Lesing i TIP er å jobbe med faget

Transkript

1 Lesing i TIP er å jobbe med faget Teknikk og industriell produksjon FYR-skulering Oslo hausten lesesenteret.no

2 Innhald Å lese fagtekst Ordavkoding forkunnskapar motivasjon Leseprosessen-døme på metodar Erfaringsdeling 2

3 Mål for økta: Få nokre nyttige tips som du kan bruke i klasserommet Vurdering: Summere skriftleg: *Korleis bruker du baklengs planlegging i eiga undervisning? *Minst to av metodane du vil bruke når du startar på neste tema, og kvar i leseprosessen du vil nytta dei. Undervisning: Forelesing og aktivitetar

4 Å vere leselærar Kva tenkjer du det vil seie å vere leselærar i ditt/dine fag? o Tankeskriv i 2 minutt Diskutere med sidemann o 3 minutt 4

5 Å lese Ordavkoding x forståing «handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster» (Utdanningsdirektoratet, Rammeverk for grunnleggende ferdigheter) Å vere leselærar i Teknikk- og industriell produksjon (3.40) 5

6 Faget i sentrum Vinn vinn Lesing er å jobbe med faget, og legge til rette for at forståinga skal ha best mogleg vekstvilkår 6

7 Individuelt: Tankeskriv i 2 min. Refleksjon IG: Individuelt gruppe Korleis opplever du elevane sin motivasjon når dei skal lese fagtekst? Gruppe på 2 eller 3: Erfaringsdeling omkring spørsmålet 7

8 Har du elevar som startar med å skaffe seg oversikt over kva teksten handlar om: blar gjennom kapittelet bilete og illustrasjonar overskrifter nøkkelord blar gjennom sidene for å få ei oversikt over teksten. stiller spørsmål til føremålet med lesinga. tenkjer gjennom kva dei kan om emnet frå før. Mortensen-Buan,

9 Eller reknar dei med at dei skal svare på spørsmål i boka i etterkant les for å bli fort ferdige Mortensen-Buan,

10 Elevane om eigen refleksjon Intervjuer: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke har forstått? Elev: Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått Intervjuer: Hvor lenge kan det går før du oppdager det? Elev: Det kan vare ganske lenge også. Intervjuer: Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? Elev: Da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det. (Roe 2008: 93, ungdomstrinnet, PISA+)

11 Slik yrkesfaglæreren ser det Elevene begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De er i realiteten ikke motivert for a legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for a kunne gjennomføre viderega ende opplæring Rapport : Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det. Utdanningsforbundet. 11

12 Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheter mester lærling Grunnleggende ferdigheter mester lærling? modellering 12

13 Lesing som grunnleggande ferdigheit? Ferdigheter som ikkje tilhøyrer eit bestemt fag, men alle fag. Ordet grunnleggande er ikkje det same som «enkel». Er ein forutsetning for å utvikle fagleg kompetanse. 13

14 Lese- og skrivekompetanse handlar om meir enn å skrive rett

15 Læreplanane om grl. Å kunne lese i teknikk og industriell produksjon innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og standarder. Videre innebærer det å lese intern informasjon for å kunne delta aktivt i skole- og arbeidsmiljøet. Å kunne lese i bilskade, lakk og karosseri innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, brukerveiledninger og tegninger. Videre innebærer det å kunne finne fram i relevant regelverk. Å kunne lese i programområde for arbeidsmaskiner innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, reparasjonshåndbøker og standarder. Videre dreier det seg om å kunne lese intern informasjon på intranett eller oppslag for å delta aktivt i skole- og arbeidsmiljøet. 15 Å kunne lese i brønnteknikk inneber å forstå arbeidsforklaringar, prosedyrar og standardar som blir nytta i faget. Det inneber også å forstå relevant regelverk. Å kunne lese i kjøretøyfaget innebærer å innhente aktuelle opplysninger, lese verkstedhåndbøker, logistikkrelaterte dokumenter og HMS-forskrifter på flere språk. Å kunne lese i maritime fag innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og standarder på norsk og engelsk. Videre innebærer det å kunne forstå relevant regelverk. Å kunne lese i kjemiprosessfaget innebærer å følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og standarder. Aktiv deltagelse i arbeidsmiljøet forutsetter også evne til å lese intern informasjon på intranett eller oppslag

16 Baklengs planlegging Steg 1: Steg 2: Steg 3: Kva læringsutbyte forventar eg? kunnskap, dugleik og forståing Korleis skal elevane dokumentere kompetansen sin, og korleis skal han vurderast? Oppgåver og vurderingskriterium Planlegg undervisningstimane. Tekstutval, filmar, ekskursjonar, læringsaktivitetar (Wiggins og McTighe 2005) 16

17 Å (berre) tenkje som ein aktivitetsdesignar Kva aktivitetar vil vere morosame i dette emnet? Kva prosjekt vil interessere elevane? Kva prøve skal eg gje? Korleis skal eg setja karakter? Kor godt fungerte aktivitetane? Korleis gjorde elevane det på prøva? (Henta frå Wiggins og McTighe 2005) 17

18 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A Før Før lesing: aktivere forkunnskap Under Under lesinga: skape ny læring på grunnlag av bakgrunnskunnskap Etter Etter lesinga: summere opp og forsøke å sjå heilskapar. Arbeidskrav Mål: Vurdering: Tips som kan nyttast i klasserommet Skisser kva metodar i før-, under- og etterlesinga du vil nytte på neste tema. Minst to av dei skal vere metodar du ikkje har nytta før. 18

19 Mål, vurdering og undervisning er tre sider av same sak. FØR UNDER ETTER UNDERVISNING/ STRATEGIAR MÅL Baklengs planlegging VURDERING 19

20 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A Før -aktivere forkunnskap Arbeidskrav -definere mål og hensikt 20

21 Førlesing Eit viktig undervisningsprinsipp og ein læringsstrategi. Ein hentar fram, deler og nyttar bakgrunnskunnskap -livserfaring er ei kjelde til kunnskap Leseprosessen må vere omgitt og gjennomsyra av bakgrunnskunnskapen. -Det vil seie at bakgrunnskunnskap blir nytta heile tida, både før, undervegs og etter at ein har lese. 21

22 Forkunnskapar Eit motsett syn til ordavkoding som den viktigaste komponenten til leseforståing, er tydinga av elevane sine forkunnskapar om emnet. Desse kunnskapane vil hjelpe eleven til å sjå heilskapen i teksten, og forstå kva bodskap teksten freistar å formidle. Ordavkoding + forkunnskapar =leseforståing Bråten (2007) 22

23 Vi skal byrje med nytt tema: Kva skjuler seg? Korleis lage: Puslespel bra.wordpre ss.com/201 3/02/10/lag -puslespill-ipowerpoint /

24 IGP: Individuelt gruppe - plenum Individuelt: Tankeskriv i 2 min. Skriv alt du veit om «liming»! Gruppe på 2 eller 3: Del med kvarandre i 3 min. Plenum: Oppsummering frå gruppene. Noterer på tavla/pp/flipover.. 24

25 Å forstå orda Fordeler Å mestre og fagenes ulemper språk ved og liming sjangrer er på mange måter det Liming har noen fordeler samme framfor som å mestre mekaniske fagene metoder når det gjelder å sammenføye komponenter. Lim fordeler belastninger og (Astrid Roe 2007) mekaniske spenninger jevnt over hele overflaten til forbindelsen. Skjøter som er limt, er derfor mer motstandsdyktige mot vridning og Naudsynt vibrasjoner å lære enn elevane for eksempel faguttrykka naglede forbindelser. før lesinga startar elles (TIP-serien. vil lesinga Faktabok: stoppe Produksjon) opp og motivasjonen svekkast. Kroppen vår består av mange organsystem, og organsystema består av mange organ. Dei ulike organa i kroppen jobbar saman for å utføre bestemte oppgåver. Desse organa samarbeider, og dei er til saman eit organsystem. I tillegg til dette samarbeider alle organsystema og utgjer til saman heile kroppen. (Helse og livsstil; Aschehoug) 25

26 Å forstå orda Mange har rekna ordavkoding som særs viktig for at elevane skal utvikle god leseforståing. Den aller viktigaste komponenten er avkoding av einskildord. Det er heilt grunnleggjande for eleven å ha ei automatisk ordavkoding for å kunne forstå innhaldet i det han les. 26

27 Leseoppdrag 1 til «Å lese fagtekst» Finn viktige ord og uttrykk om liming Skriv dei inn på ordkortet ditt 27

28 28 Å jobbe med omgrep er ein prosess

29 Summe i 3 min

30 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A Før -aktivere forkunnskap -definere mål og hensikt Under skape ny læring på grunnlag av bakgrunnskunnskap merksemda er vendt både bakover og framover på ein gang. stadfeste eller avkrefte meiningar/hypoteser etter kvart som han les. Arbeidskrav få elevane til å stoppe undervegs og tenke etter kva dei har lese, lære dei å vere «til stades» (metakognitive) medan dei les. ta grep ved manglande forståing 30

31 Å lese med ulike «briller». Elevane får ei oppgåve som skal hjelpe dei å vere konsentrerte om leseoppgåva dei har fått. Til dømes: Å leite etter konkrete opplysningar. Finne faguttrykk og omgrep. Sjå etter kva i teksten som gir assosiasjonar til tidlegare erfaringar og kunnskap. Skaffe seg oversikt over kva teksten eigentleg handlar om. Ser etter positive ord og morosame setningar. Finne kva i teksten som irriterer eller provoserer. 31

32 Å lese fagtekst Førebuing: Lim inn 1 post-it-lapp per side i teksten Oppdrag: 1. Les ei side 2. Summer og skriv viktige faktaopplysningar frå sida på post-it lappen din 3. Samanlikne dine notat med sidemann sine. Forklar vala dine. 32

33 To sanne og ein usann Samarbeidslæring Førebuing: Del klassa i A-arar, B-arar og C-arar Leseoppdrag liming: A-arane lagar minst 6 påstandar frå fordeler og ulemper, 4 sanne og 2 fleip B-arane lagar minst 6 påstandar frå faguttrykk og forarbeid før du limer, 4 sanne og 2 fleip C-arane lagar minst 6 påstandar frå limfuge og HMS, 4 sanne og 2 fleip Gjennomføring: Set elevane i gruppe på 3 med ein A, ein B og ein C-ar. Spelar fleip /fakta med påstandane sine. 33

34 FORELESING: Lytt-noter-stopp-del: Lærar underviser/foreleser i 5 7 min og elevane noter Elevane deler informasjonen ved å summere notata sine med sidemann og fyller inn eventuelle manglar. Fortset førelesing i 5-7 min 34

35 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A Før -aktivere forkunnskap -definere mål og hensikt Under skape ny læring på grunnlag av bakgrunnskunnskap merksemda er vendt både bakover og framover på ein gang. stadfeste eller avkrefte meiningar/hypotesar etter kvart som han les. få elevane til å stoppe undervegs og tenke etter kva dei har lese, lære dei å vere «til stades» (metakognitive) medan dei les. ta grep ved manglande forståing Etter summere opp og forsøke å sjå heilskapar. reflektere over kva ein har lært, om ein har fått eit anna syn eller ei anna forståing. finne ut kva han kan om emnet og kva han må jobbe meir med. lage samandrag og konklusjon Arbeidskrav 35

36 «Møtast på midten»

37 «Rundskriv» Utstyr: Eit A4 ark til kvar elev Grupper på 3-4: Del gruppa i A-arar, B-arar og C-arar. A-arane skriv fordeler og ulemper ved liming, B-arane skriv faguttrykk og forarbeid før du limer og C-arane skriv limfuge og HMS på sida si. Metode: A) Noter dine forslag på arket ditt. 3 minutt B) Send arket til sidemann på di venstre side. Han/ho les forslaga og noterer sine forslag. C) Arket går rundt til det kjem attende til deg. Ein A-arar, B-ar og C-ar les forslaga. Diskuter og suppler. 3 minutt 6 minutt 37

38 Oppsummering hittil. Eitt ark per par. De skal løyse annakvar oppgåve slik: o 1-aren (Kari) løyser fyrste oppgåve ved å forklare munnleg kva som skal skrivast ned. o 2-aren (Knut) er skrivar og noterer det 1-aren seier. Han kan og supplere. Når neste oppgåve skal løysast byter dei roller. 38

39 Alt er betre enn å berre seie.. «Les frå side 67-74» Å lese med ulike «briller». Gi ALLTID elevane ei bestilling som hjelper dei å vere konsentrerte om leseoppgåva dei har fått. 39

40 Før prøva: Lag fuskelapp på det du ikkje kan.

41 Oppsummering UNDERVISNING/ STRATEGIAR MÅL Baklengs planlegging VURDERING 41

42 Kjelder: Kunnskapsdepartementet. (2014). Kunnskapsdepartementet Ny GIV. Lesesenteret. (2006). Fagbok i bruk. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2001). Samtaler om tekst, språk og kultur. Cappelen Akademisk Forlag. Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2012). På vandring i fortellingenes og kulturens skoger. I A.-M. Bjorvand, & E. S. Tønnesen, Den andre leseopplæringa (ss ). Universitetsforlaget Mortensen-Buan, A.-B. (2009). Lesestrategier og metoder. I E. Maagerø, & E. S. Tønnessen, Å lese i alle fag (ss ). Oslo: Iniversitetsforlaget. Roe, A. (2011). Lesedidaktikk-etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget. Roe, A. (2013). Lesing. I M. Kjærnsli, & R. V. Olsen, Fortsatt en vei å gå. Oslo: Universitetsforlaget. Skjelbred, D. (2010). Fra Fadervår til Facebook. Bergen: Fagbokforlaget. Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag. Skrivesenteret. (2011). I skrivende stund Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Smidt, J. (1989). Seks lesere på skolen Hva de søkte, hva de fant. Oslo: Universitetsforlaget. Strømsø, H. I. (2011). Høytlesing, hurtiglesing og leseforståelse-en historie om lesing og forskning om leseforståele. I I. Bråten, Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (ss ). Oslo: Cappelens Forlag. Utdanningsdirektoratet. (2006a). Udir.no. Læreplanar Utdanningsdirektoratet. (2006b). Grunnleggende ferdigheter i LK06. Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. NDLA NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser