Lesing i Service og samferdsel er å jobbe med faget

Transkript

1 Lesing i Service og samferdsel er å jobbe med faget lesesenteret.no

2 Innhald Baklengs planlegging Ordavkoding forkunnskapar motivasjon Leseprosessen å lese fagtekst Før-, under- og etterlesing Erfaringsdeling og døme 2

3 Mål for økta: Vurdering: Få nokre nyttige tips som du kan bruke i klasserommet Summere skriftleg: *Korleis bruker vi baklengs planlegging i eiga undervisning? *Vel eit fag og skisser kva metode /metodar du vil bruke i kvar del av leseprosessen når du startar på neste tema. Minst to av metodane skal vere metodar du ikkje har nytta før. Undervisning: Forelesing og aktivitetar

4 Å (berre) tenkje som ein aktivitetsdesignar Kva aktivitetar vil vere morosame i dette emnet? Kva prosjekt vil interessere elevane? Kva prøve skal eg gje? Korleis skal eg setja karakter? Kor godt fungerte aktivitetane? Korleis gjorde elevane det på prøva? (Henta frå Wiggins og McTighe 2005) 4

5 Baklengs planlegging Steg 1: Steg 2: Steg 3: Kriterium Kva læringsutbyte forventar eg? kunnskap, dugleik og forståing Korleis skal elevane dokumentere kompetansen sin, og korleis skal han vurderast? Oppgåver og vurderingskriterium Planlegg undervisningstimane. Tekstutval, filmar, ekskursjonar, læringsaktivitetar (Wiggins og McTighe 2005) 5

6 Mål, vurdering og undervisning er tre sider av same sak. FØR UNDER ETTER UNDERVISNING/ STRATEGIAR MÅL Baklengs planlegging VURDERING 6

7 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A / M Å L Før Før lesing: aktivere forkunnskap Under Under lesinga: skape ny læring på grunnlag av bakgrunnskunnskap Etter Etter lesinga: summere opp og forsøke å sjå heilskapar. Arbeidskrav

8 Faget i sentrum Vinn vinn Lesing er å jobbe med faget, og legge til rette for at forståinga skal ha best mogleg vekstvilkår 8

9 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A Før -aktivere forkunnskap Arbeidskrav -definere mål og hensikt Å lese ein fagtekst ( UiS Lesesenteret)

10 Har du elevar som startar med å skaffe seg oversikt over kva teksten handlar om: blar gjennom kapittelet bilete og illustrasjonar overskrifter nøkkelord blar gjennom sidene for å få ei oversikt over teksten. stiller spørsmål til føremålet med lesinga. tenkjer gjennom kva dei kan om emnet frå før. Mortensen-Buan,

11 Eller reknar dei med at dei skal svare på spørsmål i boka i etterkant les for å bli fort ferdige Mortensen-Buan,

12 Er du leselærar? Korleis startar du med eit nytt tema? Individuelt: Gruppe: Tankeskriv i 2 min. Del med sidemann

13 Forkunnskapar Eit motsett syn til ordavkoding som den viktigaste komponenten til leseforståing, er tydinga av elevane sine forkunnskapar om emnet. Desse kunnskapane vil hjelpe eleven til å sjå heilskapen i teksten, og forstå kva bodskap teksten freistar å formidle. Ordavkoding + forkunnskapar =leseforståing Bråten (2007) 13

14 Førlesing Eit viktig undervisningsprinsipp og ein læringsstrategi. Ein hentar fram, deler og nyttar bakgrunnskunnskap -livserfaring er ei kjelde til kunnskap Leseprosessen må vere omgitt og gjennomsyra av bakgrunns kunnskapen. -Det vil seie at bakgrunnskunnskap blir nytta heile tida, både før, undervegs og etter at ein har lese. 14

15 Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheiter meister lærling Grunnleggande ferdigheiter meister lærling? modellering 15

16 Vi skal byrje med nytt tema: Kva skjuler seg? Korleis lage: Puslespel bra.wordpre ss.com/201 3/02/10/lag -puslespill-ipowerpoint /

17 IGP: Individuelt gruppe - plenum Individuelt: Tankeskriv i 2 min. Skriv alt du tenkjer på omkring «konflikt»! Gruppe på 2 eller 3: Del med kvarandre i 3 min. Plenum: Oppsummering frå gruppene. Noterer på tavla/pp/flipover.. 17

18 Stolleiken Kvar elev tek med seg ein stol. Elevane går rundt stolane. Lærar les ein påstand: *Dersom elevane meiner påstanden er sann set dei seg på ein stol, dersom dei meiner påstanden er usann fortset dei å gå. *Tek dei feil må dei ta med seg stolen sin og setje seg på rekkje framme ved tavla. Den/dei som er att til slutt har vunne. (Kan og nyttast som etterlesing!)

19 Å forstå orda Mange har rekna ordavkoding som særs viktig for at elevane skal utvikle god leseforståing. Den aller viktigaste komponenten er avkoding av einskildord. Det er heilt grunnleggjande for eleven å ha ei automatisk ordavkoding for å kunne forstå innhaldet i det han les. 19

20 20 Å forstå orda Kontoradministrasjon Arbeidet Å mestre på fagenes eit kontor språk kan variere og sjangrer etter bransjen er på mange og etter måter storleiken det på bedrifta. Men generelt samme kan som bedrifta å mestre ikkje nå fagene måla sine eller få gjort (Astrid Roe 2007) arbeidet utan å ha eit kontor som tek seg av dei kontoradministrative rutinane. Naudsynt å lære elevane faguttrykka før lesinga startar elles Desse vil lesinga rutinane stoppe kan vere opp nødvendige og motivasjonen støttefunksjonar svekkast. for hovudfunksjonane til bedrifta, som kan vere produksjon, service eller montering. Vi skal no sjå på desse kontoradministrative rutinane. Kroppen vår består av mange organsystem, og organsystema består Rutinar av mange organ. Dei ulike organa i kroppen jobbar saman Rutine er for ei å rekkje utføre handlingar bestemte som oppgåver. må gjennomførast Desse organa systematisk, samarbeider, rasjonelt og sikkert. og dei For er å til sikre saman oss at eit dette organsystem. blir gjort, er det ofte I tillegg til dette samarbeider alle organsystema og utgjer til nødvendig å få rutinane nedskrivne. Det kallar vi rutineplan. saman heile kroppen. (Aschehoug: Rutineplanen Helse og gjennomgår livsstil) punkt for punkt dei handlingane som skal gjerast i rutinen. (NDLA)

21 Læreplanane om grl. Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning og utvikling Å kunne lese i IKT-servicefaget innebærer å forstå skriftlig informasjon for å holde seg faglig oppdatert ved å bruke forskjellige medier som grunnlag for problemløsning. Det innebærer også å kunne bruke skjemaer, tabeller og tegninger. Å kunne lese i programområdet for salg, service og sikkerhet innebærer å samle inn og forstå informasjon som gir god veiledning om produkter, tjenester og sikkerhetsinstrukser som grunnlag for kommunikasjon med kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Å kunne lese i reiselivsfaget inneber å orientere seg i litteratur som grunnlag for problemløysing og for å forstå informasjon som legg grunnlaget for god kommunikasjon mellom gjest og vertskap, og som grunnlag for munnleg presentasjon av reiselivsopplevingar. Å kunne lese i transport og logistikk innebærer å samle inn og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon, og å kunne orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning. 21

22 Lesing som grunnleggande ferdigheit Ferdigheit som høyrer heime i alle fag. Ordet grunnleggande er ikkje det same som «enkel». Er ein føresetnad for å utvikle fagleg kompetanse.

23 Leseoppdrag til «Konflikt» Finn viktige ord og uttrykk om konflikt Skriv dei inn i ordbanken din 23

24 Omgrepsmyldring Gruppe på 3-4. Namngi gruppene med A, B, C og D og kvar deltakar i gruppa med 1-ar, 2-ar, 3-ar og 4-ar. Utstyr: Post-it lappar. Gjerne ein farge per elev 1) Individuelt: (15 min) Skumles side. og skriv ned alle ord og uttrykk du meiner er relevante for temaet - eitt ord/uttrykk per post-it lapp. Lim lappane dine midt på bordet etter kvart. (ikkje bry deg om dei andre sine lappar!) 2) Forklar og sorter lappane. Ta vekk lappar med same tyding slik at det er berre ein lapp per ord/uttrykk. 3) Byt gruppe slik: 1-arar i lag, 2- arar osv. 1-arane set seg ved gruppebord A, 2-arane ved gruppebord B osv. Gå gjennom lappane på bordet og lag faktasetningar. 1-ar startar, så 2-ar osv.

25 25 Å jobbe med omgrep er ein prosess

26 The Ackles Broch Quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. 1) What were Gimp and Moopy? 2) Why did Moopy poat one of Gimp s frapers? 3) Why did Gimp sworch Moopy? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers

27 Lese- og skrivekompetanse handlar om meir enn å skrive rett

28 Å lese Ordavkoding x forståing «handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster» (Utdanningsdirektoratet, Rammeverk for grunnleggende ferdigheter) 28

29 IG Tankeskriv i 1 minutt: Kva og korleis kan du bruke dette når du skal starte neste tema? Del med sidemann: 2 minutt

30 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A Før -aktivere forkunnskap -definere mål og hensikt Under skape ny læring på grunnlag av bakgrunnskunnskap merksemda er vendt både bakover og framover på ein gang. stadfeste eller avkrefte meiningar/hypoteser etter kvart som han les. Arbeidskrav få elevane til å stoppe undervegs og tenke etter kva dei har lese, lære dei å vere «til stades» (metakognitive) medan dei les. ta grep ved manglande forståing

31 Elevane om eigen refleksjon Intervjuer: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke har forstått? Elev: Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått Intervjuer: Hvor lenge kan det går før du oppdager det? Elev: Det kan vare ganske lenge også. Intervjuer: Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? Elev: Da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det. (Roe 2008: 93, ungdomstrinnet, PISA+)

32 Undervegslesing Merksemda er vendt både bakover og framover på ein gang. Lesaren får enten stadfesta eller avkrefta meininger/hypoteser etter kvart som han les. Skape ny læring på grunnlag av bakgrunnskunnskap Det gjeld å få elevane til å stoppe undervegs og tenke etter kva dei har lese. elevene lærer å vere «til stades» (metakognitive) medan dei les.

33 Å lese med ulike «briller». Elevane får ei oppgåve som skal hjelpe dei å vere konsentrerte om leseoppgåva dei har fått. Til dømes: Å leite etter konkrete opplysningar. Finne faguttrykk og omgrep. Sjå etter kva i teksten som gir assosiasjonar til tidlegare erfaringar og kunnskap. Skaffe seg oversikt over kva teksten eigentleg handlar om. Ser etter positive ord og morosame setningar. Finne kva i teksten som irriterer eller provoserer.

34 FORELESING: Lytt-noter-stopp-del: Lærar underviser/foreleser i 5 6 min og elevane noterer Elevane deler informasjonen ved å summere notata sine med sidemann og fyller inn eventuelle manglar Fortset førelesing i nye 5-6 min

35 Gul lapp Lim ein lapp på kvar side du skal lese. Les sida og summer det viktigaste på lappen. Set deg saman med ein medelev, samanlikn og diskuter innhaldet i lappane.

36 To sanne og ein usann Samarbeidslæring Førebuing: Del klassa i A-arar, B-arar, C-arar og D-arar Leseoppdrag liming: A-arane lagar minst 6 påstandar frå situasjonsanalyse, 4 sanne og 2 fleip B-arane lagar minst 6 påstandar frå marknadsmål, 4 sanne og 2 fleip C-arane lagar minst 6 påstandar frå marknadsstrategi, 4 sanne og 2 fleip D-arane lagar minst 6 påstandar frå handlingsplanar og oppfølging, 4 sanne og 2 fleip. Gjennomføring: Set elevane i gruppe på 4 med ein A, ein B, ein C og ein D. 36 Spelar fleip /fakta med påstandane sine.

37 Summe i 3 min

38 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A Før -aktivere forkunnskap -definere mål og hensikt Under skape ny læring på grunnlag av bakgrunnskunnskap merksemda er vendt både bakover og framover på ein gang. stadfeste eller avkrefte meiningar/hypotesar etter kvart som han les. få elevane til å stoppe undervegs og tenke etter kva dei har lese, lære dei å vere «til stades» (metakognitive) medan dei les. ta grep ved manglande forståing Etter summere opp og forsøke å sjå heilskapar. reflektere over kva ein har lært, om ein har fått eit anna syn eller ei anna forståing. finne ut kva han kan om emnet og kva han må jobbe meir med. lage samandrag og konklusjon Arbeidskrav

39 Etterlesing Etter at lesingen er avslutta, er det viktig å summere opp og forsøke å sjå heilskapar. Tenke utover teksten og reflekterer over kva ein har lært, om ein har fått eit anna syn eller ei anna forståing. Lage samandrag og konklusjon. Eleven skal her finne ut kva han kan om emnet og kva han må jobbe meir med. Jamfør vurderingskriteria.

40 Etterlesing Ein kan gjerne starte etterlesinga med at kvar einskild skriv ned kva han/ho tykte var bra, og kva som var særs krevjande. Slik får ein gjerne fleire i tale. Oppgåvene bør stimulere til aktivitet, og motivere eleven til å etterfylle eventuelle «hol» i forståinga.

41 Oppsummering Kva har eg lært i dag? Skriv det du meiner er viktigast. Kva var moro? Var noko vanskeleg? Må eg øva meir på noko? Lag (to) spørsmål om noko du lurer på, eller vil vite meir om.

42 På rett plass Bli ivareteken Sjølvtillit 42

43 Kan spelast som bingo: Den fyrste som har fylt brettet med 10 ulike namn har vunne! Summerer ved at kvar einskild oppgåve blir utført av han/ho som har namnet sitt der.

44 «Møtast på midten» I gruppe på 3 eller 4 Metode: Møtast på midten: 1. Individuelt: Skriv alt du kan om emnet på ditt område. (5 min) 2. I gruppa: Ein og ein les opp sine forslag. (5 min) 3. Diskuter forslaga og summer dei i midten. (20 min.)

45 Ein svarar dei andre fyller på: Maks 3-4 deltakarar. A trekkjer ein lapp med spørsmål frå tema, og svarar. Når A er ferdig kan fyrst B utfylle A sitt svar, så C og til slutt D. B trekkjer eit nytt spørsmål og svarer. C utfyller, så D og til slutt A. C trekkjer NB!! Tenk at spørsmålsstillinga skal ha ulike vanskegrad.

46 Spørsmålstilling: Case: Anne har bilen i dag fordi ho har det travelt. Først skal ho på arbeid, så må ho handle. Dessutan skal ho hente ungane i barnehagen. Nivå 1: Kven har bilen? (pinsettspørsmål) Nivå 2: Kvifor har Anne bilen? (tenk og leit) Nivå 3: Kor gamal er Anne? (dra slutningar) Nivå 4: Korleis påverkar me barna når me har det travelt? (bruke kunnskap ut over det som står i teksten. Reflektere)

47 Karusell Førebuing: 4 plakatar med sentrale problemstillingar for temaet + tusjar med ulik farge Dele klassa i grupper (3 elevar i kvar). Kvar gruppe har ulike farge på tusjar/pennar. Gruppene startar på kvar sin plakat/problemstilling, til dømes: Kunnskap og førebuingar konflikttrappa teknikkar og hjelpemiddel konfliktløysingsmetoden, ein femtrinnsmodell Etter to-tre minutt, går gruppene vidare til neste plakat, les det førre gruppe har notert og skriv vidare. (Sidan kvar gruppe har sin farge, er det lett å vite kven som har skrive kva.) Når alle gruppene har vore på alle plakatane, summerer ein munnleg ved at kvar gruppe presenterer startplakaten «sin».

48 Før prøva: Lag fuskelapp på det du ikkje kan.

49 Mål for økta: Få nokre nyttige tips som du kan bruke i klasserommet Vurdering: Kva metode/metodar har du valt å nytte i før-, under- og etterlesinga? Er minst to av dei metodar du ikkje har nytta før?

50 Ikkje berre.. «Les frå side 67-74» Men.. «Les frå side 67-74» og finn/lag/noter. (leseoppdrag)

51 Kjelder: Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers Kunnskapsdepartementet. (2014). Kunnskapsdepartementet Ny GIV. Lesesenteret. (2006). Fagbok i bruk. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2001). Samtaler om tekst, språk og kultur. Cappelen Akademisk Forlag. Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2012). På vandring i fortellingenes og kulturens skoger. I A.-M. Bjorvand, & E. S. Tønnesen, Den andre leseopplæringa (ss ). Universitetsforlaget Mortensen-Buan, A.-B. (2009). Lesestrategier og metoder. I E. Maagerø, & E. S. Tønnessen, Å lese i alle fag (ss ). Oslo: Iniversitetsforlaget. Roe, A. (2011). Lesedidaktikk-etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget. Roe, A. (2013). Lesing. I M. Kjærnsli, & R. V. Olsen, Fortsatt en vei å gå. Oslo: Universitetsforlaget. Skjelbred, D. (2010). Fra Fadervår til Facebook. Bergen: Fagbokforlaget. Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag. Skrivesenteret. (2011). I skrivende stund Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Smidt, J. (1989). Seks lesere på skolen Hva de søkte, hva de fant. Oslo: Universitetsforlaget. Strømsø, H. I. (2011). Høytlesing, hurtiglesing og leseforståelse-en historie om lesing og forskning om leseforståele. I I. Bråten, Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (ss ). Oslo: Cappelens Forlag. Utdanningsdirektoratet. (2006a). Udir.no. Læreplanar Utdanningsdirektoratet. (2006b). Grunnleggende ferdigheter i LK06. Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. NDLA