«HÅP FOR DE HÅPLØSE»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«HÅP FOR DE HÅPLØSE»"

Transkript

1 «HÅP FOR DE HÅPLØSE» «Nytt og nyttig fra forskningen på tenåringshjernen» - rapport fra veiledning om hvordan vi kan snakke med de unge om hvor de vil med hjernen sin Radisson Blu Bryggen 6. mars 2015 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi

2 TENÅRINGSHJERNEN the second and last chance

3 KONKLUSJON FRA START «The brain, more than any other organ, is where the experience becomes flesh!» JAY GIEDD NIMH - US

4 HVA SKJER INNE I EN TENÅRINGSHJERNE? OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE THE SECOND AND LAST CHANCE SAMTIDIG SKJER EN LANGSOM, MEN OMFATTENDE, FJERNING AV UBRUKTE NETTVERK OG FORBINDELSER USE IT OR LOSE IT DET VISSTE VI FRA FØR HUBEL & WIESEL 1961 THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR CHANGE

5 HVORDAN HAR VI FÅTT VITE? fmri NOBELPRISEN I FYSIKK 2003 PETER MANSFIELD & PAUL LAUTERBUR KOGNITIV NEVROVITENSKAP HOVEDSETER: NIMH & UCLA & HARVARD fmri functional Magnetic Resonance Imaging

6 Vidunderlige nye tenåringshjerne

7

8 Den uferdige tenåringshjernen Hjernen har en administrerende direktør som står for vurdering, bedømmelse, organisering, planlegging og innredning av arbeidsrommet forøvrig. Denne delen av hjernen, frontallappene, fortsetter å utvide og utvikle seg, på ulike måter, gjennom alle tenårene. Det er hjernens siste store byggeprosjekt. Det innebærer at tenåringer, uavhengig om de er totalt overlegne på mange felter, ikke på forhånd har samme utviklet fornuft som voksne individer.

9 Forskerne ber om unnskyldning Fordi de har hatt tilgang på kunnskap som for lengst skulle ha ført til varsling av tenåringshjernens langsomme utvikling. I dag har de lagt på Amerikas Høyesteretts bord en forskningsbasert appell om å heve alderen for dødsstraff til 20 år. De ber om unnskyldning fordi de kan ha deltatt i fremming av ungdomsfiendtlighet.

10 Hvor gammelt er ungdomshatet? Våre dagers unge elsker luksus. De har dårlige manerer, forakter autoriteter, har ingen respekt for eldre, prater i stedet for å arbeide. De reiser seg ikke lengre når eldre kommer inn i et værelse. De motsier sine foreldre, skryter i selskaper, sluker desserten ved spisebordet, legger bena i kors og terroriserer lærerne. Socrates år 500 f.kr.

11 HVORFOR TOK DET 2500 ÅR FØR VI SKJØNTE AT UNGDOMSHJERNEN IKKE VAR FERDIG? HAR BARNEPSYKOLOGENE NOE AV SKYLDEN? HAR DEN STERKE, MEN NØDVENDIGE, OPPMERKSOMHETEN PÅ TIDLIG UTVIKLING HINDRET OSS I Å SE AT DET KOMMER DAGER ETTER DISSE? VIL DAGENS NYE OPTIMISME BLI MØTT MED MOTSTAND? VI MÅ KUNNE KOMMUNISERE DET PÅ EN BALANSERT MÅTE

12 Hvor er det uferdige? SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE DET VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I ULIKE SITUASJONER ALT DETTE ER UNDER OMBYGGING I TENÅRENE The teens have the power to determine the development of their own brain Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental Health US Brain Mapping programme

13 Giedd NIMH Jay Giedd: Those cells and connections that are used will survive and flourish. Those cells and connections that are not used will wither and die.

14 De farlige tenårene De fleste blant forskerne som har arbeidet med å kartlegge utviklingen av tenåringshjernen over tid, har sendt sterke faresignal når det gjelder de forstyrrende effektene som ulike kjemiske stoffer de unge eksperimenterer med, narkotika og alkohol, kan ha for hjernens videre programmering, kombinert med lange perioder uten avanserte kognitive utfordringer.

15 Deborah Yurgelun-Todd I et berømt eksperiment viste professor Deborah Yurgelun-Todd ved Harvard University at vurderingen av bilder som viste sjokkerte voksne ansiktsuttrykk, gikk forskjellige veier hos tenåringer, sammenlignet med voksne forsøkspersoner. While looking at adults with shocked faces, the teens mostly used amygdala, a small region that guides instinctual reactions, while the adults relied on the frontal cortex.

16

17

18 LILLEHJERNEN PERFEKSJONISTEN! MER FORMBAR AV ERFARINGER ENN ANDRE DELER AV HJERNEN TRODDE TIDLIGERE AT DEN FØRST OG FREMST VAR SENTRAL FOR MOTORISKE AKTIVITETER OG FINSTILLING AV DISSE HAR SAMME VIKTIG INNFLYTELSE PÅ KOGNITIVE FUNKSJONER VIL HA TING SKIKKELIG

19 Store oppgaver for liten hjerne The more complicated the activity, the more we call on cerebellum to help us solve the problem. And almost anything that one can think of as higher thought mathematics, music, philosophy, decisionmaking, social skills seems to draw on cerebellum. Jay Giedd 2010

20 TENÅRINGSHJERNEN SENTRALE FORSKERE JAY GIEDD, NIMH NATIONAL INSTITUTE OF MENTAL HEALTH DEBORAH YURGELUN-TODD, HARVARD UNIVERSITY ELIZABETH R. SOWELL UCLA UNIVESITY OF CALIFORNIA LOS ANGELES

21 ALLAN SCHORE PROFESSOR NEUROPSYCHOLOGY BEHAVIORAL BIOLOGY BOOK: AFFECT REGULATION AND DISORDER OF THE SELF, 2003

22 MARTIN TEICHER HARVARD MEDICAL SCHOOL MCLEAN HOSPITAL PÅKJENNINGER I BARNDOMMEN KAN FØRE TIL HJERNESKADE MISHANDLEDE BARN HAR REDUSERT STØRRELSE PÅ CORPUS CALLOSUM

23 UTVIKLINGEN AV SKOLEHJERNEN Slik jeg tolker disse, og andre observasjoner som klart viser at hjernen er bruksavhengig, blir det helt feil å fjerne komplisert stoff og teoretiske utfordringer i skolegangen, også på de praktiske linjene, fordi det fratar hjernen viktige muligheter. Det gale er først og fremst at vi ikke er obs på den glatte trappen det vil si at hyppig ubehag, ved ikke å lykkes, fører til motstand, som lett kan ende i aversjon. Vi har eksempler på at meget gløgge barn er forblitt analfabeter fordi de skled for raskt i denne trappen (David Elkind: The Hurried Child ).

24 Guttene har startvansker: The fragile male British Medical Journal (2000) Sebastian Kraemer, Tavistock London - Langt flere problemer som foster - Alle former for hjerneskader høyere - Alle former for utviklingsforstyrrelser - Alle former for atferdsforstyrrelser - Guttene blir møtt med en sosial fornærmelse - Hvilken?

25 Tenåringshjernen fortjener vår nysgjerrighet. En av de virkelig nye landevinningene i hjerneforskningen de siste årene, handler om den. Tenåringshjernen får nemlig uante, nye ressurser til rådighet. Disse nye ressursene kommer meget beleilig. For samtidig har forskerne gitt klar melding om at de anser tenåringshjernen for uferdig. Gjennom tidene har mange ungdomsforeldre hatt en mistanke om det. Hvor vil du med hjernen din? Veiledning til foreldre

26 Foreldreveiledning fortsatt Nå gir forskerne dem for første gang et veikart for en bedre samkjøring med sine håpefulle. Hjernen er i vekst og utvikling, og de unge har store muligheter til å påvirke nybyggene. Men det betyr også at den er sårbar for skadelige erfaringer. Selv om det er andre og nye utfordringer, er du som forelder like viktig når de er blitt tenåringer, som du var da barna dine var mindre. Formålet med dette heftet er å gjøre det interessant for begge parter.

27 Foreldreveiledning 3 For å forstå hjernens samspill med erfaringene bedre, kan det være nyttig å kalle disse for etasjer i hjernebygget, for da kan man se for seg både trappeoppganger, heis og ledningsnett mellom etasjene. Man kan da studere aktiviteter ovenfra og ned, og nedenfra og opp. Man har vunnet ny forståelse ved å se på hjernen som bestående av fire etasjer.

28 HJERNENS JERNLOV USE IT OR LOOSE IT! Dette er et kjent sitat fra en av pionérene som startet forskningen på hvordan erfaringene bygger hjernen. «How you do spend your time is critical» skriver en annen av de fremste hjerneforskerne. Budskapet er meget klart: det du driver med former hjernen din. Holder du på med det samme hele tiden og lite nytt dukker opp, taper hjernen terreng.

29 JERNLOV 2 Det vil si at ubrukte synapser som kunne blitt til nye, slagkraftige nettverk, for eksempel et nytt språk, blir sendt på en egen «diskett» for gradvis å bli slettet. «The teens have det power to determine the development of their own brain» er et siste av de store løftene. Tenk det. Kraft og makt til å bygge sin egen hjerne!

30 JERNLOV - KONKLUSJON Forskerne sier egentlig til de unge at du må bare velge hva du vil at hjernen din skal bli bra på. Det som blir ubrukt, forsømt, understimulert, eller det enkle som bare blir gjentatt og gjentatt blir liggende som forlatte øyer i et flytende og ineffektivt hjernelandskap.

31

32

33

34

35

36

37

38 FLYNN-EFFEKTEN HVA ER DET? James Flynn & William Dickens studerte IQutviklingen med alle tilgjengelige, nasjonale data fra skole og forsvar gjennom hundre år. England hadde en framgang på 27 IQpoeng fra 1942 til USA 24 fra 1918, Argentina 22 poeng fra 1964, og slik over hele linjen: Vest-Europa, Canada, Japan, Kina, Israel, Australia og New Zealand.

39 MEN ER IKKE IQ ARVELIG? Ulrich Neisser, professor ved Cornell University, US: «It s powerful evidence that you can indeed change it.» Siden gene alltid er blitt satt I høysetet når det gjelder intelligens, det vil si arveligheten, blir disse meget robuste funn I første omgang et paradox, sier forskerne. Men så kommer konklusjonen fra William Dickens.

40 Konklusjonen fra James Flynn og William Dickens «IQ gains over time suggests that environment is overwhelmingly powerful.!»

41

42

43 DEN NYE BARNDOMSPSYKOLOGIEN Sommer mener at det er en forenkling å hevde at miljøet bare aktiverer et forhåndsinnstilt biologisk program hos barnet. Utvikling skjer kun innenfor et gjensidig samspill mellom barnet og de faste omsorgsgiverne og andre som kommer på banen og dagliglivets mangfoldige erfaringer. Aktiv deltagelse fra barnets side. Utvikling er ikke bare samspill, fordi barnet «lagrer» samspillets historikk. Det tar vare på sine erfaringer, onde som gode.

44 Sommer beskriver kompetanse som potensial, som iboende muligheter. Kompetanse som ervervede evner utviklingen av det medfødte. Kompetanse som ytelse og prestasjon, som er direkte observerbar. Advarer på en meget god måte mot å hausse kompetansebarnet med henvisning til at kompetanse ikke er sterkt korrelert til styrke, resiliens og handlekraft. MER FRA DION SOMMER: BARNDOMSPSYKOLOGI

45 AVSLUTNING DION SOMMER Selv det mest kompetente barn er ikke like sterk i alle sammenhenger (sitat). I denne sammenheng tar han opp at forholdet mellom barn og voksne går mot symmetrisk, men kan ikke bli likestilt. Jeg tenker at LIKEVERDIG er et godt begrep.

46 OLOF PALME 1975 DET ER BARA DET ATT DEN ENDA PRAKTISKA ANKNYTNINGEN TILL FRAMTIDEN SOM VI HAR EGENTLIGEN ÄR BARNEN. DET ÄR I DOM VI SER FRAMTIDEN VÄXA FRAM

Suggestopedi: En metode for raskere og mer gledesfylt læring Ved Lisa Hartmark

Suggestopedi: En metode for raskere og mer gledesfylt læring Ved Lisa Hartmark Suggestopedi: En metode for raskere og mer gledesfylt læring Ved Lisa Hartmark Innledning Bakgrunn Noen erfaringer fra andre land Litt om faglig arbeid Lozanov-metoden Litt om teorien i Lozanovs metode

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

Jeg gidder ikke bry meg mer!

Jeg gidder ikke bry meg mer! Jeg gidder ikke bry meg mer! En studie av hva åtte ungdomsskolelever mener påvirker deres læring i matematikk. Mona Røsseland Veileder Marit Johnsen-Høines Toril Eskeland Rangnes Masteroppgaven er gjennomført

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Vil du vite hva jeg ser?

Vil du vite hva jeg ser? Karina Berg Vil du vite hva jeg ser? En Q-metodologisk studie av lederes opplevelse av det å gi korrigerende tilbakemeldinger til sine ansatte. Veileder Ragnvald Kvalsund Masteroppgave i rådgivning Trondheim,

Detaljer

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Av Kristian Holte Mastergrad i spesialpedagogikk Universitetet i Stavanger, våren 2008 Forord Det hadde nok vært

Detaljer

Finn din egen salgsstil Michael Stenhagen

Finn din egen salgsstil Michael Stenhagen Finn din egen salgsstil Michael Stenhagen «Livet handler ikke om å finne deg selv. Det handler om å skape deg selv.» George B. Shaw 2 Gratulerer, du har tatt deg bryet med å laste ned denne boken fra cyber

Detaljer

Pappa n min sitter i fengsel, men ikke si det til noen!

Pappa n min sitter i fengsel, men ikke si det til noen! Pappa n min sitter i fengsel, men ikke si det til noen! Omsorgspersoners erfaringer og opplevelser i forhold til barn som har en av sine nærmeste i fengsel En beskrivende, fortolkende og kvalitativ studie

Detaljer

Barn med to hjem Greta Sviggum

Barn med to hjem Greta Sviggum Barn nr. 3 2001:9-27, ISSN 0800-1669 2001 Norsk senter for barneforskning Barn med to hjem Hvordan opplever og takler barna at mor og far flytter fra hverandre? Blir det stående som en traumatisk hendelse

Detaljer

MULTIMEDIA OG IKT I UNDERVISNINGEN

MULTIMEDIA OG IKT I UNDERVISNINGEN Høgskolen i Nesnas skriftserie Nr. 58 Høgskolen i Nesna 2003 MULTIMEDIA OG IKT I UNDERVISNINGEN Torbjørn Martinsen Pris kr. 160,- ISBN 82-7569-072-2 ISSN 0805-3154 Innhold FORORD...4 KAPITTEL 1 IKT OG

Detaljer

Lærernes rolle i forhold til begavede barn med emosjonelle vansker.

Lærernes rolle i forhold til begavede barn med emosjonelle vansker. Lærernes rolle i forhold til begavede barn med emosjonelle vansker. Jeg ønsker ikke å være et geni jeg har problemer nok bare med å forsøke å være et menneske (Albert Camus) AV WIBECKE BORE RIBESEN MASTEROPPGAVE

Detaljer

Ingen kan være eksperter på kjærlighet - om psykisk helsefremmende arbeid i videregående skole

Ingen kan være eksperter på kjærlighet - om psykisk helsefremmende arbeid i videregående skole Navn: Tore Dag Bøe Fødselsår: 1967 E-post: Tore.Dag.Boe@sshf.no Utdanning: Sosionom, mastergradsstudent i psykisk helsearbeid. Arbeidssted: Avdeling for barn og unges psykiske helse, Sørlandet sykehus

Detaljer

Kommunikasjon mellom lærer og elever i et undersøkende og et tradisjonelt matematikklasserom

Kommunikasjon mellom lærer og elever i et undersøkende og et tradisjonelt matematikklasserom Kommunikasjon mellom lærer og elever i et undersøkende og et tradisjonelt matematikklasserom Anne Lise Øvstebø Vesterdal Lektorutdanning med master i realfag Oppgaven levert: Mai 2011 Hovedveileder: Marius

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder.

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Bjørn Hauger Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Det gode elevmøtet! Forfatter og redaktør: Bjørn Hauger

Detaljer

De tror det har med teknikk å gjøre. Toppidrettutøvernes opplevelse av trener utøver relasjonen.

De tror det har med teknikk å gjøre. Toppidrettutøvernes opplevelse av trener utøver relasjonen. Karina Andersen Aas De tror det har med teknikk å gjøre Toppidrettutøvernes opplevelse av trener utøver relasjonen. Masteroppgave i pedagogikk med fordypning i rådgivning Oktober 2010 Veileder Ragnvald

Detaljer

Hvilke forestillinger kan elever ha om forståelse i matematikk?

Hvilke forestillinger kan elever ha om forståelse i matematikk? Hvilke forestillinger kan elever ha om forståelse i matematikk? Ingebjørg Berglie Master i lærerutdanning med realfag Oppgaven levert: Juni 2009 Hovedveileder: Tine Wedege-Mathiassen, MATH Biveileder(e):

Detaljer

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius 1 1. HVA ER KOGNITIV TERAPI? Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Det

Detaljer

Kan voksne skape vennskap på nett?

Kan voksne skape vennskap på nett? Elisabeth Staksrud (Ph.d.) Førsteamanuensis, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo Kan voksne skape vennskap på nett? (Klart de kan men det krever litt innsats!) De fleste foreldre

Detaljer

Du ser det ikke før du tror det

Du ser det ikke før du tror det Rapport Du ser det ikke før du tror det Rapport fra nasjonal konferanse om tidlig innsats rettet mot barn i alderen 0 6 år INNHOLD Forord s. 4 Forebygging og tidlig innsats Regjeringens politikk s. 5 FOREDAG

Detaljer

Klart vi kan! - en evaluering av effektene av prosjektet «Klart språk i staten» Malin Dahle Jostein Ryssevik

Klart vi kan! - en evaluering av effektene av prosjektet «Klart språk i staten» Malin Dahle Jostein Ryssevik Klart vi kan! - en evaluering av effektene av prosjektet «Klart språk i staten» Malin Dahle Jostein Ryssevik ideas2evidence rapport 11/2013 Malin Dahle Jostein Ryssevik Klart vi kan! - en evaluering av

Detaljer

Kjært begrep har mange tegn

Kjært begrep har mange tegn Kjært begrep har mange tegn En studie av matematikkforståelse ved bruk av tegnspråk Isabella Solem Lektorutdanning med master i realfag Innlevert: mai 2014 Hovedveileder: Frode Rønning, MATH Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Carolina Øverlien og Hanne Sogn Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

NÅR FORSKJELLENE BLIR FOR STORE

NÅR FORSKJELLENE BLIR FOR STORE Working Paper Series 8/14 NÅR FORSKJELLENE BLIR FOR STORE Arne Jon Isachsen CME/BI Oktober 2014 Centre for Monetary Economics BI Norwegian Business School ISSN 1503-3031 CENTRE FOR MONETARY ECONOMICS

Detaljer

Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom

Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom NIBR-rapport 2012:9 Sara Blåka Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom Status etter Opptrappingsplanen Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom

Detaljer

Når jeg blir stor hvis jeg blir stor

Når jeg blir stor hvis jeg blir stor Når jeg blir stor hvis jeg blir stor om betydningen av at lærere hjelper elevene til å forstå krisepregede nyheter Magne Raundalen Jon-Håkon Schultz 1 Små barn stiller store spørsmål 1 Krisepedagogikk

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Forord. Vi håper rapporten kan være til inspirasjon slik at nyskaping og verdiskaping kan fortsette å blomstre i norsk næringsliv.

Forord. Vi håper rapporten kan være til inspirasjon slik at nyskaping og verdiskaping kan fortsette å blomstre i norsk næringsliv. Forord Dette prosjektet er basert på undertegnedes hovedoppgave i psykologi: Dialogens dynamikk, musikkens mangfold og språkets spenninger. En studie av organisasjonens polyfone virkelighet (2004). Det

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer