Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Transkript

1 Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom. Vi vet at disse barna er en risikogruppe med hensyn til selv å utvikle psykiske problemer. De omtales gjerne som de "usynlige barna", fordi de tidlig lærer seg å ikke kreve eller gjøre egne behov synlige, men først og fremst å være til hjelp og støtte for sine syke foreldre. Det har sin pris. Pasienter har også barn. Foreldre bekymrer seg for sine barn. Foreldre som er psykisk syk er ikke noe unntak. Når foreldreskapet, og deres bekymringer rundt det, ikke blir tematisert i behandlingen legger vi stein til byrden for pasienten og hindringer i veien for deres helende prosess. Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Barnas behov for eventuell oppfølging må vurderes, så langt mulig i samråd med foreldrene Behov for helsehjelp og kontakt for barna Hvilken støtte foreldrene trenger for å ivareta foreldrerollen Barna bør gis anledning til å snakke med voksne og få informasjon 2. Omtale relevant lovverk m.v. 2.1 Barneloven 31 Barn har rett til å være med på beslutninger om personlige forhold. 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner. 2.2 FNs barnekonvensjon Europarådets Recommenation (2004), artikkel 15 Det bør tas behørig hensyn til behovene til familiemedlemmer som er avhengige av en person med psykisk sykdom, særlig barn.

2 2.3 Helsepersonelloven 33 Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger. 2.4 Samvær med foreldre som er innlagt på institusjon Lov om psykisk helsevern 4-5, første ledd Den som har døgnopphold i institusjon for psykisk helsevern, har rett til å motta besøk og benytte telefon, samt sende og motta brev og pakker. For den som er under tvungent psykisk helsevern i form av døgnopphold i institusjon, kan den faglig ansvarlige vedta innskrenkninger i retten som nevnt i første ledd for inntil 14 dager, i den utstrekning sterke behandlingsmessige eller sterke velferdsmessige hensyn eller sterke hensyn til nærstående person gjør dette nødvendig. Er det vedtatt slike restriksjoner, skal institusjonen sørge for at pasienten får nødvendig informasjon om sine pårørende og forhold utenfor institusjonen som er av betydning for pasienten. Rundskriv IS 5/ 2006 Oppfølging av barn til psykisk syke eller rusavhengige foreldre Anbefaler at tjenestene etablerer rutiner/ prosedyrer som tar sikte på å fange opp om nødvendige tjenestemottagere har barn, hvordan barnas situasjon er, samt sikre at nødvendig oppfølging er igangsatt eller tar initiativ til at det igangsettes. 2.5 Forslag til endringer med ikrafttredelse I begynnelsen av 2010 er det varslet en lovendring for å styrking av barnsrettigheter som pårørende, i helsepersonelloven og pasientrettighetsloven. Her stilles krav om at hver enhet i spesialist helsetjenesten skal ha 2 barneansvarlige som har et ekstra fokus på brukernes barn og brukerne som foreldre. Videre konkretiseres hvilke informasjon barna har rett på med og uten samtykke fra bruker. 1. Opplysninger om foreldrene i barnets journal: Forskrift om pasientjournal 8, første ledd, bokstav u) - Opplysninger om foreldrene som har konsekvenser for barnets behandlingssituasjon, herunder nødvendige opplysninger om foreldrenes helsetilstand

3 2. Helsepersonells oppfølging av pasientens barn: 23 a Helsepersonells oppfølging av pasientenes barn - Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient for psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som pasientens mindreårige barn kan ha som følge av forelderens tilstand. 3. Informere pasienten og be om samtykke: Helsepersonell som nevnt i første ledd skal, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, gi utpekt barneansvarlig helsepersonell som nevnt i spesialisthelsetjenesteloven 3-7a informasjon som er strengt nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn Når barnets beste tilsier det, skal helsepersonellet for å oppfylle plikten etter første ledd informere pasienten og andre som har omsorg for barnet om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov. Helsepersonellet skal også be pasienten, en annen forelder eller andre som har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold om samtykke til å gjennomføre tiltak som kan bidra til å ivareta barnets oppfølgingsbehov. 4. Strengt nødvendig informasjon skal gis også om foreldrene ikke samtykker Når barnets beste tilsier det og pasienten mangler samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven 4-6 skal helsepersonellet for å oppfylle plikten etter første ledd, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, gi barna strengt nødvendig og grunnleggende informasjon om foreldrenes sykdomstilstand og behandling i en form som er tilpasset barnets individuelle forutsetninger. Når barnets beste tilsier det, men samtykkekompetent pasient motsetter seg det, skal informasjon som nevnt i fjerde ledd kun gis dersom barnet blir skadelidende uten denne informasjonen og tungtveiende hensyn til pasienten ikke taler mot det. For å oppfylle plikten etter første ledd skal helsepersonellet, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter anmodning fra den andre forelderen eller andre som har omsorg for barnet gi informasjon som er strengt nødvendig for å muliggjøre samvær med pasienten dersom pasienten mangler samtykkekompetanse det ikke er grunn til å tro at pasienten vil motsette seg det, og barnets beste tilsier det a Om barneansvarlig helsepersonell m.v. Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten skal i nødvendig utstrekning ha helsepersonell med ansvar for å følge opp mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om barneansvarlig helsepersonell i forskrift (Se for øvrig også pasientrettighetsloven om pårørendes rettigheter og Lov om Spesialisthelsetjeneste om sykehusets særlige oppgave.)

4 3. Retningslinje 3.1 Kartlegging av barn av psykisk syke foreldre Kartleggingsskjema skal fylles ut sammen med pasienten innen en uke. Dette skjemaet kartlegger situasjonen til hvert enkelt barn og er et samtaleverktøy om barna og deres situasjon. Det skal også fremlegges samtykkeskjema der en ber pasienten om samtykke til å informere andre viktige som barnehage, skole, barnevern osv. 3.2 Barneansvarlige Alle kliniske enheter innenfor psykisk helsevern for voksne i Allmennpsykiatrisk klinikk skal oppnevne 2 barneansvarlige. Oppgaver vil være: - Sørge for ekstra fokus på brukernes barn og brukerne som foreldre - Ha et særlig ansvar for at barna til pasientene blir godt ivaretatt. Dette betyr ikke at de andre ansatte ikke har ansvar for barna. De barneansvarlige skal sørge for at barna får tilbud om informasjon/samtale og oppfølging, og at noen snakker med pasienten om barnas situasjon. - Sørge for at det blir holdt internundervisning om temaet og gi veiledning til resten av personalet når det er behov for det. - Holde et faglig perspektiv på barnas situasjon levende, slik at enhetene er faglig rustet og oppdatert til å ha et barnefokusert perspektiv. - Delta på kurs som gir faglig oppdatering på tema, - Påse at det blir gitt internundervisning i forhold til tema, gi andre ansatte støtte, påfyll og veiledning i konkrete saker samt 3.3 Enhetsleders ansvar Enhetsleder har hovedansvar for å påse at enheten er tilrettelagt slik at de ansatte har fokus på pasientenes barn ved innleggelse, på poliklinikk og i dagavdeling. Ansvaret innebærer å: - Påse at det ved oppstart av behandling blir dokumentert pasientens barn og hvem som har ansvar for disse under behandling. - Se til at det skal oppnevnes 2 barnekontakter på hver enhet. - Sørge for at barnekontaktene kan delta på kurs som gir faglig oppdatering på temaet. - Påse at alle nyansatte (inkl. turnusleger og assistentleger) blir informert om rutiner og holdninger i forhold til å ta vare på barna og kvalitetssikre at ansatte følger prosedyrene i forhold til barna.. - Se til at enheten er tilrettelagt for å ta imot barn, ved at det er egnet barne- og familierom med leker og lignende. - Påse at det er informasjonsmateriell tilgjengelig for pasienter, pårørende og ansatte. - Kvalitetssikre at ansatte følger prosedyrene i forhold til barna.

5 3.4 Pasientansvarlig lege/psykolog og behandlingsansvarlige og primærkontakter Pasientansvarlig lege/psykolog og behandlingsansvarlige og primærkontakter har ansvar evt. sammen med barnekontaktene for å kartlegge omsorgssituasjonen til pasientenes barn, samarbeide med øvrige familie og/eller det lokale hjelpeapparatet. Ansvaret innebærer å: - Ved innleggelse skal evt. barns omsorgssituasjon kartlegges snarest mulig. - Fylle ut kartleggingsskjema i løpet av første uke i behandlingen. - Informere pasienten om at samtale med barn er en del av behandlingstilbudet. Invitere barna til samtale. Dersom pasienten ikke ønsker at barna skal komme til samtale, bør man forsøke å motivere til dette. - Samarbeide med privat nettverk og/eller offentlige instanser - Ta opp barnas situasjon som eget tema i behandlingsmøter. - Integrere barnas situasjon i pasientens individuelle plan. Det bør også komme frem en målsetting for hele familien. - Vurdere barnas situasjon og videreformidle til rett instans ved eventuell bekymring for barna.