STINE SOFIE SENTERET
|
|
- Gaute Gundersen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GI BARNA KNAGGER! TIL Å HENGE FRA SEG FRYKT OG FORVIRRING KAN VI SNAKKE MED DE MINSTE BARNA? RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND GRUPPESAMTALER MED UTSATTE BARN PRAKTISKE METODER OG EKSEMPLER ORD OG BEGREPER HVA SKAL VI SI? STINE SOFIE SENTERET Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen
2 SAMTALER MED DE MINSTE 2 ½ ÅR: ALENEMOR DØR OM NATTEN BJØRNSGÅRD BARNEHAGE, KAPP 3 ÅR, GUTT, KJEMPER MOT KREFTBEHANDLING HVA SKAL VI SI TIL DE SMÅ BARNA PÅ KRISESENTERET 6-ÅRING DØR IKKE ALENE SNAKKEHJØRNET I BARNEHAGEN 1972
3 PROBLEMATISK (1): OVERGREP Rett på sak: hvor langt ned i alder skal vi plante forestillinger om slemme voksne? Når kan det være skadelig? Hvorfor sier vi at vi skal ufarliggjøre å snakke om det, når det kan være farlig å snakke om det? Skal barna oppdage og forebygge fordi vi har meldt oss inn i blindeforbundet?
4 MIN PLAN FOR DE MINSTE OPPRETTE SNAKKEKULTUR FRA 2 ÅR SNAKKEHJØRNE I BARNEHAGEN HVA VAR BRA I DAG? HVA VAR IKKE SÅ BRA? BLE DU LEI DEG HVEM TRØSTET HEVE ALARMNIVÅET NÅR? MER DIREKTE - NÅR? VURDERE ÅRSAKER TIL ØKT ALARM SØKE RÅD HOS RELEVANTE INSTANSER
5 PREOBLEMATISK (2): PAPPA OG GUTTER SNAKKER IKKE OM «DET»! VÅRT SISTE TABU: NORSKE FEDRE, UANSETT BAKGRUNN OG UTDANNELSE SNAKKER IKKE MED GUTTENE SINE OM FORELSKELSE, SEKSUALITET OG KJÆRESTEPROBLEMATIKK. VI BER FEDRE I MOTTAK TA FATT I GUTTENE SINE OM NORSKE LETTKLEDDE JENTER, MEN HVA MED VÅRE EGNE GUTTER OG NAKNE JENTER? TABU.
6 HVA SKULLE DE SNAKKE OM OG NÅR OG HVORDAN? Egentlig startet det for 120 år siden, men det ble ikke noe av. Det var konkrete forslag, også hva foreldrene skulle si til de små barna. De formulerte det jeg senere har kalt «Skard-prinsippet»: «Skal barna høre det fra de verste, eller skal barna høre det fra de beste?» Her er et forslag til pappa til 10-åring!
7 NY BOK VARSLER BRÅK AKTUELT: Dagbladet i går 25. september, 2017: «Forfatter Gro Dahle har fått hatmeldinger fordi hun og datteren Kaia Dahle Nyhus har laget en barnebok om porno». «Da kan det være fint å forklare at porno er et slags skuespill for voksne, og det er ikke farlig. Boka kan være en venn som forteller deg at du ikke er alene om å ha sett porno, og at du ikke trenger å skamme deg eller føle deg mindre verdt», sier Gro Dahle.
8 JESPER JUULS LOV «BARN ER FØDT TIL SÅ SAMARBEIDE BARE DE SKJØNNER HVORDAN DE SKAL SAMARBEIDE»
9 TERAPEUTISK SAMTALE MED BARN MIN HUSKELISTE FELLESFORSTÅTT PLATTFORM TURTAKING MIN TUR DIN TUR BEKREFTE DET BARNET SIER FØLGE OPP BUDSKAPET FØLGE ETTER BARNET BEKREFTE OG DELE FØLELSER FORKLARINGER KNAGGER
10 BALANSEN: PASSIV - AKTIV OM Å SNAKKE SÅ BARN LYTTER, OG LYTTE SÅ BARN SNAKKER SNAKKER DU SOM ET LEKSIKON, SER BARNET SEG OM ETTER DØREN SITTER DU HELT TAUS, TØR IKKE BARNET SNAKKE MED DEG HUSK DU HAR TO ØRER OG EN MUNN. DU SKAL LYTTE DOBBELT SÅ LENGE
11 BARN SOM IKKE VIL SNAKKE EKSEMPEL PÅ ENKEL DE-FOKUSERING LAGE EN HISTORIE SAMMEN SNAKKE OM HVORFOR DET ER VANSKELIG Å SNAKKE TA ANSVAR FOR SAMTALEN FRA START PROSESSORIENTERT SKRIVNING PSYKOLOGISK TRENING
12 DEN TAUSE UNGDOMMEN 1 ER DE TILSTEDE MOT SIN EGEN VILJE? TA HELE ANSVARET FRA START BLIR DETTE EN DÅRLIG SAMTALE, ER DET IKKE DIN FEIL, MEN MIN KANSKJE HAR DU FÅTT FEIL PSYKOLOG VI KAN KANSKJE SNAKKE LITT OM HVORFOR DET ER VANSKELIG? HVA DU IKKE VIL SNAKKE OM
13 DEN TAUSE UNGDOMMEN 2 DET HANDLER OM Å RYDDE I TANKENE DA HAR DU TO VALG DU KAN VELGE Å RYDDE I KJELLEREN HVA BETYR DET? ELLER DU KAN VELGE Å RYDDE LOFTET HVA BETYR DET? HVOR TROR DU DET ER BESTE Å STARTE?
14 JENTER OG GUTTER - TILPASSE DE OPPGAVEORIENTERTE GUTTENE OM Å KOMME I GANG DE VERBALE JENTENE OM IKKE Å GÅ FOR FORT FRAM
15 HENVISNINGSÅRSAKER noen huskelapper Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Påtrengende sanseminner fra hendelsene smak, lukt, lyd, berøring, risting Stress for å unngå påminninger Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer
16 Vårt syn på barn - oppdatert Lydighetsbarnet førkrigsbarnet Behovsbarnet barnepsykologiens barn Forskerbarnet respekt for barnas forstand Det formbare barnet hjernen bygges Har hjernen noe den skal ha sagt? Arkitekt (genene) byggmestre (foreldre - nettverk) UVÆR UNDER OPPBYGGINGEN AV HJERNEN
17 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (1) ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN BRANN, TAP AV HUS OG JOBB MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM BARN PÅ SYKEHUS LANGVARIG SYKE BARN BARNEHAGE-SKOLE BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD
18 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (2) SELVMORD I FAMILIEN NETTVERKET ALVORLIG SYKE FORELDRE SYKE SØSKEN BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE
19 RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND TØR VI LA BARN SNAKKE OM ALT? RAPPORT FRA VOKSENSYSTEMET TIL BARNESYSTEMET DET TERAPEUTISKE PERSPEKTIVET DET PEDAGOGISKE PERSPEKTIVET LÆRING FOR LIVET GENERASJONSPLIKTEN DET STORE BILDET
20 OPPSUMMERING AV METAUNDERSØKELSER INTERNALISERING ANGST OG DEPRESJON EKSTERNALISERING UTAGERING OG VOLD OMFATTENDE SKOLEPROBLEMER LENGEVARENDE TRAUMESYMPTOMER SORG I EN KONTEKST AV TRAUME
21 BARN TRENGER BARN TRENGER KNAGGER LAGET AV FORSTANDIGE VOKSNE BARNAS EGNE ER IKKE GODE NOK BARN TRENGER GJENTAGELSER BARNS MODENHET OG ALDER TRENGER OPPDATERT FORSTÅELSE FEILINFORMASJON OG FORVIRRING SJEKK AT DE HAR FORSTÅTT BUDSKAPET
22 FEILINFORMASJON - BRIST Feilinformasjon og forvirring Feilinformasjon - mangel på informasjon Tilbakeholdning av informasjon For dårlig vurdering av alderstrinn Eller direkte feil forklaring
23 FORVIRRING ER NOE ANNET Forvirring dreier seg om: Forstyrrer kvaliteten i viktige relasjoner Fører til feiltolking av handlinger i dagliglivet Fører lett til selvbebreidelse det er min skyld Eller: det er meg det er noe i veien med Skadelig med vedvarende kognitiv dissonans Eksempel selvmord: pappa døde av hjertestans
24 BEKJEMPE FORVIRRING Antonovsky: begripe-forutse-håndtere Selve verkstedet blir rasert Forvirring forstyrrer selvforståelsen William James: Self understanding klarhet-kontinuitet-kontroll-reflektivitet Kommer senere: Progressiv metode for å forebygge skadene av å leve med uhyggelige familiehemmeligheter
25 VI HAR LOVET Å FØLGE OPP SYKDOM I FAMILIEN ÅRSAKER SYMPTOMER BEHANDLING FORLØP PROGNOSE KONTAKT MED BARNET
26 NOEN PÅMINNINGER HVA DET KAN HANDLE OM Depresjon depressive reaksjoner Selvmordsfare - selvskading Angsttilstander panikkreaksjoner fobier Psykoser psykotiske reaksjoner Søvnproblemer som blir til sykdom Stressreaksjoner mange symptomer Rusproblemer årsaker og avhengighet Fysiske sykdommer psykiske symptomer Alderdomsbetingede syke besteforeldre Spiseforstyrrelser hos mor forklaring til barna
27 BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1: Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
28 BARNEKOVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 2 DEL 2: For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
29 BARNEKONVENSJONEN TOLKNING AV ARTIKKEL 12 Barns rett til å bli informert og hørt er ett av de fire generelle prinsipper i Barnekonvensjonen, og det skal derfor integreres i alle de andre rettighetene, samtidig som artikkelen gir barnet en frittstående rettighet. Artikkel 12 går imidlertid ikke så langt at den gir barnet rett til selvbestemmelse.
30 BARN BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39 Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.
31 RETT TIL INFORMASJON? Artikkel 12 inneholder ikke noen uttrykkelig rett til informasjon, men det er meningsløst å skulle uttrykke et syn uten i noen grad å kjenne saken. Barnet må følgelig ha krav på informasjon. Njål Høstmælingen i BARNEKONVENSJONEN Universitetsforlaget, 2008 Jfr. Barnevernloven 6.3 og Barneloven 31
32 BARNEKONVENSJONEN ART 13 Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge.
33 Helsepersonelloven 10A Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikten, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling, og mulighet for samvær. GJELDER IKKE HVIS PERSONEN DØR!
34 SPESIALISTHELSETJENESTE LOVEN 3-7A RES Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Departementet kan gi nærmere bestemmelser bom barneansvarlig personell i forskrift.
35 BARNEVERNLOVEN 6.3 BARNS RETTIGHETER UNDER SAKSBEHANDLINGEN Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
36 BARNS MEDVIRKNING NYTT PRINSIPP I BARNEVERNET NY STORTINGSMELDING AV PROP. 106 L ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN «Rett til medvirkning for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter og gi uttrykk for disse. Bestemmelsen omfatter alle forhold som berører barnet og gjelder for alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven.»
37 Barnelova 31 Rett for barnet til å vere med på avgjerd etterkvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreier seg om, skal foreldra høyra kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Alder og modenhet blir nevnt
38
39 Andre bøker om samtaler med barn Haldor Øvreeide: samtaler med barn, 2.utg., Høyskoleforlaget, 2000 Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz: Krisepedagogikk, Universitetsforlaget, 2006 HJELP! Pappa slår. Barnebok med veileder Pedagogisk Forum, 2008 Magne Raundalen: Barna på Krisesenteret en samtaleguide Pedagogisk Forum 2008
40 EN PROGRESSIV METODE FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER 4 ÅR: PAPPA HAR DREPT 5 ÅR: MAMMA SKAL I FENGSEL 6 ÅR: PAPPA HAR SATT FYR PÅ SEG
41 OM Å FORBEREDE EN VANSKELIG FORKLARING ALDERSTRINN ER VIKTIG SJEKKE UT ER VIKTIG BEGREPER ER VIKTIGE TANKESYKDOMMER RYDDEMASKINEN SETTE FOTEN PÅ BREMSENE FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN
42 HVA SKAL VI SI OM SELVMORD EKSEMPEL FRA BARNEHAGE & SKOLE MÅ HA SIKKER INFORMASJON FOREBYGGE RYKTESKAPING HVA SIER POLITIET FORSTÅELIGE BEGREPER SKAL BARNA GÅ PÅ GRAVEN?
43 Undervisning om vold i familien Erfaringer fra møte med 3. og 8. klasse FN-rapportens anbefalinger til skolen: Oppdage for å beskytte Undervise for å forebygge Følge med og sikre at de får lovet hjelp
44 TRE VEIVISERE AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ
45 Sammenheng i livet - Antonovsky Når der verste har hendt helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium
46 JAMES PENNEBAKER Betro seg til noen samtale terapi Bekjennelser skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste. James Pennebaker (1997): Opening-up The Healing Power of Expression Emotions
47 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET «Aggression Causes, Consequences and Control», Guildford 1990
48 NY FORSKNING PÅ HVORFOR DET HJELPER Å SNAKKE FORDI lagring av frykt i erindringen er en oppdaterende tilpasningsprosess hvor ny informasjon kan korrigere gamle minner 11/8/17 48
49 HVORFOR DET HJELPER Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted. Nå lagres de sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem. 11/8/17 49
50 NOEN MYKE METODER FOR SAMTALE MED BARN ORDASSOSIASJONER SETNINGSUTFYLLING SIRKELMETODENE HVORDAN HAR DU DET FOR TIDEN? UKEBAROMETER HVA ER DET BILLEDFORTELLINGER PROGRESSIV METODE MOT HEMMELIGHETER
51 EN PROGRESSIV METODE FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER 4 ÅR: PAPPA HAR DREPT 5 ÅR: MAMMA SKAL I FENGSEL 6 ÅR: PAPPA HAR SATT FYR PÅ SEG
52 RÅD FOR SELVHJELP kilde: Dyregrov & Raundalen Tenk på at dine reaksjoner er normale, de er forårsaket av en unormal situasjon Gå gjennom tanker og inntrykk så du får bedre oversikt over det som hendte Gjenoppta dagliglivets rutiner som skole, trening osv. Aksepter at du kan føle deg mer trøtt og ukonsentrert enn vanlig Sørg for at du har noen å snakke med, gjerne venner Vær litt tålmodig med vennene, de har ikke opplevd det samme som deg
53 SELVHJELP FORTSATT generelle råd Hvis du ikke orker å snakke om det så la vær, vent til du synes det passer Hvis du synes vennene eller andre maser om det, så si fra om det, eller be en av vennene dine gjøre det Vær varsom med for mye kaffe og Cola, særlig hvis du er urolig i kroppen fra før Dersom du ikke får sove noe særlig flere netter på rad er det tid for å ta kontakt med fastlegen
54 SELVHJELP 3 fysisk aktivitet velvære Mosjon og trening løser opp spenning og stress i kroppen, men det kan være lurt og ta det pent i starten gå en tur Regelmessig mosjon og trening hjelper deg til å normalisere hverdagen Lytte til musikk som har en beroligende virkning dans, musikk, varmt bad, meditasjon, trening i avslapning kan gi deg viktige opplevelser av velvære
55 SELVHJELP 4 redusere plagsomme minner Prøv å kalle fram de vonde bildene som pleier å plage deg når du ikke ønsker å tenke på dem Forsøk å flytte de f bort fra deg eller å gjøre dem mindre og uklare Tenk deg at du ser dem på en TV-skjerm og deretter tenker du at du slår av TV med fjernkontrollen, eller du tenker at du skifter kanal for å få vekk bildet Om det er hørselsinntrykk som plager deg, kan du gjøre det samme ved å tenke på at du skrur ned lyden, eller lar lyden endre kvalitet, for eksempel blir svakere og svakere. Dersom der er lukteinntrykk som sitter fast, kan du smøre motlukt ytterst i neseborene, for eksempel kamferolje.
KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI?
KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI? SKILSMISSEKONFERANSEN 2013 VOKSNE FOR BARN 13. JUNI Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen INNLEDNING: DE MINSTE BARNA-EKSEMPLER 2 ½ ÅR: ALENEMOR
DetaljerRESPEKT FOR BARNAS FORSTAND
RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND DR OSCAR OLSEN SEMINAR 2010 KRISTIANSAND 27. MAI KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1:
DetaljerPALS: NÅR DET VERSTE HAR HENDT
LÆRING I MOTBAKKE BARN I KRISE OG BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR PALS-KONFERANSEN 17.SEPTEMBER 2010 PALS: NÅR DET VERSTE HAR HENDT FREMME POSITIV ADFERD STØTTENDE LÆRINGSMILJØ SAMHANDLING I SKOLEN RETT
DetaljerMIND THE GAP April 2012. «BARN I KRISE VEIEN TILBAKE TIL EN NORMALISERT HVERDAG» Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi
MIND THE GAP April 2012 «BARN I KRISE VEIEN TILBAKE TIL EN NORMALISERT HVERDAG» Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi TEMA FOR DAGEN INNLEDNING Barn som opplever harde vilkår Antonovsky, Pennebaker,
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerMIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1
MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende
DetaljerOm å avdekke vold i familien
Om å avdekke vold i familien Skoleprosjektet: Fjell og Askøy Kurs 13.11.2008 Magne Raundalen,, barnepsykolog Senter for Krisepsykologi DET DREIER SEG OM Å: OPPDAGE BESKYTTE HJELPE DAGENS SPØRSM RSMÅL:
DetaljerMine redde barn. INNLEGG OSLO 11.juni 2012 «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» Magne Raundalen KOMPETANSENETTVERKET FOR LEGEMIDLER TIL BARN 9/13/2012 1
Mine redde barn INNLEGG OSLO 11.juni 2012 «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» Magne Raundalen KOMPETANSENETTVERKET FOR LEGEMIDLER TIL BARN 9/13/2012 1 Beroligende medikasjon uaktuelt for: Barn med kreft Barn
DetaljerBARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL?
BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL? RØROSKONFERANSEN 7. FEBRUAR 2012 OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi Mitt fokus: barn som lever under harde vilkår I dag vet vi at en påkjenning
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerBARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SKOLEPROSJEKTET FJELL OG ASKØY KURSDAG 13.11.2008 Magne Raundalen DET STORE BILDET FN-RAPPORTEN INITIATIV FRA KOFI ANNAN 2006 STUDIER I ALLE MEDLEMSLAND NORGE STERKT
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerFN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen
FN s barnekonvensjon og barns rettigheter Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen Barns rettigheter FN s barnekonvensjon, hvorfor nå? Barns rettigheter også i annet lovverk Artikkel
DetaljerSORG OG TRAUMER «Støtte til barn som lever med vold og trusler i hjemmet»
SORG OG TRAUMER «Støtte til barn som lever med vold og trusler i hjemmet» DEL 1: TEORI OG POLITIKK «NØDROP FRA EN SKADET BARNDOM» «SVIKT OG SVIK - NOU 2017: 12» TRE VEIVISERE: ANTONOVSKY, PENNEBAKER OG
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerBarn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering
Barn som pårørende - søskengruppe, barnehabilitering Søsken i familien Å se på familien som helhet har ikke alltid vært fremtredende innen helsevesenet. mye oppmerksomhet har vært gitt til den som har
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerHvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
DetaljerKan forståelse hindre kollisjon?
Kan forståelse hindre kollisjon? Psykolog Trygve A. Børve Sykehuset Levanger, BUP. 2 Rolle Mangelende forståelse av samfunn/regler Opplevd avvisning manglende respekt Ensomhet/tap av nettverk Akkulturasjon
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerBarn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerInnhold. Forord... 7 En invitasjon til åpenhet, dialog, forklaringer og ny kunnskap... 7
Innhold 5 Innhold Forord... 7 En invitasjon til åpenhet, dialog, forklaringer og ny kunnskap... 7 Lærerveiledning... 11 Forekomst av vold og seksuelle overgrep... 11 Forebyggende undervisning... 15 Avdekking
DetaljerBarn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009
1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
Detaljer..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?
..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerBarnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerBarnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015
. Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerBarns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon
Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens
DetaljerOM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere
1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
DetaljerNår mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012
Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva
DetaljerKunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 53 Lov om endringar i
DetaljerSamtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER
Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerKrisepedagogikk Page 1 Friday, January 13, :02 PM 1 Krisepedagogikk
Krisepedagogikk 1 2 3 Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz Krisepedagogikk Hjelp til barn og ungdom i krise UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2006 ISBN-13: 978-82-15-00913-1 ISBN-10: 82-15-00913-1
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
Detaljersnakke Hvordan med barn om ulykker og kriser
Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare
DetaljerBarna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres
Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.
DetaljerBarn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere
B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerBarneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke
DetaljerBEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE
BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerKva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?
Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015
DetaljerVoksne for Barn 2014
Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerStyrking av følelses- og tankebevissthet
Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-
DetaljerFor barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse
For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse
DetaljerBJØRNSON-FESTIVALEN 2015 UNGDOM OG TRAUMER
Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen BJØRNSON-FESTIVALEN 2015 UNGDOM OG TRAUMER NYTT OG NYTTIG: FRA FORSKNING OG PRAKSIS HVA ER ET TRAUME? NYE, NYTTIGE BEGREPER VI KAN ALLE HJELPE NYTT FRA
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerBARNEANSVARLIGE PÅ ABK
BARNEANSVARLIGE PÅ ABK NY LOV PR. 1/1-2010 HELSEPERSONELLOVEN 10a: Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta barn som pårørende. Behov for informasjon og nødvendig oppfølging av barn (0-18 år) ifht
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerForeldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen
Foreldreinformasjon «Se meg, hele meg» i barnehagen I Nordre Follo kommune skal barnehagene jobbe med å forebygge vold og seksuelle overgrep Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et problem for
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerUtfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerBarns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerKapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18
DetaljerISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet
Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet ISOLERT Her forteller vi deg hva som er vanlige reaksjoner på isolasjon, og hva du kan gjøre for å få det bedre Skandinavisk isolasjonsnettverk
DetaljerFAMILIEN ET NØDVENDIG GODE
FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE «Når r barn lever under harde vilkår» AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 23. MAI 2013 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi HANDLER OM TO SYSTEMER BARNETS GENETISKE UTVIKLINGSSYSTEM
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerPårørende møter barn opplever at mor og far får kreft i løpet av dette året barn i året - Gjøvik kommune mister mor eller far i kreft
Pårørende møter Pårørende møter Noen tall 4000 barn opplever at mor og far får kreft i løpet av dette året 1700 barn mister mor eller far i kreft i året 10-12 barn i året - Gjøvik kommune mister mor eller
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
Detaljer