Retningslinjer for oppfølging av barn av pasienter innlagt ved Akuttpsykiatrisk avdeling. Oslo Universitetssykehus HF, Aker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Retningslinjer for oppfølging av barn av pasienter innlagt ved Akuttpsykiatrisk avdeling. Oslo Universitetssykehus HF, Aker"

Transkript

1 Retningslinjer for oppfølging av barn av pasienter innlagt ved Akuttpsykiatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus HF, Aker Sissel Korshavn, prosjektleder Vedtatt av ledergruppen ved akuttpsykiatrisk avdeling 10. Juni 2009

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn Hensikt Målet med retningslinjene Juridiske problemstillinger Dagens lovverk Plikt til å medvirke til å ta vare på barna til pasientene Krav om barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Informasjon og taushetsplikt Samarbeid med den andre forelderen/foresatte Krav til samtykke Organisatoriske forhold Avdelingsleder Enhetsleder Psykologspesialister/overleger Pasientansvarlig lege/psykolog, sykepleier og hjelpepleier Barneansvarlige ved enheten Barnekoordinator i avdelingen Handling Innkomst Kartleggingsskjema Samtykkeskjema Rapporter og behandlingsmøter Tilbud om samtale med familien og barna Utdeling av brosjyrer til barn og foreldre Besøk Barnevern Oppfølging etter utskrivelse Oppfølging av barn under 6 år og gravide Dokumentasjon i DIPS Hvordan utnytte eksisterende ordinger i DIPS Forslag om nye dokumenttyper Barnevern Når skal man sende bekymringsmelding Juridiske definisjoner av omsorgssvikt Hvem har ansvar for å sende bekymringsmelding Pålegg om å utlevere informasjon til barnevernet Veiledning for arbeid med melding til barneverntjenesten Når skal vi bli bekymret for barnet? Definisjon av foreldrefunksjoner Mulige belastende forhold i hjemmet Beskyttende forhold i hjemmet og hos barnet Forhold hos barnet som gir grunn til uro 20 2

3 8.0 Samtaler med foreldre og barn Mål for samtalen Forberedelse til samtalen Samtalen Etter samtalen Revisjon Vedlegg 25 Vedlegg 1: Kartleggingsskjema 25 Vedlegg 2: Samtykkeskjema 27 Vedlegg 3: Mal for å sende bekymringsmelding til barnevernet. 28 Vedlegg 4: Internt skjema for å oppsummere hvilke tiltak som har blitt igangsatt.. 29 Litteraturliste

4 1.0 Bakgrunn To tredeler av alle barn med psykisk syke foreldre får selv psykiske problemer i en eller annen grad som voksne. Mange voksne barn av psykisk syke forteller om en oppvekst der ingen tok seg tid til å prate med dem. De fikk ikke informasjon om hva som feilte mor eller far, og det var ingen som sjekket ut om det var nødvendig å sette i gang tiltak for å støtte barna og familien. Ved å følge opp barna og familien, kan man forebygge at barna får plager i voksen alder. Pasienter som har fått behandling i psykisk helsevern opp gjennom tidene har sjelden blitt spurt om hvordan det står til med familien. Man har hatt en velmenende, men misforstått oppfatting av at pasientene har best av å slippe å forholde seg til sine barn når de får behandling, men forskning viser imidlertid at pasientene ønsker å snakke om sin familie. Å tematisere foreldrerollen og barnas situasjon er god pasientbehandling. Det er knyttet mye skyld og skam til dette temaet, og det kan være vanskelig å fokusere på egen bedringsprosess når man ikke vet om barna og familien har det bra. Barn med psykisk syke foreldre reagerer ofte med skyld, skam, følelse av utrygghet, de kan bli aggressive eller svært pliktoppfyllende og flinke barn. Ofte tar det mange år før den belastende livssituasjonen viser seg i plager hos barna. Barn som lever med belastende livsforhold i hjemmet vil ofte reagere med forskjellige typer oppførsel i barnehage og på skolen. De kan unngå kontakt, være trette, triste, sinte, aggressive, være dårlig forberedt på skolen og ha mye fravær etc. Resiliensforskning viser at den viktigste enkeltårsak til at barn som lever under vanskelige livsforhold klarer seg bra når de vokser opp er tilstedeværelsen av en viktig voksenperson som ser og forstår barnet, og gir det en følelse av egenverd. Erfaringer viser at når de som treffer barna til daglig er informert om situasjonen barna lever med, så møter de barna på en støttende måte fordi de forstår årsakene til barnas oppførsel. Dette er en viktig og enkel måte å forebygge fremtidige helseplager hos barn av psykisk syke foreldre på. Det er viktige å sørge for at foreldrene får tematisert sin foreldrefunksjon og situasjonen for barna som en del av sin behandling. Barna må få informasjon og støtte. Å hjelpe pasienten med å aktivisere nettverket rundt familien er også viktig. Noen ganger er det også nødvendig å formidle kontakt med barnevernet. De minste barna er de mest sårbare. Omfattende forskning viser at det er avgjørende for å forebygge vansker på sikt at man kommer i gang med tiltak tidlig. Problemer med tilknytningsforstyrrelser oppstår allerede fra barnet er spedbarn, og stabilitet og tilstedeværelse av en trygg voksen de første tre årene er avgjørende for barnets utvikling. Det tiltaket som barn selv opplever er mest nyttig, er å treffe likesinnede. Derfor er det satt i gang grupper for barn med psykisk syke foreldre mange steder i landet. I vår sektor drives dette blant annet av psykisk helseteam i Alna bydel og Follo BUP. 4

5 2.0 Hensikt Retningslinjer for oppfølging av barn til pasienter som er innlagt i Akuttpsykiatrisk avdeling har som hensikt å øke barnets mestring av belastende livsforhold, samt å støtte foreldrene i foreldrerollen. Dette skal gjøres gjennom at man identifiserer hvem av pasientene som har barn under 18 år. Retningslinjene omfatter inneliggende pasienter som har omsorg eller samvær med barn under 18 år. 2.1 Målet med retningslinjene er å: Bidra til å sikre barnas omsorgssituasjon under foreldrenes innleggelse Fylle ut kartleggingsskjema om barnas situasjon Gjennomføre samtaler med pasienten om foreldrefungering og barnas situasjon Gjennomføre samtaler med den som barnet er hos under foreldrenes innleggelse Bidra til å sikre at barnas behov for relevant og alderstilpasset informasjon er ivaretatt Gjennomføre en vurdering av om det grunn til å være bekymret for barna, og bidra til å overholde meldeplikten til barnevernet Dersom det er nødvendig kan sykehuset bidra til å initiere nødvendig oppfølging av barna og/eller familien av aktører utenfor sykehuset Det er en sentral målsetning at foreldrene og andre med nær tilknytning til barnet skal få forståelse for hvordan sykdommen påvirker barnas situasjon. Målsetningen med å gi informasjon til barna er at de skal få økt forståelse av mor eller fars sykdom, hvilke reaksjoner det er naturlig å få og hvilke støtteordninger som finnes. Det presiseres at retningslinjene er ment å være veiledende og at det forventes at det utøves klinisk skjønn i hvert enkelt tilfelle. Det forutsettes også at øvrige ledd i helsesektoren eksempel DPS, BUP, barnevernet og andre aktuelle instanser i førstelinjetjenesten skal gjøre sin del av arbeidet med å bidra til å ta vare på barna til pasientene. Retningslinjene gjør ikke rede for minimumsstandarden, men er heller et mål å strekke seg etter. Dette dokumentet skal gjøre rede for juridiske problemstillinger, klargjøre fremgangsmåten og ansvarsfordeling i kontakten med barn, skissere dokumentasjonsrutiner og vil være grunnlaget for utarbeidelse av prosedyrer. 5

6 3.0 Juridiske problemstillinger I dagens lovverk har ikke helsearbeidere noen eksplisitt plikt til å følge opp barn som pårørende. 8 mai 2009 ble det fremmet forslag fra Helsedepartementet om endring av Helsepersonelloven (10a) og Spesialisthelsetjenesteloven (ny 3.7). Saken vil bli behandlet av Stortinget i midten av juni 2009 og vil trolig tre i kraft fra januar Hensikten med lovendringen er å styrke rettsstillingen til barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, og sikre at institusjonene utnevner barneansvarlig personell. Det er planlagt en veileder som vil spesifisere innholdet i lovendringene i løpet av Dagens lovverk FNs barnekonvensjon er inkorporert i norsk lov. Av artikkel 12 følger om respekten for barns synspunkter at barnet skal ha rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i saker som berører det. Barneloven 31 omhandler også barnets rett til å være med på avgjørelser. Jmf Psykisk helsevernlov 4.5, første ledd har pasienter bla rett til å motta besøk, også fra sine barn. Ved kontakt med privat nettverk og/eller offentlige organer bør det innhentes skriftlig samtykke fra pasienten, jfr Forvaltningsloven 13a. Kapittel 5 i Helsepersonelloven omhandler taushetsplikt og opplysningsrett. Alt helsepersonell har taushetsplikt i henhold til Helsepersonelloven 21. I 22 omhandles vilkår for å samtykke til å gi informasjon. Uten hinder av denne taushetsplikten, har helsepersonell opplysningsplikt til barnevernet dersom det er rimelig grunn til å tro at barn har oppvekstvilkår som omfattes av Lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12 eller 4-24 (se vedlegg 5). Opplysningsplikten til barnevernet er hjemlet i Helsepersonelloven 33. Helsepersonell har opplysningsplikt dersom det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet hjemme eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller der barnet har vist vedvarende og alvorlig atferdsvansker. Helsepersonell har opplysningsplikt til sosialtjenesten jmf Helsepersonellovens 32 dersom det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Helsepersonell vil i tillegg plikte å utgi nødvendig informasjon etter pålegg fra sosialtjenesten. Pasientrettighetsloven omhandler forhold til barn av pasienter i mindre grad, men 3-4 (samtykke når pasienten er mindreårig) og 4-4 (samtykke på vegne av barnet) er til en viss grad relevante. Forholdet til barn av pasienter er ellers omhandlet i Veileder Pårørende en ressurs. 3.2 Plikt til å medvirke til å ta vare på barna til pasientene Hovedregelen i den nye 10a i Helsepersonelloven omhandler helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn. 6

7 Når det er nødvendig for ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet a) samtale med pasienten om barnets informasjons eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale. Helsearbeidere skal ikke ta på seg oppgaver som andre tjenester har ansvaret for. Det innebærer at helsepersonell ikke alene skal ha ansvaret for å gi barna et helhetlig tilbud til eller koordinere innsatsen fra forskjellige tjenester. Barnevernet har et koordinerende ansvar for barn som trenger omfattende oppfølging. 3.3 Krav om barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Det foreslås en ny 3-7 i spesialisthelsetjenesteloven, der helseinstitusjoner i nødvendig utstrekning skal ha helsepersonell med ansvar for å følge opp mindreårige barn. Det stilles ikke særlige krav til utdanning for å være barneansvarlig, og det er et lederansvar å finne egnede personer til dette arbeidet. Plikten til å følge opp barna påligger i utgangspunktet de som har ansvar for behandlingen av den syke forelderen. Det presiseres at ansvaret for å medvirke til at barna får oppfølging påligger alle helsearbeidere, og at barneansvarliges rolle vil være å ha bygge opp kompetanse på fagfeltet, ha et pådriveransvar i egen organisasjon samt knytte kontakter med eksterne samarbeidspartnere som BUP, barnevern og aktuelle aktører i førstelinjetjenesten. Det gis rom for å definere oppgavene nærmere i forskrift. 3.4 Informasjon og taushetsplikt I forslaget til ny paragraf i helsepersonelloven heter det at helsepersonell skal plikt til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som pasientens mindreårige barn kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Videre skal helsepersonell også ha plikt til å informere pasienten og andre som har omsorg for barnet om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov, når det er til barnets beste. Barn etterlyser ofte balansert informasjon om sykdomstilstanden til forelderen, behandlingen og hva slags samvær som er mulig. departementet foreslår derfor at helsepersonellet skal medvirke til at barnet og personer som har omsorg for barnet får informasjon om dette, i samsvar med reglene om taushetsplikt. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset barnets alders og modenhetsnivå, samt individuelle forutsetninger. Informasjon skal først og fremt gis dersom barnet, pasienten eller en omsorgsperson ber som det. Helsepersonell skal likevel, uavhengig av dette vurdere hvilke behov barnet har og oppfordre pasienten til å gi samtykke til å til at helsepersonell kan gjennomføre en samtale med barnet og den som har omsorg for barnet. Informasjonen som skal gis til barnet, og til den som har omsorgen for barnet, skal som hovedregel gis i samsvar med reglene for taushetsplikt omhandlet i Helsepersonellovens 21. Et informasjonsansvar som følge av ny paragraf vil ikke komme i konflikt med reglene om taushetsplikt dersom informasjonen er av generell art og ikke er knyttet til den konkrete situasjonen til pasienten. Eksempler på slik informasjon er at barna ikke har skyld i at foreldrene er syke, at forelderen får god hjelp, hvilken mulighet barna har til å besøke foreldrene dersom barnet vet hvor foreldrene er, hva barnet kan vente seg av 7

8 behandlingsinstitusjonen og hvordan barnet kan få hjelp til å mestre situasjonen. Taushetsplikten vil heller ikke være til hinder for i gi informasjon om tilstanden til foreldrene, diagnose, behandling og annen konkret informasjon, dersom pasienten samtykker til det. Departementet presiserer at barn likevel ikke bør få mer informasjon enn omsorgspersonen, fordi man ikke bør kreve av barn at de skal holde informasjon hemmelig og fordi det er viktig for barn å kunne dele ny kunnskap med en trygg voksen etter å ha hatt kontakt med helsepersonell. Helsepersonelloven 25 omhandler begrensinger i taushetsplikten. Jmf første ledd, er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene. I en generell samtale med barnet, kan helsepersonell oppnå mye ved å kartlegge barnets kunnskaper og erfaringer. Barn som lever sammen med syke foreldre har ofte inngående kjennskap til hva foreldrene sliter med. Ut i fra dette kan man gi barnet informasjon som kan bidra til å klargjøre det barnet har opplevd sammen med sin syke forelder. Barnelovens 31 stadfester barns rett til å si sin mening. Barn har derfor rett til informasjon om helsetjenestens planlagte tiltak som har til formål ivareta barnet selv. 3.5 Samarbeid med den andre forelderen/foresatte I forarbeidene til loven legges det vekt på at informasjon og oppfølging av barna helst skal skje i regi av foreldrene. Helsearbeidere skal støtte foreldrene slik at de kan ivareta denne oppgaven. Helsearbeidere bør som rutine vurdere behovet for å ta opp forhold som er viktige for barnet med foreldrene eller andre som har omsorgen for barnet. Selv om det er foreldrene som har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold jmf barneloven 30, kan det likevel være at foreldrene trenger hjelp og råd fra helsepersonell. Det kan også være at det er på det rene at foreldrene ikke i tilstrekkelig grad tar hånd om behovene til barna. Helsearbeiderne skal derfor først og fremst medvirke med erfaringen sin der barnet har særlig behov for det eller der pasienten selv tar initiativ til samtale om barna. 3.6 Krav til samtykke Det stilles krav til samtykke fra foreldrene dersom barnet kan ha behov for utredning eller hjelp i andre deler av helsetjenesten. Det kan for eksempel være aktuelt å kontakte skole, barnehager, skolehelsetjeneste eller helsestasjon. Hovedregelen for taushetsplikt gjelder også for informasjon til barna og til den som har omsorgen for barna. Foreldre som har felles foreldreansvar må ta avgjørelser om helsehjelp i felleskap, slik at begge foreldrene må samtykke på vegne av barn under 16 år, jmf pasientrettighetsloven 4-4. Dersom en av foreldrene med felles foreldreansvar nekter, vil det derfor ikke foreligge noe gyldig samtykke. Man trenger ikke å innhente samtykke dersom hensikten er å innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig. Man trenger heller ikke innhente samtykke dersom man skal bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær 8

9 4.0 Organisatoriske forhold 4.1 Avdelingsleder har et overordnet ansvar for at avdelingen er tilrettelagt slik at de ansatte har fokus på pasientens barn og at retningslinjene blir fulgt. Avdelingsleder har ansvar for å gjennomføre revisjon av retningslinjene samt revidere dem hvert 2 år. Se til at enheten er tilrettelagt for å ta i mot barn 4.2 Enhetsleder har ansvar for at enheten er tilrettelagt slik at de ansatte har fokus på pasientens barn og at retningslinjene blir fulgt. De skal bistå i revidering av retningslinjene og i gjennomføring av revisjon. Ansvaret innebærer å: Påse at det ved oppstart av behandling blir dokumentert om pasienten har barn, alder på barna og hvem som har ansvar for disse under behandling Sørge for at det er utnevnt minimum to barneansvarlige ved hver enhet Tilstrebe at barneansvarlige er med i teamet til pasienten, når det er mulig Påse at nyansatte blir informert om retningslinjene Tilstrebe at barneansvarlige får delta på to kurs årlig Organisere arbeidet på enhetene slik at barneansvarlige får delta på veiledningsgruppe 1,5 time hver andre uke Påse at det er informasjonsmateriell tilgjengelig for pasienter, pårørende og ansatte Sikre at ansatte følger prosedyrene i forhold til barna 4.3 Psykologspesialister/overleger har overordnet ansvar for at den faglige kvaliteten ivaretas, samt at assistentleger og turnusleger får den nødvendige kunnskap og veiledning for å kunne ivareta barneperspektivet på enheten. Ansvaret innebærer å: Sørge for at det gjennomføres samtaler med pasienten om foreldrefungering og barnas situasjon Sørge for at samtaler med barn og unge gjennomføres på en faglig forsvarlig måte Sørge for at det gjennomføres en vurdering av om er grunn til bekymring for barnets omsorgsituasjon, og at dette dokumenteres i DIPS Signere bekymringsmelding til barnevernet når det er aktuelt 4.4 Pasientansvarlig lege/psykolog, høgskoleutdannede og hjelpepleier har ansvar for å sørge for at retningslinjer blir fulgt. Pasientansvarlig lege/psykolog har det overordnede ansvaret, men kan delegere oppgaver ved behov. Ansvaret innebærer å: Behandlende lege eller psykolog har ansvar for å gjøre en vurdering av om det er grunn til å være bekymret for barnet, og hvis det er aktuelt har de ansvar for å sende bekymringsmelding til barnevernet. Behandlede lege i samarbeid med barneansvarlig har ansvar for å: gjennomføre eller sørge for at det er gjennomført samtale med pasienten om foreldrefungering, gjennomføre samtale med den som barnet er hos og for å tilby samtaler med barna. 9

10 4.5 Barneansvarlige ved enheten har som ansvar å sørge for at barneperspektivet holdes levende på enheten, slik at enhetene er faglig rustet og oppdatert til å ha et barnefokusert perspektiv. Ansvaret innebærer å: Delta i veiledningsgruppe hver annen uke I størst mulig grad være primærkontakt for pasienter med barn under 18 år og gjennomføre retningslinjene i samarbeid andre som har ansvar for pasienten Sørge for at kartleggingsskjema er fylt ut for alle pasienter som har hel eller delvis omsorg for barn Være med på alle samtaler med barn I samarbeid med behandler skal de gjennomføre samtale med pasienten om foreldrefungering, og samtale med den som barnet er hos under innleggelse Når de ikke er med i teamet til pasienten skal de være pådrivere for at retningslinjene blir fulgt Delta på kurs som gir faglig oppdatering på tema Ta opp saker vedrørende barn på behandlingsmøter, rapporter og andre møter Gi andre ansatte støtte, påfyll og veiledning i konkrete saker 4.6 Barnekoordinator i avdelingen har et pådriveransvar for å støtte opp under implementering av retningslinjene. Videre skal barnekoordinator støtte postene i det kliniske arbeidet når det gjelder barneperspektivet. Ansvaret innebærer å: Organisere veiledingsgruppe for barneansvarlige Påse at oversiktsskjema er igangsatt Samle inn skjemaer for alle inneliggende pasienter som har barn. Skjemaene vil være grunnlaget for en årlig revisjon av retningslinjene Organisere undervisning i avdelingen relevant til tema Delta i nettverk av barneansvarlige i klinikken Videreutvikle rutiner og prosedyrer i avdelingen Ha kontakt med aktuelle samarbeidspartnere i førstelinjetjenesten Støtte barneansvarlige og pasientansvarlig lege eller psykolog i arbeidet med å ivareta barneperspektivet Samarbeide med andre avdelinger relatert til barn av psykisk syke foreldre 10

11 5.0 Handling 5.1 Innkomst Mottakende lege og sykepleier skal dokumentere i DIPS under familie/sosialt i innkomstnotat: Antall barn, alder på barna informasjonen kan kontrolleres i folkeregisteret Hvem som har omsorg for barna og samværsordninger Hvis pasienten har omsorg for barna skal det dokumenteres hvem som tar vare på barna når pasienten er innlagt Situasjonen for barna i forkant av innleggelse Barneverntjenesten 0800 til 1530 eller barnevernsvakten i Oslo kommune eller Frogn Kommune fra 1600 til 0800 kontaktes hvis situasjonen forut for innleggelse har vært dramatisk. Dette gjelder for eksempel hvis pasienten har vært utagerende i hjemmet, hvis det har vært en tvangsinnleggelse som involverte politiet etc. Barnevernsvakten kan reise på hjemmebesøk og ha en samtale med familien. De kan også sjekke ut status for situasjonen til barna dersom man er i tvil om barna er tilfredsstillende ivaretatt her og nå. Dersom det fremkommer informasjon om at barna følges opp av kommunen/bydel, barnevern, BUP, Nic Waal eller andre aktuelle instanser, skal dette dokumenteres. 5.2 Kartleggingsskjema Teamet til pasienten skal fylle ut kartleggingsskjema innen tre dager Barneansvarlige er ansvarlig for at skjemaet er utfylt, men kan delegere ansvaret for gjennomføring I forbindelse med utfylling av kartleggingskjema tas det kontakt med den som har ansvaret for barna under innleggelsen for å få informasjon hvilke behov barna evnt måtte ha. Dette i samsvar med reglene om taushetsplikt Kartleggingsskjema skal fylles ut i samarbeid med pasienten. Skjemaet skal ikke deles ut til pasienten, men benyttes som en samtaleguide. Det vil ofte være nødvendig med flere samtaler for å fylle ut alle punktene. Resultatet av samtalene skal dokumenteres i fulle setninger og skal ligge i DIPS. 5.3 Samtykkeskjema Skal fylles ut når det er aktuelt å ta kontakt med eksterne instanser for å følge opp familien eller barna. 5.4 Rapporter og behandlingsmøter På rapporter skal det gis informasjon om pasienten har barn, barnas alder og hvordan de er ivaretatt Barnas situasjon skal tas opp som eget tema på behandlingsmøter Det bestemmes på behandlingsmøte hvem som skal gjøre hva for å ivareta barneperspektivet, for eksempel hvem som skal snakke med den barnet er hos, hvem som skal snakke med pasienten, hvem som skal tilby og gjennomføre barnesamtale. 5.5 Tilbud om samtale med familien og barna Pasientens foreldrefungering og barnas situasjon skal tematiseres i samtale med pasienten Vi skal ha samtale med den som har ansvaret for barna under innleggelsen for å få informasjon hvilket informasjons- og støttebehov barna har, innenfor rammen av taushetsplikten 11

12 Vi skal informere pasienten om at samtale med barn er en del av tilbudet som gis til alle pasienter som har omsorg eller samvær med barn. (Det gis tilbud om inntil tre samtaler.) Dersom pasienten ikke ønsker at barna skal komme til samtale, bør man forsøke å motivere til dette Samtaler med barn skal normalt gjennomføres etter samtykke fra foreldre Informasjon skal gis innenfor rammene av taushetsplikten. 5.6 Utdeling av brosjyrer til barn og foreldre Alle pasienter som har barn under 18 år og deres barn skal få tilbud om brosjyrer Brosjyrer fra Voksne for barn og Morild Tipse om nettstedet Morild, der barn og unge blant annet kan få svar på spørsmål anonymt 5.7 Besøk Enhetene skal tilrettelegges for besøk av barn Barn skal få tilbud om å besøke mor eller far når de er innlagt når dette er forsvarlig for pasienten og barna Når det er trygt skal barn få mulighet til å se mor eller fars rom. Dette skal avtales og vurderes av postens ledelse i det enkelte tilfelle. Øvrig besøk skal skje utenfor enheten. Besøk av pasientens barn skal ikke foregå på skjermet avsnitt Samtaler med barn skal ikke skje inne på post 1, 2 eller 4 da man ikke har kontroll på om det kan oppstå situasjoner i løpet av samtalen som er belastende for barn. Samtaler kan evnt foregå på møterom 2 for på Aker eller i 1 etg på post 4 Avdelingen skal ha kasser med tilgjengelig leker, tegnesaker og barnemøbler 5.8 Barnevern I aktive saker, dvs saker der det er opplyst at barnevernet bistår familien med tiltak, skal barnevernet orienteres skriftlig om innleggelsen. Barnevernet kan ikke bekrefte eller avkrefte om de yter hjelp til barnet, men ønsker å bli orientert om at foreldrene er innlagt og status for situasjonen. Det kan være behov for å øke omfanget av støttetiltaket eller iverksette andre tiltak for barna Det skal vurderes om det er grunnlag for å sendes bekymringsmelding til barnevernet. Pasientansvarlig lege eller psykolog er ansvarlig for å gjennomføre denne vurderingen. Det skal dokumenteres i DIPS at dette er gjort Dersom vi er i tvil om barnevernet skal kontaktes, kan vi ringe barnevernet for en anonym drøftning Spesialist ved posten har ansvar for å signere bekymringsmelding til barnevernet Behandlende lege eller psykolog skal skrive bekymringsmeldingen til barnevernet. De kan samarbeide med barneansvarlig eller sykepleier, men er selv ansvarlig for innholdet Man trenger ikke samtykke for å sende bekymringsmelding, men foreldrene skal informeres med mindre det er fare for seksuelle overgrep eller alvorlig mishandling Om mulig skal man samarbeide med foreldrene når det skal sendes bekymringsmelding. Det beste er om man kan sende en melding i fellesskap. 5.9 Oppfølging etter utskrivelse Dersom man vurderer at det er nødvendig og familien ønsker det, kan vi bidra til å initiere kontakt med aktuelle instanser i førstelinjetjenesten 12

13 Det er viktig å forklare foreldre og den som barnet evnt er hos, betydningen av at nettverket rundt barnet og familien er velfungerende og støttende I samarbeid med foreldrene kan det tas kontakt skolehelsetjenesten eller helsestasjon, skole og barnehage. Hensikten er at de skal få informasjon hvilken situasjon barnet og familien er i, slik at de kan støtte barnet. Slik informasjon skal alltid skje etter samtykke fra foreldrene. Foreldrene skal i utgangspunktet selv ta denne kontakten, men vi kan bistå med hjelp dersom det er ønskelig Vi skal formidle informasjon om hvilke gruppetilbud som finnes for barn av psykisk syke foreldre 5.10 Oppfølging av barn under 6 år og gravide Forskning viser at det er svært viktig å komme tidlig inn med tiltak for de minstge barna, og disse barna trenger derfor særskilt oppfølging For pasienter som er gravide eller har barn under 6 år og der mor eller far har en alvorlig psykisk lidelse, foreslås det at man rutinemessig kontakter Nic Waal eller andre aktuelle instanser for å diskutere om det er nødvendig å sette i gang tiltak for barnet 13

14 6.0 Dokumentasjon i DIPS Tilrettelegging av DIPS er helt avgjørende for at man skal lykkes med å integrere barneperspektivet. I dag er det svært vanskelig og tidkrevende å finne informasjon om situasjonen vedrørende familien og barna, da det ikke er mulig å søke etter dokumenter som inneholder informasjon om barna. Det er ikke kjent at andre sykehus har utarbeidet en systematisk tilnærming til hvordan man kan utnytte og videreutvikle DIPS for å integrere barneperspektivet, på tross av at mange sykehus har jobbet med dette feltet i mange år. Nye dokumenttyper vil først kunne integreres etter at det er sendt en formell henvendelse til Journalkomiteen. De endringene som gjøres i DIPS vil gjelde hele sykehuset. 6.1 Hvordan utnytte eksisterende ordninger i DIPS? Innkomstnotat: Skal inneholde informasjon om: antall barn, korrekt alder på barna (sjekk mot folkeregisteret), situasjonen for barna i forbindelse med innleggelsen og i hvilken grad foreldrene har omsorg eller samvær med barna. Det skal også inneholde informasjon om hvem som ivaretar barnet under innleggelsen. Informasjonen kan føres under punktet bakgrunn. Sengepostrutiner: Det er flere alternativer for hvor man kan føre informasjon om pasientens barn. Det kan føres i hovedfeltet. Det er et felt som heter pårørendeopplysninger. Der er det mulig gå skrive inn informasjon om evnt barn. Denne informasjonen syntes ikke på sengepostlisten. Det er også mulig å skrive inn i feltene merknad, ekstramerknad 1 og ekstramerknad 2. Denne informasjonen vil da syntes på sengepostlisten, hvilket er en fordel mht å holde fokuset oppe mht pasientens barn. Denne informasjonen vil slettes når pasienten skrives ut. Under feltet pasientopplysninger i sengepostlisten: Ser man på feltet psykiatri i pasientopplysninger, finner kan informasjon om pasienten har barn og om vedkommende har omsorg for barn dokumenteres. Dette feltet brukes i stor grad i dag. Det er mulig å benyttet feltet Administrativ merknad til å dokumentere mer om pasientens barn. Eksempel på slik informasjon kan være når barna er født, hvilken samværsform pasienten har med barna, eventuelle tiltak som er satt i verk for barna. Denne informasjonen vil følge pasienten etter utskrivelse. Særskilt om sykepleierdokumentasjon: SPL innkomsnotat: Før informasjon vedrørende barn under feltet relevant sykehistorie og situasjon ved innkomst Bruk sykepleie kartleggingsnotat: Finnes ikke noe punkt som heter pårørende eller familie, men man kan benytte feltet som heter sosialt/planlagt utskrivelse Behandlingsplan: Spørsmål vedrørende barn må legges inn som koder i sykepleieplan. Dette finnes ikke i dag. Sykepleiersammenfatning: Benyttes når pasienten skrives ut av avdeling. Bør inneholde sammendrag av hva som har blitt gjort for å ivareta barneperspektivet under pasientens innleggelse. 14

15 Referat pårørendesamtaler: Benyttes av alle faggrupper for å føre referat fra samtaler med foreldre, barnet og eventuelle andre i barnets nettverk det har vært gjennomført samtale med. Overføringsnotat- sluttnotat: Før informasjon om hva som har vært gjort i forhold til foreldrefungering, familie og barn Epikrise: Eget punkt i epikrise som omhandler hva vi har gjort i forhold til familien og barn, og eventuelle behov familien eller barnet har etter utskrivelse. Individuell plan: Familie og barn inn omhandles som eget punkt når pasienten ønsker det. Dokumentasjon fra andre faggrupper Dokumenterer ofte under tittelen sosionomnotat, sosionomsammenfatning. Kan enten fortsette å gjøre dette, eller evnt benytte det nye dokumentet Barnenotat 6.2 Forslag om nye dokumenttyper Nytt dokument med tittel: Barn - kartleggingsskjema Nytt dokument med tittel: Barnenotat. o Jmf. journalnotater og sykepleiedokumentasjon: Informasjon vedrørende barna er svært vanskelig å finne når det ligger i sykepleiedokumentasjonen eller i journalnotater. Det foreslås derfor å opprette et nytt dokument Barnenotat. Nytt dokument: Samtykkeskjema for foreldre. Dette må signeres av foreldrene og må derfor skannes. Nytt dokument: Bekymringsmelding til barnevernet. Skal ligge en mal i DIPS 15

16 7.0 Barnevern Bestemmelsene i Lov om barneverntjenester sier at helsepersonell skal gi opplysninger til barneverntjenesten i kommunen uten å være hindret av taushetsplikten. Opplysninger skal gis på eget initiativ eller etter pålegg fra barneverntjenesten når lovens vilkår er oppfylt. Det er den enkelte ansatte som har denne opplysningsplikten. Jfr. Helsepersonelloven 33 Loven gjelder barn og ungdom under 18 år. 7.1 Når skal man sende bekymringsmelding Lov om barneverntjeneste 6-4 sier at man skal sende bekymringsmelding når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Helsepersonells opplysningsplikt til barneverntjenesten er begrenset til å gjelde de alvorlige tilfeller etter barnevernloven. Det at helsepersonell mener at barnet ikke lever under optimale forhold vil ikke være nok til å utløse opplysningsplikten. Det er således ikke tilstrekkelig at foreldrene for eksempel har psykiske problemer eller rus problemer, det er problemenes innvirkning på barnet som er avgjørende (ref. IS-17/2006). Det er forøvrig viktig å presisere at det kreves ikke at den som gir opplysningene har sikker viten om at situasjonen er så alvorlig som beskrevet, men vedkommende må ha noe mer enn en vag mistanke Videre heter det at Den som sitter med opplysningene skal ikke foreta ytterligere undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte sin bekymring. Opplysningsplikten faller ikke bort selv om vedkommende selv forsøker å avhjelpe situasjonen (ref. Rundskriv Q- 24.mars 2005, Barne- og Familiedepartement). 7.2 Juridiske definisjoner av omsorgsvikt Når helsepersonell oppdager eller blir kjent med forhold som omfatter sviktende omsorg for et barn skal det sendes melding til barneverntjenesten i den kommunen barnet bor. Barnevernloven angir at slike forhold kan være: når foreldre ikke sørger for nødvendig helsehjelp til et barn med en livstruende eller alvorlig sykdom eller skade ( 4-10) når foreldre ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får nødvendig behandling og opplæring ( 4-11) når situasjonen er så alvorlig at vilkårene for å overta omsorgen er tilstede ( 4-12) I 4-12 angis fire forskjellige situasjoner av alvorlig omsorgssvikt som blant annet kan gi grunnlag for en omsorgsovertakelse etter denne bestemmelsen: a) Dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling. Det kan her dreie seg om fysisk og praktisk omsorg. Omsorgen kan referere seg til mat, klær el., eller til psykisk eller følelsesmessig omsorg, som kan skyldes foreldrenes personlige forutsetninger. b) Dersom foreldrene ikke sørger for et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring. Begrepet spesielt hjelpetrengende tar sikte på barn som på grunn av påkjenninger det har vært utsatt for i familien eller i miljøet, har et særlig behov for trygghet og stimulering. 16

17 c) Dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Dette omfatter så vel fysisk mishandling og seksuelle overgrep, som psykisk sjikane, trakassering eller vedvarende mindre overgrep, og eller å være vitne til vold mellom foreldrene eller viktige omsorgspersoner. d) Dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Dette alternativet nødvendiggjør en fremtidsvurdering, uavhengig av den aktuelle situasjon. Det tar her sikte på situasjoner hvor foreldrenes omsorgsevne på sikt ikke er tilstrekkelig, uten at det nødvendigvis har gitt seg utslag i fare eller skade på barnet på inngrepstidspunktet. Bestemmelsen tar særlig sikte på situasjoner der foreldrene er tilbakestående, eller også dersom foreldrene har alvorlige rusproblemer med dårlig prognose for rehabilitering (Rundskriv IS-17/2006). 7.3 Hvem har ansvar for å sende bekymringsmelding? Avdelingsleder har det overordnede ansvaret for bekymringer som sendes til barnevernet. Opplysningsplikten i helsepersonelloven 33 er knyttet til det enkelte helsepersonell. Den aktuelle medarbeider skal informere spesialist ved enheten som underskriver meldingen. Det er journalansvarlig (pasientansvarlig lege eller psykolog) som står ansvarlig for utlevering av opplysningene slik det er beskrevet i Lov om helsepersonell 33. Den enkelte helsearbeidet har plikt til å melde ved bekymring. Det er opp til barnevernstjenesten å vurdere om alvorlighetsgraden tilsier tiltak. Det anbefales at den med førstehåndsinformasjon utformer meldingen, eventuelt i samarbeid med barnevernsansvarlig og sosionom hvis dette finnes. Spesialist ved enheten skriver under med den/de andre fagpersonene. Det kan oppstå faglig uenighet ved en enhet vedrørende om melding bør sendes.. Man bør da via tjenestevei argumentere for at bekymring meldes. Det skal journalføres hvilke vurderinger som er gjort hvis det besluttes at melding ikke sendes. Hvis alvorlighetsgraden tilsier det, kan den bekymrede sende melding til tross for uenighet mellom fagpersoner. I rundskriv fra ShDir presiseres det at det enkelte helsepersonell har plikt til å gi opplysninger, og sørge for at riktig informasjon videreformidles. 7.4 Pålegg om å utlevere informasjon til barnevernet Helsepersonell kan pålegges å gi informasjon til barnevernet. Siden barnevernet ikke vet hvilken informasjon helsepersonellet har om pasienten, må det foretas en viss vurdering mht om vilkåret for utlevering av opplysninger er oppfylt, om det er informasjon som tilsier at barnet sannsynligvis er utsatt for omsorgsvikt og hvilke opplysninger som er relevante å utlevere i den forbindelse. Hvis helsepersonell er i tvil, bør barneverntjenesten gi de opplysninger som er nødvendige for at helsepersonellet skal forstå hvilke opplysninger som skal gis. Man skal sikre at kun relevant informasjon gis ut og at denne informasjonen gjøres forståelig for personell med andre kvalifikasjoner enn helsefaglige. 17

18 7.5 Veiledning for arbeid med melding til barneverntjenesten 1. Sykehuset vurderer at det er bekymring for et barns omsorgssituasjon på grunn av situasjonen i hjemmet. 2. Bekymringen tas opp med pasienten og andre av barnets foresatte med henblikk på vurdering av situasjonen gjennom samtale. Unntak: Ved mistanke om seksuelle overgrep eller alvorlig mishandling. 3. Sykehuset kan gjerne drøfte anonymt med barneverntjenesten for å få råd om hvordan situasjonen bør håndteres. 4. Dersom pasienten og den andre forelderen er enig i kontakt, benytt mal for bekymringsmelding. Mottaket ved barneverntjenesten er positive til at man rådfører seg med dem i forkant. 5. Foresatte og ungdom over 15 år kan motsette seg melding til barnevernet. Dersom dvs pasienten eller den andre forelderen ikke ønsker kontakt med barnevernet, vurderes melders egen opplevelse av bekymringens alvorlighet. Helsepersonell har meldeplikt, og er dermed fritak fra melders egen taushetsplikt, når man opplever at det er grunn til å være alvorlig bekymring for barnets helse eller utvikling. Rådfør deg gjerne med mottaket. 6. Dersom bekymringen vurderes å utløse meldeplikt, men foresatte ikke vil samtykke, gi beskjed til foresatte om at melding sendes og benytt mal for bekymringsmelding. Gjennomgå helst meldingen med foresatte. I en barnevernsak vil parten ha innsynsrett og bli informert om innhold i alle dokumenter. Unntak er ved mistanke om seksuelle overgrep eller alvorlig mishandling. 7. I samtale med foresatte bør det ikke gis løfter om hva barneverntjenesten vil gjøre ikke gjøre. 8. Mottaket behandler meldingen i løpet av en uke, som er lovens frist. Saken vil da enten bli henlagt eller det vil bli satt i gang undersøkelsessak. Dersom det blir satt i gang sak, vil sykehuset bli varslet om dette. Barnevernet vil så gjennomføre en undersøkelse i løpet av normalt tre måneder. 9. Barneverntjenesten har ingen plikt til å gi tilbakemelding til melder om utfallet av meldingsbehandling, men vil gjøre dette dersom det anses å tjene barnevernets formål. Når det er nødvendig med videre helsehjelp for pasienten, bør det være et visst samarbeid mellom barnevernet og helsepersonell. Mottaket ved barneverntjenesten positive til at man retter en forespørsel til dem. 7.6 Når skal vi bli bekymret for barnet? Foreldrefungeringen er viktigere enn diagnosen. Ta utganspunkt i hvilken grad er foreldrene i stand til å ta hensyn til barnets behov. Vurder om foreldrene sørger de for at barnet får gode forklaringer på hva som skjer og at det er andre trygge voksenpersoner som avlaster foreldrene når de er syke Definisjon av foreldrefunksjoner (Kari Killen, 1999) Evnen til å oppfatte barnet realistisk 18

19 Evnen til realistiske forventinger om avhengighets- og følelsesmessige behov barnet kan dekke Evnen til realistiske forventinger til barnets mestring Evnen til å engasjere seg positivt i samspill med barnet Evnen til å ha empati med barnet Evnen til å prioritere dekking av barnets mest grunnleggende behov fremfor egne Evnen til å bære egen smerte og frustrasjon uten å måtte avreagere på barnet Mulige belastende forhold i hjemmet Jo flere problemområder, jo større sannsynlighet for at det er grunn til å bli bekymret: Dårlig økonomi, arbeidsledighet og problematiske boforhold Oppvekst preget av mange flyttinger og brudd i personlige relasjoner Alvorlige konflikter mellom foreldrene Omfattende rusbruk Når forelderen selv har vært utsatt for omsorgsvikt i oppveksten Mange barn i familien. Fysisk sykdom hos barnet eller hos søsken sammen med psykisk sykdom hos foreldrene Foreldre som i hovedsak er alene om omsorgen for barnet Liten støtte fra formelle og uformelle nettverk i nærmiljøet Når pasienten ikke ønsker å snakke om hvordan barnet har det Unnvikende holdning hos den andre forelderen Langvarig alvorlig psykisk sykdom hos en eller begge foreldrene Alvorlig depresjon hos mor til små barn. (Gjelder også når far er deprimert, men forskning viser at det er særlig alvorlig når mor er deprimert) Barn som lever med psykotisk forelder uten at det finnes andre voksenpersoner som tar seg av det og som forklarer hva som skjer Vold i hjemmet. Det er like skadelig for barnet å se en av foreldrene bli utsatt for vold, som å bli mishandlet selv Når foreldrene er umodne: Dette viser seg bla ved manglede frustrasjonstoleranse, impulskontroll og evne til å leve seg inn i andres situasjon. Foreldre som er preget av svart hvitt tenkning, og veksler mellom å være nær og avvisende. Når en av foreldrene truer med å forlate barnet, eks ved gjentatte selvmordsforsøk eller selvskadinger Manglede sykdomsinnsikt hos foreldrene NB! Husk at barn stort sett alltid er lojale mot sine foreldre. De forteller nødig om belastende forhold, og ofte mangler de spåk for å sette ord på hvordan de har det. Mange kjenner ikke til noen annen virkelighet enn den de lever med Beskyttende forhold i hjemmet og hos barnet Foreldre som er opptatt av hvordan barnet har det, som er positive til at barnet blir fulgt opp med informasjon og eventuelle tiltak, som gir forklaringer til barnet på hvorfor mor eller far er syk og at det ikke er barnets sin skyld Godt nettverk som støtter familien når det er nødvendig Forskning viser at tilstedeværelse av en betydningsfull voksen som ser og støtter barnet er den viktigste beskyttelsesfaktor mot å utvikle psykisk sykdom i voksen alder At det finnes en annen voksen i hjemmet som tar ansvar for praktiske forhold, og som forklarer barnet hva som skjer 19

20 God økonomi Barn som har et avklart forhold til skyld og skam Barn som har god forståelse av familiens situasjon, hvorfor mor eller far er syk og hvordan sykdommen påvirker livet God relasjon til den som er syk Barn som får bekreftelse og atspredelse på andre arenaer enn hjemme, gjennom venner, å være med på fritidsaktiviteter, som klarer seg godt på skolen etc Forskning viser humor, sterke verbale ferdigheter og et godt utseende hos barn virker beskyttende mot belastende forhold i oppveksten Kjennetegn på mestrende barn: kommer fra familier med sterkt samhold, er vitale og godlynte, har positive forventinger til omgivelsene, er tidlig selvhjulpne, klarer å konsentrere seg, har evne til å kontrollere impulser, har nære venner, ser godt ut At det ikke er for mange belastende forhold som opptrer samtidig Forhold hos barnet som gir grunn til uro Småbarn 0 6 år Tilknytningsforstyrrelser, apatiske eller klamrende småbarn Småbarn som ikke er normalt kritiske til fremmede, og som er svært søkende i sin kontakt Søvnproblemer, mye gråt og dårlig appetitt Varierende/påfallende temperament Skyldfølelse det er min skyld at mamma er syk Små voksne, snille, stille og ansvarlige barn som føler skyld og ansvar for at mor skal bli frisk 6-12 år Barn som tar mye praktisk ansvar hjemme Søvnproblemer Mye skolefravær varierende skoleresultater Sosial isolasjon, færre venner/ nettverk/ fritidsaktiviteter Krevende oppførsel og humørsvingninger Mye sinne og aggresjon eller tilbaketrekking Lite kontakt med egne følelser og behov Sensitive barn Før 12 års alder fortolker barn verden ut fra seg selv, og det kan føre til mye skyldfølelse hos barnet 12 til 18 år Problemer med å forlate hjemmet pga for eksempel ansvar for foreldre, småsøsken, praktiske oppgaver og lignende Problemer i forhold til skole/utdanning Problemer med å foreta valg Identitetsproblemer Overhyppighet av selvskading og depresjoner Rusproblemer Nedstemthet og depresjon Ungdommer som er utagerende, bråkmakere, klovn eller sjarmtroll 20

21 8.0 Samtaler med foreldre og barn Barnesamtale/familiesamtale er en planlagt og målrettet samtale mellom barn og helsepersonell. Barn som pårørende er i denne sammenheng ikke å forstå som omsorgspersoner for sine foreldre (jmf pasientrettighetsloven krav til pårørende). Hensikten med samtalen er at pasienters barn skal sikres rett til nødvendig oppfølging og omsorg. 8.1 Mål for samtalen Samtalen skal være støttende, bekreftende og informativ for å skape sammenheng for barnet Finne og respektere barnets perspektiv i situasjonen, ut fra barnets alder og modenhet Avklare barnets behov for videre oppfølging og evt. henvise til rette instanser 8.2 Forberedelse til samtalen Innhent kunnskap om barnets situasjon, opplevelser og behov, situasjonen for barna i perioden før pasienten ble innlagt og i forbindelse med innleggelse. Ta utgangspunkt i journal, utfylt kartleggingsskjema og samtale med pasienten om barnet og foreldrerollen. Fortell pasienten at barnesamtalen/familiesamtalen er en del av avdelingens faste tilbud til pårørende Avklar tidspunkt og sted for samtalen Sett av god tid til samtalen og sørg for ikke å bli avbrutt Hvem skal delta? Avklar hvem som skal være tilstede under samtalen og om barnet evt. kan være alene. Forbered barnesamtalen godt sammen med pasienten og andre som skal være med (den andre forelderen/ barnets omsorgsperson) Fra avdelingen bør en eller flere fra teamet til pasienten delta, samt barneansvarlig fra enheten Primært er det ønskelig at barnet har med seg en voksen person det stoler på i møtet som kan forklare ting barnet lurer på i etterkant. Når det skal gis informasjon om pasienten, forutsetter dette samtykke fra pasienten Hvis pasienten ikke klarer å være med i hele samtalen, eller barn og foreldre ønsker at barnet skal ha samtale alene med hjelper, kan man ha samtale alene med barnet. Hvis mulig bør man være to med i samtalen, og avtal at en tar seg av barnet og en av pasienten hvis det blir nødvendig å ta pause eller avbryte i samtalen Innhold i samtalen Avklar med pasienten hva som skal gis av informasjon Avtal med pasienten at samtalen skal ha fokus på barnets situasjon og behov, og avklar i hvilken grad pasienten skal være aktiv under samtalen. Det styrker kommunikasjonen i familien at pasienten er med i samtalen, slik at familien får en felles opplevelse av mor eller fars sykdom og hvordan den påvirker barnet Det kan være lurt å ha en plan for hvilke temaer en ser for seg å ta opp, selv om man i samtalen tar utgangspunkt i de temaer som kommer opp Informer pasienten om at dersom samtalen foregår uten pasienten vil taushetsplikten overholdes, men mindre pasienten har samtykket til at man kan gi informasjon til barnet og evt andre som er tilstede under samtalen 21

22 8.3 Samtalen Henvend deg direkte til barnet. Husk å presentere deg som en som hjelper mor eller far. Fortell hva som er hensikten med møtet og hvor lenge samtalen skal vare Det viktigste med samtalen er at man skaper en ramme av trygghet, at man har et møte preget av omsorg og empati og at man forsikrer barnet om at mor eller far får hjelp Finn det viktige budskapet og sørg for at barnet får med seg dette La barnet få tid til å betrakte deg litt før du går inn i en mer aktiv dialog La barnet få ta pauser der det leker eller sporer av tema, før du penser det inn igjen på tema Presiser at barnet ikke trenger å si noe, men at vi har noe vi vil formidle Temaer i samtalen Samtalen kan foregå ved at foreldrene forteller hvordan de tror at barnet har hatt det før innleggelse og hvordan det har det nå. Barnet kan velge om det vil kommentere på det foreldrene har sagt Si noe om andre barns erfaringer med å ha syke foreldre. (Mange blir redde, sinte, slitne, gjør masse hjemme, har ikke overskudd til å følge med på skolen, orker ikke være sammen med venner, er redd for å ta med seg venner hjem, vil ikke gå hjemmefra fordi de syntes de må passe på mor eller far, må passe på småsøsken etc) Det kan være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i fakta (hva skjedde før innleggelsen og i forbindelse med innleggelsen), hendelser (hvor var du, hva gjorde du) og følelser (hvordan var det for deg når din mor eller far ble syk, hvordan var det for deg når mor eller far ble innlagt, hvordan har du det nå) Forklar symptomer ved å sammenligne med vanlige følelser (trist, sint, trett, sliten, redd). Fortell barnet at det er sykdommen som gjør at mor eller far oppfører seg som det gjør, og at det ikke er barnets skyld. Forklar foreldrenes diagnose ved å ta utgangspunkt i barnets erfaringer med foreldrenes sykdom. Mange barn lurer på hvorfor man blir psykisk syk, om sykdommen smitter, om man kan dø av den, om de kommer til å bli syke. Forbered derfor svar på disse spørsmålene. Dersom barnet vet at det har forekommet suicidforsøk, må det gis tilbake til barnet i en innpakking. Avtal med foreldrene hvordan dette bør formidles til barnet. Gi barnet mulighet for å snakke om seg selv Viktig å bekrefte barnets opplevelse og at det kan være vanskelig å være barn når foreldrene er syke Mange barn er har svært mye ansvar i hjemmet, og omtales ofte som svært flinke og ansvarsbevisste. Man bør anerkjenne den jobben som barnet har gjort hjemme, men presisere overfor barnet at det er et barn og at det er de voksne som skal ha voksenansvar i hjemmet, og gi gjerne eksempler til både voksne og barn på hva som er vanlig at barn gjør hjemme. Det er fint å hjelpe til, men det er grenser for hvor mye ansvar og oppgaver barn skal ha. Det er viktig å snakke med evnt andre voksne som bor hjemme om dette. Viktig å snakke om at det er viktig at barn har fritid, at det er sammen med venner og har tid til å holde på med egne aktiviteter. Dersom man skal snakke med barnet alene Dersom pasienten er for dårlig til å være med på hele samtalen, eller dersom familien ønsker det, kan hjelpere ha samtalen alene med barnet 22

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

Meldeplikt til barnevernet

Meldeplikt til barnevernet Meldeplikt til barnevernet Kurs i helserett og saksbehandling Drammen november 2014 Linda Endrestad Meldeplikten til barnevernet Plikt til å gi opplysninger til barnevernet Helsepersonelloven 33 Barnevernloven

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om: IS-17/2006 - mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

BARNEANSVARLIGE PÅ ABK

BARNEANSVARLIGE PÅ ABK BARNEANSVARLIGE PÅ ABK NY LOV PR. 1/1-2010 HELSEPERSONELLOVEN 10a: Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta barn som pårørende. Behov for informasjon og nødvendig oppfølging av barn (0-18 år) ifht

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Hva sier jussen? Hva sier etikken? Oversikt over presentasjon Hva må vi varsle, hva bør vi varsle og hva kan vi varsle? Hvilke problemer står vi overfor?

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

VI ER NÆRMEST ELEVENE. En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige

VI ER NÆRMEST ELEVENE. En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige VI ER NÆRMEST ELEVENE En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige Lov om helsepersonell og Lov om spesialisthelsetjenesten av 2010 som

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Rundskriv. Barn som pårørende IS-5/2010 ER SYK

Rundskriv. Barn som pårørende IS-5/2010 ER SYK Rundskriv IS-5/2010 Barn som pårørende ER SYK Heftets tittel: Barn som pårørende Utgitt: 05/2010 Bestillingsnummer: Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: IS-5/2010 Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet. Barneansvarlige. Å snakke med barn

Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet. Barneansvarlige. Å snakke med barn Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet Barneansvarlige Å snakke med barn Gunnar Eide -08 Hva kan barna merke? Følelsesmessige svingninger og uforutsigbarhet. Daglig fungering, svingninger

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Alvorlig og kompleks problematikk

Alvorlig og kompleks problematikk DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Rundskriv. Barn som pårørende IS 5/2010 ER SYK

Rundskriv. Barn som pårørende IS 5/2010 ER SYK Rundskriv IS 5/2010 Barn som pårørende ER SYK Heftets tittel: Barn som pårørende Utgitt: 05/2010 Bestillingsnummer: Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: IS-5/2010 Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Velkommen til Ungdomsklinikken

Velkommen til Ungdomsklinikken ! Velkommen til Ungdomsklinikken Hva er Ungdomsklinikken?! Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding?

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding? Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding? Meldeplikt! Alle offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt gi opplysning til kommunens barneverntjeneste når det

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Vår fremgangsmåte når barn er i fare

Vår fremgangsmåte når barn er i fare Vår fremgangsmåte når barn er i fare Av Laura Agnete Lyshol 25.11.2014 1 Forutsetter at helsepersonelloven er kjent for alle 10 a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende.

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Malin Bruun rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelinga Ingunn Aronsen Brenna rådgiver sosial- og vergemålsavdelinga «jeg tenker nok du skjønner

Detaljer

Barn i rusfamilier tidlig intervensjon

Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Bergen, februar 2012 Hilde Jeanette Løberg Spesialkonsulent KoRus Sør, Borgestadklinikken Hilde.jeanette.loberg@borgestadklinikken.no www.borgestadklinikken.no Tre

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer