DET FORMBARE BARNET NY VITEN OM BARNS UTSATTHET VED RUS OG ANDRE HARDE VILKÅR. «barnet & rusen 2014» Rica Park Hotell, Sandefjord 24.9.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET FORMBARE BARNET NY VITEN OM BARNS UTSATTHET VED RUS OG ANDRE HARDE VILKÅR. «barnet & rusen 2014» Rica Park Hotell, Sandefjord 24.9."

Transkript

1 DET FORMBARE BARNET NY VITEN OM BARNS UTSATTHET VED RUS OG ANDRE HARDE VILKÅR «barnet & rusen 2014» Rica Park Hotell, Sandefjord Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi

2 Barnas første århundre Hva var løftemekanismene for den største positive endring av barns vilkår noensinne? KUNNSKAPEN OM BARN. LOVER OM BARN OG FORTELLINGEN OM BARN LIVERPOOL SOCIETY FOR PREVENTION OF CRUELTY AGAINST CHILDREN 1890

3 DET SOM HENGER SAMMEN ALLTID BARNETS GENETISK BETINGEDE UTVIKLINGSPROGRAM SOM ER TOTALT AVHENGIG AV DET GENETISK ROTFESTEDE, VOKSNE OMSORGSSYSTEM

4 DET VI VET ER AT KVALITETEN PÅ DET VOKSNE OMSORGSSYTEMET ER PÅVIRKET AV EGEN BARNDOM OG OPPVEKST PLUSS EN REKKE MILJØFAKTORER HVOR TRAUMER, ANDRE PÅKJENNINGER, FRYKT, EKSTREME LIVSSITUASJONER, SOM KRIG OG FLUKT, RUSMISBRUK, RUSAVHENGIGHET.

5 HJERNENS HEVN «JEG HAR IKKE RUSAVHENGIGHET. JEG KLARER BARE IKKE Å VÆRE ALENE MED HJERNEN MIN UTEN Å VÆRE RUSET» gutt 18

6 RIDDER AV 1. KLASSE FRID HANSEN, BORGESTADKLINIKKEN «Barn av voksne med rusmiddelproblem kan utvikle en rekke symptomer; som angst, søvnvansker, adferdsproblemer, skole/konsentrasjonsproblemer. Vanskene kan følge barna opp i ungdomsår og voksen alder og gi økt risiko for emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske problemer.»

7 FRID HANSEN FORTSETTER Hun understreker at vi ikke vet hvor mange foreldre og barn det dreier seg om noen sier , Helsedepartementet som lever med risiko for foreldres misbruk. «Etter 22 år i dette feltet er jeg derfor ikke i tvil om at foreldres rusmisbruk også er et problem for deres barn. Blant annet mister de den støtte og oppmuntring som foreldre normalt gir sine barn, og de påføres uheldige opplevelser.» Psyk.Tidskr. 2008, Vol 5.

8 HVA ER MISBRUK? ALKOHOL, NARKOTIKA, LEGEMIDLER FØLGER FOR MISBRUKEREN FØLGER FOR MISBRUKERENS FAMILIE! HVIS BARE EN MISBRUKER, BLIR LIKEVEL DEN ANDRE TRUKKET INN I FØLGENE BARNA TRENGER OPPFØLGING FOR: FORVIRRING, ANSVAR, SKYLD, VONDE OG VANSKELIGE OPPLEVELSER

9 VIKTIG BOK BARN SOM PÅRØRENDE Abstrakt Forlag, 2012 Spesielt kapittel 5: Familiefungering og psykososiale problemer hos barn av alkoholmisbrukende foreldre

10 Huskelapper fra kapittel 5: Hver familie må vurderes i forhold til spesifikke ressurser og vansker Overhyppighet av en rekke psykiske vansker beskrevet tidligere Forklaringer nå: foreldrenes omsorgspraksis, familiesamspill, konsekvenser for barnet Brist på hjelp til å bedre forholdet i familien, var med på å opprettholde

11 Huskelapp fortsatt FAMILIEKONFLIKTER knyttet til utvikling av problemer, symptomer og vansker Høyere forekomst av familieoppløsning Høyere grad av skremmende atferd Skaden av å leve med frykt i hverdagen Oppsto i forbindelse med drikke-episoder, men kunne vare lenge - traumevirkninger

12 Huskelapp - 3 Sammenheng med partnervold, mishandling og overgrep Uavhengig av hvem det er, far eller mor, som misbruker alkohol Barn som lever med vold i familien Også høyere forekomst av overgrep og påkjenninger utenfor familien lav grad av beskyttelsesfaktorer

13 Huskelapp nr. 4 Familiesamhold emosjonelt klima Forsømmelse neglisjering Uforutsigbarhet ukontrollerbarhet Foreldregjorte barn Kommunikasjonssvikt og tabu Overføring mellom generasjoner

14 BEDRE KOMMUNIKASJON MED BARN AV MISBRUKERE TRE VEIVISERE: AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ

15 Sammenheng i livet - Antonovsky Når der verste har hendt helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium Norsk utgave 25 år etter, Gyldendal 2012!

16 James Pennebaker (1997): Opening-up The Healing Power of Expression Emotions Betro seg til noen samtale terapi Bekjennelser skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

17 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET «Aggression Causes, Consequences and Control», Guildford 1990

18 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (1) ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN BRANN, TAP AV HUS OG JOBB MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM BARN PÅ SYKEHUS LANGVARIG SYKE BARN BARNEHAGE-SKOLE BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD

19 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (2) SELVMORD I FAMILIEN NETTVERKET ALVORLIG SYKE FORELDRE SYKE SØSKEN BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE

20 PÅKJENNINGER I BARNDOM - METAUNDERSØKELSER INTERNALISERING ANGST OG DEPRESJON EKSTERNALISERING UTAGERING OG VOLD OMFATTENDE SKOLEPROBLEMER LENGEVARENDE TRAUMESYMPTOMER KUMULATIV EFFEKT AV MANGE

21 BARNE-HJERNE-VERNET

22

23 KOGNITIV NEVROVITENSKAP OFTE BLIR OBSERVASJONENE PÅ HJERNEN FRA fmri MEST VEKTLAGT, MEN DET ER KOMBINASJONEN SOM ER SENSASJONEN HVA ER EGENTLIG fmri? DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN ERFARINGENE BYGGER HJERNEN BARE 15% OPPKOBLET VED FØDSEL

24 REVOLUSJONEN fmri Den nye metoden fikk navnet fmri functional Magnetic Resonance Imaging. De som la grunnlaget for denne metoden fikk i år 2003 Nobelprisen i fysikk. De hadde skapt en metode som ved hjelp av elektroder på utsiden av hodet kunne måle små endringer i blodtilstrømningen til ulike hjerneavsnitt og regne ut oksygenforbruket på ulike aktiviteter og oppgaver utført av hjernen.

25 HVOR SKAL MIN HJELP KOMME FRA? Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle barnet som har søkt tilflukt under salongbordet og ligget helt stille hele den siste timen med hendene beskyttende over hodet?

26 HIPPOCAMPUS Barnet kan aldri huske det som har skjedd. Fordi hjernens kontekstskaper og rapportør, den heter hippocampus, er lite utviklet før fire-årsalder. Senere hen skal hippocampus registrere, lagre og sende slike og andre hendelser til langtidsminnet.

27 HIPPOCAMPUS BLIR SKADET Det betyr ikke at hippocampus kommer skadefri fra fredagen under salongbordet. Litt større barn kan huske og fortelle at hjertet banket voldsomt helt opp i halsen hele tiden når det braket løs i hjemmet med en brølende pappa og en mamma som løp rundt og skrek, blødde og falt. Mamma husker at barnet under salongbordet kastet opp.

28 HPA-SYSTEMET Det vil si at barnets medfødte stresssystem (HPA) blir mobilisert på topp-nivå i slike situasjoner. Skjer det gang på gang gjennom de tidlige barneårene, blir traume-minner og uro lagret i barnets alarmsentral mye tidligere enn det barn kan huske og kan berette. HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

29 AMYGDALA Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.

30 AMYGDALA Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.

31 DET HETER HJERNESKADE Amygdala blir aktivert og satt i beredskap i barnehjernen ved alle tidlige påkjenninger. Et forhøyet aktiveringsnivå kan bli permanent og skadelig selv om livet etter hvert går over i roligere former. Denne aktiveringen kan igjen skade hippocampus som framover i barnealderen skal spille en sentral rolle for utviklingen av en rask og effektiv hukommelse.

32 DRAMATISK KONKLUSJON Ikke bare lagres uro og senere skrekkminner i barnesinnet, men selve verktøyet som barn skal bruke for å mestre det vanlige dagliglivet og senere hen påkjenninger som måtte komme, er destabilisert og skaper ny frykt av seg selv og for seg selv. Det å kalle vold i hjemmet for en forbrytelse mot framtiden er ingen overdrivelse.

33 RESTEN KAN DU TENKE SELV Det neste trinn i resonnementet her, kan vi ta selv: skader man hippocampus hos et barn, hemmer man mulighetene for å lykkes i utdanningsløpet. Mislykkes utdanningsløpet er ikke veien lang til en ekskludering i yrkeslivet og foreldreskap til nye barn for barnevernet.

34 JAMES JOSEPH HECKMAN FIKK NOBELPRISEN I ØKONOMI 2000 FOR «INVESTING IN HUMAN CAPITAL» NASJONENS MEST LØNNSOMME: BARNS KOGNITIVE UTVIKLING DET HANDLER IKKE OM Å REDUSERE UTGIFTER, MEN Å SKJÆRE NED PÅ DE MEST LØNNSOMME INVESTERINGENE!

35 BRUCE D. PERRY DEN FREMSTE PÅ HJERNENS HEVN ETTER PÅKJENNINGER, VOLD OG TRAUMER. NÅ BRENNAKTUELL MED TERAPIMETODER FOR Å GJENOPPRETTE DYPE HJERNESKADER PÅFØRT AV TIDLIG OMSORGSSVIKT OG FORSØMMELSE OG TRAUMER- NMT Neurosquential Model of Therapeutics for children with complex neuropsychiatric problems (2009, 2012, 2013)

36 SENTRALE REFERANSER NMT: Bruce D. Perry: Examining Child maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens: Clinical Applications of the Neurosequential Model of Therapeutics. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009 Sprang R. et al.: Translating Neurodevelopment into Practice: How to go from fmri to Home visit. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009

37 SIR MICHAEL RUTTER ROMANIABARNA 15 ÅR ETTER Det settes et tak allerede ved 7 måneder ved grov forsømmelse og understimulering Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE

38 BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39 Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet. Ny protokoll på Barne-toppmøtet i FN mai 2002

39 KORT REPITISJON TRAUME: DETTE VISSTE VI KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN VIRKNINGER: a) Påtrengende minner b) Unngåelse av påminninger c) Spenningsøkning d) Psykisk nummenhet

40 TRAUMATISKE HENDELSER KJENNETEGN VED TRAUMATISKE HENDELSER: a) plutselige b) livstruende c) nærhet til hendelsen d) hendelsens varighet e) forhold til utøver f) familiemedlemmer truet g) grad av oppgivelse (defeat) h) Påtrengende sanseinntrykk

41 DET SKJER NOE I HJERNEN DET DREIER SEG OM Å OVERLEVE FØLELSENE KJØLES NED ALARMSENTRALEN KOBLES INN MINNENE LAGRES MEN HVOR OG HVORDAN?

42

43

44 AMYGDALA TAR OVER KJØRER ALARM PROGRAMMET REAGERER LYNRASKT LAGRER MINNENE HAR DELVIS KOBLET UT VERBAL MINNET

45 HVORFOR BLIR DE TRAUMER? Har å gjøre med lagringen i hukommelsen Den er forstyrret av stress i situasjonen Forstyrrer forbindelsen følelser og tanker Mesteparten lagret i følelseshjernen Ligger der som en skremmende film Denne filmen er uten ord Forklaring på neste bilde

46 ENKEL FØRSTE KARTLEGGING SPØR OM HAN/HUN: a) har opplevd en livstruende situasjon b) om denne stadig kommer tilbake c) i form av drømmer og påminninger d) mer enn to ganger i uken e) be dem om kort å beskrive situasjonen

47 DOBBELTSPORET - BREWIN PTSD LAGRET UTENFOR DET ORDINÆRE MINNE OG HUKOMMELSESSYSTEMET TERAPI ER Å OVERFØRE TRAUMEMINNENE TIL ORDINÆRE NARRATIVE MINNER TRAUMENE LEVER SITT EGET LIV UTENFOR KOGNITIV KONTROLL

48 OPPSUMMERING BREWIN HVORFOR HJELPER DET? BRIST I INTEGRERING VAM OG SAM 80% PROFITERER PÅ FORTELLINGEN 20% PROFITERER IKKE MANGE BLANT DE 20% HOPPER OVER FORTELLINGEN OM DET VERSTE DU KAN HJELPE EN PERSON VIDERE BARE VED BEARBEIDE DET VERSTE TERAPIMETAFOR: TEKSTE FILMEN

49 BETYDNINGEN AV RELIVING GJENTATT GJENOPPLEVELSE SKAPER ET MER ORGANISERT MINNE LETTERE Å INTEGRERE I DE ØVRIGE HUKOMMELSESSYSTEMENE EKSPONERING REDUSERER ANGST ENDRER STRUKTUR PÅ MINNENE ENDRER UHENSIKTSMESSIG TOLKNING, APPARAISAL, AV HENDELSEN REAPPRAISAL (NY FORSKNING!)

50 HVORFOR HJELPER DET Å SNAKKE Følelseshjernen husker alt det verste Språkhjernen husker lite av det Den trenger å bli oppdatert Ellers uroer det hele hjernen Fortelle, skrive, tegne, drama hjelper Må innom, fortelle det verste Finnes også andre metoder Forskning pågår!

51 ER DET ANDRE TING SOM HJELPER? Det hjelper å skrive det ned Illustrere det med tegning Bruke andre uttrykksformer fx dans Ta det opp på bånd eller på video Leve så normalt som mulig Holde seg i god fysisk form Spesielle teknikker for terapeuter

52 HVEM KAN HJELPE? Det er ikke skadelig å snakke Det er ikke galt av oss å lytte Alle kan hjelpe Blir det ikke bedre? Henvis til profesjonelle

53 Krisereaksjoner - vanlige Frykt Skam Forvirring Uvirkelighet Angst Sterke minner Konsentrasjonsv. Skyldfølelse Selvbebreidelser Ungåelsesatferd Søvnforstyrrelser Isolering Hodepine og magesmerter Sinne Oppmerksomhetssøkende atferd

54 HENVISNINGSÅRSAKER traumereaksjoner Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Påtrengende sanseminner fra hendelsene smak, lukt, lyd, berøring, risting Stress for å unngå påminninger Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer DYREGROV & RAUNDALEN

55 SISTE NYTT ER MOTTAGELIG FOR NY INFORMASJON OG ADAPTASJON ALL KOMMUNIKASJON OM TRAUMEMINNET HAR POTENSIALER FOR ENDRING TIL DET BEDRE HANDLER KOM KONSOLIDERING OG RE- KONSOLIDERING AV TRAUMEMINNET

56 SISTE NYTT DREIER SEG OM: At lagring av frykt i erindringen er en oppdaterende tilpasningsprosess hvor ny informasjon kan korrigere gamle minner Relevant spørsmål: når barns lek dreier seg om traumetema, bringer de ny informasjon til neste lagring? 10/2/

57 SAGT MED ANDRE ORD: Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted, men nå sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem 10/2/

58 Eksperimentell studie Forsøkspersonene fikk en fryktstimulering, elektrisk støt, betinget til et bilde. Hos de personene som fikk stimuleringen avbetinget forsvant fryktreaksjonen. 10/2/

59 Klinisk relevans Sammenholdt med annen forskning av såkalt rekonsolidering av minner, hevder forfatterne at dette kan forklare at fryktminner blir endret. Når de blir framkalt og får ny informasjon kan frykten bli blokkert, det vil si avbetinget. 10/2/

60 Annen ny forskning Det er nå kjent at traumatiserte personer som sover dårlig de første nettene etter hendelsen blir mindre plaget av de traumatiske minnene enn de som har sovet godt. Forklaringen går på at traumeminnene ikke er blitt tilstrekkelig lagret konsoldidert. 10/2/

61 REFERANSE Schiller, D., Monfils, M.H., Raio, C.M., LeDoux, J. & Phelps, E.A.: Preventing the return of fear in humans using reconsoldidation update mechanism. NATURE, VOL JANUARY, /2/

62 ALLOSTATISK BALANSE INNLEDNING Handler om hvordan påkjenninger i barndommen, adverse childhood experiences, påvirker og programmerer prosesser som får sterk negativ effekt på immunsystemet, det endokrine system og sentralnervesystemet. Forskning i Norge: NTNU, Linn Getz, Henrik Vogt, Bengt Lindström, se Oppvekstrapporten 2013

63 ALLOSTATISK SYSTEM Disse tre systemene interreagerer og forfatterne viser at påkjenninger i barndommen fører til omfattende biologiske endringer som blir «støpt» i varige strukturer som blir bestemmende for modningen av og balansen i det allostatiske system. Andrea Danese & Bruce S. McEven

64 MISHANDLING Barn som var blitt eksponert for mishandling (maltreatment) hadde mindre volum på prefrontal cortex, større aktivitet i HPA systemet, og høyere inflammasjonsfrekvens enn barn som ikke var blitt eksponert for disse negative påkjenningene.

65 SOM VOKSNE Som voksne viste de mishandlede barna mindre volum på prefrontal cortex og hippocampus, høyere aktivitetsnivå på HPA-aksen og forhøyet frekvens av inflammasjoner. Konklusjonen er at påkjenninger i barndommen kan føre til omfattende, negative endringer i immunsystemet, det endokrine systemet og i sentralnervesystemet.

66 BEGREPET ALLOSTASE Begrepet allostatisk har tilført forskningen et begrepsapparat som har vært et sterkt rammeverk både for studiene av beskyttende virkninger under eksponeringen til akutt stress, og den ødeleggende effekt av ettervirkningene av kronisk eller gjentatt eksp0onering til påkjenninger.

67 BEGREPET 2 Det allostatiske begrep handler om kostnadene av en kontinuerlig tilpasning i «miljøet på innsiden» når kroppen skal håndtere sosialt og personlig stress beskrevet som mishandling og andre sterke, aversive påkjenninger over tid.

68 SELVE KJERNEN I BEGREPET Menneskebarnet har et svært åpent system, derfor snakker vi om det formbare barnet, «the malleable child»; det vil si at det åpne biologiske systemet er i konstant interaksjon med omgivelsene og blir spesielt utfordret og formet av svært negative stressorer.

69 KJERNEN 2 Våre teoretikere her, med McEven i hovedrollen, refererer til evolusjon som har styrket vår overlevelse ved å opprettholde «stabilitet ved hjelp av forandringer» - dette blir selve kjernen i allostase-begrepet.

70 ALLOSTASENS PLATTFORM Allostasens plattform handler om organismens evne til å registrere endringer og utfordringer i det ytre miljø, ledsaget av indre, fysiologiske, spesialiserte og tilpassede, aktiveringer. Den allostatiske prosess blir formidlet av de tre sterkt samordende systemer: immunsystemet, det endokrine system og sentralnervesystemet.

71 OM Å FORBEREDE EN VANSKELIG FORKLARING ALDERSTRINN ER VIKTIG SJEKKE UT ER VIKTIG BEGREPER ER VIKTIGE TANKESYKDOMMER FEILTANKER RYDDEMASKINEN SETTE FOTEN PÅ BREMSENE FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN

72 Andre bøker om samtaler med barn Haldor Øvreeide: samtaler med barn, 2.utg., Høyskoleforlaget, 2000 Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz: Krisepedagogikk, Universitetsforlaget, 2006 HJELP! Pappa slår. Barnebok med veileder Pedagogisk Forum, 2008 Magne Raundalen: Barna på Krisesenteret en samtaleguide Pedagogisk Forum 2008

73 EN PROGRESSIV METODE FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER 4 ÅR: PAPPA HAR DREPT 5 ÅR: MAMMA SKAL I FENGSEL 6 ÅR: PAPPA HAR SATT FYR PÅ SEG

74 OM Å FORBEREDE EN VANSKELIG FORKLARING ALDERSTRINN ER VIKTIG SJEKKE UT ER VIKTIG BEGREPER ER VIKTIGE TANKESYKDOMMER FEILTANKER RYDDEMASKINEN SETTE FOTEN PÅ BREMSENE FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN

75 BARNS MEDVIRKNING NYTT PRINSIPP I BARNEVERNET PROP. 106 L ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN VEDTATT AV STORTINGET 13. JUNI 2013: «Rett til medvirkning for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter og gi uttrykk for disse. Bestemmelsen omfatter alle forhold som berører barnet og gjelder for alle instanser som har

76 Andre bøker om samtaler med barn Haldor Øvreeide: samtaler med barn, 2.utg., Høyskoleforlaget, 2000 Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz: Krisepedagogikk, Universitetsforlaget, 2006 HJELP! Pappa slår. Barnebok med veileder Pedagogisk Forum, 2008 Magne Raundalen: Barna på Krisesenteret en samtaleguide Pedagogisk Forum 2008

77 FLERE BEGREPER - RUSFELTET TANKEFEIL - FEILTANKER TRAFIKK-KAOS TOMGANGSTANKER RUNDKJØRING KOLLIDERER DRØMMETANKER

78 TENÅRINGSHJERNEN the second and last chance

79 NYTT HÅP FOR DE HÅPLØSE? OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE TIDLIGE TEN-ÅR THE SECOND AND LAST CHANCE SAMTIDIG SKJER EN OMFATTENDE, MEN GANSKE LANGSOM, FJERNING AV UBRUKTE NETTVERK OG FORBINDELSER THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR CHANGE JAY GIEDD, NIMH, ELIZABETH SOWELL, UCLA, YURGELUN TODD, HARVARD

80 Den uferdige tenåringshjernen Hjernen har en administrerende direktør som står for vurdering, bedømmelse, organisering, planlegging og innredning av arbeidsrommet forøvrig. Denne delen av hjernen, frontallappene, fortsetter å vokse og utvikle seg, på ulike måter, gjennom alle tenårene. Det er hjernens siste, store utviklingsprosjekt. Det innebærer at tenåringer, uavhengig om de er totalt overlegne på mange felter, ikke på forhånd har samme utviklet fornuft som voksne individer.

81 Hvor er det uferdige? SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE DET VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I ULIKE SITUASJONER ALT DETTE ER UNDER OMBYGGING I TENÅRENE The teens have the power to determine the development of their own brain Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental Health US Brain Mapping programme

82 De farlige ten-årene De fleste blant forskerne som har arbeidet med å kartlegge utviklingen av tenåringshjernen over tid, har sendt sterke faresignal når det gjelder de forstyrrende effektene som ulike kjemiske stoffer de unge eksperimenterer med, narkotika og alkohol, kan ha for hjernens videre programmering, kombinert med lange perioder uten avanserte kognitive utfordringer.

83 DE STORE ENDRINGENE ETTER DEN ENORME LEVERANSEN FRA ÅRINGENE ØKER ANTALL SYNAPSER, DET VIL SI FORBINDELSER MELLOM CELLENE SAMTIDIG KRAFTIG ØKNING AV MYELINISERINGEN DVS HASTIGHETEN! DERETTER EN LANGSOM FORTYNNING MED CA 0.7% HVERT ÅR FRAM TIL 25 ÅR. HVORFOR SKJER DETTE?

84 ALVORLIG BUDSKAP HOW DO YOU SPEND YOUR TIME MAY BE CRITICAL HVA HAR PIANOELEVER OG TAXISJÅFØRER TIL FELLES? HAR LILLEHJERNEN NOE DEN SKULLE HA SAGT?

85 TENÅRINGSHJERNEN SENTRALE FORSKERE JAY GIEDD, NIMH NATIONAL INSTITUTE OF MENTAL HEALTH DEBORAH YURGELUN-TODD, HARVARD UNIVERSITY ELIZABETH R. SOWELL UCLA UNIVESITY OF CALIFORNIA LOS ANGELES

86 MARTIN TEICHER HARVARD MEDICAL SCHOOL MCLEAN HOSPITAL PÅKJENNINGER I BARNDOMMEN KAN FØRE TIL HJERNESKADE MISHANDLING I BARNDOMMEN FØRER TIL REDUSERT STØRRELSE PÅ CORPUS CALLOSUM

87 OLOF PALME 1975 DET ER BARA DET ATT DEN ENDA PRAKTISKA ANKNYTNINGEN TILL FRAMTIDEN SOM VI HAR EGENTLIGEN ÄR BARNEN. DET ÄR I DOM VI SER FRAMTIDEN VÄXA FRAM

88 «FØRE-VAR» PRINSIPPET VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN NOE MER ENN PROAKTIV VI MÅ HANDLE NÅ TAP AV IKKE FORNYBARE RESSURSER BARNEVERNLOVENS KJERNE: FOREBYGGE UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER

89 BARNS MEDVIRKNING NYTT PRINSIPP I BARNEVERNET NY STORTINGSMELDING AV PROP. 106 L ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN «Rett til medvirkning for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter og gi uttrykk for disse. Bestemmelsen omfatter alle forhold som berører barnet og gjelder for alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven.»

90 BARNEVERNLOVEN 6.3 BARNS RETTIGHETER UNDER SAKSBEHANDLINGEN Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

91 BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1: Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

92 BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1: Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

93 BARNEKOVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 2 DEL 2: For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

94 Helsepersonelloven 10A Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikten, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling, og mulighet for samvær. GJELDER IKKE HVIS PERSONEN DØR!

95 SPESIALISTHELSETJENESTE LOVEN 3-7A RES Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Departementet kan gi nærmere bestemmelser bom barneansvarlig personell i forskrift.

96 Barnelova 31 Rett for barnet til å vere med på avgjerd etterkvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreier seg om, skal foreldra høyra kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Alder og modenhet blir nevnt

97 FORTELLINGEN OM BARN - AV BARN? FØRSTE ÅRHUNDRE VAR STERKT INFLUERT AV FORTELLINGEN OM BARN: CHARLES DICKENS, VICTOR HUGO, I NORGE GABRIEL SCOTT FORTELLINGEN OM BARN HAR IKKE FORSTUMMET, NÅ ER DEN OGSÅ FORTELLINGEN TIL BARN. OM ALLE DE NYE MULIGHETENE. MEN HVEM ER DET SOM FORTELLER?

DE UTROLIGE ÅRENE fagdag 3. april 2014

DE UTROLIGE ÅRENE fagdag 3. april 2014 DE UTROLIGE ÅRENE fagdag 3. april 2014 BARNAS ANDRE ÅRHUNDRE NY kunnskap om barn Nye lover om barn Mange fortellinger om barn BERGEN KONGRESS-SENTER MØRCH & RAUNDALEN DET SOM HENGER SAMMEN ALLTID BARNETS

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

MIND THE GAP April 2012. «BARN I KRISE VEIEN TILBAKE TIL EN NORMALISERT HVERDAG» Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi

MIND THE GAP April 2012. «BARN I KRISE VEIEN TILBAKE TIL EN NORMALISERT HVERDAG» Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi MIND THE GAP April 2012 «BARN I KRISE VEIEN TILBAKE TIL EN NORMALISERT HVERDAG» Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi TEMA FOR DAGEN INNLEDNING Barn som opplever harde vilkår Antonovsky, Pennebaker,

Detaljer

RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND

RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND DR OSCAR OLSEN SEMINAR 2010 KRISTIANSAND 27. MAI KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1:

Detaljer

KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI?

KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI? KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI? SKILSMISSEKONFERANSEN 2013 VOKSNE FOR BARN 13. JUNI Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen INNLEDNING: DE MINSTE BARNA-EKSEMPLER 2 ½ ÅR: ALENEMOR

Detaljer

PALS: NÅR DET VERSTE HAR HENDT

PALS: NÅR DET VERSTE HAR HENDT LÆRING I MOTBAKKE BARN I KRISE OG BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR PALS-KONFERANSEN 17.SEPTEMBER 2010 PALS: NÅR DET VERSTE HAR HENDT FREMME POSITIV ADFERD STØTTENDE LÆRINGSMILJØ SAMHANDLING I SKOLEN RETT

Detaljer

BJØRNSON-FESTIVALEN 2015 UNGDOM OG TRAUMER

BJØRNSON-FESTIVALEN 2015 UNGDOM OG TRAUMER Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen BJØRNSON-FESTIVALEN 2015 UNGDOM OG TRAUMER NYTT OG NYTTIG: FRA FORSKNING OG PRAKSIS HVA ER ET TRAUME? NYE, NYTTIGE BEGREPER VI KAN ALLE HJELPE NYTT FRA

Detaljer

BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL?

BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL? BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL? RØROSKONFERANSEN 7. FEBRUAR 2012 OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi Mitt fokus: barn som lever under harde vilkår I dag vet vi at en påkjenning

Detaljer

DR OSCAR OLSEN SEMINARET 2010

DR OSCAR OLSEN SEMINARET 2010 DR OSCAR OLSEN SEMINARET 2010 KRISTIANSAND 27.MAI 2010 PRAKTISKE METODER FOR GRUPPE OG INDIVID MAGNE RAUNDALEN, SENTER FOR KRISEPSYKOLOGI BARNEGRUPPER ULIKE RAMMER: SORGGRUPPER TRAUMEGRUPPER MONITORGRUPPER

Detaljer

«SER DU MEG IKKE?» BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN. SYKEHUSET ØSTFOLD 7. NOVEMBER 2014 Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi

«SER DU MEG IKKE?» BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN. SYKEHUSET ØSTFOLD 7. NOVEMBER 2014 Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi «SER DU MEG IKKE?» BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SYKEHUSET ØSTFOLD 7. NOVEMBER 2014 Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi HVOR SKAL MIN HJELP KOMME FRA? Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle

Detaljer

BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SKOLEPROSJEKTET FJELL OG ASKØY KURSDAG 13.11.2008 Magne Raundalen DET STORE BILDET FN-RAPPORTEN INITIATIV FRA KOFI ANNAN 2006 STUDIER I ALLE MEDLEMSLAND NORGE STERKT

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

NY GIV 23.11.2012 DET ER HÅP FOR DEI HÅPLAUSE

NY GIV 23.11.2012 DET ER HÅP FOR DEI HÅPLAUSE NY GIV 23.11.2012 DET ER HÅP FOR DEI HÅPLAUSE Kva kan nyare forskning fortelje om tenåringshjernen, og korleis utfordrar denne kunnskapen vår tradisjonelle forståing? Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi

Detaljer

«HÅP FOR DE HÅPLØSE»

«HÅP FOR DE HÅPLØSE» «HÅP FOR DE HÅPLØSE» «Nytt og nyttig fra forskningen på tenåringshjernen» - rapport fra veiledning om hvordan vi kan snakke med de unge om hvor de vil med hjernen sin Radisson Blu Bryggen 6. mars 2015

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

KAN VI SNAKKE OM OMSORG I FRAMTIDS-SKOLEN?

KAN VI SNAKKE OM OMSORG I FRAMTIDS-SKOLEN? KAN VI SNAKKE OM OMSORG I FRAMTIDS-SKOLEN? UTDANNINGSKONFERANSEN 16. OKTOBER 2014 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen det store bildet ORD FOR DAGEN «Enhver som nekter å påta seg et delansvar

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner

Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Schizofrenidagene 2014 Per Isdal - Alternativ til Vold Barn er familiens utsending i verden (ofte) Barn som symptombærer EVA JAN Psykolog Per Isdal -

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE

FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE «Når r barn lever under harde vilkår» AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 23. MAI 2013 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi HANDLER OM TO SYSTEMER BARNETS GENETISKE UTVIKLINGSSYSTEM

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser

En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser NFBO konferanse, Nuuk, august 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser?

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Om utviklingstraumer, nevrobiologi og reguleringsvansker Mot til å se Evne til å handle 10 års jubileum! Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Kan ungdom bli trygge førere?

Kan ungdom bli trygge førere? Kan ungdom bli trygge førere? Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Føreropplæringa har runda kulen Rica Hotell Stjørdal 5. mars 2009 Teknologi og samfunn 1 HVA skjedde HVORDAN og HVORFOR? Mennesket

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Utviklingstraumer og reguleringsvansker Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? Psykolog Helge Smebye, Akuttavdelingen, Veum sykehus Hjelpe dem å 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Else-Marie Augusti EKUP-konferansen 2014 www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup Omsorgssvikt Aktiv omsorgssvikt: Seksuelt misbruk Fysisk misbruk Emosjonelt

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Traumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Traumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Traumer og Rus Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regulering Vanlig forståelse i dag: Traumer skader ved at de bryter ned kapasitet til å regulere affekt Traumer

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer