Lesing som grunnleggende ferdighet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV

Transkript

1 Lesing som grunnleggende ferdighet Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV

2 Oversikt Innledning Hvorfor er faglige tekster utfordrende? Hvordan skape engasjement? Hvordan kan fokus på tekster bidra til bedre læring i fag?

3 Leseforskning Leseengasjement er positivt korrelert med prestasjoner og påvirker leseprestasjoner enn sosio-økonomisk status (Guthrie, Wigfield & Perencevich, 2004; Roe & Taube, 2009) Lesestrategier er spesielt vellykket for å konstruere mening fra tekst og bør undervises aktivt i kontekst gjennom alle skoleårene (Hattie, 2009) Spesielt gode leselærere legger systematisk til rette for samtaler om tekstene elevene leser og modellerer dermed kontinuerlig hvordan de snakker om tekster (Allington & Johnston 2002, Roe, 2008) Aktivere forkunnskaper er viktigere for leseforståelse enn andre lesestrategier (Samuelstuen, 2005)

4 Tenk par - del Hva er fagtekst? Alle tekster som brukes i et fag? Læreboktekst? Tekst med innhold om faglige tema? Faktatekst? Tenk i ett minutt Diskuter med naboen i 1 minutt Del i plenum???

5 Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

6 Å kunne lese i naturfag Skal lese mange typer tekster, ikke nok å bare lese læreboka er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

7 Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

8 Hvordan tenker vi på lesing? Snevert syn: Leseforståelse kan testes ved å lese en tekst og svare på spørsmål ved å finne informasjon i teksten Leseoppgave

9 The Ackles Broch Quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. 1) What were Gimp and Moopy? 2) Why did Moopy poat one of Gimp s frapers? 3) Why did Gimp sworch Moopy? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers

10 Definisjon av lesing i Rammeverk for GRF Hva er å kunne lese? Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing.

11 Lesing av fagtekst Generell bakgrunnskunnskap, ordkunnskap og begrepskunnskap er avgjørende for læring i de ulike fagene Læring i et fag handler om å lære fagets språk

12 Ulike typer ord i naturfag Problematiske ord: karakteristikk illustrere estimere essensiell Mange elever tror ord har motsatt betydning av hva de har: Ubetydelig = mye Tilfeldig = velordnet Være bevisst på at fagspråk inneholder mange typer ord som er problematisk for mange elever Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)

13 Logiske koblinger Brukes f.eks. ved sammenligninger rekkefølge oppramsing begrunnelser årsak-virkning Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)

14 Begreper EROSJON form funksjon tilpasning EGENSKAP system stoffer krefter Det å bruke tid på forståelse av ord er å spare tid, fordi forståelsen av teksten og faget blir så mye lettere. skoleipraksis.no PÅSTAND modell observere molekyl evolusjon BEVIS

15 Fra ord til begrep Habitat Beskyttelse Mat Habitat Ørken Strand Vann Lys Skog Begrep Hvis vi vil ha et terrarium i klasserommet, må vi passe på at det har like forhold som organismenes naturlige habitat. For å oppnå aktiv begrepsforståelse, MÅ elevene selv BRUKE begrepene! Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Lav Passiv Aktiv Habitat: stedet hvor en organisme har nok mat, vann, lys og beskyttelse for å overleve. (Bravo et al. 2008, Haug og Ødegaard, 2014) Et habitat har alt et dyr trenger for å overleve. I et ørkenhabitat er det tørt og få trær. Alt som er levende har et habitat hvor de lever. De har tilpasninger som gjør at de overlever i dette habitatet. Alle levende organismer kan ikke overleve i det samme habitatet.

16 Elever må bruke språket Klasseromsdialog med spørsmål og diskusjoner læreren snakker 70-80% av tiden læreren stiller spørsmål pr dag 60% huske fakta, 20% prosedyre, 5% diskusjon av ideer 70% av svarene varer mindre enn 5 sek (3 ord) Elevene må snakke og oppfordres (J. Hattie 2012 til å bruke ) fagord i hele setninger i ulike sammenhenger

17 Elevspørsmål for å skape engasjement og relevans

18 Lærerutdannere, lærere, læreplanutviklere ønsker læreplaner og fag som er relevant for elevene. Problemet er at «de voksne» definerer relevans fra sitt eget perspektiv Ayelet Baram-Tsabari Dersom læreplaner og fag virkelig skal bli relevante for de unge må vi ta utgangspunkt i livet selv, og se på hva slags kunnskap elevene er interessert i og har behov for. Og det er så mye elevene ønsker å vite

19 Eksempler på elevspørsmål Er det mulig å temme en løve og gjøre den om til vegetarianer? Hvorfor er det slik at selv om vi drikker væsker i alle mulige farger, så er urinen alltid gul? Hvis et par eneggede tvillinger gifter seg med et annet par eneggede tvillinger, vil barna deres bli identiske? Når man slanker seg, hvor blir det av fettet? Har hvaler navle?

20 Spørsmål som læringsstrategi

21 Å formulere spørsmål en læringsstrategi tankeredskap som f.eks. hjelper eleven til å forstå innholdet i en tekst får eleven til å fokusere på essensen i fagstoffet: må kombinere forkunnskaper med ny info, og tenke på hvordan formuleringen kan gi et meningsfullt svar er drivkraft for å fremme faglig snakk i gruppediskusjoner K. B. Remmen, Naturfag 2/2011, s

22 Hvorfor fremme flere elevspørsmål? Du som lærer får informasjon om hvordan læringsaktivitetene fungerer elevene har forstått intensjonen med aktiviteten? elevene har forstått faglig innhold? elevens eller gruppas læringsprosess Kompleksistet i spm: faktaspm på lavt, grunnleggende nivå? reflekterer dypere faglig forståelse som innebærer forklaringer, resonnering og undring? Å åpne for elevspørsmål kan motivere elevene til utforskende oppgaver og problemløsning K. B. Remmen, Naturfag 2/2011, s

23 Hovedtype Undertype Grunnspørsmål Undringsspørsmål Faktaspørsmål etterspør lukkede svar som finnes i læreboka eller huske enkle observasjoner. Ofte «hva-spørsmål» for å få med seg detaljer. Prosedurale spørsmål refererer til hvordan aktiviteten skal utføres og for å sjekke om eleven følger oppskriften riktig. Begynner ofte med «hvordan» Forståelse søker forklaring på et fenomen eller årsakssammenhenger. Ofte «hvorfor-spørsmål» Se for seg, undre eller lage en hypotese eleven tenker se en situasjon. Spm starter ofte med «Hva vil skje hvis...?» Kritisk til kilde eller finner en uoverensstemmelse kalles ofte «kognitiv konflikt» Undringsspørsmålen e oppsto når elevene måtte skriftliggjøre spørsmålene sine! Anvendelse refleksjon over hva informasjonen skal brukes til Planleggings eller strategispørsmål når elevene står fast i en aktivitet og prøver å komme videre når det ikke finnes en oppskrift Chin & Brown (2002)

24 Spørsmål som læringsstrategi trenger systematisk tilnærming NB! Liten mening å initiere elevspørsmål om de ikke tas opp igjen eller evalueres! Enkelt å ta i bruk og lett overførbart til andre fag! vise teknikker som hjelper elevene til å formulere gode spm: allmenne, generelle spørsmålsstrukturer som f.eks. Hvordan er jordskred og snøskred like? Hva er det nyeste beviset på platedrift? Hvordan er vulkanutbrudd med på å påvirke klima? Se flere eksempler her:

25 «To know how to question is to know how to learn well» Chin & Brown (2002)

26 Spørreundersøkelse blant lærere vår 2013

27 Lærerspørreskjema i naturfag våren 2013 Totalt 466 naturfaglærere (11. trinn: 101, trinn: 273, trinn: 92) Tekstkilder Hvor ofte ber du elevene om dette i naturfagtimene? 1= aldri eller nesten aldri = i hver eller nesten hver time

28 Lærerspørreskjema i naturfag våren 2013 Totalt 466 naturfaglærere (11. trinn: 101, trinn: 273, trinn: 92) Læreboka/bøkene Hvor ofte hender dette i naturfagklassen? Hvis klassen ikke bruker en lærebok, svarer du på bakgrunn av det læremateriellet som elevene får utdelt på papir. 1= aldri eller nesten aldri = i hver eller nesten hver time

29 Høytlesing Høytlesing Astrid Roe (2008)

30 Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst

31 Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst

32 Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst

33 Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst

34 Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst

35 Leseaktivitet Naturvitenskapelig tekst som sto på trykk i tidsskriftet Naturen. Oppgave: Les igjennom teksten. Noter for deg selv hva du gjør for å forstå teksten. Prøv å være så detaljert som mulig. Hvilke grep tar du for å skape mening fra teksten?

36 Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.

37 Sammensatte ord Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.

38 Nominaliseringer Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.

39 Lesestrategier Før lesing Under lesing Etter lesing Aktivere tidligere kunnskap Forberede lesingen Foregripe lesingen Finne ut hva målet og hensikten med lesingen er Overvåke egen forståelse Stille spørsmål Finne sammenhenger Trekke slutninger Oppklare Visualisere Tenke høyt Lese selektivt Skille ut viktig informasjon Fokusere på språk Fokusere på tekststruktur Vurdere og reflektere Oppsummerer

40 Leseengasjement Lærere må legge like stor vekt på å motivere elever som på å innøve gode lesestrategier John Guthrie (2007)

41 Leseengasjement Kan styrkes ved Aktivisere forkunnskaper Spesifikke instrukser Variasjon Stillelesing Høytlesing Variert utvalg av tekster, ikke bare læreboka Diskutere og bearbeide innhold

42 Gjør deg klar til å lese Krefter Veiledning: Les setningene nedenfor før du leser boka Krefter. Hvis du er Enig i setningen, skriv en E foran den. Hvis du er Uenig i setningen, skriv en U foran den. Så leser du boka. Når du er ferdig med å lese kommer du tilbake til dette arket og sjekker om ideene dine har forandret seg. Forbered deg på å forklare hva du tenker. Et skyv er en kraft, men et trekk er ikke det Når noen sparker en ball, er det ballen som er kraften Alle krefter kan bare skje ved berøring av objekter Krefter virker mellom to objekter Du kan se bevis på krefter når du leker på lekeplassen Aktivere forkunnskaper Skape engasjement for lesing Læringsledelse

43 Gi spesifikke instrukser Generelle instrukser: Lekse: Les og ta notater Lær kapittel 4 til prøven Les side og trekk ut hovedpunktene Spesifikke instrukser: Finn og marker alle referanser til fotosyntese Sett navn på de ulike delene i diagrammet Fordel: veiledning om hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er viktig, krever at leseren skal bryte av lesingen og reflektere

44 Leseoppdrag forkunnskaper Et formål: Leseren blir gitt spesifikke mål og instrukser. Fokusere på viktige sider i teksten og reflektere over innholdet En lærer: Krever støtte, guiding og instruksjon fra læreren Samarbeid: Gjøres i fellesskap for eksempel i grupper på 2-3 elever. Leseren får dermed tilbakemelding fra to kilder: selve teksten og andre lesere

45 Bildeserie

46 Foto: Nick Brandt

47 Foto: Nick Brandt

48 Foto: Nick Brandt

49 Foto: Nick Brandt

50 Foto: Nick Brandt

51 Foto: Nick Brandt

52 (Tenk) par del Hva handler disse bildene om?

53 Leseoppdrag Innsjøen som gjør dyr til stein Forberede lesingen Hva handler teksten om? (overskrifter, innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten 1. Strek under ord og fraser som handler om egenskapene til vannet i innsjøen 2. Strek under ord og fraser som handler om hva som har skjedd med dyrene 3. Strek under ord og fraser som handler om livet i og ved innsjøen 4. Strek under ord og fraser som handler om hvordan fotografen har jobbet med disse bildene

54 Faglige begreper forkunnskaper Kjemi ph-verdi, ammoniakk, natron, alkalisk, etsende, natriumkarbonat, mumifisering Biologi bakterier, alger, næring, kadaver, forråtnelse, forsteinet Geologi mineraler

55 Eksempel på leseoppdrag Leseoppdrag fungerer best med tekster som har flere perspektiver Forberede lesingen: Hva handler teksten om? (overskrifter, innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten: 1. Strek under ord og fraser som handler om geologiske prosesser 2. Strek under ord og fraser som handler om datainnsamling

56 Aktuelle tekstkilder forskning.no gemini.no nysgjerrigper.no nrk.no/viten viten.no Nrk.no Nrk.no/skole

57 Aktuelle tekstkilder Filmklipp 6 og 7 fra Dagsrevyen Oppgaver til filmen Noter argumenter for at helsepersonell skal ta influensavaksine Noter argumenter mot at helsepersonell skal ta influensavaksine Diskusjon etter filmen: Bør helsepersonell ta vaksine? Vurder begrunnelsene og kvaliteten i argumentene dere fant Kan bruke samme framgangsmåte med andre klipp Lag 1-2 spørsmål elevene skal finne svar på mens de kikker på filmen. Lag flere oppgaver elevene skal jobbe med etter filmen Bli inspirert (bla litt ned på siden for å finne link med forslag til oppgaver):

58 viten.no Gode og strukturerte undervisningsopplegg Ofte med oppdrag elevene skal løse Flere finnes på engelsk (bruke engelskundervisning?) Flere avsluttes med at elevene skal skrive avisartikkel eller gjennomføre rollespilldebatt mulighet for tverrfaglig arbeid?

59 Eksempel Radioaktivitet viten.no

60 Kontekst Oppdrag

61 Engasjement Rolle og oppdrag

62 Skriveoppgaven Formål: Bruke kunnskap, skrive om ulykken Sjanger: avisartikkel Mottakere: medelever

63 Kartlegge forkunnskaper Reflektere over egen læring

64 Retningslinjer for skriving av artikkelen

65 Gjør det Ta virtuelle prøver på ulykkesstedet Analysere prøvene i laboratoriet Finne ut om de er radioaktive Finne ut hva slags stoff Si det Samarbeide om å løse oppdraget i par foran pc-en Les det Lære om radioaktivitet Lære hvordan måleinstrumenter fungerer Finne informasjon i isotoptabell Med utgangspunkt i resultater fra lab og ved å lese avisartikler og politiavhør skal elevene sammenholde informasjon fra ulike kilder for å finne ut hvor det radioaktive stoffet kommer fra og trekke slutninger om hvem som er skyldig Skriv det Aktivisere forkunnskaper og refleksjon over egen læring Notere resultater fra analyser på lab Avisartikkel Tema: Ulykken på Dovre Definert sjanger Autentisk skriveoppgave Mottakere: Medelever Regning Analysere prøver på lab en Hvordan bruke instrumentene? Hva slags resultater gir de? Hvordan få sammenlignbare prøver? Tolke og bruke graf fra scintillasjonsteller og isotoptabell

66 Underveisvurdering digital arbeidsbok Elever lærer best innhold knyttet til skriftlige oppgaver Må bearbeide innhold, går ofte tilbake og leser på nytt Lærer bør kommentere elevenes skriftlige besvarelser Gir innblikk i hva elevene forstår og ikke forstår Motiverende for elevene, tar kommentarene på alvor og korrigerer Elever: Viktig å kommentere reviderte svar Trenger ikke være tidkrevende Elever jobber i par: antall arbeidsbøker halvert Fargekoder gir oversikt over hva som er kommentert og revidert Trenger ikke lange kommentarer Mulig å gi samme kommentar til flere grupper i samme operasjon

67 Dagens budskap Skap engasjement! Vær eksplisitt og tydelig! Les høyt med elevene! Ha fokus på begreper! Få elevene til å stille spørsmål!

68 Lyst til å lese mer? Mork, S., M. & Erlien, W. (2010) Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Språk i naturfag Kap. 2: Lesing i naturfag Kap. 3: Skriving i naturfag Kap. 4: Argumentasjon og debatt Kap. 5: Digital kompetanse Kap. 6: Info.søk og kildevurdering