LIKE KONKURRANSEVILKÅR HVORDAN UNNGÅ ULOVLIG STØTTE TIL OFFENTLIGE VIRKSOMHETER

Transkript

1 LIKE KONKURRANSEVILKÅR HVORDAN UNNGÅ ULOVLIG STØTTE TIL OFFENTLIGE VIRKSOMHETER Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon oktober 2014 ALT advokatfirma, Bjørnar Alterskjær

2 Hva er EØS?

3

4 4 Omfattende avtale Indre marked i hele EØS-området Både generelle regler og detaljregler Rettigheter og plikter

5 Hvorfor statsstøtteregler? 5 Reglene om statsstøtte skal sikre like konkurransevilkår Både mellom foretak i forskjellige land, og mellom offentlige og private foretak «Dopingregler» for foretak

6 6 "How many times do I have to say it? Well, it can't be any clearer than 'I've never taken drugs.'"

7 7 Statsstøtteforbudet finnes i EØS-avtalen artikkel 61(1) Gjelder også som norsk lov gjennom EØS-loven

8 8 Et tiltak er kun forbudt hvis alle de følgende vilkår er oppfylt Støtte (fordel) Gitt av offentlige midler Selektivitet (støtte til enkeltbedrifter, sektorer eller foretak i en bestemt region) Til foretak Konkurransevridning Påvirkning av samhandelen innenfor EØS

9 9 Statsstøttereglene vil tilsynelatende kunne ramme svært mange offentlige handlinger Det offentlige kan likevel operere i markedet på vanlige markedsvilkår (markedsinvestorprinsippet)

10 10 Støttereglene like spilleregler for foretak

11 Temaer 11 I. Kommunal virksomhet og foretaksbegrepet II. Typiske støtteproblemer ved offentlig eid økonomisk virksomhet og måter å unngå problemene på

12 DEL I 12 Kommunal virksomhet og foretaksbegrepet

13 Støttereglene gjelder «foretak» 13 Foretaksbegrepet bygger ikke på hva en i norsk dagligtale omtaler som et foretak Er et eget EØS-rettslig begrep som er gitt et selvstendig innhold gjennom rettspraksis Et foretak er enhver enhet som utøver økonomisk aktivitet

14 Økonomisk aktivitet 14 Det å levere varer eller tjenester i et marked vil normalt anses som en økonomisk aktivitet En enhet innenfor staten, kommunen eller andre organer som på en eller annen måte opererer i et marked vil anses som et foretak Dette gjelder selv om enheten ikke er skilt ut i et eget selskap eller er en egen etat

15 Noen vurderingstemaer 15 Utøvelse av offentlig myndighet er ikke økonomisk virksomhet Ytes det et vederlag for tjenesten? Det legges ofte vekt på om minst 50 prosent av kostnaden dekkes av det offentlige (del av et solidarisk system)

16 Offentlig velferdstilbud 16 Barnehagetjenester, undervisningstjenester og helseog omsorgstjenester anses ofte for å være ikkeøkonomiske når det offentlige tilbyr disse tjenestene gratis og som en del av det offentlige velferdstilbudet Konklusjonen kan bli annerledes når de samme tjenestene leveres mot betaling i et marked, også der hvor kjøperen av tjenesten er det offentlige

17 Rapport Kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler 17 Rapport for Kommunal- og moderniseringsdepartementet av ALT advokatfirma Forholdet mellom kommunal markedsvirksomhet og EØS-avtalens statsstøtteregler Rapporten ligger her: er_planer/rapporter/2014/kommunal-virksomhet-i-lysav-eos-avtalen.html?id=749560

18 Typetilfeller i rapporten 18 Barnehagesektoren Undervisningssektoren Helse- og omsorgstjenester Avfallssektoren blandet virksomhet Konsulenttjenester, juridiske tjenester, revisjons- og regnskapsførertjenester og lignende Brannvesen

19 Typetilfeller i rapporten 19 Idrettsklubber/foreninger Havnevirksomhet Kjøp, salg og utleie av eiendom Kulturanlegg og kulturaktiviteter Parkeringsvirksomhet Svømmehaller og badeland Kinovirksomhet

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 DEL II 26 Typiske støtteproblemer ved offentlig eid økonomisk virksomhet og måter å unngå problemene på

27 Kommuner som markedsaktør 27 Støttereglene er ikke til hinder for at det offentlige eier og driver næringsvirksomhet Men slik virksomhet må ha like rammevilkår som private virksomheter

28 Kommuner som markedsaktør 28 Det økonomiske forholdet mellom den offentlige eieren og den økonomiske enheten skal styres etter markedsinvestorprinsippet (utsikter til normal avkastning på f.eks. kapitalinnskudd og lån)

29 Skill mellom aktivitetene 29 Sørg i det minste for regnskapsmessig skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteter for å hindre kryssubsidiering. Sørg for at det betales markedsleie for eiendeler som benyttes ved utøvelse av økonomisk aktivitet, samt krev betaling for bruk av fellestjenester.

30 Strukturelle problemer 30 Problem: Fritak fra skatter og avgifter (skattefritaket i skatteloven 2-30) Implisitt garanti for IKS-er, KF-er eller enhet som er del av kommunen Løsning: Det aller tryggeste vil være å organisere økonomisk virksomhet i et selskap med begrenset ansvar trolig ved å anvende aksjeselskapsformen.

31 En rekke kommunale saker Sak om renovasjonsselskaper Sikkerhetskurs ved videregående skoler Kippermoen i Vefsn (Mosjøen) Analysesenteret i Trondheim

32 «Kommunale renovasjonsselskaper bør forpliktes til å føre adskilte regnskap for innsamling av husholdningsavfall i egen kommune og annen aktivitet.» ESAs pressemelding 2. mai 2013

33 «Norske myndigheter bør sørge for at det ikke forekommer noen kryssubsidiering mellom renovasjonsselskapenes innsamling av husholdningsavfall i egen kommune og deres økonomiske aktiviteter. Spesielt bør de sørge for at en rimelig andel av de faste fellesutgiftene føres på den økonomiske aktiviteten.» ESAs pressemelding 2. mai 2013

34 «Alle kommunale renovasjonsselskaper som tilbyr kommersielle tjenester i markedet bør være forpliktet til å betale skatt.» ESAs pressemelding 2. mai 2013

35 «Trondheim kommune må sørge for at Analysesenteret fører egne regnskap for den kommersielle virksomheten, adskilt fra den øvrige virksomheten, slik at det ikke forekommer noen kryssubsidiering mellom de to delene.» ESAs pressemelding 20. mars

36 «Trondheim kommune må stanse alle direkte utbetalinger til den delen av Analysesenteret som tilbyr tjenester i markedet.» ESAs pressemelding 20. mars

37 «Kommunen må også sørge for at den delen av Analysesenteret som driver kommersiell virksomhet betaler husleie til markedspris for sin bruk av bygningen. Husleien må fastsettes av en uavhengig ekspert» ESAs pressemelding 20. mars

38 «Kommunen må sørge for at den kommersielle virksomheten betaler markedspris for sin bruk av sentrets fellestjenester, som blant annet revisjon, regnskapsføring, IT-tjenester og arkivtjenester.» ESAs pressemelding 20. mars

39 «Senterets kommersielle virksomhet må skattlegges på linje med annen forretningsvirksomhet i markedet.» ESAs pressemelding 20. mars

40 «Norske myndigheter sa seg enige i ESAs forslag og har forsikret om at disse vil bli fullt gjennomført fra og med gjenåpningen av KIS etter at den pågående renovasjonen er fullført. Endringene som ble foreslått av norske myndigheter inkluderer: Et tydeligere regnskapsmessig skille mellom treningssentervirksomheten og annen virksomhet ved KIS. Vefsn kommune skal, som eier, kreve at treningssenteret drives med et visst overskudd.»

41 Takk for oppmerksomheten! 41 Bjørnar Alterskjær