SORG OG TRAUMER «Støtte til barn som lever med vold og trusler i hjemmet»

Transkript

1 SORG OG TRAUMER «Støtte til barn som lever med vold og trusler i hjemmet» DEL 1: TEORI OG POLITIKK «NØDROP FRA EN SKADET BARNDOM» «SVIKT OG SVIK - NOU 2017: 12» TRE VEIVISERE: ANTONOVSKY, PENNEBAKER OG BERKOWITZ DEL 2: PRAKTISKE EKSEMPLER SAS Radisson Blu Royal Bergen Magne Raundalen, Klinikk for Krisepsykologi

2 NØDROP FRA EN SKADET BARNDOM Magne Raundalen, Klinikk for Krisepsykologi, Bergen

3 MOTTO FOR PRESENTASJONEN: SE MEG NÅ! HJELP MEG NÅ, DET ER NÅ HJELPEN HJELPER

4 KONKLUSJONEN FØRST: I DE TO SISTE TI-ÅRENE HAR FORSKNINGEN AKKUMULERT KUNNSKAP SOM UTEN TVIL DEMONSTRERER AT VOLD OG OVERGREP I BARNDOMMEN ER OVERHYPPIG I NESTEN ALLE ALVORLIGE PSYKISKE DIAGNOSER I VOKSEN ALDER. ELS = EARLY LIFE STRESS Sentral artikkel Neuron Review 2016 Charles B. Nemeroff, University Miami

5 DET HANDLER OM: DEPRESJON, BI-POLAR LIDELSE, ENDOG SCIZOFRENI, PTSD, ANGST, PANIKK, STOFFMISBRUK, SELVMORD, SØVN, OG EN REKKE FYSISKE LIDELSER SOM HJERTESVIKT, DIABETES, ASTMA, MIGRENE, OVERVEKT, RØYKING, ANDRE.

6 DET HELT NYE: DEN ØKENDE BEHANDLINGSOPTIMISMEN FOR MANGE AV DISSE LIDELSENE, MEDIKAMENTELT OG MED PSYKOTERAPI, GJELDER IKKE DERSOM PASIENTENE HAR MED SEG EN ØDELAGT BARNDOM INN I TERAPIEN.

7 Referanse 1 Nanni et al. (2012) concluded a metaanalysis of ten clinical trials that childhood maltreatment is associated with significantly poorer response and remission to pharmacotherapy, psychotherapy and the combination. Neuron Review, 89, 2016.

8 Referanse 2 «The available evidence suggests that ELS Early Life Stress results in signficantly poorer response to both pharmacotherapy and psychotherapy in patients with depression.» Charles B. Nemeroff: Paradise Lost: The Neurobiological and Clinical Consequences of Child Abuse and Neglect, 2016.

9 KONKLUSJON I DAG Mishandlede barn må ikke bare leve med grusomme minner gjennom livet, de har også fått destabilisert og feilprogrammert selve verktøyet som de skal mestre livet med. Barndommen varer hele livet, fordi hjernen varer hele livet.

10 HVIS DU IKKE HJELPER MEG NÅ KAN DET HANDLE OM EN GANG Å FÅ HJELP SOM IKKE HJELPER!

11 FÅR DE HJELP NÅ? 11 2/12/2019

12 NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET «SVIKT OG SVIK» 12 2/12/2019

13 MANGLER 1 det offentlige avdekker ikke samtaler med barn mangler dårlig forståelse av symptomer, adferd og andre tegn foreldres sårbarhet ikke forstått melde- og avvergeplikt ikke overholdt Mangelfull undersøkelse For lang behandlingstid i tjenestene 2/12/

14 MANGLER 2 Manglende kollega- lederstøtte Dårlig dokumentasjon, journalføring og evaluering Svikt i samarbeide tjenester Relasjon til den voksne prioritert Svikt i oppfølging av dømte Svakheter hos tilsynsmyndigheter 2/12/

15 UTVALGETS MODELL 1) FORSTYRRELSER I GRUNNLEGGENDE FUNKSJONER 2) PSYKOSOSIALE PROBLEMER 3) LIDELSER OG SYKDOM RESULTAT: SKJEVUTVIKLING I LIVSLØPET 2/12/

16 UTDRAG AV LISTEN: Tilknytning, nevrobiologi-fysiologi, aktivering og affektregulering, kognitiv utvikling, motorisk og kroppslig utvikling, skolefaglige problemer, problemer i relasjoner, risiko- og selvdestruktiv adferd, seksuell risikoadferd, debut før 14 år, antisosialitet, lidelser og sykdom, angst, ptsd, depresjon 2/12/

17 Hovedsaken MANGLER «Utvalget mener at en av de sentrale årsakene til svikt som ble avdekket i saksgjennomgangen, er manglende kunnskap og kompetanse i tjenestene.» s. 15 2/12/

18 TILTAK 1 Sikre at foreldre og samfunnet generelt får mer kunnskap om konsekvenser av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn. Utvalget fokuserer på samarbeid og forelsår å legge fram en Stortingsmelding jevnlig Utarbeide sektorvise mål og indikatorer for forebygging, avdekking og forhindring 2/12/

19 TILTAK 2 Innføre regionle innsatsteam som kan bistå tjenestene etter behov i kompliserte saker Kartlegge konsultasjonsteam med sikte på lovfesting + barnehusene Gjennomføre kompetanseløft, utvikle rutiner, krav om begrunnelse for henleggelse, dokumentere samtaler med barn. 2/12/

20 TO NYTTIGE REFERANSER STINE LEHMANN, DR. GRAD 2015: «MENTAL DISORDERS IN FOSTER CHILDREN» OVER HALVPARTEN HADDE PSYKISKE LIDELSER ANDERS DOVRAN, DR. GRAD 2014: «CHILDHOOD TRAUMA AND MENTAL HEALTH PROBEMS IN ADULT LIFE» MER ENN HALVPARTEN TRAUMATISERT

21 TRE VEIVISERE AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ

22 ANTONOVSKY Sammenheng i livet Når det verste har hendt helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1987 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium Norsk utg. 25 år etter, Gyldendal, 2012!

23 JAMES PENNEBAKER Sett ord på det Betro seg til noen samtale terapi Bekjennelser skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste. James Pennebaker (1997): Opening-up

24 LEONARD BERKOWITZ: Neo-assosiasjonistene VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET «Aggression Causes, Consequences and Control», Guildford 1990

25 HVEM KAN HJELPE? Det er ikke skadelig å snakke Det er ikke galt av oss å lytte Alle kan hjelpe Blir det ikke bedre? Henvis til profesjonelle

26 UTSATTE BARN OG UNGE FÅR PSYKISKE ETTERVIRKNINGER DE STORE META-UNDERSØKELSENE: INTERNALISERING ANGST OG DEPRESJON EKSTERNALISERING UTAGERING OG VOLD OMFATTENDE SKOLEPROBLEMER LENGEVARENDE TRAUMESYMPTOMER

27 «FØRE-VAR» PRINSIPPET VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN NOE MER ENN PROAKTIV VI MÅ HANDLE NÅ BARNEVERNLOVENS KJERNE: VI MÅ FOREBYGGE OG STANSE: UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER

28 DEL 2 PRAKTISKE EKSEMPLER Barna på Krisesenteret en samtaleguide Hjelp pappa slår bok lese for barn «Norges Barnevern» - Opplysningsbok for barn mellom 6 og 10 år «Alvoret og mulighetene» prosjekt med Voksne for Barn tegnet film med tekstutdrag fra «hjelp pappa slår!», ned til 6- års alder

29 Praktisk del fortsatt Hva skal vi si til de minste barna om seksuelle overgrep og hvorfor? To problemstillinger: 1) Når vi må snakke til barna, for eksempel etter kjent overgrep i deres barnehage 2) Generelle barnehage-program for opplysning om overgrep til barna Spørsmål: HVORFOR?

30 OVERGREPS-SAMTALER I BARNEHAGEN VI MÅ TENKE OSS GODT OM SKARDPRINSIPPET HVA ER DET OVERGREPSSAMTALER I BARNEHAGEN NÅR VI MÅ SNAKKE NÅR NOE HAR HENDT HVA SIER VI TIL «ALLE BARNA»? LAG ET SNAKKEHJØRNE SNAKKEHJØRNET I ROMOLSLIA SNAKKEHJØRNET 1972

31 FOR 120 ÅR SIDEN! For 120 år siden var det et rabaldermøte i Bergen fordi en skoledirektør, Mathias Skard, og en kirketjener Olav Klykken, hadde skrevet et lite hefte som het «Hvad skal vi sige til de små børnene om kjønslivet» Alle trodde han ville tape debatten, men det gjorde han ikke helt, fordi han hadde et super-argument: «Skal barna høre det tilfeldig, og fra de verste, eller skal de få det fra de beste?»

32 FORELDRENE OG BARNEHAGEN Det vil si foreldrene og barnehagen. Det har vi kalt «Skard-prinsippet». Barn skal få det fra de beste. Det er på denne bakgrunn at vi forsøker oss med noen forslag om ordvalg til de foreldrene og de barnehagene som tenker og tror at deres små barn får høre fra andre om overgrep. Hvis vi ikke sier noe.

33 I EN BARNEHAGE VAR DET EN SLEM MANN. Alle trodde han var snill. Men han var slem. Fordi han gjorde slemme ting med den store tissen sin. Det er ikke lov. Han dro ned buksa si og lekte med den store tissen sin sammen med barna i barnehagen. Det har voksne ikke lov til. Han sa til barna at de skulle suge på den, som på en iskrem. Det er ikke lov. Da kommer han i fengsel. SKARD-PRINSIPPET I PRAKSIS - det vil si når vi må snakke

34 SKARDPRINSIPPET 2 Han sa til et barn at han ville ha den store tissen sin inn i rompa hans. Det er ikke lov. Da blir alle voksne sinte, og politiet kommer i politibilene sine i full fart. De setter håndjern på ham, og setter ham i fengsel. Han får ikke komme ut til folk.han var en slemming og får aldri jobb i barnehage. Han må sitte i fengsel i mange år. Da er barna i barnehagen hans ungdommer.

35 BARNEHAGEBARN VIDERE Alle mennesker har en tiss. Og de tisser. Det første du gjorde når du ble født, var å tisse. Da var tissen din liten, men den var et lite rør som tissen kunne komme ut gjennom. Gutter har en utover-tiss. Alle jenter tisser også. De har og et lite rør som det kommer tiss igjennom, men det kan vi ikke se. Fordi det er inni. Det er innover. Jenter har en innover-tiss.

36 BARNEHAGEBARN VIDERE Alle mennesker har en tiss. Og de tisser. Det første du gjorde når du ble født, var å tisse. Da var tissen din liten, men den var et lite rør som tissen kunne komme ut gjennom. Gutter har en utover-tiss. Alle jenter tisser også. De har og et lite rør som det kommer tiss igjennom, men det kan vi ikke se. Fordi det er inni. Det er innover. Jenter har en innover-tiss.

37 BARENHAGEN FORTSATT Gutter har en utover tiss. Og når de vokser, vokser tissen også, og guttene får en stor voksen tiss. En utover-tiss. Og det gror hår rundt den, akkurat som et slags grass. Jentenes tiss vokser også, men det kan vi ikke se. Men de får hår. Akkurat som en plen. Og så blir det et rom der inne hvor de kan lage babyer.

38 BARNEAHGEN VIDERE Voksne viser ikke tissene sine ute til andre. De kler av seg og dusjer hjemme, og da kan alle de som bor der se dem. Men de kler ikke av seg og viser den ute på gata. Det er ikke lov. Vi som går i byen skal slippe å se tissene til folk. Alle voksne mennesker vet at de ikke skal vise tissen sin. Men noen er slemme og de er nok syke i tankene og viser tissen sin. Men da kommer politiet og sier at det ikke er lov,

39 BARNEHAGEN VIDERE og de må betale bot. Bot er mange penger. Det heter straff. Noen få voksne mennesker er så syke i tankene sine at de vil at barn skal leke med tissen deres for da blir den stor og stiv som en stokk. Det er ikke lov. For da kan barn bli redde. For sånt gjør ikke voksne mennesker. Barn er ikke redde når de ser mamma og pappa uten klær. For da er de hjemme. Og da må alle kle av seg, for de kan ikke dusje

40 SNAKKE I BARNEHAGEN SISTE med klærne på. Men ingen har lov til å skremme barn med tissen sin. Da kommer politiet. Og det gjorde de i en barnehage. Og han slemme måtte i fengsel. Der er han nå. Alle barn som ser at voksne viser tissen sin og sier at de må leke med den, må løpe til andre voksne og fortelle det. Så får han ikke lov til å være sammen med barn. Han må være i fengsel.

41 Hva tenker jeg om «alle barna»? Jeg tenker at vi må tenke oss godt om og snakke mye sammen om hva vi planter av mer eller mindre forstått skrekk i den flytende barnefantasien til dem som er under 6 år. Jeg tenker at vi kan ta utgangspunkt i den vanlige «snakke-planen» foreldre har med sine barn om dagen som har gått, og tilpasse den hvis fryktnivået for at noe har hendt tilsier det. Dette må vi arbeide med.

42 «FØRE-VAR» PRINSIPPET VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN NOE MER ENN PROAKTIV VI MÅ HANDLE NÅ BARNEVERNLOVENS KJERNE: VI MÅ FOREBYGGE OG STANSE: UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER