NY GIV DET ER HÅP FOR DEI HÅPLAUSE

Transkript

1 NY GIV DET ER HÅP FOR DEI HÅPLAUSE Kva kan nyare forskning fortelje om tenåringshjernen, og korleis utfordrar denne kunnskapen vår tradisjonelle forståing? Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi

2 TENÅRINGSHJERNEN the second and last chance

3 HVA SKJER INNE I EN TENÅRINGSHJERNE? OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE ALLEREDE FRA 12-ÅRSALDER AV LEVERES TIL HJERNEN FOR VIDERE BRUK OG BEARBEIDING GJENNOM ALLE TENÅRENE THE SECOND AND LAST CHANCE USE IT OR LOSE IT DET VISSTE VI FRA FØR HUBEL & WIESEL 1961

4 DE STORE ENDRINGENE ETTER DEN ENORME LEVERANSEN FRA 12-ÅRINGENE ØKER ANTALL SYNAPSER, DET VIL SI FORBINDELSER MELLOM CELLENE SAMTIDIG KRAFTIG ØKNING AV MYELINISERINGEN DVS HASTIGHETEN! DERETTER EN LANGSOM FORTYNNING MED CA 0.7% HVERT ÅR FRAM TIL 25 ÅR. HVORFOR SKJER DETTE?

5 ALVORLIG BUDSKAP HOW DO YOU SPEND YOUR TIME MAY BE CRITICAL HVA HAR PIANOELEVER OG TAXISJÅFØRER TIL FELLES? HAR LILLEHJERNEN NOE DEN SKULLE HA SAGT?

6 HVORDAN HAR VI FÅTT VITE? fmri NOBELPRISEN I FYSIKK 2003 PETER MANSFIELD & PAUL LAUTERBUR KOGNITIV NEVROVITENSKAP HOVEDSETER: NIMH & UCLA & HARVARD fmri functional Magnetic Resonance Imaging THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR CHANGE

7 SPILLER IKKE HORMONENE NOEN ROLLE? JODA. Det er overflod av hormoner, og underskudd på kontrollinstanser i hjernen! Men nå er det jente og guttehormoner, henholdsvis testosteron og østrogen Men gjør det noen forskjell da? YES! «Not only do feelings reach a flash point more easily, but teens tend to seek out situations where they can allow their emotions and passions to go wild.»

8 HAR VI NOEN FORKLARING? JADA! EVOLUSJONEN. UROEN OG SENSASJONSSØKINGEN HOS DE UNGE SKULLE FREMME EKSPLORERING SOM I SIN TUR SKULLE FÅ DEM TIL Å FORLATE REDET OG GÅ SINE EGNE VEIER MED SIN EGEN PARTNER. MEN IKKE I RASKE BILER, MED FARLIGE STOFFER PÅ VEI TIL EKSTREMSPORTVEKO.

9 Vidunderlige nye tenåringshjerne

10

11 Den uferdige tenåringshjernen Hjernen har en administrerende direktør som står for vurdering, bedømmelse, organisering, planlegging og innredning av arbeidsrommet forøvrig. Denne delen av hjernen, frontallappene, fortsetter å vokse og utvikle seg, på ulike måter, gjennom alle tenårene. Det er hjernens siste store utviklingsprosjekt. Det innebærer at tenåringer, uavhengig om de er totalt overlegne på mange felter, ikke på forhånd har samme utviklet fornuft som voksne individer.

12 HOVEDPOENGET DEN DELEN AV HJERNEN SOM FÅR OSS TIL Å BREMSE RISIKOADFERD OG FARLIGE IMPULSHANDLINGER, ER UNDER STADIG UTVIKLING ALLE TEN-ÅRENE «STENGT PÅ GRUNN AV OMBYGGING» DET ER BILKJØRING UTEN OPPLÆRING

13 BUDSKAPET TIL SKOLEN HANDLER OM HJERNENS JERNLOV: DET SOM AKTIVERES STYRKES. DET BLIR SYNAPSETETTHET MED TYKKE, STERKE OG RASKE STRUKTURER. ET ÅPENT LANDSKAP FOR LÆRING. DET SOM NEGLISJERES, FORBLIR UBRUKT, DET VISNER OG FORSVINNER

14 STORE FORANDRINGER «THE BRAIN, MORE THAN ANY OTHER ORGAN, IS WHERE EXPERIENCE BECOMES FLESH» Jay Giedd, NIMH «The final critical part of this wave affecting some of our highest mental functions, occurs in the late teens.»

15 «THE USE-DEPENDENT BRAIN» * Barnet født med over 100 milliarder hjerneceller Hjernen er bruksavhengig Bare 15% er koblet opp ved fødsel Deretter tre år med nye pr. time! TIL SAMMEN Erfaringene bygger hjernen Fryktfaktoren nevrotoksisk

16 Forskerne ber om unnskyldning Fordi de har hatt tilgang på kunnskap som for lengst skulle ha ført til forbehold om tenåringshjernens langsomme utvikling. I dag har de lagt på Amerikas Høyesteretts bord en forskningsbasert appell om å heve alderen for dødsstraff til 20 år. De ber om unnskyldning fordi de kan ha deltatt i fremming av ungdomshat.

17 Apropos Socrates: HVORFOR TOK DET 2500 ÅR FØR VI SKJØNTE AT UNGDOMSHJERNEN IKKE VAR FERDIG? HAR BARNEPSYKOLOGENE NOE AV SKYLDEN? HAR DEN STERKE, MEN NØDVENDIGE, OPPMERKSOMHETEN PÅ TIDLIG UTVIKLING HINDRET OSS I Å SE AT DET KOMMER DAGER ETTER DISSE? VIL DAGENS NYE OPTIMISME BLI MØTT MED MOTSTAND? VI MÅ LESE DEN NYE UNGDOMSUNDERSØKELSEN SOM BLE PRESENTERT I AVISENE I FORRIGE UKE!

18 Hvor er det uferdige? SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE DET VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I ULIKE SITUASJONER ALT DETTE ER UNDER OMBYGGING I TENÅRENE The teens have the power to determine the development of their own brain Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental Health US Brain Mapping programme

19 Giedd NIMH Jay Giedd: Those cells and connections that are used will survive and flourish. Those cells and connections that are not used will wither and die.

20 De farlige tenårene De fleste blant forskerne som har arbeidet med å kartlegge utviklingen av tenåringshjernen over tid, har sendt sterke faresignal når det gjelder de forstyrrende effektene som ulike kjemiske stoffer de unge eksperimenterer med, narkotika og alkohol, kan ha for hjernens videre programmering, kombinert med lange perioder uten avanserte kognitive utfordringer.

21 Deborah Yurgelun-Todd I et berømt eksperiment viste professor Deborah Yurgelun-Todd ved Harvard University at vurderingen av avbildede, sjokkerte voksne ansiktsuttrykk, gikk forskjellige veier hos tenåringer, sammenlignet med voksne forsøkspersoner. While looking at adults with shocked faces, the teens mostly used amygdala, a small region that guides instinctual reactions, while the adults relied on the frontal cortex.

22

23

24 LILLEHJERNEN PERFEKSJONISTEN! MER FORMBAR AV ERFARINGER ENN ANDRE DELER AV HJERNEN TRODDE TIDLIGERE AT DEN FØRST OG FREMST VAR SENTRAL FOR MOTORISKE AKTIVITETER OG FINSTILLING AV DISSE HAR SAMME VIKTIG INNFLYTELSE PÅ KOGNITIVE FUNKSJONER VIL HA TING SKIKKELIG

25 Store oppgaver for liten hjerne The more complicated the activity, the more we call on cerebellum to help us solve the problem. And almost anything that one can think of as higher thought mathematics, music, philosophy, decisionmaking, social skills seems to draw on cerebellum. Jay Giedd 2010

26 TENÅRINGSHJERNEN SENTRALE FORSKERE JAY GIEDD, NIMH NATIONAL INSTITUTE OF MENTAL HEALTH DEBORAH YURGELUN-TODD, HARVARD UNIVERSITY ELIZABETH R. SOWELL UCLA UNIVESITY OF CALIFORNIA LOS ANGELES

27 ALLAN SCHORE PROFESSOR NEUROPSYCHOLOGY BEHAVIORAL BIOLOGY BOOK: AFFECT REGULATION AND DISORDER OF THE SELF, 2003

28 MARTIN TEICHER HARVARD MEDICAL SCHOOL MCLEAN HOSPITAL PÅKJENNINGER I BARNDOMMEN KAN FØRE TIL HJERNESKADE MISHANDLEDE BARN HAR REDUSERT STØRRELSE PÅ CORPUS CALLOSUM

29 UTVIKLINGEN AV SKOLEHJERNEN Slik jeg tolker disse, og andre observasjoner som klart viser at hjernen er bruksavhengig, blir det helt feil å fjerne komplisert stoff og teoretiske utfordringer i skolegangen, også på de praktiske linjene, fordi det fratar hjernen viktige muligheter. Det gale er først og fremst at vi ikke er obs på den glatte trappen det vil si at hyppig ubehag, ved ikke å lykkes, fører til motstand, som lett kan ende i aversjon. Vi har eksempler på at meget gløgge barn er forblitt analfabeter fordi de skled for raskt i denne trappen (David Elkind: The Hurried Child ).

30 Investering i barns utvikling Nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) har med all tydelighet vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.

31 HECKMAN S PROMISE Heckman lover to STORE gevinster: - bremsing av de store utgiftene representert ved at barn og unge ikke dropper ut av utdanningsløpet - innkasseringen av de store gevinstene fra fremtidige skolerte og godt lønnede skattebetalere.

32 Guttene har startvansker: The fragile male British Medical Journal (2000) Sebastian Kraemer, Tavistock London - Langt flere problemer som foster - Alle former for hjerneskader høyere - Alle former for utviklingsforstyrrelser - Alle former for atferdsforstyrrelser - Guttene blir møtt med en sosial fornærmelse - Hvilken?

33 OLOF PALME 1975 DET ER BARA DET ATT DEN ENDA PRAKTISKA ANKNYTNINGEN TILL FRAMTIDEN SOM VI HAR EGENTLIGEN ÄR BARNEN. DET ÄR I DOM VI SER FRAMTIDEN VÄXA FRAM

34 UTDANNINGSLØPET IVAR FRØNES «Karakterer i grunnskolen er den helt dominerende forklaringsfaktoren til framtidig marginalisering.» s.32 «Barnas marginalisering i utdanningssystemet, er grunnleggende i forhold til framtidig sosial- og økonomisk marginalisering.» s. 55

35 VIKTIGE FORELDRE KUNNSKAPSSAMFUNNET FORTSREKER FORELDRENES BETYDNING. BÅDE VED HJEMMEMILJØETS BETYDNING FOR AKKUMULERING AV KULTURELL OG SOSIAL KAPITAL, OG VED AT FORELDRENE BLIR DET SENTRALE STØTTEAPPARAT I BARNAS UTDANNINGSMARATON.

36 FRØNES «NEET» Med stor styrke viser han at marginaliseringen i grunnskolen henger sammen med ekskludering i det videre utdanningsløpet, nå kalt drop-out, eller det engelske NEET Not in Education, Employment or Training. Da er ekskluderingen et faktum til tross for at vi på norsk oversetter drop-out fra videregående skole med bortvalg.

37 BAKTEPPE: UTDANNINGSLØPET Andelen av barn og unge med problemer ser ikke ut til å øke. Det grunnleggende nye er at problemadferd øker sannsynligheten for frafall fra videregående, og dermed for mulig sosial eksklusjon som ung voksen. Hva er skadelig dysfunksjon?

38 FRØNES - KONKLUSJON Løpet som startet med dårlig barndom, for å si det forenklet, er nå på vei mot marginalisering og senere høyrisiko for ekskludering fra yrkesutøvelse. Veien går nå gjennom sosialhjelp og trygdeytelser, det vil si en posisjon som ekskludert. Dette er snart nye foreldre som på grunn av økonomi, bolig, brist på muligheter og ambisjoner, skal ta hånd om neste generasjon av underpriviligerte barn.

39 DEN NYE UNGDOMSALDEREN Det kan reises spørsmål om samfunnet fullt ut har erkjent verdien om trygghet og vern i relasjon til de påkjenningene og den risiko som er forbundet med den nye ungdomsalderen. Et stort antall unge mennesker klarer rett og slett ikke å komme seg gjennom ungdomsalderen uten å bli påført betydelige personlige og sosiale belastninger. (Edvard Befring, 2000)

40 SVIKTET De som ikke lykkes, er unge mennesker som ikke mestrer tilværelsen, som blir skadet av negative påvirkninger i hjem, nærmiljø og skole. De er blitt klienter, pasienter og marginaliserte personer som vil inngå i den fattigdomskulturen som henger som en uværssky over det voksende 2/3 samfunnet. (Edvard Befring, 2000)

41 Hva vil du hvor vil du med tenåringshjernen din? Utviklingen av skole-etasjen Utvikle synapsetetthet «Ekstremsportveko» på Voss? Effektivt hjernevern stoff hjelm? Selvbetjening eget apotek? Sett lillehjernen i arbeid

42 HUSK! JEG ER IKKE HJERNEFORSKER JEG ER SYKKELLOG

43