KAN VI SNAKKE OM OMSORG I FRAMTIDS-SKOLEN?
|
|
- Ola Finstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KAN VI SNAKKE OM OMSORG I FRAMTIDS-SKOLEN? UTDANNINGSKONFERANSEN 16. OKTOBER 2014 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen
2 det store bildet ORD FOR DAGEN «Enhver som nekter å påta seg et delansvar for verden, burde ikke ha barn og må ikke få anledning til å utdanne dem.» Hannah Arendt, Vita Activa, 1961
3 TO VIKTIGE BØKER Per Bjørn Foros & Arne Johan Vetlesen: ANGSTEN FOR OPPDRAGELSE UNIVERSITETSFORLAGET, 2012 Edvard Befring: DEN FORLØSENDE PEDAGOGIKKEN Læringsvilkår som gjør gode skoler gode GYLDENDAL AKADEMISK, 2014
4 MITT MÅL JEG HAR TO MÅL MED DENNE FORELESNINGEN FOR DENNE UNIKE FORSAMLING AV PEDAGOGER. FOR DET FØRSTE ØNSKER JEG Å BEKREFTE DINE BESTE HOLDNINGER OG HANDLINGER FOR DET ANDRE ØNSKER JEG Å FORTELLE DEG NOE DU IKKE HAR HØRT FØR
5 ET HELSE-PERSPEKTIV PÅ OMSORG I SKOLEN Vi kan jo starte med et helseperspektiv. Og et nytt begrep: allostase, nærmere bestemt allostatisk overbelastning. Dette handler om ny, helhetlig forståelse for hvordan kroppen, sentrum for den fysiske og psykiske helsen, kommer i ubalanse dersom de forhold som tærer overstiger de forhold som nærer, for å bruke terminologien til professor dr. med. Linn Getz ved NTNU. (Se Getz & Vogt, Oppvekstrapporten 2013, BLD).
6 MER OM ALLOSTASE De slår fast at den menneskelige biologi er mettet med erfaring, pluss og minus, nærende og tærende. Det sitter med andre ord i kroppen. På plussiden er omsorg en av de sterkeste psykiske faktorene som holder kroppen frisk tett fulgt av betydningsfulle, positive relasjoner og opplevd mening i daglige aktiviteter og i livet generelt.
7 DET FORMBARE BARNET Menneskebarnet er et svært åpent system, derfor snakker vi om det formbare barnet, «the malleable child»; det vil si at det åpne biologiske systemet er i konstant interaksjon med omgivelsene og blir spesielt utfordret og formet av svært negative stressorer.
8 TIL KJERNEN Våre teoretikere her, med Bruce S. McEven i hovedrollen, refererer til evolusjon som har styrket vår overlevelse ved å opprettholde «stabilitet ved hjelp av forandringer» - dette blir selve kjernen i allostase-begrepet. Referanse: B.S. McEven (2010): Central role of the brain in stress and adaptation: Links to socioeconomic status, health, and disease. Ann. N.Y. Acad. Sci ISSN
9 TIL SYVENDE OG SIST DREIER DET SEG OM AT KORTVARIG, FYSIOLOGISK BEREDSKAP I DISSE SYSTEMENE ER SKADELIGE PÅ LANG SIKT DERSOM STRESS-AKTIVERINGENE KOMMER TETT ELLER RETT OG SLETT ER VEDVARENDE. DET ER MYE SOM TYDER PÅ AT DE OVER TID BLIR PROGRAMMERT TIL ET SKADELIG NIVÅ SELV OM DE YTRE OMSTENDIGHETENE ENDRES TIL DET
10 SALUTOGENESE Studier av friskhetsfaktorer har fått et stort oppsving i den senere tid, og fagfeltet kalles salutogenese, og nettopp ved NTNU har vi fått et nytt professorat på dette temaet. Riktignok måtte vi hente professoren fra Finland, men han snakker svensk, og en fremragende pedagog er han også. Jeg har kjent ham i mange år. Hans navn er Bengt Lindstrøm. Følg med!
11 TOKSISK STRESS På den negative siden, tæringsfaktorene, også kalt toksisk stress, er det mange nok, men opplevd trussel, isolasjon, forlatthet, krenkelser, skyld, skam og avmakt, er blant de dominerende. Toksisk stress handler blant annet om at «hjernens apotek» utløser en rekke medikamenter via det medfødte stresssystemet under vedvarende påkjenninger.
12 NEVROTOKSISK Disse kan i det lange løp føre til redusert kraft i immunsystemet og, og ved overdosering medføre direkte forgiftninger; derav ordet toksisk. Spesielt i sentrum for dagens nevrotoksiske forskning er hippocampus, en hjernestruktur som er viktig for hukommelsen. Og Nobelprisen! På denne bakgrunn vil omsorgsarbeidet i skolen bli både mer interessant og givende ved systematisk fokus på både de tærende og de nærende faktorene.
13 FINNE BALANSEN Allostatisk balanse burde for lengst vært topp prioritert siden det handler om hjernens effektivitet og velvære
14 KARTLEGGING OMSORG? Dersom lærerne fikk penger fra regjeringen til etterutdanning i omsorg, kunne de utfordre nettopp Getz og Lindstrøm til å lage et kartleggingsinstrument for salutogen tilpasning og allostatisk balanse med dialogpreget veiledning av lærerne for praktiske omsorgstiltak som styrket plussiden og reduserte minussiden og dermed gjenopprettet balansen.
15 BETYDNINGEN AV SELV-MEDFØLELSE SELVMEDFØLELSE HANDLER OM Å HA EN VENNLIG HOLDNING TIL SEG SELV SÆRLIG I MOTGANG OG ETTER NEDERLAG. DET VIL SI AT DU IKKE DØMMER OG STRAFFER DEG SELV I NØDENS STUND GOD GRAD AV SELVMEDFØLELSE ER EN BUFFER MOT DEPRESJON, ANGST, STRESS DEN ER HELSEFREMMENDE!
16 DAGENS SPØRSMÅL I HVOR STOR GRAD TROR DU SKOLEN HAR OMSORG NOK TIL Å STYRKE SELV-MEDFØLELSEN HOS ELEVER PÅ SYNKEKURS?
17 NORGE RUNDT Da vi hadde skrevet boken Krisepedagogikk, (Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz, 2006), inviterte Universitetsforlaget til lansering i de store norske byene. Siden vi for en gangs skyld hadde salen full av skoleledere og lærere fra de fleste fylkene i Norge, konsentrerte vi oss om å stille dem ett spørsmål fra Tromsø til Kristiansand.
18 HER ER SPØRSMÅLET: «Har du som skoleleder, eller noen på din skole, sendt et brev hjem om at dere gjerne vil ha en dialog når barna ikke har det så bra. Der hjemme. Fordi skolen har en dobbeltoppgave for bedre omsorg. For det første skal barna ha det bra i sitt psykososiale miljø, beskrevet i opplæringslovens 9a, blant annet, og for det andre vil læreren bli bedre til å tilrettelegge undervisningen, og tempo i progresjonen, dersom han eller hun får innsikt
19 SVARET Vi gjorde et skikkelig nummer av utfordringen vår, og for å komme raskt til sluttresultatet, så var svarene fra lærerne helt entydige. Vi fikk intet kjent eksempel på et slikt brev. Norge på langs. Etter første bom-tur, spurte vi på de neste stedene om de hadde hørt om et slikt brev. Svaret var: «Nei». HVA SKJEDDE I LYNGDAL?
20 BARNEKONVENSJONEN ART. 39 «psychological recovery» Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet. Hva sa toppmøtet om barn i FN mai 2002?
21 HARDE VILKÅR FOLKEHELSEINTITUTTET ANSLÅR AT SÅ MANGE BARN (23%) HAR FORELDRE MED EN PSYKISK LIDELSE SOM GÅR UTOVER DAGLIG OMSORG OM LAG BARN LEVER MED FORELDRE SOM HAR EN ALVORLIG DIAGNOSE 1 AV 10! OVER BARN LEVER MED EN FORELDER SOM HAR RUSPROBLEMER (14%)
22 SAMMENHENG I LIVET ANTONOVSKY Når der verste har hendt helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1987 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium
23 JAMES PENNEBAKER Betro seg til noen samtale terapi Bekjennelser skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste. James Pennebaker (1997): Opening-up The Healing Power of Expression Emotions
24 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET «Aggression Causes, Consequences and Control», Guildford 1990
25 BARNE-HJERNE-VERNET
26 EDVARD BEFRING: OPPVEKST HANDLAR OM VILKÅR FOR VEKST OG VERN, OM LÆRING, OMSORG OG SOSIALISERING ALT DET SOM KAN BIDRA TIL AT BARN FINNER VEGEN INN I VAKSENLIVET. HER ER DET SNAKK OM SJØLFORNYANDE PROSESSAR I SAMUNNET SOM FØRER NYE GENERASJONER INN I KULTUR OG ARBEIDSLIV.» (2004,s 12).
27 FORMBARE BARNEHJERNEN Her kan de skilte med nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) som med all tydelighet har vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.
28 EDVARD BEFRINGS TESTAMENTE Legge til rette verdige vilkår Skape vilkår for individuell variasjon Styrke vilkåra for framtidsorientering Støtte barn- og ungdomsfamilien Utvikle støttande nettverk Styrke generasjonsfellesskapet Utvikle fellesforstått ansvar for oppvekst
29 DET FORMBARE BARNET Filosofen Seneca brukar uttrykket formatio morum (i brev 117, 20) om ein slik sedeleg danningsprosess. Formatio gjeld ikkje berre frie menneske og trælar, husdyr må òg førast ut av villskapen, om dei skal kunna vera til nytte, diktaren Vergil skriv såleis om å danna stutar til arbeid i åkeren, formare boves ad usum agrestem.»
30 LATIN FORTSATT Andre grunnleggende begrep for å lage sammenheng i oppveksten er verbet instituere, sammensatt av in og statuere, det vil si å påføre noe som varer, en mer direkte oversettelse er faktisk «å få noe opp å stå» (Slaattelid 2013). Exempla majorum velkjent parallell hos oss: eksemplets makt, direkte arvet fra det antikke mennesket og nedfelt i barnepsykologien som modell-effekten. Imitasjon er oppvekstens motor.
31 LATIN FORTSATT Andre grunnleggende begrep for å lage sammenheng i oppveksten er verbet instituere, sammensatt av in og statuere, det vil si å påføre noe som varer, en mer direkte oversettelse er faktisk «å få noe opp å stå» (Slaattelid 2013). Exempla majorum velkjent parallell hos oss: eksemplets makt, direkte arvet fra det antikke mennesket og nedfelt i barnepsykologien som modell-effekten. Imitasjon er oppvekstens motor.
32 QUINTILLIAN Marcus Fabius Quintillianus usikkert fødselsår men må være mellom 35 og 40 e.kr. Det holder for oss at det er ca år siden. Han er, på grunn av sin innflytelse gjennom hundreårene, blitt kalt Europas Lærer. Han ble født i nord-øst Spania, og lærte som barn å lese og skrive latin og gresk. Hans oppvekstmanifest er oversatt til norsk (Slaattelid 2004, Det norske samlaget».)
33 QUINTILLIAN FORTSATT Her skal jeg nøye meg med et par sitater: «Så skal då ein far, når han har fått ein son, straks setje så høge voner til han som råd. Slik blir han frå byrjinga meir omhugsam med oppsedinga.» I fortsettelsen lanserer han det aktive og oppfinnsomme forskerbarnet, med evne til rask læring for å finne ut av hvordan ting er. I tråd med dagens hjerneforskere slår han fast at dette er innebygget i menneskenaturen.
34 IKKE STRENG MOT BARN Quintillian er sterkt i mot enhver form for fysisk straff og «overfor dei veike og utsette, bør ingen ha for store fridomar.»
35 PEDAGOGENE Ignatius Loyola Det Loyola er berømt for i ettertid er at han la hovedvekten på at barna måtte bli behandlet med omsorg, både fysisk og psykisk; rekreasjon og fritid var like viktig som mat, og de måtte aldri ha mer enn fem timer skolegang om dagen. Han innførte dramatisering og visualisering i oppvekstpedagogikken. Fysisk vold mot barna var bannlyst.
36 ERASMUS FRA ROTTERDAM Erasmus fra Rotterdam Han påpekar og at alle vanskar bør ignorerast og utsettast, da disse vil finne si løysing når eleven er engasjert og parat for desse oppgåvene.» (Befring, ) Barn skulle behandles som barn fordi de var barn, god omsorg og lek fikk en sterk plass i hans humanistiske oppvekstfilosofi.
37 COMENIUS Johann Amos Comenius Comenius var også en sterk talsperson for lekens rolle, det vil si at han laget ikke noe skille mellom lek og læring. For å beskrive sammenhengen i barndom, hadde han et konsenstrisk prinsipp for sitt syn på oppvekst: Den omsorgsfulle oppdragelsen bredte seg som ringer i vannet og ble stadig utvidet med alder og ny læring.
38 COMENIUS OG FYSISK STRAFF Han var ekstremt i mot fysisk avstraffelse. Han er berømt for sin metafor: «Ein musikar slår ikkje laus på sitt ustemde instrument, og han ville aldri finne på å kaste det i veggen. Derimot dreier han på skruane inntil klangen og harmonien er gjenoppretta.» (Befring, 2004).
39 JOHN LOCKE «Til dei som meiner at ein lukkeleg tilstand er i gåve frå naturen og ikkje eit resultat av oppsedinga, hadde Locke dette å seia: «Ni av ti er det dei er, gode eller dårlege, dugelege eller udugelege, i kraft av oppsedinga dei har fått. Det er oppsedinga som er ansvarleg for den store forskjellen mellom folk, og det tilseier at dei som har ansvar for barn, må gjere alt det som er mogeleg for å verkeleggjere eit høgverdig mål.» hentet fra bok av E. Befring
40 OMTANKE Menneskelig omsorg og omtanke er blitt et spesielt «hett» forskningsområde i den senere tid. Da handler forskningen om forsøk på å forstå kildene til praktisert empati og omtanke, den sistnevnte også kalt mentalisering. Om disse temaene er det skrevet og forsket meget det siste ti-året, men den siste runden som jeg vil ta her under temaet omsorg i skolen, går gjennom hjernen.
41 KOGNITIV NEVROVITENSKAP Det vil si den omfattende oppmerksomhet empati og omtanke har fått innen det som har fått betegnelsen kognitiv nevrovitenskap. En av pionérene på dette forskningsfeltet heter Tania Singer, tysk psykolog med hjerneforskning som spesialområde, og første kvinnelige direktør ved et eget Max Planck Institutt i Leipzig. Det har sikkert ikke vært noen ulempe at hun er datter av en av Tysklands mest kjente hjerneforskere.
42 TANIA SINGER Ved å gå til selve kilden, hjernesentrene, studerer hun nå omsorgens opprinnelse og videre utvikling. Og man vet i dag at omsorg og kjærlighet aktiverer positive kjemikalier fra det som jeg har valgt å kalle hjernens apotek: dopamin, serotonin og oxitocyn for å nevne tre du kan slå opp. Det grunnleggende empatiske nettverket danner plattformen for nye påbygginger, og da heter etasjen over,
43 OMTANKE-EKSPERTENE! Mest oppsikt har hun fått for sin forskning ved å kartlegge på hjernenivå hva som skjer dersom man trener opp evnen til omsorgsfull omtanke mentalisering. Da begynner vi å nærme oss pensum for et etterutdanningskurs i omsorg for lærere. Jeg tror det vil melde seg mange interesserte. Blant annet har man studert, og fotografert, inne i hjernen, de omfattende ekstraressursene som ble utviklet i hjerne hos «omtanke-eksperter», nemlig
44 TANIA SINGERS HJERNE Tania Singer konkluderer med at hjernen er spesielt lærevillig på det sosiale feltet, empati og omsorg, fordi evolusjonen krevde at den, hjernen, først og fremst prioriterte sine sosiale muligheter. Det vil si at den ble i stand til å leve i omfattende gruppefelleskap med mangfoldige sosiale relasjoner, og krav til smidighet og tilpasning.
45 REFERANSER Tania Singer: «The past, present and future of social neuroscience: A European perspective. NeuroImage, 2012, 61, Tania Singer: The neuronal basis and ontogeny of empathy and mind reading: Review of literature and implications for future research. ScienceDirect, 2006, 30, Aaron Antonovsky: Helsens Mysterium, Gyldendal, 2012 Bengt Lindstrøm: Hitchhikers Guide to Salutogenese, NTNU, 2010 Linn Getz & Henrik Vogt: Hva betyr frykt og konflikt for barns biologiske utvikling? Om stressresponser, epigenetikk og den formbare barnehjernen. Oppvekstrapporten 2013, BUFDIR. Bruce D. Perry: Examining Child Maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens. Journal of Loss and Traume, 2009, 14:
46 MOTTO FOR OMSORG I FRAMTIDENS SKOLE: «DET INFORMERTE HJERTE»
OPPVEKST I 100 DE SOM GIKK FORAN: FOR MEGET LENGE SIDEN FOR HUNDRE ÅR SIDEN SOM GÅR FORAN NÅ HOTELL PLAZA
OPPVEKST I 100 DE SOM GIKK FORAN: FOR MEGET LENGE SIDEN FOR HUNDRE ÅR SIDEN SOM GÅR FORAN NÅ HOTELL PLAZA 8.11. 2016 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi DET STORE BILDET Siden oppvekstens morgen,
DetaljerRESPEKT FOR BARNAS FORSTAND
RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND DR OSCAR OLSEN SEMINAR 2010 KRISTIANSAND 27. MAI KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1:
DetaljerMIND THE GAP April 2012. «BARN I KRISE VEIEN TILBAKE TIL EN NORMALISERT HVERDAG» Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi
MIND THE GAP April 2012 «BARN I KRISE VEIEN TILBAKE TIL EN NORMALISERT HVERDAG» Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi TEMA FOR DAGEN INNLEDNING Barn som opplever harde vilkår Antonovsky, Pennebaker,
DetaljerMine redde barn. INNLEGG OSLO 11.juni 2012 «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» Magne Raundalen KOMPETANSENETTVERKET FOR LEGEMIDLER TIL BARN 9/13/2012 1
Mine redde barn INNLEGG OSLO 11.juni 2012 «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» Magne Raundalen KOMPETANSENETTVERKET FOR LEGEMIDLER TIL BARN 9/13/2012 1 Beroligende medikasjon uaktuelt for: Barn med kreft Barn
DetaljerSalutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver
Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - å fremme og opprettholde helse og velvære Aaron Antonovsky Ordet kommer av saluto:
DetaljerPALS: NÅR DET VERSTE HAR HENDT
LÆRING I MOTBAKKE BARN I KRISE OG BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR PALS-KONFERANSEN 17.SEPTEMBER 2010 PALS: NÅR DET VERSTE HAR HENDT FREMME POSITIV ADFERD STØTTENDE LÆRINGSMILJØ SAMHANDLING I SKOLEN RETT
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerVÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER
VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerOlweusprogrammet Tema i samtalegruppene
Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller foreldrene
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerModige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerVi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden
0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har
DetaljerBARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL?
BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL? RØROSKONFERANSEN 7. FEBRUAR 2012 OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi Mitt fokus: barn som lever under harde vilkår I dag vet vi at en påkjenning
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerHelse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013
Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.
Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending
DetaljerPresentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?
Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerNår ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen
I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes
DetaljerDONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer
Detaljerinnenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t
u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerOmsorgstretthet egenomsorg
Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerKjære kollega! Om kommunikasjon, kollegastøtte og arbeidsmiljø. Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen
John Grimsby Kjære kollega! Om kommunikasjon, kollegastøtte og arbeidsmiljø Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen John Grimsby Ab Arbeidsfelt idf innen yrkesetikk, ledelse ldl og
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerT 4 GOD OF SECOND CHANCE 25
T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerLederutfordringer - erfaringer og refleksjoner
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Lederutfordringer - erfaringer og refleksjoner
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
Detaljer14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk
- 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerKom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28
Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel
SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerGlassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen
Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014
ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å
DetaljerTraumebevisst omsorg
Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
DetaljerAppell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel
Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv
DetaljerVil du være med i en undersøkelse?
Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerMIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1
MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerDel din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN
Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter
DetaljerArbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A
Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er
DetaljerFamilien mulighetenes vindu
Familien mulighetenes vindu Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Rusdag
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
Detaljer«SER DU MEG IKKE?» BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN. SYKEHUSET ØSTFOLD 7. NOVEMBER 2014 Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi
«SER DU MEG IKKE?» BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SYKEHUSET ØSTFOLD 7. NOVEMBER 2014 Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi HVOR SKAL MIN HJELP KOMME FRA? Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle
DetaljerRETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:
RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs
DetaljerDet magiske klasserommet fred Lærerveiledning
Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerReflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.
Forfatter Å skape mening Refleksjonsboka tar utgangspunkt i at du, for å være en god terapeut, må være oppmerksom på hva som kreves for å bidra til at barn og unge får det bedre. Forskning, teorier og
Detaljer