«SER DU MEG IKKE?» BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN. SYKEHUSET ØSTFOLD 7. NOVEMBER 2014 Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«SER DU MEG IKKE?» BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN. SYKEHUSET ØSTFOLD 7. NOVEMBER 2014 Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi"

Transkript

1 «SER DU MEG IKKE?» BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SYKEHUSET ØSTFOLD 7. NOVEMBER 2014 Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi

2 HVOR SKAL MIN HJELP KOMME FRA? Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle barnet som har søkt tilflukt under salongbordet og ligget helt stille hele den siste timen med hendene beskyttende over hodet?

3 HIPPOCAMPUS Barnet kan aldri huske det som har skjedd. Fordi hjernens kontekstskaper og rapportør, den heter hippocampus, lagrer ikke dette for ettertiden. Senere hen skal hippocampus registrere, lagre og sende slike og andre hendelser til langtidsminnet.

4 HIPPOCAMPUS BLIR SKADET Det betyr ikke at hippocampus kommer skadefri fra fredagen under salongbordet. Litt større barn kan huske og fortelle at hjertet banket voldsomt helt opp i halsen hele tiden når det braket løs i hjemmet med en brølende pappa og en mamma som løp rundt og skrek, blødde og falt. Mamma husker at barnet under salongbordet kastet opp.

5 HPA-SYSTEMET Det vil si at barnets medfødte stresssystem (HPA) blir mobilisert på topp-nivå i slike situasjoner. Skjer det gang på gang gjennom de tidlige barneårene, blir traume-minner og uro lagret i barnets alarmsentral mye tidligere enn det barn kan huske og kan berette. HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

6 AMYGDALA Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.

7 DET HETER HJERNESKADE Amygdala blir aktivert og satt i beredskap i barnehjernen ved alle tidlige påkjenninger. Et forhøyet aktiveringsnivå kan bli permanent og skadelig selv om livet etter hvert går over i roligere former. Denne aktiveringen kan igjen skade hippocampus som framover i barnealderen skal spille en sentral rolle for utviklingen av en rask og effektiv hukommelse.

8 DRAMATISK KONKLUSJON Ikke bare lagres uro og senere skrekkminner i barnesinnet, men selve verktøyet som barn skal bruke for å mestre det vanlige dagliglivet og senere hen påkjenninger som måtte komme, er destabilisert og skaper ny frykt av seg selv og for seg selv. Det å kalle vold i hjemmet for en forbrytelse mot framtiden er ingen overdrivelse.

9 RESTEN KAN DU TENKE SELV Det neste trinn i resonnementet her, kan vi ta selv: skader man hippocampus hos et barn, hemmer man mulighetene for å lykkes i utdanningsløpet. Mislykkes utdanningsløpet er ikke veien lang til en ekskludering i yrkeslivet, og foreldreskap til nye barn for barnevernet.

10 DET SOM ALLTID HENGER SAMMEN DET ER BARNETS MEDFØDTE, GENETISK PROGRAMMERTE UTVIKLINGSSYSTEM SOM ER TOTALT AVHENGIG AV ET FUNGERENDE VOKSENSYSTEM FOR STIMULERING, OMSORG OG BESKYTTELSE

11 «FØRE-VAR» PRINSIPPET VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN NOE MER ENN PROAKTIV VI MÅ HANDLE NÅ BARNEVERNLOVENS KJERNE: VI MÅ FOREBYGGE OG STANSE: UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER

12 DE SER DEG IKKE BESKYTTELSEN AV PRIVATSFÆREN FORELDRENES SUVERENITET DET BIOLOGISKE PRINSIPP HJEM OG NEDENOM VI MÅ GÅ HJEM UTENDØRS BARNEVERN BARNEHAGENS UNIKE POSISJON

13 DET HANDLER OM Å OPPDAGE BESKYTTE HJELPE

14 BERLIN KRISEMØTET INNKALT: ALLE PRESIDENTENE I DELSTATENE JUSTISMINISTEREN BARNEMINISTEREN MØTET LEDET AV: ANGELA MERKEL TEMA: VOLD I FAMILIEN OPPDAGE KULTUR DES HINSEHENS - NICHT WEGSEHENS

15 Angela Merkel

16 SAMMENHENG PÅ INNSIDEN Det er sammenhengen mellom oppvekstvilkår og oppvekstresultat, fordi hjernen varer hele livet. Kanskje er de vonde minnene, «the bad memories», hos de utsatte barna mindre alvorlig enn selve destabiliseringen av hjernen, fordi hjernebygget inneholder alt verktøyet de trenger for å mestre resten av livet, især gjelder det et langt utdanningsløp.

17 DEN FORMBARE BARNEHJERNEN DAGENS SPØRSMÅL: Helseskader og utviklingsskader fra vold og omsorgssvikt de første leveårene - hva kan vi gjenopprette av tapte muligheter? ETT AV SVARENE: DET MÅ IKKE BLI FOR STOR LIKHET MELLOM DET DE KOM FRA OG DET DE GIKK TIL

18 DOBBELT-EFFEKTEN Dessuten handler det om en dobbelteffekt: de små barna, 0-3, befinner seg i den mest formbare gruppen, og de er samtidig de som hyppigst blir utsatt for negative eksponeringer. Kort sagt: verst ute og mest utsatt.

19 NORDANGER & BRAARUD BRAARUD & NORDANGER TO VIKTIGE REFERANSER: Regulering som nøkkelbegrep og og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2014, 51. Kompleks traumatisering hos barn: en utviklingspsykologisk forståelse. TNP 2011, 48 prisbelønnet artikkel!

20 «TOLERANSEVINDUET» «Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell for ny traumepsykologi» UTVIKLINGSTRAUMER kan forstås som vedvarende eksponering for traumatisk stress med sviktende andre-regulering av affekt.

21 TOLERANSEVINDUET 2a Utviklingspsykologien og traumepsykologien har kommet sammen på felles plattform innen kognitiv nevrovitenskap fordi det er vist hvordan utviklingen skades av vedvarende påkjenninger påført av omsorgsrelasjoner og når det har skjedd i utviklingssensitive perioder.

22 TOLERANSEVINDUET 2b Dramatisk dokumentasjon om skader på hjernens evne til å håndtere trusler og stressbelastninger senere i livet. (ref. Ford, 2009, Cloitre et al. 2009).

23 TOLERANSEVINDUET 3 «Sammensmeltingen» av utviklingspsykologien og traumepsykologien jfr. Utviklingsskader og helseskader som sentrale begreper i Barnevernloven har basert seg på to hovedbegreper: regulering og toleransevinduet. Modellen «toleransevinduet» gir både forståelse, forklaring, og handlingsrom.

24 TOLERANSEVINDUET 4 Toleransevinduet refererer til, iflg. forfatterne, området for optimal aktivering hos individet, ikke for høyt, ikke for lavt (Siegel, 2012). Over toleransegrensen er individet hyperaktivt, forhøyede fysiologiske reaksjoner og muskeltonus, under grensen er individet hypoaktivt med tilsvarende reduserte, fysiologiske reaksjoner.

25 TOLERANSEVINDUET 5 Disse grensene varierer individuelt. Grenseverdiene påvirkes av erfaringer, tilstand, sosiale faktorer og gener, temperament. Hovedsak: kvaliteten på toleransevinduet formes i stor grad av erfaringer og samspill med omsorgsgivere gjennom barndommen, i utviklingspsykologien referert til som regulering.

26 TOLERANSEVINDUET 6 Den viktige oppgaven for omsorgsgivere kaller vi andre-regulering. Det handler om sensitiv in-toning på barnets tilstand og ferdigheter til å fremme regulering når alt er i ubalanse. Basert på disse erfaringer lærer, lager, og lagrer barnet indre arbeidsmodeller for selv-regulering.

27 TOLERANSEVINDUET 7 Toleransevinduet utvides litt etter litt. Referer deretter til Perry,B.D. den bruksavhengige hjernen og forståelsen av lagdelingen fra hjernestammen til neocortex, det vil si «logikk-hjernen» som de kaller den språk, tanke, bedømmelse, planlegging. Samspillserfaringer er den sterkeste drivkraften bak utviklingen jfr.

28 TOLERANSEVINDUET 8 Små barn har et smalt toleransevindu og må påkalle hjelp utenfra til regulering. Hjernen hjelper til med kortisol, men det har en negativ effekt over tid. Påkjenninger utvikler alarmsystemet og andre-regulering bremsesystemet.

29 TOLERANSEVINDUET 9 Utviklingstraumatisering handler om gjentatte situasjoner som barnet ikke har nevrale forutsetninger for å håndtere og andre-regulering mangler, rett og slett fordi det er den personen som er trusselen. Det handler ikke om en episode, men negative forhold som preger omsorgsklimaet og fører til utviklingstraumatisering.

30 HELSE: NYE PERSPEKTIVER ALLOSTASE: NYTT, HELHETLIG HELSEBEGREP? «STRESS- AND ALLOSTASIS-INDUCED BRAIN PLASTICITY» Bruce S. McEven & Peter J. Gianaros (2011) Ann. Rev. Med. 62:

31 ALLOSTATISK UBALANSE Handler om hvordan påkjenninger i barndommen, adverse childhood experiences (ACE), påvirker og programmerer prosesser som får sterk negativ effekt på immunsystemet, det endokrine system og det autonome nervesystemet.

32 ALLOSTATISK SYSTEM Disse tre systemene inter-reagerer og forfatterne viser at påkjenninger i barndommen fører til omfattende biologiske endringer som blir «støpt» i varige strukturer som blir bestemmende for modningen av og balansen i det allostatiske system. Andrea Danese & Bruce S. McEven

33 VOLD OG MISHANDLING Barn som var blitt eksponert for vold og annen mishandling (maltreatment) hadde mindre volum på prefrontal cortex, større aktivitet i HPA systemet, og høyere inflammasjonsfrekvens enn barn som ikke var blitt eksponert for disse negative påkjenningene.

34 SOM VOKSNE Som voksne viste de mishandlede barna mindre volum på prefrontal cortex og hippocampus, høyere aktivitetsnivå på HPA-aksen og forhøyet frekvens av inflammasjoner. Konklusjonen er at påkjenninger i barndommen kan føre til omfattende, negative endringer i immunsystemet, det endokrine systemet og i det autonome nervesystemet.

35 BEGREPET ALLOSTASE Begrepet allostatisk har tilført forskningen et begrepsapparat som har vært et sterkt rammeverk både for studiene av beskyttende virkninger under eksponeringen til akutt stress, og den ødeleggende effekt av ettervirkningene av kronisk eller gjentatt eksponering til påkjenninger.

36 BEGREPET 2 Det allostatiske begrep handler om kostnadene av en kontinuerlig tilpasning i «miljøet på innsiden» når kroppen skal håndtere sosialt og personlig stress, beskrevet som mishandling og andre sterke, aversive påkjenninger over tid.

37 SELVE KJERNEN I BEGREPET Menneskebarnet er et svært åpent system, derfor snakker vi om det formbare barnet, «the malleable child»; det vil si at det åpne biologiske systemet som er i konstant interaksjon med omgivelsene og blir spesielt utfordret og formet av svært negative stressorer.

38 KJERNEN 2 Våre teoretikere her, med McEven i hovedrollen, refererer til evolusjon som har styrket vår overlevelse ved å opprettholde «stabilitet ved hjelp av forandringer» - dette blir selve kjernen i allostase-begrepet.

39 ALLOSTASENS PLATTFORM Allostasens plattform handler om organismens evne til å registrere endringer og utfordringer i det ytre miljø, ledsaget av indre, fysiologiske, spesialiserte og tilpassede, aktiveringer. Den allostatiske prosess blir formidlet av samspillet mellom de tre sterkt systemer: immunsystemet, det endokrine system og det autonome

40 STRESSORER I HVERDAGEN Den tette samspillet mellom de allostatiske systemene, som opprettholder stabilitet gjennom endring, er spesielt synlig under psykososialt stress. De psykososiale stressorene, blir oppdaget og effektuert gjennom et nevrobiologisk nettverk med thalamus, sensorisk cortex og amygdala. Sistnevnte er spesialisert for å oppdage trusler.

41 TIL SYVENDE OG SIST DREIER DET SEG OM AT KORTVARIG BEREDSKAP I DISSE SYSTEMENE ER SKADELIGE PÅ LANG SIKT DERSOM AKTIVERINGENE KOMMER TETT ELLER RETT OG SLETT ER VEDVARENDE. DET ER MYE SOM TYDER PÅ AT DE HOS BARN,OVER TID, BLIR PROGRAMMERT TIL ET SKADELIG NIVÅ SELV OM DE YTRE OMSTENDIGHETENE ENDRES TIL DET BEDRE.

42 DETTE ER DET ENIGHET OM HJERNEN UTVIKLES I ET SAMSPILL MELLOM GENER OG ERFARINGER TIDLIG OMSORG HAR STOR BETYDNING FOR SENERE LÆRINGSEVNE DET ER STORE MULIGHETER FOR ENDRINGER, MEN TIMING ER AVGJØRENDE Å LEVE MED FRYKT SKADER HJERNEN DET GJELDER OGSÅ VARIG MODERAT FRYKT Murray Straus, blant de fremst forskere på vold i familien, har vist at foreldre som anvender fysisk straff reduserer barnets IQ med opp til 12 poeng

43 Forebygging og kompensering Det settes et tak allerede ved 7 måneder ved grov forsømmelse og understimulering Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter, det vil si barnas kognitive utvikling DET VIKTIGSTE ER AT VI OPPDAGER

44 VÅRT SYN PÅ BARN Lydighetsbarnet førkrigsbarnet Behovsbarnet barnepsykologiens barn Forskerbarnet Barnekonvensjonen Det formbare barnet - hjerneforskningen

45 VI MÅ BESKYTTE HJERNEN * Barnet født med over 100 milliarder hjerneceller Hjernen er bruksavhengig Bare 15% er koblet opp ved fødsel Deretter tre år med nye pr. time! TIL SAMMEN Erfaringene bygger hjernen Bruce D. Perry, pionéren som skapte begrepet the use dependent brain : «There is nothing more biological than experiences.»

46 BARNE-HJERNE-VERNET

47

48

49

50

51 HJERNENS HEVN En rekke studier bekrefter en svært høy sammenheng mellom traumatiserende hendelser, spesielt når det skjer i ens omsorgssystem, og senere psykisk helse hos mennesker. Det er også dokumentert at tidlig stress kan påvirke atferd i voksen alder hos dyr (Lopez, Akil & Watson, 1999).

52 VOLD OG OVERGREP Depresjon er 3-5 ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep, og de har 12 ganger større risiko for å utføre selvmordsforsøk.(ref. i Putnam 2006)

53 HJERNENS HEVN FRA RASERT BARNDOM TIL RUSET UNGDOM «JEG HAR IKKE RUSAVHENGIGHET. JEG KLARER BARE IKKE Å VÆRE ALENE MED HJERNEN MIN UTEN Å VÆRE RUSET» gutt 18

54 SIR MICHAEL RUTTER BARNA FRA ROMANIA ADOPTERT FRA DE GRUSOMME BARNEHJEMMENE FULGT AV FORSKERE I 15 ÅR VISER: TAP AV IKKE FORNYBARE RESSURSER STARTER ALLEREDE ETTER 7 MÅNEDER MEST ALVORLIG PÅ DET KOGNITIVE

55 JAMES JOSEPH HECKMAN FIKK NOBELPRISEN I ØKONOMI 2000 FOR «INVESTING IN HUMAN CAPITAL» NASJONENS MEST LØNNSOMME: BARNS KOGNITIVE UTVIKLING DET HANDLER IKKE OM Å REDUSERE UTGIFTER, MEN Å SKJÆRE NED PÅ DE MEST LØNNSOMME INVESTERINGENE!

56 INVESTERING I BARNS UTVIKLING Nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) har med all tydelighet vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.

57 HECKMAN S PROMISE Heckman kan love to gevinster: - bremsing av de store utgiftene representert ved at barn og unge ikke dropper ut av utdanningsløpet - innkasseringen av de store gevinstene fra fremtidige skolerte og godt lønnede skattebetalere. - Får støtte av norske forskere, blant andre Mari Rege og Magne Mogstad.

58 URIE BRONFENBRENNER FREMST PÅ OPPVEKST BRONFENBRENNER PÅ 80-ÅRSDAGEN: DET ER AV STØRSTE BETYDNING AT BARN ER SAMMEN MED VOKSNE SOM ER GÆRNE ETTER DEM «crazy about them» DET ER AV LIKE VIKTIG FOR BARN Å VÆRE MED VOKSNE SOM IKKE ER SÅ GÆRNE ETTER DEM «not so crazy about them» - SÅ DE KAN FÅ VITE HVA DE VIL

59 BRUCE D. PERRY DEN FREMSTE PÅ HJERNENS HEVN ETTER PÅKJENNINGER, VOLD OG TRAUMER. NÅ BRENNAKTUELL MED TERAPIMETODER FOR Å GJENOPPRETTE DYPE HJERNESKADER PÅFØRT AV TIDLIG OMSORGSSVIKT OG FORSØMMELSE OG TRAUMER- NMT Neurosquential Model of Therapeutics for children with complex neuropsychiatric problems (2009, 2012, 2013)

60 NEVROSEKVENSIELL MODELL FOR TERAPI (NMT) HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG UTVIKLES I SEKVENS UTVIKLES I HIERARKI PARALLELLT HJERNESTAMME MIDTHJERNE EMOSJONSHJERNE STORHJERNEN

61 NMT Under utviklingen organiserer hjernen seg parallelt fra det minst komplekse til det mest komplekse. Det vil si fra den minst komplekse hjernestammen til den langt mer avanserte emosjonshjernen, videre til det mest komplekse, nemlig storhjernen. Fra eldst og yngst i hjernens utvikling, og fra enkel til mer kompleks. Disse segmentene er bundet sammen, og de har bestemte funksjoner.

62 BAKGRUNNEN FOR NMT For å si det enkelt er det nødvendig for de høyere hjernefunksjonene at det er orden i rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere segmentene er dysregulerte og asynkrone, vil organiseringen på høyere nivå reflektere negativt at nettverkene på lavere nivå er uferdige. De kliniske implikasjonene av disse prinsippene handler om hvor viktig det er med tidspunktet for erfaringene. Den samme traumatiske eksponeringen har forskjellig virkning på et barn på 18 måneder og et barn på fem år.

63 TIDLIGE SKADER - TERAPI Terapi er å forandre hjernen. Etter tidlige skader og forsømmelser, dreier det seg om å finne terapimetoder, det vil si nye innganger, eller nedganger til dypere hjernestrukturer, for å gjenvinne, gjenopprette, eller ny-opprette de forsømte nevrale systemene som skal lede til bedring. Det er dette Bruce D. Perry til dels har klart med NMT.

64 SENTRALE REFERANSER NMT: Bruce D. Perry: Examining Child maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens: Clinical Applications of the Neurosequential Model of Therapeutics. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009 Sprang R. et al.: Translating Neurodevelopment into Practice: How to go from fmri to Home visit. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009

65 BARN BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39 Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.

DE UTROLIGE ÅRENE fagdag 3. april 2014

DE UTROLIGE ÅRENE fagdag 3. april 2014 DE UTROLIGE ÅRENE fagdag 3. april 2014 BARNAS ANDRE ÅRHUNDRE NY kunnskap om barn Nye lover om barn Mange fortellinger om barn BERGEN KONGRESS-SENTER MØRCH & RAUNDALEN DET SOM HENGER SAMMEN ALLTID BARNETS

Detaljer

Mine redde barn. INNLEGG OSLO 11.juni 2012 «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» Magne Raundalen KOMPETANSENETTVERKET FOR LEGEMIDLER TIL BARN 9/13/2012 1

Mine redde barn. INNLEGG OSLO 11.juni 2012 «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» Magne Raundalen KOMPETANSENETTVERKET FOR LEGEMIDLER TIL BARN 9/13/2012 1 Mine redde barn INNLEGG OSLO 11.juni 2012 «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» Magne Raundalen KOMPETANSENETTVERKET FOR LEGEMIDLER TIL BARN 9/13/2012 1 Beroligende medikasjon uaktuelt for: Barn med kreft Barn

Detaljer

BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL?

BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL? BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL? RØROSKONFERANSEN 7. FEBRUAR 2012 OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi Mitt fokus: barn som lever under harde vilkår I dag vet vi at en påkjenning

Detaljer

Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden

Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden Professor, Dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU-Nord Det store alvoret

Detaljer

En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser

En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser NFBO konferanse, Nuuk, august 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»

Detaljer

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv

Detaljer

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser?

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Om utviklingstraumer, nevrobiologi og reguleringsvansker Mot til å se Evne til å handle 10 års jubileum! Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»

Detaljer

BJØRNSON-FESTIVALEN 2015 UNGDOM OG TRAUMER

BJØRNSON-FESTIVALEN 2015 UNGDOM OG TRAUMER Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen BJØRNSON-FESTIVALEN 2015 UNGDOM OG TRAUMER NYTT OG NYTTIG: FRA FORSKNING OG PRAKSIS HVA ER ET TRAUME? NYE, NYTTIGE BEGREPER VI KAN ALLE HJELPE NYTT FRA

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Utviklingstraumer og reguleringsvansker Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort

Detaljer

Hvordan hjelpe traumatiserte barn?

Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM

Detaljer

DR OSCAR OLSEN SEMINARET 2010

DR OSCAR OLSEN SEMINARET 2010 DR OSCAR OLSEN SEMINARET 2010 KRISTIANSAND 27.MAI 2010 PRAKTISKE METODER FOR GRUPPE OG INDIVID MAGNE RAUNDALEN, SENTER FOR KRISEPSYKOLOGI BARNEGRUPPER ULIKE RAMMER: SORGGRUPPER TRAUMEGRUPPER MONITORGRUPPER

Detaljer

Traumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Traumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Traumer og Rus Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regulering Vanlig forståelse i dag: Traumer skader ved at de bryter ned kapasitet til å regulere affekt Traumer

Detaljer

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest. Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og

Detaljer

FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE

FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE «Når r barn lever under harde vilkår» AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 23. MAI 2013 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi HANDLER OM TO SYSTEMER BARNETS GENETISKE UTVIKLINGSSYSTEM

Detaljer

Traumer og reglering. Barn og traumer. Sundsvall, januar 2015. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Traumer og reglering. Barn og traumer. Sundsvall, januar 2015. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Traumer og reglering Barn og traumer Sundsvall, januar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regleringstød Andre-reglering versus samreglering Utviklingspsykologi og nevrobiologi Den viktigste

Detaljer

DET FORMBARE BARNET NY VITEN OM BARNS UTSATTHET VED RUS OG ANDRE HARDE VILKÅR. «barnet & rusen 2014» Rica Park Hotell, Sandefjord 24.9.

DET FORMBARE BARNET NY VITEN OM BARNS UTSATTHET VED RUS OG ANDRE HARDE VILKÅR. «barnet & rusen 2014» Rica Park Hotell, Sandefjord 24.9. DET FORMBARE BARNET NY VITEN OM BARNS UTSATTHET VED RUS OG ANDRE HARDE VILKÅR «barnet & rusen 2014» Rica Park Hotell, Sandefjord 24.9. Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi Barnas første århundre

Detaljer

PALS: NÅR DET VERSTE HAR HENDT

PALS: NÅR DET VERSTE HAR HENDT LÆRING I MOTBAKKE BARN I KRISE OG BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR PALS-KONFERANSEN 17.SEPTEMBER 2010 PALS: NÅR DET VERSTE HAR HENDT FREMME POSITIV ADFERD STØTTENDE LÆRINGSMILJØ SAMHANDLING I SKOLEN RETT

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og

Detaljer

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer

Detaljer

Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen

Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen Et utviklingstraumeperspektiv på hvorfor «Tidlig Inn" er avgjørende Tidlig Inn konferanse Hotell Bristol, Oslo, februar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest

Detaljer

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND

RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND DR OSCAR OLSEN SEMINAR 2010 KRISTIANSAND 27. MAI KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1:

Detaljer

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av

Detaljer

Hur påverkar stress hjärnan och vad händer utvecklingsmässigt för barnen?

Hur påverkar stress hjärnan och vad händer utvecklingsmässigt för barnen? Hur påverkar stress hjärnan och vad händer utvecklingsmässigt för barnen? Lund, 8. mai, 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Julie og Anja Andre-reglering versus samreglering Utviklingspsykologi

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

OPPVEKST I 100 DE SOM GIKK FORAN: FOR MEGET LENGE SIDEN FOR HUNDRE ÅR SIDEN SOM GÅR FORAN NÅ HOTELL PLAZA

OPPVEKST I 100 DE SOM GIKK FORAN: FOR MEGET LENGE SIDEN FOR HUNDRE ÅR SIDEN SOM GÅR FORAN NÅ HOTELL PLAZA OPPVEKST I 100 DE SOM GIKK FORAN: FOR MEGET LENGE SIDEN FOR HUNDRE ÅR SIDEN SOM GÅR FORAN NÅ HOTELL PLAZA 8.11. 2016 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi DET STORE BILDET Siden oppvekstens morgen,

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik

Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik Traumeforståelse Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami Mennesket har vanligvis erfaring med at verden er tilstrekkelig trygg og forutsigbar. Et traume oppstår dersom personen har opplevd

Detaljer

Traumer og regulering

Traumer og regulering Traumer og regulering «Små barn og traumer» Göteborg, 7. mai, 2014 Dag Ø Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Video tidleg samspel eksempel på reguleringsstød Utviklingspsykologi Den kanskje viktigste funksjonen

Detaljer

Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner

Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Schizofrenidagene 2014 Per Isdal - Alternativ til Vold Barn er familiens utsending i verden (ofte) Barn som symptombærer EVA JAN Psykolog Per Isdal -

Detaljer

Traumebevisst praksis

Traumebevisst praksis Traumebevisst praksis Sandefjord 30.05.16 Seniorrådgiver Pål Solhaug Menneskemøter Hvilke briller har vi på? Hva vil det si å være «traumebevisst»? Forståelse av hvordan hjernen og kroppen formes av bruken

Detaljer

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/ Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Hvordan utviklingstraumer preger barns utvikling og helse

Hvordan utviklingstraumer preger barns utvikling og helse Hvordan utviklingstraumer preger barns utvikling og helse (Regulering som nytt nøkkelbegrep) SPoR, Landskonferanse Bodø, 12. juni, 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU vest/ RVTS vest Utvidelse av fokus Dag Ø. Nordanger,

Detaljer

MIND THE GAP April 2012. «BARN I KRISE VEIEN TILBAKE TIL EN NORMALISERT HVERDAG» Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi

MIND THE GAP April 2012. «BARN I KRISE VEIEN TILBAKE TIL EN NORMALISERT HVERDAG» Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi MIND THE GAP April 2012 «BARN I KRISE VEIEN TILBAKE TIL EN NORMALISERT HVERDAG» Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi TEMA FOR DAGEN INNLEDNING Barn som opplever harde vilkår Antonovsky, Pennebaker,

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Komplekse traumer hos barn

Komplekse traumer hos barn Komplekse traumer hos barn Hvordan kommer det til uttrykk, og hvordan kan vi forstå det vi ser? Interkommunal planleggingsdag, Haugesund, 24. sept. 2012 Dag Ø. Nordanger Erkjennelse Slike belastninger

Detaljer

ListerLøftet Superbrukere. 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal

ListerLøftet Superbrukere. 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal ListerLøftet Superbrukere 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal Oppvarming Program for dagen Oppstart Profesjonell kjærlighet Bente Samhandling og kommunikasjon Solfrid Hjemmeleksa/Permen

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Et verktøy for å forstå hva barnet trenger

Et verktøy for å forstå hva barnet trenger Et verktøy for å forstå hva barnet trenger Neurosequential Model of Therapeautics (NMT)- et nyttig verktøy for å forstå og hjelpe traumatiserte barn og unge. På samme måte som hjernen formes når vi utsettes

Detaljer

Traumer og regulering

Traumer og regulering Traumer og regulering «Små barn og traumer» Stockholm, september 2013 Dag Ø Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Video tidlig samspill eksempel på andreregulering Utviklingspsykologi Den kanskje viktigste funksjonen

Detaljer

Din biografi blir din biologi. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

Din biografi blir din biologi. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap Din biografi blir din biologi Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap Stress Selyes originale stressteori Homeostase begrepet gjenoppretting av balanse Biologiskpsykologi Selye 1936 Stress - aktivering

Detaljer

Fagdag 1: Traumeteori

Fagdag 1: Traumeteori Fagdag 1: Traumeteori «Medvandrer» et kompetansehevingsprogram i traumebevisst omsorg Haugesund, 1. november 2017 Dag Ø. Nordanger Psykologspesialist, RVTS Vest Professor II, Høgskulen på Vestlandet Hva

Detaljer

Utviklingstraumer hos fosterbarn

Utviklingstraumer hos fosterbarn Utviklingstraumer hos fosterbarn Hvordan kan vi forstå barna og møte dem gjennom traumesensitiv omsorg? Fosterforeldresamling, Ulvik, 15-16. mars, 2014 Dag Ø. Nordanger og Inge Nordhaug RKBU Vest / RVTS

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017

Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Dagens tema Tilknytningsorientert og traumesensitiv miljøterapi som behandling Traumesensitiv

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

KAN VI SNAKKE OM OMSORG I FRAMTIDS-SKOLEN?

KAN VI SNAKKE OM OMSORG I FRAMTIDS-SKOLEN? KAN VI SNAKKE OM OMSORG I FRAMTIDS-SKOLEN? UTDANNINGSKONFERANSEN 16. OKTOBER 2014 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen det store bildet ORD FOR DAGEN «Enhver som nekter å påta seg et delansvar

Detaljer

BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SKOLEPROSJEKTET FJELL OG ASKØY KURSDAG 13.11.2008 Magne Raundalen DET STORE BILDET FN-RAPPORTEN INITIATIV FRA KOFI ANNAN 2006 STUDIER I ALLE MEDLEMSLAND NORGE STERKT

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole

Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole 10.05..2017 Seniorrådgiver Ruben Gausdal Seniorrådgiver Karen Ringereide Program 14.00 15.30: Grunnleggende traumeforståelse Traumebevisst

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Komplekse traumer og rus. - Cannabis brukt som regulering

Komplekse traumer og rus. - Cannabis brukt som regulering Komplekse traumer og rus. - Cannabis brukt som regulering Ut av tåka 2016 Seniorrådgiver Pål Solhaug De unge og voksne cannabisavhengige som vi virkelig sliter med å hjelpe... I dette komplekse landskapet

Detaljer

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap I møte med helsevesenet Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI?

KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI? KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI? SKILSMISSEKONFERANSEN 2013 VOKSNE FOR BARN 13. JUNI Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen INNLEDNING: DE MINSTE BARNA-EKSEMPLER 2 ½ ÅR: ALENEMOR

Detaljer

Terapeutiske implikasjoner av nyere hjerneforskning for arbeid med traumatiserte pasienter

Terapeutiske implikasjoner av nyere hjerneforskning for arbeid med traumatiserte pasienter Terapeutiske implikasjoner av nyere hjerneforskning for arbeid med traumatiserte pasienter Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring ring

Detaljer

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie

Detaljer

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen ABUP Arendal - en traumebevisst enhet Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen Masken Hjemmeoppgave Refleksjon 1. Med bakgrunn i 4T, reflekter over mulighetene for «dialog» og «diskusjon» i

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Om å avdekke vold i familien

Om å avdekke vold i familien Om å avdekke vold i familien Skoleprosjektet: Fjell og Askøy Kurs 13.11.2008 Magne Raundalen,, barnepsykolog Senter for Krisepsykologi DET DREIER SEG OM Å: OPPDAGE BESKYTTE HJELPE DAGENS SPØRSM RSMÅL:

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Kick off i Århus. Eide skole Seniorrådgiver Karen Ringereide Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno

Kick off i Århus. Eide skole Seniorrådgiver Karen Ringereide Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Kick off i Århus Eide skole 22.10.2016 Seniorrådgiver Karen Ringereide Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno 3 4 5 6 7 8 9 Presentasjon og Speed-date Program for dagen 09.00-11.00: Med oss selv som

Detaljer

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013 Oversikt Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv Seminar 4.9.13 RVTS- Midt Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Barne og Ungdomspsykiatrisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Barns behov

Detaljer

Kristiansand Barneverntjeneste

Kristiansand Barneverntjeneste Kristiansand Barneverntjeneste Odderøya 15.09.15 Barnepsykolog Anette Andersen Seniorrådgiver Pål Solhaug Fagoppdrag Hva husker du best fra forrige forelesning? På hvilken måte kan denne kunnskapen få

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd. Behandling av kompleks traumatisering Arne Blindheim Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.org Behandling av traumatisering Tradisjonelt

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir Side 1 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering,

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

Sammen skaper vi vekstmiljø for alle! Trygge voksne storsamling

Sammen skaper vi vekstmiljø for alle! Trygge voksne storsamling Sammen skaper vi vekstmiljø for alle! Trygge voksne storsamling 18.8.2015 Christoffer 8 år «gutten som ble usynlig» FOTO: PRIVAT/ PER ANNAR HOLM Monica 8 år Foto: HANDOUT / NTB scanpix Odin 13 år Når ting

Detaljer

Traumebevisst praksis.

Traumebevisst praksis. Traumebevisst praksis. Birkenes 16.10.15 Anette Andersen og Pål Solhaug Speed-date What is a healthy mind? Daniel Siegel (2012). The Developing Mind, 2.utg. New York: Guilford Press AN INTEGRATET MIND

Detaljer