft? Rett til kraft i forbindelse med utbygging Lovhjemmel: De to gamle konsesjonslovene fra 1917; Ikl 2 nr 12 og Vregl 12 nr 15 NB: Ikke rett til konsesjonskraft fra konsesjonsfrie utbygginger/opprustinger eller utbygginger etter vannressursloven (2000)

9 Hva står i loven? Ikl 2 nr 12: Det skal i konsesjonen bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 pst. av gjennomsnittlig kraftmengde vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig vannføring år om annet. Avståelse og fordeling avgjøres av departementet med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn. (understreket her)

10 Økonomisk potensiale Samlet kraftproduksjon i Norge: ca 121,8 TWh Samlet teoretisk konsesjonskraftmengde: 8,6 TWh Kommunene har rett til ca 60 % av mengden, resten går til fylkeskommunene Gevinst 1 øre/kwh = 86 mill kr per år For en kommune med 50 GWh = kr Gevinst 15 øre/kwh = 1290 mill kr per år For en kommune med 50 GWh = 7,5 mill kr

11 Hvordan fremkommer verdien? Ved uttak må kommunene betale det det koster å produsere kraften (selvkost) skille før og etter 1959 Verdien for kommunene er differansen mellom selvkost og markedspris: Markedspris - Konsesjonskraftpris - Nettkostnader = Fortjeneste (skattefri)

12 Verdi Markedspris 30 øre/kwh - Konsesjonskraftpris (selvkost) 10 øre/kwh - Innmatingskostnader 2 øre/kwh = Fortjeneste 18 øre/kwh 8,6 TWh X 18 øre/kwh = 1,55 mrd kroner årlig En endring på 1, øre/kwh = 86 millioner kroner Hva påvirker de ulike elementene i dette regnestykket?

13 Priser Konsesjonskraftpris Markedspris

14 Mengde Ikl 2 nr 12, 1. ledd, 5. ledd, og 8. ledd: inntil 10 pst. av gjennomsnittlig kraftmengde vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig vannføring år om annet. Avståelse og fordeling avgjøres av departementet med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. ( ) Kraften tas ut ( ) med en ( ) brukstid ned til timer årlig.( ) Kongen kan gi nærmere regler om avståelse, fordeling og pris. (understreket her)

15 Mengde med grunnlag kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning Kommunens uttak av konsesjonskraft er begrenset til behovet for alminnelig el-forsyning. Overstiger konsesjonskraftmengden kommunens behov blir resten midlertidig fordelt til fylket hvor kraftanlegget ligger

16 Mengde Kraftproduksjon Konsesjonær Kommune Fylkeskommune 1000 GWh

17 Mengde Kraftproduksjon Tildelt KK-mengde Konsesjonær Kommune Fylkeskommune 1000 GWh 90 GWh

18 Mengde Kraftproduksjon Tildelt KK-mengde Alm el-forbruk Konsesjonær Kommune Fylkeskommune 1000 GWh 90 GWh 50 GWh

19 Mengde Kraftproduksjon Tildelt KK-mengde Alm el-forbruk Overskytende kraft Konsesjonær Kommune Fylkeskommune 1000 GWh 90 GWh 50 GWh 40 GWh

20 Mengde Konsesjonær Kommune Fylkeskommune Kraftproduksjon 1000 GWh Tildelt KK-mengde 90 GWh Alm el-forbruk 50 GWh Overskytende kraft 40 GWh Sum 910 GWh 50 GWh 40 GWh

21 Beregning av mengde Ved omregning av kraftgrunnlag til konsesjonskraft regnes det med en gjennomsnittlig virkningsgrad for kraftverket på 82 %, og 1 nat.hk. lik 0,736 kw. (Dette gir en omregningsfaktor på 0,6) Kraftgrunnlag x 10 % x 0,6 (kw/nat.hk.) x 8760 (t/år) = Konsesjonskraft (kwh)

22 Kongen kan gi nærmere regler om ( ) fordeling Konsesjonskraft etter ervervskonsesjon: 97 % til fallkommune og 3 % til kommunen der kraftverket ligger Konsesjonskraft etter reguleringskonsesjon: 48,5 % til magasinkommuner, 48,5 % til fallkommuner og 3 % til kommuner der kraftverket ligger Evt. andel til overføringskommuner går innunder fallkommunenes andel

23

24 Pris To prisspørsmål: A. Hva må kommunene betale ved uttak av konsesjonskraft? B. Hva kan kommunene oppnå ved salg av konsesjonskraft

25 Hva må kommunen betale? Kommunene må betale hva det koster å produsere kraften To prisregimer for konsesjonskraft: Før 10. april 1959: Individuell selvkost Etter 10. april 1959: Gjennomsnittlig selvkost (OED-pris) OED: Prisen i 2011 er 10,68 øre/kwh Stor variasjon i individuell selvkost

26 OED prisen: Konsesjonskraftprisen Beregnes etter en modell som ble utviklet på midten av 1990-tallet Konsesjonskraft før 10. april 1959: Maksimalpris for konsesjonskraften beregnes for hvert enkelt kraftverk basert på produksjonskostnader inkludert 6% rente av anleggskapitalen og 20% påslag. Delingsfaktor for de totale produksjonskostnadene inkl. 20% er middelproduksjonen baseres på tilsigsperioden Middelproduksjonen for det enkelte kraftverk oppgis av NVE

27 OED-pris , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,27

28 18 16 Konsesjonskraftprisen

29 Individuell selvkost Hva skal med ved beregning av selvkost? Selvkost ; - hva det koster å produsere Kapitalgrunnlag Historiske kostnader for anleggskapital Skatter Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter, men ikke overskuddskatt, grunnrenteskatt eller naturressursskatt Delingsfaktor Middelproduksjon - NVEs data

30 Hvilke skatter skal med? Selskapenes overskuddskatter skal ikke tas med: Kraftskattereformen i 1997 Fra %-ligning til overskuddsskatter LVKs arbeid mot OED Stortingets vedtak i 2002 OEDs retningslinjer 7. april 2003 Lovvedtak juni 2004 Hydros søksmål Høyesteretts dom 16. april

31 LVK s arbeid - konsesjonskraftpris NVE i faktaark 1/2004: OED vurderer for tiden å harmonisere prisene for konsesjoner gitt før og etter

32 Argumenter for en sammenslåing Fastlegging av individuell selvkost er ressurskrevende for samtlige parter Tilnærmet umulig å foreta en kontroll av beregningsgrunnlaget Ved oppgraderinger vil prisene kunne øke betydelig, uten at kommunene får glede av økt effektinstallasjon eller økning i produksjon Vil kunne reise svært kompliserte spørsmål om kapitalgrunnlaget også omfatter produksjonsrelaterte nett mv

33 Argumenter mot en sammenslåing Kraftverkseierne: En felles konsesjonskraftpris vil kunne være et disincentiv ved en beslutning om opprusting og utvidelse etc. av gamle kraftverk Mot dette kan det igjen anføres: Tilsvarende vil gjelde for kommunene, som stiller sin naturkapital til disposisjon. Opprusting og utvidelse vil kunne ha negative effekter for lokalsamfunnene ved økt effektkjøring og økt erosjon, problemer for fisk osv. Kraftverkseierne vil normalt ha blandevann og vil få igjen økte kostnader ved o/u gjennom økt konsesjonskraft

34 Markedspris Hvilken pris kan kommunene oppnå ved salg av konsesjonskraft? Kommunens fortjeneste er differansen mellom konsesjonskraftpris og markedspris Ulike markedspriser Spotpris Systempris Områdepriser Måneds-, kvartals- og års-kontrakter

35 Priser Konsesjonskraftpris Markedspris

36 Fortjeneste fradrag for nettkostnader NB: Fradrag for innmatingskostnader, jf Ikl 2 nr 12, 6. ledd: ( )Departementet skal hvert år fastsette prisen på kraften levert kraftstasjonsapparatanlegg for utgående ledninger NVE i 1997: Konsesjonskraft overtas av den konsesjonskraftberettigede kommunen før innmating på nettet, og innmatingstariff skal betales av konsesjonskraftmottakeren. Overføringstariffene skal refereres tilknytningspunktene, og i konsesjonskraftsammenheng er tilknytningspunktet for innmating av kraft, det samme som kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger

37 Nore og Uvdal kommunes konsesjonskraftrettigheter Hvilken mengde konsesjonskraft er kommunen tildelt? Hva er forbruket i kommunen? Overskytende kraft Er det overskytende kraft og hvem er rettighetshaver og hvordan fordeles denne? Forligger det uttakskontrakt? Har kommunen omsetningskonsesjon?

38 Oversikt over kommunens k-kraftmengde

39

40 Hvilket energiforbruk har kommunen? Kommunens konsesjonskraftmengde er i loven begrenset til kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. Hva ligger i begrepet den alminnelige el-forsyning? Omfattes kommunens egenproduksjon? Hvem har oversikt over forbruket i kommune? Hva er forskjellen på konsesjonær og områdekonsesjonær? Hvem er områdekonsesjonær?

41 den alminnelige el-forsyning Ved beregning av behovet for elkraft til alminnelig forsyning skal det ikke tas hensyn til egen kraftproduksjon eller medeierandel i andre enheters kraftproduksjon. Alminnelig forsyning omfatter husholdninger, jordbruk, anleggsvirksomhet, tjenesteytende næringer, transport, bergverk og industri (ikke kraftintensiv industri og treforedling). Kjelekraft som erstatter elkraft til alminnelig forsyning kan etter NVEs vurdering inngå ved fastsettelse av kommunens behov. ( )

42 den alminnelige el-forsyning Forbruket av elkraft til lys, elektrisk oppvarming, kontormaskiner og lignende i kraftstasjoner og kraftselskapets administrasjonsbygninger mv, kan etter NVEs vurdering inkluderes. Mens etter vår oppfatning skal ikke elkraft som går med til kraftstasjonens drift, pumping, magnetisering, drift av hydrauliske eller elektroniske innretninger inngå i kommunens forbruk til alminnelig forsyning. Elkraft til togdrift skal inngå i alminnelig forbruk, jf ovenstående om transport. (NVE VK notat 6/99)

43 Forbruket til alminnelig forsyning ulike problemstillinger Hva med nettapet? Praksis; Distribusjonsnett Regionalnett og Sentralnett LVKs arbeid mot NVE/OED Henvendelse i 2006/2007 Møte med NVE i april 2008 Purringer: , , , (NVE ; i løpt av høsten), , , NVE ; i neste uke) , NVE: Vi vil komme med et svar før sommeren

44 Forbruket til alminnelig forsyning ulike problemstillinger Ved omlegging til alternativ energi? Kjelekraft: Se NVEs KTV notatet Vindkraft: Ingen endring i el. forbruket Fjernvarme: OED: Skal ikke påvirke kommunenes konsesjonskraftrettigheter Bio: Avhengig av hvordan bio anvendes? Solenergi: Hvordan måles forbruket?

45 Uttak av konsesjonskraft Ett år før uttak av konsesjonskraft skal konsesjonæren varsles. Samtidig med varselet kan konsesjonæren forlange å få oppgitt brukstiden som kommunen ønsker å benytte og fordelingen over året. Konsesjonskraft kan sies opp med to års varsel. Kraften leveres fra kraftstasjonenes apparatanlegg for utgående ledninger. (NVE faktaark1/2004)

46 Uttak av konsesjonskraft Før kommunen tar ut konsesjonskraft første gang, må kommunen varsle konsesjonær ett år i forveien I særlige tilfelle ved rebestilling kan konsesjonær ha sikret seg to års varslingsfrist for nytt uttak Gjelder varslingsfristen hvis kommunen skal bytte konsesjonær? I nyutbyggingssaker bør kommunene varsle om uttak med en gang konsesjon gis. - Kommunene bør ikke vente på NVEs beregning, men avtale med konsesjonær hvordan avregningen skal foretas i perioden før leveransen kommer i gang. Uttakskontrakt er en fordel, men ingen nødvendighet

47 Standardkontrakt for uttak av konsesjonskraft Standard uttakskontrakt fremforhandlet av Statkraft i samarbeid med LVK i år 2000 Se vedlegg Behov for å revidere enkelte bestemmelser i Del I Ajourføring med hensyn til oppdateringer NVEs rundskriv (Del I 2.12) Ajourføring med hensyn til ny tvistelov mv. (Del I 10.1) Presisering av Force Majeure (Del I 7) Presisering av misligholdsbestemmelsen (Del I 8.2) Presisering av bestemmelsen om frist for varsel av ny fullmektig (Del I 9)

48 Standardkontrakt for uttak av konsesjonskraft Behov for å revidere enkelte bestemmelser i Del II Presiseringer med hensyn til leveringssted (Del II 1.2) Ajourføring med hensyn til Nordpool /Statnett mv (Del II 1.4) Presisering med hensyn til valg av OED-pris fremfor individuell selvkost (Del II 2.1 og 2.2) Presisering der leveringsstedet er til et produksjonsrelatert nett (Del II 1.2 og 2.4) Behov for å revidere enkelte bestemmelser i Vedlegg I Vurdere behovet for en frist på 15 dager vedr prognose for neste års forbruk (vedl I 1.2) Evaluere forpliktelsen på konsesjonær om uttakttabell (vedl I 1.3) Ajourføre bestemmelsen og anmeldinger (vedl I 1.4)

49 alminnelig forbruk Hvilken mengde skal anmeldes? Standardavtalen del II Prognosen skal være basert på fjorårets temperaturkorrigerte forbruk og forventet forbruksendring Når skal man oppgi mengde? Standardavtalen del II Innen 1. desember Behov for samarbeid /avtaler mellom kommunene og fylkeskommunene

50 Uttak - brukstid Ikl 2 nr 12: Kraft tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg ( ) og brukstid ned til timer årlig. NVE faktaark1/2004: Kraften kan kreves avgitt med en brukstid ned til 5000 timer/år. Konsesjonskraft kan leveres etter kommunenes forbruksmønster over året. Konsesjonskraft kan også leveres med utgangspunkt i blokk-modellen, som representerer et gjennomsnittlig uttaksmønster til alminnelig forsyning for hele landet. Valg av modell bør gjelde for en lengre periode.

51 Uttak - brukstid I vedlegg I i standardavtalen heter det: For at kommunene skal kunne disponere konsesjonskraften med Brukstid ned til 5000 timer, har Kommunen anledning til å variere effektuttaket (MWh/h) innenfor Måneden med inntil +/- 33,33 % i forhold til Månedsmidlere effektuttak. Dette variasjonsområde skal dog begrenses oppad slik at Brukstiden for uttaket ikke blir mindre enn 5000 timer Betydning?

52 Uttak uttaksprofil NVEs månedsblokk MÅNEDANDEL (%) Januar 11,257 Februar 10,159 Mars 10,113 April 8,356 Mai 6,901 Juni 5,762 Juli 4,891 August 5,783 September 6,965 Oktober 8,724 November 9,969 Desember 11,120 Sum 100,000

53 Brukstid ned til 5000 timer Kraften kan tas ut etter faktisk forbruksmønster eller annen avtalt forbruksprofil Standard i bransjen månedsblokkmodellen Kan regulere effektuttaket innenfor måneden 12,000 10,000 8,000 6,000 4,000 2,000 0,000 Månedsblokkmodellen Mengde (%)

54 Oppsummering At konsesjonskraften har en brukstid på 5000 innebærer at kommunene vil få en høyere pris enn ordinær markedspris ved videresalg Det samme gjelder kommunenes mulighet til å variere effektuttaket +/ %

55 den til en hver tid høyeste pris? Kommuner som har avtalt OED pris opplever at konsesjonær vil bytte tilbake til individuell selvkost når kraftverket skal rehabiliteres eller det skal gjennomføre andre o/u-tiltak. Kommunene kan komme i en situasjon hvor de har betalt en høyere OED pris i mange år, for så å måtte godta en høyere individuell selvkost når verket skal rehabiliteres

56 Andre uttaksrettigheter til fysisk kraft Erstatningskraft, andelskraft, hjemfallskraft etc. Har ofte samme bestemmelse med hensyn til pris = selvkost Hvordan skal selvkost beregnes i slike tilfelle? Avskrivning av opprinnelig kapital eller nedskrevet kapital? Skatter på kraftselskapenes overskudd ut av prisberegningsgrunnlaget?

57 Pause?

58 Kommunekrafts virksomhet Salg til fastpris Salg eller forvaltning av konsesjonskraft? Fordeler og ulemper Utviklingen i markedspris og fremtidsprognoser Forvaltning Hva er en forvaltningsavtale Reglene om offentlig anbud Statstøttereglene Ulike typer tilbydere Ulike typer avtaler

59 KONSESJONÆR Statsstøtte: Off. anskaffelser: Konsesjonskraft KRAFTMEGLER /FORVALTER KOMMUNE KRAFTFORETAK E-VERK AS Husstander Kommunalt Industri Næringsliv Salg åpent eget forbruk marked

60 Omsatt kraftmengde i GWh 941,22 478, , ,

61 Kommunekrafts resultat OED-pris (øre/kwh) Kommunekraft (øre/kwh) Spotmarkedspris (øre/kwh)

62 Priser Konsesjonskraftpris Markedspris

63 Systempris 2010/ 2011

64 Forvaltningsavtale 1. Hva er en forvaltningsavtale 2. Forvaltningsavtaler og regelverket om offentlige anskaffelser 3. Nærmere om forvaltningsavtaler 4. Kommunekrafts rammeavtaler for forvaltning 5. Prosessen med å inngå forvaltningsavtaler

65 1. Hva er en forvaltningsavtale Avtale mellom oppdragsgiver kommunen og leverandør forvalter Tjenesteavtale dvs. at avtalen regulerer hva leverandøren skal yte Regulerer ikke hvilken pris kommunen får for å selge kraften i markedet

66 2. Regelverket om offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser (lov 16. juli 1999 nr. 69) 1 Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte

67 Regelverket EØS-avtalen og direktiv 2004/18 EF Lov om offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser 7. april 2006 nr. 402 (FOA) Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene 7. april 2006 nr. 403 Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser 15. november 2002 nr

68 FOA 1-2 (1) Oppdragsgiver Denne forskriften gjelder statlige, kommunale, fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer og sammenslutninger dannet av en eller flere av disse

69 Hvilke kontrakter er omfattet? FOA 1-3 (1) Denne forskrift får anvendelse på tildeling av offentlige kontrakter om levering av varer, tjenester eller utførelse av bygge- eller anleggsarbeider Forskriften er delt i tre deler hvilke deler som får anvendelse er avhengig av kontraktens verdi

70 Anvendelsesområde og terskelverdier, FOA 2-1 og 2-2 Forskriftens del I får anvendelse på alle anskaffelser som omfattes av forskriften Anvendelse av forskriftens del II og III er avhengig av kontraktens form og verdi:

71 Verdsettelse av forvaltningskontrakten FOA 2-3: Anskaffelsens anslåtte verdi beregnes på grunnlag av oppdragsgivers anslag av det samlede beløp oppdragsgiver kan komme til å betale, eksl. mva for de kontrakter som utgjør anskaffelsen For tidsbegrensede og tidsubegrensede kontrakter skal kontraktsverdien beregnes for hele kontraktens løpetid eller maks 48 måneder

72 Verdsettelse av forvaltningskontrakten (forts.) Eksempel, forvaltning av 60 GWh/år: Forvaltningskontrakten inngås for 3 år Månedlig fastpris: ,- kr/mnd Finansiell handel: 0,15 kr/mwh Fysisk handel: 0,3 kr/mwh Årlig beløp: kr Total kontraktsverdi: kr

73 3. Nærmere om forvaltningstjenesten Markedsanalyser Forvaltning i kraftmarkedet Finansiell sikringshandel Anmelding og uttak av kraft Salg av fysisk kraft Avregning og oppgjør

74 Markedsanalyser Markedsanalysene legger grunnlaget for all agering i kraftmarkedet Analyser foregår på lang, mellomlang og kort sikt Innkjøp og bearbeiding av markedsanalyser og rådata: Hydrologi, temperatur, vind og nedbør, produksjon og forbruk, priser på kull, olje og gass m.m

75 Forvaltning i kraftmarkedet Forvaltningen deles i to ulike operasjoner Prissikring gjennom finansielle kontrakter Salg av fysisk kraft på Nord Pool Spot Samhandling mellom de ulike operasjonene er nødvendig for å redusere kommunens risiko

76 Finansiell sikringshandel Handel med verdipapirer kraftderivater Mengde kraft per tidsenhet Partene inngår et veddemål om kraftprisen i et bestemt tidsrom Handelen skjer i første rekke med kraftbørsen Nord Pool som oppgjørssentral

77 Priser på kraft levert i

78 Salg av fysisk kraft på Nord Pool Spot Salg av kraft time for time Hvor stor mengde som skal leveres anmeldes dagen i forveien til Nord Pool Spot Prisen fastsettes av Nord Pool Spot dagen før leveringsdagen

79 Priser på Nord Pool Spot

80 EUR/MWh Prissikring og fysisk salg Elspotpris Sikringspris

81 Ulike forvaltningsmodeller - risikostrategi Risiko defineres i dette tilfellet som kraft som ikke er prissikret før levering risikoen ligger i usikkerheten om hvilken pris som kan oppnås på kraft med levering i en bestemt periode Risikostrategien skal ha som mål å ivareta kommunens interesser forutsigbarhet og/eller høye inntekter

82 Systematisk sikring

83 Periodisk sikring

84 Sikring med tilbakekjøp

85 Fysisk salg hvordan hente ut merverdien Elektrisk kraft selges i volum per tidsenhet (timer, dager, måneder og år) Det er 8760 timer i et år Konsesjonskraften kan tas ut på 5000 timer Med forvaltning kan kraften tas ut i de timene med høyest pris

86 EUR/MWh Variasjon i spotprisen

87 4. Kommunekrafts rammeavtaler Kommunekraft har inngått rammeavtaler med 3 ulike leverandører Bergen Energi AS Ishavskraft AS Markedskraft ASA To hovedmodeller med mulighet for tilpasninger

88 Formål med anskaffelsene Konkurransegrunnlaget pkt. 1.2: Formål med anskaffelsen er å inngå rammeavtale med egnede leverandører for (fysisk og) finansiell forvaltning av Kraften. Målsettingen med rammeavtalene er blant annet å redusere administrasjons- og transaksjonskostnadene for både Oppdragsgiver, Kommunen/Fylkeskommunen og Leverandør ved inngåelse av tjenestekontrakt for (fysisk og) finansiell forvaltning av Kraften for kommunen og fylkeskommunen

89 Formål (forts.) Ved hjelp av rammeavtalene kan kommunene: Inngå kontrakter med kvalifiserte leverandører Gjøre bruk av egnede forvaltningsmodeller Få forvaltning til markedsmessig riktig pris Inngå kontrakter med presise kontraktsvilkår Redusere transaksjonskostnadene ved å inngå forvaltningsavtaler

90 Varighet Rammeavtalene har en varighet på tre år, de underliggende kontraktene har en varighet på 2 år med mulighet for 1 års forlengelse De underliggende kontraktene inngås etter en minianbudskonkurranse

91 Rammeavtale I: Fysisk og finansiell forvaltning Forvaltning av konsesjonskraft og andre kraftrettigheter Forvaltningen omfatter både finansiell sikring og fysisk kraftsalg Rammeavtalen er delt inn i tre avhengig av mengden som skal forvaltes GWh, GWh og over 90 GWh

92 Rammeavtale II: Kun finansiell forvaltning Til de tilfeller hvor det er en annen aktør som håndterer den fysiske kraftleveransen F.eks. et lokalt e-verk Forvaltningsavtalen vil sette begrensninger for hvordan den fysiske kraften håndteres Stilles krav til samhandling mellom forvalter og e-verket

93 5. Prosessen med å inngå forvaltningsavtaler Rammeavtalenes forutsetninger Hvilke tilpasninger kan gjøres Gebyrer og kostnader utover forvaltningen Prosessen ved en minianbudskonkurranse Noen utfordringer for kommunen Priser på bruk av rammeavtalene

94 Rammeavtalenes forutsetninger Forvaltningsavtalene for de enkelte kommuner skal tildeles etter de samme kriterier som rammeavtalen Dvs. at konkurransegrunnlagene og tilbudene som er inngitt fra leverandørene ligger til grunn for hvordan forvaltningsavtalene utformes

95 Hvilke tilpasninger kan gjøres? Tildelingskriteriene: Pris (45-55 %) Forvaltningsmodell (45-55 %) Den enkelte kommune kan velge hvilket av disse kriterier som skal veie tyngst

96 Pris Prisene på forvaltningstjenesten er oppgitt som enhetspriser Fast månedlig honorar Enhetspris på finansiell forvaltning Enhetspris på fysisk forvaltning Andre utgifter Forvalterne er i utgangspunktet bundet av de prisene som er opplyst i tilbudet

97 Forvaltningsmodell Forvalterne har inngitt forslag på ulike forvaltningsmodeller Kommunene kan skreddersy forvaltningsmodellen etter eget ønske

98 Gebyrer og kostnader som faller utenfor forvaltningshonoraret Handelsgebyr til Nord Pool og Nord Pool Spot Garantistilling til Nord Pool for sikring av oppgjør for finansielle kontrakter Kostnader knyttet til valutasikring Kostnader som skyldes differanse mellom systempris og områdepris

99 Prosessen ved en minianbudskonkurranse Oppstartsmøte med formål å kartlegge kommunens ønsker Utarbeidelse av konkurransegrunnlag Leverandørene for en frist på 14 dager til å levere inn tilbud tilpasset kommunens konkurransegrunnlag Tildeling skjer på grunnlag av de fastsatte tildelingskriteriene

100 Prosessen etter tildeling To dagers seminar med forvalter Informasjon om forvalter Markedsutsikter Utarbeidelse av risikostrategi Fordeling av oppgaver Oppstart av forvaltningen sikringshandler Etablering av kontakt mellom forvalter og konsesjonær

101 Forvaltningen er i gang! Kontinuerlig overvåkning av kraftmarkedet Gjennomføring av sikringshandler flere år framover Anmelding og uttak av kraft fra konsesjonær Optimering av fysisk kraftsalg Stadig vurdering av handler som er inngått sammenlignet med markedsutsiktene

102 Kontakt mellom forvalter og kommune Daglig/ukentlig kontakt i forbindelse med sikringshandler Ukentlig/månedlig rapportering av forvaltningsporteføljen Kvartalsvise møter/seminarer Årlig vurdering av risikostrategien

103 Noen utfordringer for kommunen Forvaltningsavtaler krever et større apparat og mer kompetanse hos kommunen enn salg på fastpriskontrakter Beslutninger må tas på kort varsel Møte garantikrav fra Nord Pool Behov for likviditet Framlegging av resultat i kommunestyret i perioder med høye kraftpriser

104 Priser på forvaltningsavtalene Kommunekraft tar følgende honorar for bruk av rammeavtalene: 0,08 øre/kwh med en minstepris på kr Bistand ved utforming av risikostrategi eller i den løpende forvaltningen honoreres etter notert medgått tid til avtalt timesats

105 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!