Rutine for oppfølgingsmøte:

Transkript

1 Rutine for oppfølgingsmøte: Oppfølgingsplan, seinast etter 4 veker: Oppfølgingsplan skal vere utarbeidd seinast etter 4 veker sjukemelding, uansett gradering. Denne skal utarbeidast av leiar og medarbeidar og sendast til lege/sjukemeldar. Før samtale: Status i høve arbeidstakar sin sjukdomshistorikk, restarbeidsevne i høve arbeidstakar sitt ynskje om å bidra. Mål og hensikt med samtalen tek utgangspunkt i arbeidsgivar si tilretteleggingsplikt og arbeidstakar si plikt til å medverke. Dette må vere avklara før samtalen (utan arbeidstakar til stades), eventuelt under rådføring med personalkontor og bedriftshelseteneste. I samtalen: Bedriftshelsetenesta set ramme for møtet og orienterar om at oppfølgingsmøte; Er heimla i arbeidsmiljølova og at både arbeidsgivar og arbeidstakar plikter å bidra til å finne gode løysningar for å oppretthalde arbeidsevne eller kome raskt tilbake på jobb. Handlar ikkje om sjukdom og fråvær då det er ei sak mellom lege og pasient. Handlar om å kome fram til midlertidige avtalar om tilrettelegging, og at desse avtalane skal dokumenterast i oppfølgingsplanar. Primært er eit møte mellom arbeidsgivar og arbeidstakar og at BHT, lege og NAV plikter å bidra. Arbeidsgivar gir eit samandrag om: Stillinga og kva oppgåver som inngår i stillinga. Stillinga sin storleik. Kva som eventuelt er utført av tilretteleggingsoppgåver tidlegare og effekten av desse ( legg fram dokumentasjon i form av oppfølgingsplanar). Kva er sett som mål med samtalen, diskuter dette med arbeidstakar.

2 Arbeidstakar opplyser om sin situasjon: Står fritt til å opplyse om sjukdom, symptom og behandling (er orientert på førehand om at dette er frivillig) Opplyse om arbeidshelsa akkurat no og om moglegheiter (restarbeidsevne) for å ta opp igjen arbeid/noko arbeid dvs delvis friskmelding. Opplyse om behov for tilrettelegging, eventuelt kva det er behov for å be om fritak frå. Arbeidsgivar informerer: moglegheiter og avgrensingar i høve tilrettelegging. Bedriftshelsetenesta, støttefunksjon og rettleiar: Fylle ut oppfølgingsplan. Stille spørsmål som opplyser saka helse, arbeidsevne, tilretteleggingsbehov og moglegheiter. Bidra til ein god dialog med fokus på ressursar, moglegheiter og løysingar. Rettleie arbeidsgivar om omfanget av tilretteleggingsplikta slik det går fram av lov og forskrift.

3 Rutine for Dialogmøte 1 Dialogmøte 1 seinast etter 7-8 veker: Hensikta med dialogmøte 1 er å gjennomgå oppfølgingsplanen og få ny vurdering av moglegheiter og hinder for arbeid og aktivitet. Arbeidsgivar skal kalle inn den sjukemeldte, bedriftshelsetenesta og legen/ sjukemeldar. Legen er pliktig til å stille når han/hun er innkalla, og erfaringsmessig bør innkallinga gjerast i god tid slik at legen får sett av tid. Den sjukemeldte kan reservere seg mot at legen er til stades og har moglegheit til å be om at tillitsvalt/verneombod er på møtet. Før samtalen: Status i forhold til arbeidstakar sin sjukdomshistorikk, restarbeidsevne i høve arbeidstakar sitt ønske om å bidra. Målet med samtalen må definerast før samtalen (utan arbeidstakar til stades), under rådføring med bedriftshelsetenesta. I samtalen: Bedriftshelsetenesta set rammene for møtet og orienterer om at oppfølgingsmøtet; Er heimla i arbeidsmiljølova og at både arbeidsgivar og arbeidstakar plikter å bidra til å finne gode løysingar for å oppretthalde arbeidsevne eller kome raskt tilbake på jobb. Handlar ikkje om sjukdom og fråvær fordi dette er ei sak mellom lege og pasient. Handlar om å kome fram til midlertidige avtalar om tilrettelegging og at desse avtalene skal dokumenterast i oppfølgingsplanar. Primært er eit møte mellom arbeidsgivar og arbeidstakar og at BHT, lege og NAV plikter å bidra. Arbeidsgivar gir eit samandrag om: Stilling og kva oppgåver som inngår i denne. Stillinga sin storleik. Kva som er utført av tilretteleggingsoppgåver tidlegare og effekten av desse legg fram dokumentasjon i form av oppfølgingsplanar. Kva er sett som mål med samtalen, diskuter dette med arbeidstakar.

4 Arbeidstakar opplyser om sin situasjon: Står fritt til å opplyse om sjukdom, symptom og behandling (er orientert på førehand om at dette er frivillig). Opplyser om arbeidshelsa akkurat no og om moglegheiter (restarbeidsevne) for å ta opp att arbeid/noko arbeid dvs delvis friskmelding. Opplyser om behov for tilrettelegging, ev. kva det er behov for å be om fritak frå. Arbeidsgivar informerer: Moglegheiter og hinder i forhold til tilrettelegging. o Det kan vere viktig å understreke at eventuell misnøye med prestasjonar, medverknad til eit godt arbeidsmiljø osv må takast på ein annan stad eller på eit anna tidspunkt enn der tilrettelegging for arbeid vert planlagt. Sjukemeldande lege skal bidra med råd og funksjonsvurdering Delta på Dialogmøte 1 etter førespurnad frå arbeidstakar deltar ikkje dersom den sjukmeldte ikkje ønskjer dette. Informere om tilrettelegginga er medisinsk uforsvarleg. Informere om arbeidsoppgåver og belastningar som bør unngåast. Informere om prognoser og utsikter til å oppnå full arbeidsevne og friskmelding.

5 Rutine for Dialogmøte 2 Dialogmøte 2, seinast etter 26 veker: NAV kallar inn til Dialogmøte 2. Arbeidsgivar har møteplikt og skal sende oppfølgingsplan til NAV ei veke før møtet. Den sjukemeldte har møteplikt med mindre medisinske grunnar forhindrar dette. Bedriftshelseteneste og sjukemeldar skal delta. Arbeidstakar opplyser om sin situasjon: Står fritt til å opplyse om sjukdom, symptom og behandling (er orientert på førehand om at dette er frivillig). Opplyser om arbeidshelsa akkurat no og om moglegheiter (restarbeidsevne) for å ta opp att arbeid/noko arbeid dvs delvis friskmelding. Opplyser om behov for tilrettelegging ev. kva det er behov for å be om fritak frå. Arbeidsgivar opplyser om tilrettelegging dersom førespurnad om tilrettelegging ikkje kan imøtekomast. Kva denne plikten i realiteten inneber kva er så langt muleg. Tilrettelegging og arbeidsplanlegging er to sider av same sak. At tilrettelegging alltid er tidsavgrensa. Konsekvensar av å legge til rette dersom disse konsekvensane er negative for tredjeperson, produksjonen, kvalitet og lønnsemd. Bedriftshelsetenesta skal bidra med råd og rettleiing (jf Forskrift om arbeidsgivar sin bruk av godkjent bedriftshelseteneste) Plikter å delta på dialogmøte og elles slik det går fram av HMS-handlingsplan. Stille spørsmål som opplyser saka helse, arbeidsevne, tilretteleggingsbehov og tilretteleggingsmoglegheiter. Bidra til ein god dialog med fokus på ressursar, moglegheiter og løysingar. Hjelpe til med å søke refusjon BHT og ev. sette opp søknad om Tilretteleggingstilskot Dokumentere i BHT journalsystem at samtalen har funne stad. Rettleie arbeidsgivar i omfanget av tilretteleggingsplikta slik det går av lov og forskrift. Bidra med risikovurdering for å ivareta eit fullt forsvarleg og helsefremmande arbeidsmiljø for alle som inngår i teamet til den som har midlertidig tilrettelagt arbeid.

6 Sjukmeldande lege skal bidra med råd og funksjonsvurdering Delta på Dialogmøte 2 etter førespurnad frå arbeidstakar deltar ikkje dersom den sjukemeldte ikkje ønskjer dette. Informere om tilrettelegginga er medisinsk uforsvarleg. Informere om arbeidsoppgåver og belastningar som bør unngåast. Informere om prognoser og utsikter til å oppnå full arbeidsevne og friskmelding. NAV skal bidra med råd og rettleiing i forhold til rettar og plikter (reglar for sjukemelding, rett til sjukepengar og stønader osv) Delta på dei møte som er regulert av lov og forskrift og elles der kor ein eller fleire av partane ønskjer det. Arrangere møter med lege/innhente opplysningar frå lege for å bidra til å avklare forhold som er knytt til teieplikt (opplysningar som arbeidsgivar og BHT ikkje skal ha tilgang til). Køyreregel oppfølgingsmøte Eventuell misnøye med prestasjonar, medverknad til eit godt arbeidsmiljø osv må takast på ein annan stad eller på eit anna tidspunkt enn der tilrettelegging for arbeid planleggast. Bedriftshelsetenesta generelle rolle i samband med basismøte Bidra med risikovurdering for å ivareta eit fullt forsvarleg og helsefremmande arbeidsmiljø for alle som inngår i teamet til den som har midlertidig tilrettelagt arbeid. Hjelpe til med å søke refusjon BHT og eventuelt sette opp søknad om tilretteleggingstilskot. Dokumentere i BHT journalsystem at samtalen har funne stad.