Grunnkurs Tilretteleggings- og medverknadssplikt

Transkript

1 Grunnkurs Tilretteleggings- og medverknadssplikt NAV Arbeidslivssenter i Sogn og Fjordane

2 IA-avtalen sitt overordna mål «Å førebyggje og redusere sjukefråvær, styrkje jobbnærværet og betre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøyting og fråfall frå arbeidslivet» IA, Side 2

3 Mål for kurset Deltakarane skal utvikle tilretteleggingskompetanse overfor sjukmeldte arbeidstakarar og/eller arbeidstakarar som står i fare for å bli sjuke Deltakarane skal vidare ha kjennskap til tilretteleggingstilskot, og korleis ein kan nytte dette i praksis IA, Side 3

4 Tema Tilretteleggingsplikta kor langt går den? Medverknadsplikta kva vert forventa av dei tilsette? Kvalitet i tilretteleggingsarbeidet Tilretteleggingstilskot døme på kva og korleis IA, Side 4

5 Aktuelle problemstillingar? Tidlegare og tettare oppfølging - ny lovendring frå 1. juli 2011 som gav: Auka krav til oppfølging og dokumentasjon Auka bruk av graderingar krev tilrettelegging Inkludering gjev auka trong for tilrettelegging IA, Side 5

6 Tilrettelegging i norsk arbeidsliv 4 av 10 har i løpet av de to siste åra vore i ein situasjon med behov for tilrettelegging. Det gjeld fleire kvinner enn menn (46 % blant kvinner og 34 % blant menn) 9 av 10 med tilretteleggingsbehov på grunn av helseproblem seier at dei fekk tilbod om tilrettelegging IA-verksemder tilrettelegg oftare enn andre verksemder Tilsette i offentlig sektor opplev oftare å få tilbod om tilrettelegging enn dei gjer i privat sektor. Lågast innan varehandelen og hotell- og restaurantbransjen Kjelde: FAFO-rapport 09/ 2011 IA, Side 6

7 Kva erfaring har du med tilrettelegging? IA, Side 7

8 Arbeidsgjevar si tilretteleggingsplikt IA, Side 8

9 Tilrettelegging arbeidsmiljølova Arbeidsgjevar Generell tilretteleggingsplikt - eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø ( 4-1) Krav til systematisk helse, miljø og tryggleiksarbeid. Jobbe systematisk med førebygging og oppfølging av sjukefråvær ( 3-1) Krav til tilrettelegging, medverknad og utvikling. Organisere og tilretteleggje arbeidet for den einskilde ut i frå alder, kyndigheit og andre føresetnader ( 4-2) Krav til psykososialt arbeidsmiljø. Ivareta integritet og verdigheit, ikkje trakassering, utilbørleg opptreden, vald truslar, m.m. ( 4-3) Spesiell plikt til individuell tilrettelegging av arbeid for arbeidstakarar med redusert arbeidsevne ( 4-6) IA, Side 9

10 Tilretteleggingsplikt for arbeidstakarar med redusert arbeidsevne «Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. (Aml 4-6, fyrste ledd ) IA, Side 10

11 «så langt det er mulig» Vurderingar som påverkar plikta si utstrekning: Verksemda - Ressursar/økonomi - Storleik/mogelegheiter - Varigheit Arbeidstakar - ansiennitet (lojalitets-/ansvarsforhold) - alder (moglegheit for å skaffe nytt/anna arbeid) - konsekvens av å miste arbeid (økonomi, nytt arbeid) - evna til å gjere seg nytte av tilrettelegging Oppstod skaden i arbeid eller på fritid? - tilretteleggingsplikta er «særleg vidtgåande» om skaden oppstod i arbeid Forholdet til andre på arbeidsplassen IA, Side 11

12 «...fortrinnsvis vanlig arbeid...» (Aml ledd) Vanleg arbeid evt. med tilrettlegging (oppgåver, arbeidstid, utstyr, osv.) Overføring til anna arbeid I samråd med tillitsvalde Anna passande arbeid Ikkje vesentleg dårlegare med tanke på løn, ansvar, osv. Vere kvalifisert og eigna (evt. med opplæring frå arbeidsgjevar) Må vera i stand til å utføre arbeidet trass redusert arbeidsevne Anna arbeid m/dårlegare vilkår - mellombels Fortrinn til anna ledig stilling i verksemda Ikkje opprette ny stilling IA, Side 12

13 «nødvendige tiltak» Nokre døme: Fysisk Innkjøp eller endring av hjelpemiddel/utstyr (t.d. hev/senkbart stellebord, påkledningsbenk, spesialstol, matter) Endring av fysiske innretningar på arbeidsplassen (t.d. døropning, terskel, trapp, inngang, arbeidsbord) Organisatorisk Endring i rutinar eller aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar (t.d. hjelp med løft, henting av nødvendig utstyr) Psykososialt Tiltak i samband med trening, opplæring, omskulering, regulering av arbeidsmengde, arbeidstempo, meistring osv. IA, Side 13

14 CASE - Kvar går grensa? Marte er 31 år og har vore tilsett i Barnebu barnehage i åtte år. Ho jobbar som assistent i ein 100% stilling på ein avd. med fem- og seksåringar. Det er fire aldersdelte avdelingar. Ho har tidlegare jobba i eit einetiltak opp mot barn med spesielle behov. Dette tiltaket tok slutt i Ho har vore sjukemeldt i 18 mnd., dei siste 13 mnd. med diagnose utbreidde muskelsmerter/fibromyalgi. Ho har motteke sjukepengar i eit år, deretter arbeidsavklaringspengar. I møte med arbeidsgjevar er Marte sparsam med opplysningar og viser til fastlegen. Arbeidsgjevar har ikkje høve til å omplassere Marte. Kva faktorar verkar inn på rekkevidda av arbeidsgjevar si tilretteleggingsplikt? Kan arbeidsgjevar avslutte arbeidsforholdet med Marte? IA, Side 16

15 KOR LANGT NÅR PLIKTA? SJUK 1 ÅR FRISK? AAP 2-4 ÅR? Oppseiingsvern i 12 mnd jf AML 15-8 TILRETTELEGGINGS- OG MEDVERKNADSPLIKT IA, Side 17

16 Arbeidsgjevar sin styringsrett Retten til å organisere, leie, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å inngå arbeidsavtaler og bringe dei til opphøyr Styringsretten medfører at andre arbeidstakarar må finne seg i justeringar når kollegaer har behov for tilrettelegging Arbeidsgjevar har ansvar for alle arbeidstakarane si helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Endringar og omfordeling av oppgåver må også ivareta dette heilheitsansvaret Arbeidsgjevar sin styringsrett vert avgrensa av m.a. lovverk, tariffavtaler, individuelle arbeidsavtaler IA, Side 18

17 Pause!

18 CASE - Alle tåler ikkje like mykje... Tom jobbar i forpleiing i offshore og har utvikla allergi mot steikeos. Han kan ikkje arbeide i byssa lenger men kan halde fram med reinhald på lugarane. Forpleiingsselskapet har ein rotasjonsordning for bysse og reinhald, men leiinga seier dei ikkje kan forskyve rotasjonsordninga. Då vil dei andre arbeidstakarane vil få større belastning og mindre variert arbeid. Tom vert sjukmeldt som følgje av manglande tilrettelegging. Er tilretteleggingsplikta oppfylt? IA, Side 20

19 Petroleumstilsynet si vurdering Fagforeininga bad Petroleumstilsynet vurdere om tilretteleggingsplikta var oppfylt i saken til Tom. Verksemda vart pålagt å: Utarbeide oppfølgingsplan Halde dialogmøte med BHT og evt. fastlege Ta tillitsvald med på råd om det vart aktuelt med overføring til anna arbeid IA, Side 21

20 Petroleumstilsynet generelle tiltak Petroleumstilsynet vurderte: Var arbeidsmiljø og tilretteleggingsmoglegheiter kartlagt? Kva konkrete forslag til tilrettelegging har vore vurdert? Kva kompetanse har vore nytta i arbeidet t.d. innan ergonomi og inneklima? Konklusjon: - Verksemda hadde mangelfulle rutinar - Vart pålagt å kartleggje arbeidsmiljø og moglegheiter for tilrettelegging - Vart pålagt å gjere seg nytte av fagkompetanse i vurderingane IA, Side 22

21 Arbeidstakar si medverknadsplikt IA, Side 23

22 Arbeidstakar sine plikter Arbeidsmiljølova: medverke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner, 2-3 (2) f delta i dialogmøte 1 og 2, 2-3 (2) g Folketrygdlova bidra til tiltak for å tilretteleggje arbeidet, 8-8 bidra til utprøving av funksjonsevna, 8-8 opplyse om eiga funksjonsevne, 8-8 IA, Side 24

23 Arbeidstakar sine plikter bortfall av rett til sjukepeng Retten til sjukepeng fell vekk dersom medlemet utan rimeleg grunn: nektar å opplyse om eiga funksjonsevne nektar å medverke til utreiing av funksjonsevne unnlèt å medverke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplanar unnlèt å delta i dialogmøter eller utan rimeleg grunn nektar å ta imot tilbod om: behandling rehabilitering tilrettelegging av arbeid arbeidsutprøving arbeidsretta tiltak jf folketrygdloven 8-8 IA, Side 25

24 Aktivitetskrav - gradert sjukmelding Folketrygdlova 8-4 For å få rett til sykepenger skal medlemmet så tidlig som mulig og senest innen 8 uker prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet Folketrygdlova 8-6 Dersom medlemmet delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, skal det ytes graderte sykepenger Hugs at det er arbeidsevna som er sjukmeldt, ikkje arbeidstida! IA, Side 26

25 Graderte sjukemeldingar Graderte sjukemeldingar utgjer 21% (1. kvartal 2013) Monaleg auke frå 12% i % av alle sjukefråværsdagar er gradert Høgare graderingar - gjennomsnittleg sjukmeldingsgrad: 59,4% Auka graderingar gjev redusert tal sjukepengedagsverk pr. sjukefråværstilfelle IA, Side 27

26 IA, Side 28

27 Utfordring - gradering Er den sjukmelde produktiv tilsvarande graderingsdelen ( 50% produktiv, 50% friskmeld)? Føresett at: arbeidsgjevar har nok produktive oppgåver som den sjukmelde kan gjere tilsvarande friskmeldingsgraden tilrettelegginga ikkje går ut over andre tilsette Sykefravær gradering og tilrettelegging. Solveig O. Ose m.fl., 2012 IA, Side 29

28 TILRETTELEGGING I PRAKSIS IA, Side 31

29 Kvalitet i tilretteleggingsarbeid Dialogen Dokumentasjon - oppfølgingsplan Korleis vert dei andre tilsette informert om tilrettelegginga? Kva kommuniserer tilrettelegginga? Gradert sjukmelding å få til rette graderingar IA, Side 32

30 Kva kan tilretteleggast sjå moglegheiter Gjere eigne oppgåver ved tilrettelegging? Utføre eigen jobb med redusert tempo? Utføre eigne, men færre, oppgåver? Gjere andre oppgåver? Ved eigen eller ved anna avdeling? Få opplæring i (deler av) si arbeidstid? Gje andre opplæring i (deler av) si arbeidstid? Tenkje igjennom: Kva er mogleg og kva er ikkje mogleg når det gjeld å endre arbeidstid? Er det oppgåver «som ingen gjer men som det hadde vore greit å få gjort»? IA, Side 33

31 Case Eva er gravid og arbeider som sjukepleiar på ein sengepost. Ho arbeider turnus med nattevakter og deltek i vanleg stell og pleie av pasientar, noko som kan innebære tunge løft. Utdeling av medikament inngår i arbeidet, og nokre gonger handterar Eva medisin som ho er engsteleg for kan gje fosterskade. Ho søv dårleg, føler seg meir trøytt enn vanleg og er særleg uopplagt og trøytt om morgonen. Ho har også begynt å få vondt i ryggen. Du er Eva sin leiar og har samtale med Eva der desse opplysingane kjem fram. Kva kan gjerast av tilrettelegging? IA, Side 34

32 Tilretteleggingstilskot Tilretteleggingstilskot er ei tidsavgrensa yting som skal stimulere IA-verksemder til å leggje til rette for at arbeidstakarar med redusert arbeidsevne kan vere i arbeid trass helseproblema sine. Grunngjeving kvifor dette tiltaket (førebyggje eller gjere det mogleg å kome attende) Skal kompensere for meirkostnadar synleggjer kva kostnadar tilrettelegginga gjev arbeidsgjevar NB! MÅ søkje i forkant av tilrettelegginga IA, Side 35

33 Døme: Individretta tilrettelegging Anne arbeider i pleien på ein sjukeheim. Ho har ei tid no hatt vond rygg. Ho snakka med leiaren sin om ryggproblematikken, for ho var engsteleg for at ho skulle bli sjukemeld. Dei vert einige om tilretteleggingstiltak i håp om at ho vil kunne klare å halde fram i jobb. Anne arbeider i full stilling i turnus. Tiltak 1: Tinge bedriftshelsetenesta (fysio- eller ergoterapeut) til å gjennomføre ei arbeidsplassvurdering for Anne. Tiltak 2: Anne skal få avlasting på arbeidsoppgåver for å få litt rolegare dagar. Ein kollega (Nina) arbeider 30% og har høve til å jobbe ekstra. Ho vil jobbe i lag med Anne frå kl om morgonen og 3 timer på kveldsvakter (når Anne er på jobb). Tilrettelegginga vil foregå over 6 veker. Dei vil søkje om tilretteleggingstillskot for dei dagane Anne er på jobb og får avlastning på arbeidsoppgåver. I tillegg til søknad la dei ved individuell oppfølgingsplan og kostnadsoverslag på tilrettelegginga (lønsutgifter). IA, Side 36

34 Døme: Utstyr Det har vorte gjennomført arbeidsplassvurdering for Anne. Det vart avdekka behov for ein spesialstol for Anne ved blant anna rapportskriving (stolen er ikkje forventa standardutstyr). Tiltak: Det vert søkt om stønad til innkjøp av spesialstol til Anne. I tillegg til søknad vert det lagt ved arbeidsplassvurdering, individuell oppfølgingsplan og prisoverslag på kva stolen vil koste. NB! Må vente på handsaming av søknad før utstyr vert kjøpt inn. IA, Side 37

35 Døme: Gruppetiltak På avdelinga som Anne arbeider har dei utfordringar. Dei slit med å få til god kommunikasjon og samarbeid. Avdelingsleiar, tillitsvalde og verneombod diskuterte utfordringane. Dei vart einige om å sette av 3 timar den 9. desember frå kl , der alle på avdelinga må delta (obligatorisk). Dei som ikkje er på arbeid den dagen, deltek og fører timar til avspassering. Tiltak: Avdelingsleiar kontaktar NAV Arbeidslivssenter og spør om dei kan søkje om tilskot for å gjennomføre eit opplegg på 3 timar med alle tilsette på avdelinga, med mål om å få til betre kommunikasjon og samarbeid. Dei søkjer om tilretteleggingstilskot for å få dekka arbeidstakarane si deltaking. Det må leigast inn personar slik at alle på avdelinga kan delta. 12 deltakarar a kr. 300 x 1 dag = kr fyll ut søknad om systemretta tiltak (gruppe av tilsette) og legg ved overslag over kostnadane. Det kan innvilgast inntil kr. 600 pr. deltakar. IA, Side 38

36 Kva kan du gjere? Er det tiltak du ser som med fordel kan gjerast for å få til god tilrettelegging i dykkar verksemd? Kva kan du gjere for å få til ei endring? IA, Side 39

37 Nyttige lenker NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Kurspåmelding NAV NAV Sogn og Fjordane Andre nyttige nettsider Kontaktinformasjon: NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane // Sognefjordvegen 56 // 6863 Leikanger// Tlf // IA, Side 40

38 Kurskalendar Grunnkurs: 1. Systematisk sjukefråværsoppfølging 15. jan 09. apr 2. Tilrettelegging- og medverknadsplikt 12. feb 21. mai 3. Oppfølgingssamtalen og oppfølgingsplan 18. mar 11. jun Temakurs: 1. Konfikt og konflikthandtering 15. jan 09. apr 2. Psykisk helse og oppfølging 12. feb 21. mai 3. Arbeidsmiljø og trivsel 18. mar 11. jun Kursstad: Nordfjordeid, Førde og Sogndal IA, Side 42

39 Anna kursbehov Som IA-verksemd er det mogleg å få skreddarsydde kurs Til dømes: Stressmeistring Ulike kurs innan helsefremming og førebygging Samtalemetodikk Multikulturelle arbeidsplassar Interne/lokale kurs av den faste kurspakka Kurs for nye kontaktpersonar i verksemda IA, Side 43

40 IA, Side 44 Takk for oss