Barn som pårørende fra lov til praksis
|
|
- Gunvor Mathisen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon vi håper vil hjelpe deg i arbeidet med å ivareta barn og familier. Vi som er helsepersonell har i oppgave å gi en helsehjelp som også ivaretar pasientens barn. Det betyr at vi må være opptatt av hvordan barna har det og hvordan vi kan ivareta dem. Det er nemlig dette barn og unge trenger; å bli sett og tatt vare på når livet er vanskelig. Slik har vi en mulighet til å hjelpe barn i ofte kritiske øyeblikk i livet. Det er barna som blir sett som klarer seg best. Innhold 1. Om helsepersonell i lovbestemmelsene 2. Om barn som pårørende 2.1 Når er barn pårørende? 2.2 Hvordan er det å være barn som pårørende? 2.3 Hva er god hjelp til barna og familien? 3 Hvordan ivareta barn som pårørende? 3.1 Tre premisser i arbeidet med barn som pårørende 3.2 Tre hovedoppgaver for å ivareta barn som pårørende Oppgave 1: Oppgave 2: Kartlegging av barnas behov for informasjon og oppfølging Oppgave 3: Tiltak informasjon og oppfølging 4. Vurdering og dokumentasjon 5 Taushetsplikt og samtykke 5.1 Et gyldig samtykke 5.2 Hva hvis pasienten ikke samtykker? 6 Sjekkliste
2 1. Om helsepersonell i lovbestemmelsene Både helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven inneholder bestemmelser om hvordan barn som er pårørende skal ivaretas. Det er også laget et eget rundskriv som utfyller og forklarer lovbestemmelsene. Bestemmelsene har som formål å forebygge problemer hos barn og foreldre gjennom: Å sikre barn og unge tidlig hjelp Å hjelpe barn og foreldre til å mestre hverdagen når foreldre opplever sykdom, skade eller rusmiddelavhengighet Lovbestemmelsene gir alt helsepersonell en plikt til å bidra i ivaretakelsen av barn som er pårørende. Plikten skal sørge for at mindreårige barn får informasjon og nødvendig oppfølging når foreldre mottar helsehjelp som følge av psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Alle helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven skal ha barneansvarlig helsepersonell. Dette er fagfolk som en del av sin vanlige jobb, har i oppgave å legge til rette for å ivareta barn som pårørende. Du kan kontakte en barneansvarlig hvis det er noe du trenger hjelp til eller kunnskap om i arbeidet med å ivareta barn. 2. Om barn som pårørende 2.1 Når er barn pårørende? Begrepet, barn som pårørende, brukes i loven om barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk skade eller sykdom. Lovbestemmelsene gjelder for mindreårige barn under 18 år og skal gjelde både for biologiske barn, stebarn, fosterbarn, adoptivbarn og andre. Loven omfatter ikke søsken eller andre nære familiemedlemmer. Det er likevel fornuftig å se barn som pårørende når nær familie rammes av alvorlige hendelser eller situasjoner. Barn er ikke pårørende slik voksne er pårørende. Barn skal få slippe plikter, omsorgsoppgaver og belastninger som er større enn de kan mestre. Samtidig er de unike individer med egne ressurser og har ofte viktige oppgaver i familien. De er knyttet til sine foreldre på godt og vondt, og trenger hjelp til å mestre den situasjonen de står i. 2.2 Hvordan er det å være barn som pårørende? Barn og unge er både utsatte og sårbare når de er pårørende. Hverdagen kan inneholde situasjoner og hendelser som påvirker deres trygghet og opplevelsen av å være beskyttet og passet på.
3 Mange barn forteller at det vanskeligste er å være redd og alene. Redselen er ofte knyttet til en utrygg og uforutsigbar hverdag hvor samspill, roller og rutiner endrer seg. Barn kan også ha vansker med å forstå det som skjer og det som kan komme til å skje. Samtidig føler de seg ofte alene om å forstå og takle det som skjer. Dette er en ensomhet mange prøver å skjule, men som kan vise seg i form av ulike reaksjoner. Vanlige reaksjoner hos barn som pårørende kan være: Angst, uro, bekymring og skyldfølelse Sinne, irritasjon og utagering Skoleproblemer og konsentrasjonsvansker Tristhet, ensomhet og tretthet Klengete og uselvstendige For store omsorgsoppgaver i familien Søvnproblemer, hodepine og magesmerter Det finnes likevel ikke noe enkelt svar på hvordan barn har det eller hvordan det reagerer. Noen mestrer det vanskelige, mens andre strever. Dette kan avhenge av barnets alder, modenhet og ikke minst hvordan forelderens sykdom eller avhengighet arter seg. Har situasjonen oppstått akutt eller har den vart lenge? Er situasjonen konstant eller varierer den i intensitet og styrke? For å forstå hvordan barn påvirkes er det også vanlig å snakke om faktorer som beskytter barnet og hva som utgjør en risiko. Noen av disse faktorene er knyttet til barnet selv, som for eksempel egenskaper hos barnet. Andre er knyttet til familien og kan handle om foreldres helse og samspill med barna. Andre igjen er knyttet til det øvrige oppvekstmiljøet slik som nettverk, barnehage og skole. Alle barn lever med både beskyttelses- og risikofaktorer. Hvis en mamma blir syk, er det heller ikke sikkert at barna hennes får det vanskelig. Men hvis barna opplever mye risiko rundt seg og lite beskyttelse, øker sannsynligheten for at de både har det vanskelig og kan utvikle egne problemer. De mest sårbare barna er de som lever med flere risikofaktorer over lengre tid. Felles for disse barna er at de forteller om redsel, utrygghet og ensomhet. Det som også er felles er at fortellingene deres ligner på hverandre, uavhengig av om foreldrene strever med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller somatisk sykdom. 2.3 Hva er god hjelp til barna og familien? God hjelp til barn som pårørende starter alltid med at vi som helsepersonell viser interesse og omsorg for akkurat deres situasjon. Ingen barn er like og ingen familier er like. Derfor kan vi heller ikke vite hvordan de har det og hva de trenger før vi blir kjent dem. Hvis barn opplever at voksne hilser, er nysgjerrige på hvem de er og hvordan de har det, føler de seg sett og inkludert i det som skjer. Denne følelsen er nødvendig for at barn skal oppleve trygghet i en vanskelig hverdag. Barn er avhengig av å bli regnet med, bety noe og dermed være verdt noe.
4 Når vi blir kjent med det enkelte barn og den enkelte familie, blir det enklere å tilpasse informasjonen barn som pårørende er så avhengig av. Vi kan tilpasse ord og innhold til det enkelte barns forutsetninger og behov. Samtidig kan vi gi beskyttelse og omsorg i situasjoner som kan være overveldende og skremmende. Når foreldre er våre pasienter har barn behov for mer støtte og omsorg og foreldrene mindre å gi. Derfor er familiene avhengige av vår hjelp til å mestre den situasjonen de befinner seg i. Barn skal få lov til å bli i sin rolle som barn selv om foreldre er syke eller rusavhengige. 3 Hvordan ivareta barn som pårørende? Hvordan vi kan være med å ivareta barn når de er pårørende er ikke lett å gi et enkelt svar på. Det avhenger av mange forhold, bl.a. tilstanden til mamma eller pappa, barnas alder og hvordan familiesituasjonen er. Vi vil likevel foreslå en fremgangsmåte for å ivareta barn og foreldre i trå med lovbestemmelsene. Fremgangsmåten består av tre premisser og tre oppgaver. 3.1 Tre premisser i arbeidet med barn som pårørende Hjelp til foreldre for å ivareta barna sine, samarbeid rundt familier og arbeid innenfor rammen av taushetsplikten er tre sentrale temaer i lovbestemmelsene. Temaene kan ses på som premisser som skal være tilstede i alt arbeidet vi gjør for å ivareta barn som pårørende. Det betyr at uansett hva vi gjør for å ivareta barn, skal vi søke å handle i trå med de tre premissene. A. Helsepersonell skal hjelpe foreldre med å ta vare på barna sine. Derfor skal arbeidet med barn som pårørende, så langt det er mulig, skje i samråd og samarbeid med pasienten. B. Hjelp til barn og familier skal være sammenhengende, helhetlig og meningsfull. Helsepersonell må derfor søke samarbeid rundt barna, både internt og eksternt (helsepersonelloven 25 tredje ledd). C. Alt arbeid med barn som pårørende skal skje innenfor rammene av taushetsplikten. Helsepersonell må derfor basere sitt arbeid på samtykke fra pasienten for å ivareta barna og samarbeide med andre. 3.2 Tre hovedoppgaver for å ivareta barn som pårørende Helsepersonelloven gir helsepersonell i oppgave å avklare om pasienten har barn, samt å bidra til at barn får informasjon og nødvendig oppfølging. Dette arbeidet kan struktureres inn i tre hovedoppgaver. Oppgavene utgjør tre hoveddeler som følger et pasientforløp; fra kontakten opprettes med en helsetjeneste, til den avsluttes.
5 1. Den første oppgaven handler om å avklare om pasienten har barn eller den akutte kartleggingen. 2. Den andre oppgaven handler om å kartlegge og bli kjent med barnas behov for informasjon og oppfølging. 3. Den tredje og siste oppgaven handler om tiltak, å medvirke til at barn og unge får god informasjon og oppfølging i en vanskelig situasjon Oppgave 1: Så tidlig som mulig i pasientforløpet skal det avklares om pasienten har barn. Det er viktig at stedet du jobber har gode rutiner for hvordan dere gjør dette og hvem som er ansvarlige for at det gjøres. I de fleste tilfeller vil dette være den som er ansvarlig for behandlingen. Akutt kartlegging Avklaringen om pasienten har barn kan gjøres ved å: - Spørre pasienten eller eventuell ledsager - Søke i pasientens journal, epikriser eller annen dokumentasjon - Undersøke i Folkeregisteret Den akutte kartleggingen bør inneholde informasjon om: - Barnas navn, alder og kjønn - Pasientens foreldreansvar - Den andre forelderens navn, kontaktinformasjon og foreldreansvar - Hvordan barna er ivaretatt når pasienten er innlagt eller får behandling - Barna har informasjon om at pasienten mottar helsehjelp Akutte tiltak Den akutte kartleggingen kan medføre at helsepersonell må handle raskt for at pasientens barn skal ivaretas. Barn kan være uvitende om det som har skjedd fordi det har inntruffet brått og uventet. Kanskje mamma har vært utsatt for en ulykke eller pappa har blitt akutt innlagt. Barna er kanskje i barnehagen, på skolen eller hos den andre forelderen. Vi som helsepersonell kan da bidra til at viktige omsorgspersoner informerer og ivaretar barna. Dette kan være den andre forelderen, barnehagepersonell, lærere eller andre familiemedlemmer. Gjennom telefon eller direkte kontakt kan helsepersonell: Gi relevant informasjon om det har skjedd Avklare hvem som bør informere barna Avklare hvem som kan ta ansvar for å ivareta barna akkurat nå Slik informasjon kan normalt kun gis etter samtykke fra pasienten.
6 Det hender vi oppdager barn som er overlatt til seg selv eller som ikke er godt nok ivaretatt. Barn kan plutselig ha blitt forlatt og er alene. Det kan også skje at vi oppdager barn som lever under svært bekymringsfulle forhold. Slike oppdagelser er alvorlige og krever umiddelbar handling. Når helsepersonell oppdager at barns akutte omsorgsbehov ikke er ivaretatt, har vi en plikt til å si fra. Dette er regulert i helsepersonellovens kapitel 6. På dagtid på hverdager kan du kontakte barneverntjenesten i kommunen barna bor i. Utenfor åpningstid kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon Alternativt kan du også kontakte politiet på telefon Oppgave 2: Kartlegging av barnas behov for informasjon og oppfølging For å bli kjent med hvordan barna har det, bør det gjennomføres en egen kartlegging. Hvilke konsekvenser har pasientens situasjon for barnas hverdagsliv? Blir de godt nok ivaretatt eller trenger de mer informasjon og oppfølging? En god kartlegging avhenger av at vi er villige til å involvere oss sammen med foreldre og barn. Når de merker at vi er interessert i hvordan de har det, øker sannsynligheten for at vi får et bedre bilde av situasjonen. En god kartlegging kan også være et godt tiltak, fordi den setter barna i fokus. Det er derimot sjelden at tiltak blir gode uten en god kartlegging på forhånd. I en kartleggingssituasjon går kommunikasjonen begge veier. Vi snakker sammen om det som skjer og hvordan det påvirker barna. Kartleggingen er derfor et naturlig sted å gi informasjon. Dette kan være informasjon om hvordan barn kan reagere ved foreldres sykdom og hvilke behov de kan ha. Det kan også være informasjon om hvordan dere på din arbeidsplass kan være med å ivareta barna og om andre aktuelle hjelpetjenester for barn og unge. Kartleggingssamtalen samtalen med pasienten om barna Kartleggingen av barnas situasjon har sitt utgangspunkt i egne kartleggingssamtaler med pasienten. Det er gjennom slike samtaler vi etablerer det samarbeidet vi er så avhengig av. Ikke bare for å bli kjent med barn gjennom foreldre, men også for å snakke om barns behov og for å få tillatelse til å snakke med andre om det som har skjedd. I kartleggingssamtalen er det viktig at vi viser en grunnholdning som er ivaretakende og tydelig på formålet med samtalen. Klarer vi det, slipper pasienten å lure på hvorfor samtalen finner sted og det blir enklere å fokusere på barnas situasjon. Et nyttig tips kan vær å bytte ut pasientbegrepet med en mamma eller pappa. Mange forteller at det kan gjøre det lettere å få til gode samtaler om barn. En annen nyttig tilnærming er å ta utgangspunkt i det som kan gjelde for alle barn som er pårørende. Gjennom å fortelle om vanlige reaksjoner og behov hos barn kan du spørre om hvordan det du forteller passer for pasientens barn. Dette er en fin måte både for å gi informasjon om barns behov og for å bli kjent med det enkelte barn og den enkelte familie.
7 Innhenting av samtykke har sin naturlige plass i kartleggingssamtalen. Når vi prater om barn, prater vi også om forholdene rundt barna; hva de liker, hva de kan og hvem som er viktige for dem. Når foreldre forstår hvor viktig det er at barna får hjelp og støtte i hverdagen, blir det naturlig både å snakke om og få samtykke til å informere både barna og andre voksne. Avslutningen av kartleggingssamtalen bør brukes til å begynne planleggingen av hvordan barna skal ivaretas underveis i behandlingen. Hvilke behov har barna for av informasjon og oppfølging, hvordan skal kontakten med barna opprettholdes eller etableres, og hvordan kan det legges til rette for at barna kan komme på besøk? Perspektiver og temaer i kartleggingen For at kartleggingen skal gi oss et godt grunnlag for å vurdere hvordan barna har det, er det viktig med både bredde og dybde i informasjonen. Bredden handler om å bli kjent med hvordan barn har det ved at vi bruker flere perspektiver; barna selv, familien og det øvrige oppvekstmiljøet. Dybden handler om at vi både ser etter det som beskytter barna og det som kan utgjøre en risiko for barna. Selv om det er mye vi kan fokusere på, betyr ikke det at alt skal tas med. Det viktige er å søke en helhetlig forståelse som virker meningsfull både for familien og oss. Dette gjør det også enklere å finne gode tiltak. Tabellen under gir en enkel oversikt over tre sentrale perspektiver, tilhørende temaer og forslag til noen komme i gang-spørsmål. Perspektiver Temaer Komme i gang-spørsmål Beskrivelser av barnet; personlighet, helse, behov, interesser, ferdigheter, mestring, hendelser, bekymringer? Kan du fortelle om barnet ditt? Barnet - Det enkelte barn Familien - Foreldre, søsken, annen nær familie Oppvekstmiljø - Venner, omsorgspersoner, nærmiljø, barnehage/skole, fritid, hjelpeinstanser Barnet og sykdommen; hva vet barnet, hva her det sett, hvordan har det reagert, hva trenger barnet? Barnet i familien; hvilken rolle har det, omsorgsoppgaver (praktiske oppgaver og emosjonell støtte)? Beskrivelse av familien; medlemmer, bosted, kontakt, viktige hendelser (eks. flyttinger)? Fungering og kommunikasjon; roller og fungering, hemmeligheter, konflikter, støtte, samhold, rus? Egen situasjon og barna; påvirkning, bekymring, ønsker for hjelp og oppfølging? Barnets venner og nærmiljø; støttende og stabile relasjoner, nabolag og fysiske omgivelser Barnehage/skole; mestring, miljø, samarbeid, hva vet de? Fritidsaktiviteter; idrett, musikk, lag, foreninger? Viktige ressurspersoner; lærer, idrettsleder, onkel, andre? Kontakt med hjelpeinstanser; fastlege, helsestasjon, PPT, barnevern, skolehelsetjeneste, andre? Hva tror du barnet vet om sykdommen? Hva gjør barnet for å takle situasjonen? Kan du fortelle om familien din? Hvordan takler dere vanskelige situasjoner? Hvordan tror du din tilstand påvirker barna? Har barnet ditt gode venner der dere bor? Hvordan kan bhg/skolen hjelpe barna? Hva gjør barna på fritiden? Hvem kan være viktige voksne for barna? Har dere kontakt med andre hjelpere?
8 Inkludere andre i kartleggingen For å få en helhetlig forståelse av hvordan barn har det, er det ofte nyttig å inkludere andre enn bare foreldrene i kartleggingen. Dette gjelder ikke minst barna selv. Inkluderingen av andre gir ofte gevinster på flere plan. Vi kan få informasjon om barna gjennom å kontakte barnehage, skole eller andre viktige omsorgspersoner. Vi kan samtidig gi informasjon om det som har skjedd. Vi kan også utløse ressurser rundt barna gjennom å inkludere andre. Når omsorgspersoner i barns nettverk gis status som viktige for barn og familier, fører dette ofte til at de også bidrar i ivaretakelsen av barna. Inkluderingen av andre i kartlegging kan være starten på et nødvendig samarbeid rundt barn. Inkluderingen av andre i kartleggingen skal så langt det er mulig skje i samarbeid med foreldre og etter samtykke Oppgave 3: Tiltak informasjon og oppfølging Hvis kartleggingen viser at barn har behov for mer informasjon og oppfølging, har helsepersonell plikt til å bistå med egnede tiltak. Dette kan være tiltak som du og din arbeidsplass står for, det kan være tiltak i regi av andre hjelpeinstanser, eller det kan være tiltak som familien selv tar ansvar for. Det beste er ofte en kombinasjon av ulike tiltak på ulike arenaer. Det viktige er likevel at tiltakene bidrar til at barna: Kjenner seg trygge og inkluderte i det som skjer Får hjelp til å forstå det som skjer Mestrer livet i hverdagen For at tiltakene skal virke best mulig for barna og familien er dette noen gode tips: Tenk at tiltakene skal være tilpasset barnas individuelle forutsetninger; alder og utviklingsnivå Samarbeid med foreldre og gjerne også barna, om valg og planlegging av tiltak. Planlegg tiltak sammen med de som skal gjennomføre dem, for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole. Tenk systematikk i tiltakene, slik at de er forutsigbare i forhold til hvem som gjør hva og når det skal gjennomføres. To gode tiltak når barn er pårørende Det finnes mange gode tiltak for å hjelpe barn som er pårørende. På ressurssida finner du en egen fane hvor vi samler og presenterer tiltak fra både praksis- og kunnskapsfeltet. Her vil vi kort presentere to tiltak som kan være aktuelle nesten uansett hvor du jobber. Barn på besøk kontakt med foreldre Det første tiltaket handler om barn på besøk eller hvordan kontakten mellom barn og foreldre skal ivaretas under behandling. For barn som har daglig eller jevnlig samvær med sine foreldre, er det viktig at en innleggelse eller behandling ikke fører til brudd i kontakten mellom dem. For barn
9 som ikke har så mye kontakt med foreldrene sine, kan en behandling kanskje være en god anledning til å gjenopprette en kontakt? Uansett er det ofte slik at barn og unge har mange tanker og forestillinger rundt foreldres sykdom og behandling. Hvis de kan komme på besøk der mamma eller pappa er, kan de se med egne øyne hvordan de har det og at de blir godt tatt vare på. Det er viktig at kontakt og besøk planlegges. Snakk gjerne med foreldrene om hvordan barna kan forberedes. Husk å se og ta i mot barn når de kommer. Det er også fint hvis det finnes et besøksrom eller barnekrok, med bøker, spill, tv, leker eller annet egnet materiell. Samtaler med barn Det andre tiltaket handler om samtaler med barn. Den beste måten å gi barn informasjon på er gjennom egne samtaler, aller helst sammen med foreldrene, hvis det er mulig. Informasjon til barn må være konkret og ta utgangspunkt i det barna selv har opplevd; det de har sett og det de har hørt. Jo mindre barna er, jo viktigere er dette. Bruk også et språk som de forstår. Et godt tips er å høre med barna om hva de har fått med seg fra samtalen. Ofte er det nemlig slik at barn ikke har forstått det vi tror de har forstått. Barn bør være forberedt på slike samtaler. Be derfor om at foreldrene eller andre naturlige omsorgspersoner snakker med barna på forhånd. Noen barn kan være spente eller til og med grue seg for samtalen. En fin måte å ufarliggjøre situasjonen på er å fortelle at dette er noe vi gjør med alle barn og at mange barn lurer på ting når mamma eller pappa er syk. Det er ofte så lite som skal til for å få barn til å fortelle. Det viktige er at vi gjør situasjonen trygg gjennom gode forberedelser, gir barna en anledning til å snakke og viser interesse for det de forteller. Tiltak ved avslutning Avslutningen av en behandling er kanskje den viktigste fasen i arbeidet med barn som pårørende. Alle barn har et stort behov for en trygg og forutsigbar hverdag. Barn som er pårørende kan oppleve dette behovet ekstra sterkt siden situasjonen rundt foreldrene ofte er usikker og uforutsigbar. Derfor er det viktig at vi ikke bare har fokus på det som skjer når foreldre er pasienter eller brukere hos oss, men også bidrar til å tilrettelegge for tiden etter behandling. Det er særlig to tiltak som er aktuelle ved avslutning; avslutningssamtalen og samarbeid/kontakt med andre Den avsluttende samtalen samtalen om veien videre Avslutningssamtalen er en god anledning til å markere at en behandling går mot slutten og samtidig forberede familien på hverdagen som kommer. Hvis det er mulig og naturlig så inviterer du begge foreldrene til denne samtalen. Begge kan ha viktige oppgaver i tiden fremover. Andre sentrale omsorgspersoner rundt barna kan selvfølgelig også inviteres med.
10 I den avsluttende samtalen er det særlig tre temaer det er naturlig å fokusere på: - Hvordan har barna og familien blitt ivaretatt under behandlingen? Evaluering av foreldrenes opplevelse av arbeidet som er gjennomført - Hvordan er barnas situasjon nå? Er barna tilstrekkelig ivaretatt eller trengs det ytterligere tiltak. - Hvordan vil hverdagen bli? Om forventninger til hverdagen og planlegging for eventuelle hjelpebehov og kontakt med andre hjelpere. Avslutningen av en behandling er ofte preget av en usikker forventning for mange. Derfor er håp noe av det viktigste vi kan formidle under avslutningssamtalen. Troen på at det vil gå bra, at hverdagen vil ordne seg og at barna vil få det godt, er ofte en avgjørende faktor for at det vil gjøre nettopp det. Samarbeid og overføring kontakt med andre Den beste hjelpen til barn er den som virker i hverdagen. Vi må derfor sørge for at hjelpen vi gir barn og familier fortsetter å virke etter behandling. Dette kan vi klare gjennom kontakt og samarbeid med andre hjelpere og behandlere. Samarbeid handler om alt fra å sørge for at kunnskap om barna følger pasienten til nye behandlere, informere skolen om foreldres sykdom, til å delta i et tverrfaglig arbeid rundt en familie. Poenget er at hjelpen oppleves helhetlig og sammenhengende både for foreldre og barn. Et godt samarbeid hindrer dobbeltarbeid og fungerer ressursbesparende siden ansvar og oppgaver fordeles. En forutsetning for samarbeid er kunnskap om de aktørene som utgjør hjelpeapparatet for barn og familier, hvordan de samhandler og hvordan du kan kontakte dem. Det kan hende at arbeidsplassen din har en oversikt over gode hjelpere. Hvis ikke kan du etterspørre eller ta initiativ til at dere får en slik oversikt. Her er en oversikt lovpålagte tilbud og noen utvalgte aktører som kan hjelpe deg i ditt arbeid. Det varierer hvordan disse er organisert rundt om i landet, så det er viktig at du søker lokal kunnskap om instansene som er aktuelle for din arbeidsplass. Kommunen Spesialisthelsetjenesten Andre aktører Lovpålagte tilbud og andre aktuelle aktører Helsetjenester fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste Barnehage og skole pedagogisk-psykologisk tjeneste Kultur og fritid Barne- og ungdomspsykiatrien Offentlige lokale tiltak der du jobber; Forsterket helsestasjon, familiesenter, rustjenester og fritidsetat. Frivillige organisasjoner som Kreftforeningen, Røde kors og Barnas stasjon ulike lokale tiltak Nettressurser og kontakttelefoner som BAR barn av rusmisbrukere, Alarmtelefonen for barn og unge og Morild.no
11 4. Vurdering og dokumentasjon Underveis i kontakten med pasienten har helsepersonell en selvstendig plikt til å vurdere om pasientens barn er godt nok ivaretatt eller ikke. Det er viktig at du ikke blir stående alene om å gjøre denne vurderingen. Barnas situasjon bør derfor være et eget tema på behandlingsmøter eller andre egnede fora. Det bør også fremgå av egne prosedyrer hvem som har ansvaret for at vurderingen gjøres. Arbeidet med å ivareta barn som pårørende skal også dokumenteres slik at det går klart frem om de er godt nok ivaretatt. Hvordan dette skal dokumenteres varierer rundt om i Norge. Dette gjelder spesielt den elektroniske pasientjournalen (EPJ). Du bør derfor gjøre deg kjent med hvilke rutiner som gjelder på din arbeidsplass. Her følger en oversikt over opplysninger som bør dokumenteres i pasientens journal inndelt etter de tre hovedoppgavene: Akutt kartlegging Om pasienten har barn eller omsorg for barn. Barnas navn, kjønn, alder og bosted Den andre foresattes navn, kontaktinformasjon og foreldreansvar Eventuelle andre nære omsorgspersoner Barnas aktuelle omsorgssituasjon når pasienten er innlagt/til behandling Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og oppfølging Eventuelt samtykke Eventuelle akutte tiltak Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Om kartleggingssamtale er gjennomført Spesielle opplevelser og hendelser i forbindelse med sykdom, skade eller rusbruk hos foreldre Aktuell familiesituasjon Nettverk og viktige ressurspersoner Planlagte tiltak Kontakt med eksterne aktører/instanser Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og oppfølging Eventuelt samtykke Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov Tiltak informasjon og oppfølging Hvilke tiltak som er gjennomført Eventuelle hjelpebehov etter behandling Kontakt med eksterne aktører/instanser Eventuell henvisning Eventuelt samtykke Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og oppfølging Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov 5 Taushetsplikt og samtykke Arbeidet med barn som pårørende skal skje innenfor rammene av taushetsplikten. For å kunne gi barn informasjon og nødvendig oppfølging må vi derfor basere arbeidet på samtykke fra pasienten. Behovet for samtykke viser hvor viktig det er å samarbeide med pasienten om hvordan barna skal ivaretas. Et godt samarbeid gjør det enklere både å snakke om og få samtykke. 5.1 Et gyldig samtykke For at et samtykke skal være gyldig må det være gitt frivillig og uten utilbørlig press. Pasienten må forstå hva samtykket innebærer i form av hvem som skal informeres og hva det skal informeres om. Det sentrale er at pasienten forstår formålet, rekkevidden og konsekvensene av at taushetspliktige opplysninger gis videre. Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake eller avgrenses.
12 5.2 Hva hvis pasienten ikke samtykker? Hvis pasienten ikke ønsker at barna eller andre omsorgspersoner skal informeres, er vi i utgangspunktet bundet av taushetsplikten. I slike situasjoner er det viktig å være klar over at vi likevel har mulighet til å gjøre noe uten å handle i strid med taushetsplikten. Vi kan snakke med barna om at de ikke kan lastes, at forelderen får god hjelp, hvordan helsetjenesten arbeider og hvordan barnet kan få nærmere hjelp til å forstå og mestre situasjonen. Slike opplysninger må gis i samråd med den forelder som har den daglige omsorgen for barnet, så langt barnet ikke selv, på grunn av alder og modenhet, kan bestemme slik kontakt. Vi kan gi også gi opplysninger til barnet som barnet allerede er kjent med. Slik kontakt forutsetter at den andre forelderen er enig i at informasjonen gis barnet, så langt barnet ikke selv, på grunn av alder og modenhet, kan bestemme slik kontakt. Hvis andre omsorgspersoner kontakter oss må vi vise til taushetsplikten. Samtid kan vi benytte anledningen til å informere om generelle behov og reaksjoner hos barn som pårørende, samt hvilke tiltak som finnes. Det vil ikke være i strid med taushetsplikten å informere den andre forelderen om forhold rundt det enkelte barn man har blitt kjent med som helsepersonell, og som den andre forelderen bør vite. Dette kan gjelde kjennskap til barnets reaksjoner og hvordan barnet synes å ha det, dersom den andre forelder ikke allerede vet om dette. Som helsepersonell fritas vi fra taushetsplikten hvis helsepersonelloven kapittel 6 om opplysningsplikt kommer til anvendelse. 6. Sjekkliste Her følger noen spørsmål og punkter du kan bruke for å kvalitetssikre eller evaluere arbeidet ditt med barn som pårørende. Tenk gjennom hvordan din praksis er; hva fungerer bra og hva kan du utvikle videre. Et tips er å gå gjennom lista sammen med en barneansvarlig eller lederen din og i samarbeid planlegge det videre arbeidet.
13 Sjekkliste for helsepersonell og behandlingsansvarlige Kjenner du lovbestemmelsene om plikten til å ivareta barn som pårørende? Lover, paragrafer og rundskriv Hvordan vurderer du fokuset på barn som pårørende på din arbeidsplass? Om arbeidet prioriteres og ses som viktig Har dere gode retningslinjer for ivaretakelsen av barn som pårørende? Beskrivelse av ansvar, oppgaver, rutiner og prosedyrer som er gjeldene på ditt arbeidssted Hvordan samarbeider dere for å ivareta barn som pårørende på din arbeidsplass? Med behandlingsansvarlig, barneansvarlig, ledelse og tverrfaglig Hvordan tilrettelegger dere for barn på besøk? Planlegging av besøk og fysisk tilrettelegging Er det laget en oversikt over aktuelle samarbeidsinstanser og aktører? Kontaktinformasjon og kontaktpersoner. Oppdateres oversikten? Disponerer dere gode verktøy og nyttig materiell? Samtaleverktøy, gode skjemaer til kartlegging og samtykke, informasjonsmateriell og aktuell litteratur Hvordan vil du vurdere din kompetanse som barneansvarlig? Hva kan du og hva ønsker du å vite mer om eller kunne bedre? Om barn som pårørende, samtaleferdigheter, lovverk og rettigheter, retningslinjer og prosedyrer, systemkunnskap om hjelpeinstanser/aktører for barn og unge, annet.
27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
Når barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
Dalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
En guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.
Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.
Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten
Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?
Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven
Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
La din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Superhelten Sara Bakgrunn for ivaretakelse av barn som pårørende Foreldres
Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres
Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.
Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse
Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012
Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.
Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor
Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:
KARTLEGGING AV PASIENTER MED BARN (utarbeidet av barneansvarlige på PSYH) Skjemaet skal fylles ut av pasientansvarlig behandler (PAB) Skjemaet utfylt av: Dato:.. Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:..
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
Til deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
BARNEANSVARLIGE PÅ ABK
BARNEANSVARLIGE PÅ ABK NY LOV PR. 1/1-2010 HELSEPERSONELLOVEN 10a: Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta barn som pårørende. Behov for informasjon og nødvendig oppfølging av barn (0-18 år) ifht
Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009
1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom
LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
Fagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste Lovbestemmelser Helsepersonelloven 10 a pasientens
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til
Vår fremgangsmåte når barn er i fare
Vår fremgangsmåte når barn er i fare Av Laura Agnete Lyshol 25.11.2014 1 Forutsetter at helsepersonelloven er kjent for alle 10 a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende.
..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?
..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina
Til deg som er leder med personalansvar
Til deg som er leder med personalansvar Gevinsten ligger i åpenheten Arbeidsplassen er en unik arena for å forebygge og håndtere rusog avhengighetsproblematikk. Her befinner størstedelen av den voksne
Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barneansvarlige Ålesund kommune Bergen 14.12.18 Ålesund Kommune Årets pårørendekommune
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
Pårørende møter barn opplever at mor og far får kreft i løpet av dette året barn i året - Gjøvik kommune mister mor eller far i kreft
Pårørende møter Pårørende møter Noen tall 4000 barn opplever at mor og far får kreft i løpet av dette året 1700 barn mister mor eller far i kreft i året 10-12 barn i året - Gjøvik kommune mister mor eller
Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II
de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har
Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting
Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn
«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
Rundskriv. Barn som pårørende IS-5/2010 ER SYK
Rundskriv IS-5/2010 Barn som pårørende ER SYK Heftets tittel: Barn som pårørende Utgitt: 05/2010 Bestillingsnummer: Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: IS-5/2010 Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs
PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Til ledere og koordinatorer i kommuner Dette skrivet er laget for ledere og koordinatorer som har ansvaret for å organisere arbeidet med barn som pårørende i kommuner.
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen
DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene
DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere
PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019 Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3
BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune
BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune 24.01.14 FORORD Høsten 2011 ble Sauherad kommune med i prosjektet Barn i rusfamilier tidlig intervensjon, i regi av Kompetansesenter rus region
Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.
Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING RØMSKOG BARNEHAGE NOVEMBER 2012 Definisjon: Mobbing er bevisst krenkende handlinger som rettes mot samme person eller personer gjentatte ganger. Det forutsetter et ujevnt styrkeforhold
STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet
STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra
VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE
VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag
KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013
Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen
Tidlige tegn på skolevegring:
Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR
VEILEDENDE PROSEDYRE SEMINAR «BARN SOM PÅRØRENDE» 14. DESEMBER 2018
VEILEDENDE PROSEDYRE SEMINAR «BARN SOM PÅRØRENDE» 14. DESEMBER 2018 ANNE LISE HORNÆS OG KARI HJELLUM KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Arbeidsprosess og forankring Lovverk: Helsepersonelloven
Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15
Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester
Fra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
Barn med foreldre i fengsel 1
Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas
INNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
AMK - Legevaktseminar Solstrand
AMK - Legevaktseminar Solstrand 15.09.16 Anne Kristine Bergem Psykiater, fagrådgiver og formidler S 15.09.16 www.bergem.info Du finner det du leter etter Om barn som pårørende i akuttsituasjoner S 15.09.16
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.
INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når
Minnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus
ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR
Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE
PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs