1. Innledning... side Definisjoner... side Opplæringskontorenes rolle... side Om kadettordningen... side 6
|
|
- Eivind Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 INNHOLDSREGISTER 1. Innledning... side 3 2. Definisjoner... side 4 3. Opplæringskontorenes rolle... side 5 4. Om kadettordningen... side 6 5. Rederi innlogg/ informasjon... side 7 5. Kadett tilgang... side 8 7. Instruktør innlogg/ informasjon... side 9 8. Assessor innlogg/ informasjon... side Hvordan gi god opplæring... side Hvordan være en god instruktør?... side Kurs for instruktør og assessor... side Rederiets tilrettelegging av god opplæring... side Kadett tid og søking om sertifikat... side 14 2
3 1. Innledning Denne håndboken håper vi vil være til hjelp for de som har påtatt seg ansvaret med å gi opplæring til morgendagens sjøoffiserer. Heftet vil gi en innføring i hvordan de enkelte logger seg inn på Webcadet. Hvordan Webcadet brukes som et dokumentasjonsverktøy for kadetten, instruktør, assessor og rederiet. Rederier som velger å satse på kadetter er med på å forme morgendagens offiserer. Ved å ha fokus på opplæring og samtidig ha et gjennomtenkt opplegg om bord, skaper en et trygt læringsmiljø for kadetten. Det er veldig viktig at kadetten blir positivt mottatt om bord og får en planmessig opplæring i henhold til læreplanene. Dette kan være starten på en lang yrkeskarriere som offiser i den maritime næring. Samtidig må selvsagt kadetten selv delta aktivt for å skape et godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsforhold om bord. Instruktørene om bord er en viktige og betydningsfulle personer, som gjør en fantastisk jobb. Vi på opplæringskontoret ønsker å takke alle som bidrar til positiv opplæring. Vi setter stor pris på det engasjementet som dere viser, samt lærdommen dere videreformidler til lærlinger og kadetter. Vi ønsker dere lykke til med opplæringen! Håndboka er beregnet på deg som er: Opplæringsansvarlig i rederiet. Kadett, Instruktør og Assessor Hensikten med håndboka er: Å være informativ og gi en god beskrivelse av kadett ordningen, både den administrative og pedagogiske delen. Å være til hjelp for å nå de mål og oppgaver som er skissert i Webcadet, og i henhold til STCW Å gi tips og råd slik at opplæringen om bord blir planlagt både med hensyn til logisk rekkefølge av kompetansebygging, og for at treningen best mulig kan passes inn i normale arbeidsrutiner om bord. Webcadet vil være et sentralt og nødvendig hjelpemiddel i selve opplæringen om bord. Det er viktig at denne brukes flittig av både kadett og instruktør. 3
4 2. Definisjoner Kadett: Den som har kadettplass om bord på et godkjent opplæringsskip. Rederi: Den som har kadett om bord, og har lønns- og personalansvar. Være kontaktformidler mellom skip og opplæringskontor. Ansvarlig for å utpeke instruktør og assessor for kadetten. Opplæringsansvarlig i rederi: Den som er faglig ansvarlig for oppfølging av kadetten om bord i båtene i rederiet. Vanligvis en person på personalavdelingen. Dette er den personen kadetten forholder seg til på rederikontoret. Instruktør om bord (Opplæringsansvarlig): Den som er ansvarlig for at kadetten får opplæring i følge læreplan for faget. Lage plan for gjennomføring av opplæring. Påse at arbeidsoppgavene gjennomføres og dokumenteres. Assessor: Assessoren er den som fungerer som sensor for kadettopplæringen, og innehar assessorsertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet i henhold til STCW. De maritime opplæringskontorene Har hovedansvaret for at opplæringen skjer etter gjeldende lover. 4
5 3. Opplæringskontorenes rolle Webcadet er et samarbeidsprogram mellom de maritime opplæringskontorene i Tromsø, Ålesund, Haugesund og Tønsberg. Webcadet er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og arbeidsgiver-/arbeidstakerorganisasjonene som elektronisk registreringsbok for norske kadetter fra 1. juli Tidligere registreringsbok i papirutgave utgår fra samme dato. Kadetter som har påbegynt sin registrering i papirutgave kan ferdigstille denne etter spesielle regler. Opplæringskontorene er av Sjøfartsdirektoratet pålagt å ha et godkjent KS-system som skal sikre at opplæringen blir gitt og kontrolleres etter gjeldene forskrifter i STCW-konvensjonen. Opplæringskontorene er gitt hovedansvaret for administreringen av kadettordningen, herunder: I samarbeid med rederiene å planlegge og tildele plasser for aktuelle kadetter. Fremskaffe kadettplasser i rederiene Innhente og fylle inn data om kadetten i Webcadet Tildele passord og tilgang til Webcadet Kreve inn registreringsavgift Kvalitetssikre at utpekt(e) instruktør (e) og assessor(er) har påkrevde sertifikater og fartstid for å inneha en opplæring eller sensur rolle Bistå de forskjellige funksjoner (kadett, instruktør, assessor, rederi) med brukerveiledning. Gi fortløpende tilbakemelding om det registreres feil bruk av boken Ved fullført kadettopplæring å utstede kompetansebevis til Sjøfartsdirektoratet Formidle informasjon om inntak, fordeling, antall søkere osv. til SNMK Undervise kadetter, instruktøre, assessorer og rederiansatte i bruken av Webcadet Informasjonstiltak i de maritime skolene og direkte kontakt med de maritime studentorganisasjonene Lagre all informasjon som kadettene har skrevet eller kopiert inn i Webcadet for fremtidig kontroll Skrive ut kadettboken til Sjøfartsdirektoratet eller kadetten etter forespørsel Utarbeide eget informasjons og opplæringshefte for Webcadet Gjennomføre instruktør og assessorkurs 5
6 4. Om kadettordningen En kadett er en person som har fullført og bestått nautisk eller maskinteknisk utdanning på maritim teknisk fagskole eller maritim høgskole. Tiden fra fullført og bestått utdanning og fram til mottagelse av første sertifikat, betegnes som kadettid. Denne tiden kan variere fra 1 til 12 måneder effektiv fartstid, avhengig av utdanningsmodell. Om bord skal kadetten få opplæring etter opplæringsprogrammet og denne skal dokumenteres i Webcadet. Etter endt opplæring skal kadetten bedømmes. Kadetten skal ha status som offiser, men han/hun skal også delta og få opplæring i arbeidsoppgaver på støttenivå (grunnleggende sjømannskap), dersom kandidaten mangler dette. Hvem kan bli kadett? En person som har gjennomført og bestått maritim sertifikatrettet utdanning på operativt nivå og har inngått en opplæringsavtale med et rederi, kan bli kadett. Opplæringsavtalen skal beskrive opplæringstidens varighet, seilingsperiode, arbeidstid og hvem som har funksjonen som instruktør. Krav Det er rederiene som velger ut sine kadetter og rederiet har ansvaret for at kadetten tilfredsstiller kravene til helse, at grunnleggende sikkerhetsopplæring, jfr. STCW - 95 regel VI/1 og avsnitt A-VI/1 er gjennomført og bestått, samt at kandidaten har bestått studie og at kandidaten har minimum karakteren E, i konvensjonsfagene. Systematisk opplæring om bord Opplæring og planlegging av denne må ta utgangspunkt i Webcadet og i de mulighetene som ligger i det daglige arbeidet om bord. Kadetten arbeider og lærer gjennom det daglige arbeidet, og særlig instruktør blir sentral i kadettens opplæring. Fartøyshåndboka vil være et sentralt hjelpemiddel i selve opplæringa om bord. Opplæring og bedømmelse kan imidlertid bare gjøres når dette ikke virker negativt på den normale driften av skipet, utgjør fare for sikkerheten for menneskeliv til sjøs eller er en risiko for forurensing av det marine miljø. Hva kjennetegner læring? En vanlig forestilling er at læring skjer ved at en lærer eller instruktør formidler kunnskaper, og at den som lærer mottar og lagrer kunnskapene. De fleste har erfart at læring krever en viss form for egenaktivitet. Læring er et arbeid som må utføres av den som skal lære. Det er derfor svært viktig at forholdene legges til rette på en slik måte at kadetten skaffer seg erfaring gjennom det praktiske arbeidet om bord. 6
7 Det å gjøre nye og ulike erfaringer i den daglige arbeidssituasjonen, er en svært viktig læringsressurs. Det skjer på den måten at vi gjør et arbeid og deretter reflekterer over og analyserer det som skjedde, og hvorfor det skjedde. Vi ønsker at kadetten tildeles et arbeidsoppdrag og at han/hun selv arbeider etter modellen: Planlegge Gjennomføre vurdere De tre delene er beskrevet nærmere under punktet Tre viktige hovedkrav til hvordan du tilegner deg kompetanse 5. Rederi innlogg/informasjon Den ansvarlige i rederiet får innloggingstilgang i Webcadet. Her føres inn navn og data på kadetter, deres skipsperioder og hvem som er utpekt ombord til å være instruktør for den enkelte kadett, samt assessorer etterhvert som kadettene er klar for assessment. For å tilfredstille kravene til kvalitetssikring av de involverte i opplæring og bedømming av kadetter, må rederiet registrere og dokumentere at instruktøre og assessorer har kurs og kompetanse i opplæring og bedømming. Dette krysses av i markerte felt. Den ansvarlige i rederiet vil ha tilgang til å se den enkelte kadetts gjennomføring, progresjon og status for opplæringen, men vil ikke ha tilgang til å kommentere eller kvittere inne i systemet. For at kadetten skal få korrekt fartstid fra utreisedag, er det viktig at alle registreringer er gjennomført. Hvis en instruktør må avslutte turen før tiden, må rederiet kvittere ut dette og registrere inn den som tar over. NB! Innloggingsveiledning: 7
8 6. Kadett tilgang Ditt ansvar som kadett Så tidlig som mulig må du sørge for å gjøre deg kjent med målene og oppgavene i Webcadet. Du bør tenke gjennom og evt. drøfte med andre hva målene betyr og hvilke krav de stiller til deg. Webcadet blir et viktig verktøy for å dokumentere dine kunnskaper. Kompetanse på operativt nivå Dette omfatter din evne til å bruke det du har tilegnet deg av kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å løse oppgaver og problemstillinger i arbeidssituasjoner. I samfunnet og arbeidslivet trenger du både faglig og sosial kompetanse. Du må kunne velge hva du skal gjøre og hva du f. eks. trenger av informasjon, materialer og utstyr for å takle utfordringen. Du må også kunne planlegge, gjennomføre og vurdere kvaliteten av eget arbeid. Evnen til å utvikle deg, og kvaliteten på arbeidet ditt videre gjennom å lære av egne erfaringer, er viktig kompetanse. Du skal selv være aktiv og søke informasjon for å lære. Hvordan kan du tilegne deg en kompetanse på operativt nivå? Du lærer av alle oppgaver du løser i løpet av opplæringen. Gjennom opplæringsperioden arbeider du med oppgaver som hjelper deg på vei i den faglige og personlige utviklingen din. Du arbeider med andre ord med å bygge opp delkompetanse på ulike nivåer i forhold til det du skal kunne når opplæringen er avsluttet. I slike sammenhenger er det fornuftig å foreta mange repetisjoner og finpusse kunnskapene. Fartøyets beredskaps- og fartøyshåndbok er viktige hjelpemidler i denne sammenheng. Tre viktige hovedkrav til hvordan du tilegner deg kompetanse: 1. Du må kunne planlegge: Hvilken informasjon du trenger og hvor du finner den Hva du vil lære og hvordan du vil lære det Tidsbruk Arbeids- og ansvarsfordeling Ta hensyn til bedriftsinterne bestemmelser (fartøyshåndboka) og ISM. 2. Du må kunne gjennomføre arbeidet alene/i samarbeid med andre ved å: Si meningen din, komme med forslag og delta i diskusjoner 8
9 Lytte til, vurdere og akseptere andres meninger Følge din egen og eventuell en felles plan Utføre arbeidet og utnytte tida godt 3. Du må kunne vurdere resultatet av arbeidet ditt: Hvilke forhold har hatt betydning for resultatet? Hvordan løste du oppgaven? Hvorfor gjorde du akkurat slik? Hva kunne du ha gjort på en annen måte - og på den måten vise at du kan lære av egne erfaringer? NB! Innloggingsveiledning: 7. Instruktør innlogg/informasjon Alle funksjoner i Webcadet er sikret gjennom en unik innlogging i systemet som skjer ved bruk av brukernavn og passord. Instruktør om bord skal oppfylle kravene i 13-1.:(Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk) Rederiet skal sørge for at instruktør for opplæring om bord har forståelse for opplæringsprogrammet og målene med opplæringen og har sertifikat minst på nivå med oppgavene det gis opplæring i. Instruktøre skal gjennomgå alle kriteriene (deloppgavene) i kompetansemålet med kadetten og sikre seg at den dokumentasjon kadetten har lagt inn er riktig, og at han/hun har forstått og er i stand til å nyttiggjøre seg denne kunnskapen. Når alle kriterier er gjennomgått signerer instruktøre for at hele kompetansemålet er ferdig og alle oppgaver besvart. Instruktøre gir etter dette beskjed til assessor om at kompetansemålet er ferdig og at sensur kan gjennomføres. Instruktør og assessor kan ikke være samme person. NB! Innloggingsveiledning: 9
10 8. Assessor innlogg / ansvar Assessoren er den som fungerer som sensor for kadettopplæringen. Instruktør for kadetten trenger ikke ha assessorkurs, men det anbefales. Assessor skal oppfylle kravene i 13-2 og 3: (Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk) (2)Rederiet skal sørge for at den som skal evaluere kompetansen etter gjennomført opplæring a) er sertifisert for funksjonen vurderingen gjelder, b) har fått opplæring og praksis i bedømmelsesmetoder, c) har kvalifikasjonsbevis for assessor. (3) Rederiet skal sørge for at den som skal evaluere kompetansen til navigatører på hurtiggående fartøy a) har tjenestegjort som fører på rederiets hurtiggående fartøy eller tilsvarende fartøy, For hvert kompetansekriterium som kadetten gjør seg ferdig med skal assessoren, gjennom samtale eller praktisk oppgave, teste kadetten. Dersom assessor er fornøyd med besvarelsen, vil han signere. Assessor skal ikke signere dersom han mener at kadetten burde hatt en bedre forståelse for temaet. Da bør assessor heller si fra om dette og ta opp temaet på nytt ved neste samtale. Det beste er om det finnes en assessor på hver båt der det finnes kadetter. På denne måten vil kadetten kunne ha jevnlige samtaler med assessor og dermed jevnlig utkrysning i registreringsboka. Dersom båten ikke har assessor om bord, må rederiet sende ut en godkjent assessor om bord på båten for å gjennomføre evalueringen. Alternativt er å benytte skole lab. Assessoren skal prøve og prøve kadetten i de kompetanse-kriterier som er i henhold til STCW. Når prøven er gjennomført og bestått signerer assessor under kompetansekriterier. NB! For at kadetten skal få en fullverdig opplæring og godkjenning for å søke serifikat må alle kompetansemål være signert av Instruktør og alle kompetaneskriterier være signert av Assessor. NB! Instruktør om bord og assessor for kadetter kan IKKE være samme person. NB! Innloggingsveiledning: www. 10
11 9. Hvordan gi god opplæring 9.1 Hvordan være en god instruktør? En god instruktør er først og fremst en person som ser nytten og gleden av å ha lærlinger og kadetter knyttet til sin bedrift. En må også inneha evnen til å se potensialet i nybegynneren, samt ha en yrkesstolthet og faglige kompetanse som en ønsker å videreformidle. Som instruktør må en hjelpe den lærende til å forstå og handle både når oppgaver lykkes og når noe går galt og det oppstår feil. Det er ikke nok å skjønne at noe skjer. Kadetten må også forstå hva som skjer og hvorfor. Til dette hjelper åpne spørsmål som: hva, hvorfor, hvordan etc. Instruktør vil være den viktigste rollemodellen for kadetten i bedriften. Han/hun vil både gjennom ord og handling vise kadetten: Hvordan et godt arbeid skal utføres Hvordan en bør oppføre seg mot kollegaer Hvordan bedriften bør behandle kunder / besøkende Hvordan bedriften vektlegger orden og ryddighet på arbeidsplassen Hvordan bedriften vektlegger HMS At alle er ansvarlige for å bidra til forbedring og utvikling i bedriften. Ferdigheter som også er viktige hos en instruktør er: Kunne gi tilbakemeldinger. Målet er å hjelpe kadetten til selv å bli reflekterende. Instruktør skal ikke være en fasit. Bruk åpne spørsmål her (Hva, hvordan, hvorfor, hvilke, hvem.) Kunne oppmuntre og gi anerkjennelse. Husk at uberettiget eller ikke dokumentert ros kan undergrave tilliten. En god regel er: Ros i plenum, ris i enerom! Kunne støtte, motivere, inspirere og heie på. Etter hvert som en øker kravene, må det også gis støtte. Det er en tillitserklæring å stille krav! Kunne kommunisere tydelig. Klare budskap hindrer forvirring. En må også på en trygg og god måte kunne konfrontere og være klar når det er behov for det. Kunne håndtere motstand og møte dette med et jeg-budskap: jeg føler at 11
12 Kunne gi varierende oppgaver slik at hele opplæringsplanen dekkes. Ren gjentakelse kan virke sløvende. Om enkle oppgaver likevel må repeteres, så legg til utfordringer som å oppmuntre til at kaddetten stadig lager et bedre produkt, forbedrer arbeidsteknikken, mestrer oppgaven med mindre støtte, utfører oppgaven raskere etc. Selv kunne følge de regler og vise de holdninger som en prøver å formidle til kadetten. Do as you preach. Kunne sette av litt tid hver uke til å se i Webcadet sammen med kadetten og til å legge en plan for neste periode, samt prate litt omkring denne ukes lærdom. Det viktigste er imiidlertid å skape et trygt miljø å lære i. God kommunikasjon, tydelige oppgaver og vurderingskriterier, åpenhet samt en god dose humor vil være med på å legge til rette for læring. Hvis en som instruktør finner ut hvor lærlingen står faglig sett og lager utfordringer ut i fra dette ståstedet, vil lærlingen oppleve mestring. Dette vil igjen være med på å skape et positivt læringsmiljø, samt økt selvtillit. Snakk MED kadetten og ikke til. 9.2 Kurs for instruktør og assessor De maritime opplæringskontorene holder årlig flere 2 dagers kurs for opplæringsansvarlige og assessorer. Medlemsbedriftene orienteres med eget skriv om tid og sted for avvikling av kursene. Påmeldingen må skje via rederiet. Datoer for slike kurs vil være tilgjengelige på våre nettsider. Dersom du skal være assessor for kadetter (den som signerer som sensor i registreringsboken til kadetten) MÅ du ha godkjent assessorkurs. 12
13 9.3 Rederiets tilrettelegging av god opplæring De mest vellykkede bedriftene setter sine beste folk på veiledning av nye medarbeidere. Dette fordi de i enhver kadett ser en fremtidig nøkkelperson i bedriften. De ønsker derfor å bygge opp kompetansen til den nye medarbeideren med de vaner, holdninger, arbeidsstil og faglige nivå som finnes blant de beste i bedriften. En slik bedrift ser potensialet i opplæringsstillingene og de har en klar forståelse for hva det innebærer å ha kaddetter i opplæring.. Rederier som ønsker å tilrettelegge for god opplæring bør: Være tydelige innad i bedriften på at en ønsker å være en god opplæringsplass for nye medarbeidere. Dette bør være et mål for alle ansatte. Ha en fast kontaktperson som kadetter er kjent med og kan ta kontakt med. Ha en god mottakelse av kadetten. Denne bør gjerne inneholde omvisning i bedriften, introduksjon til de nærmeste medarbeiderne samt en samtale med instruktør i rederiet omkring den videre opplæringen. Ha en systematisk plan for opplæringen som innebærer varierte oppgaver og som følger læreplanene. Ha miljø og system for kontinuerlig forbedring av opplæringssystemet i bedriften. Gi råd og støtte til instruktørene om hvordan de skal håndtere rollen, men samtidig stille krav til innholdet i opplæringen. Legge til rette for at de ansatte som gir opplæring, selv får den nødvendige opplæringen de ønsker for å bedre sin kompetanse i veiledning og vurdering, samt gi dem tid til å drive opplæring. Samarbeide med kadetten for å skape trygghet og tilhørighet, samt gi han/henne tydelige tilbakemeldinger. 13
14 10. Kadett tid og søknad om sertifikat Kadetten er nå ferdig med teorien og har den praktiske delen av opplæringen til offiserssertifikat igjen. Denne opplæringa må godkjennes av Sjøfartsdirektoratet, og det gjøres ved å føre Webcadet. Det kreves en godkjent sensor (assessor) til å bedømme kadettens kompetanse. «For å få sertifikat etter Regel II/1 (1.styrmann) eller Regel III/1(2.maskinist) i STCW konvensjonen kreves at en har fullført et godkjent opplæringsprogram for opplæring om bord. Dette programmet for opplæring om bord er en del av den samlede opplæring og utdanning som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet for utstedelse av sertifikat. Opplæringsprogrammet er et krav for å sikre at den som får sertifikat har fått en systematisk praktisk opplæring og erfaring som er nøye overvåket og gjennomført av kvalifiserte offiserer og behørig dokumentert i en godkjent registreringsbok for opplæring». Kilde: Sjøfartsdirektoratet Kadetttiden kan ikke starte før etter at kandidaten har fullført undervisning og bestått eksamen tilsvarende D5 eller M4 sertifikat. Dette står i STCW-regel II/3 for dekk og regel III/1 for maskin. Kadetter må dokumentere at fartstiden har funnet sted på sjøgående skip over 500GT i fartsområde 3 eller større, eller mer enn 750kw for maskinkadetter. Antall måneder effektiv fartstid som må dokumenteres for å få sertifikat varierer i forhold til hvilken utdanningsbakgrunn en har. Se tabellen under. Fagskole m/fagbrev Høyskole 36 mnd fartstid* Dekk 6 mnd (4) 12 mnd (4) 1 mnd Maskin 6 mnd (1) 6 mnd (1) Kandidater kan ta deler av fartstiden underveis i skoleforløpet, men ( ) viser hvor mange månededer fartstid med systematisk opplæring kadetten må dokumentere etter at undervisning og eksamen ihht. avsnitt A-II/1 og A-III/1 er gjennomført og bestått. Dette betyr etter datoen som står på utstedt vitnemål fra skolen. 14
15 Kandidater i maskin fra fagskolen kan søke om laveste sertifikat, Motor kl. 4, etter første året, dersom alle fag er bestått. Evaluering 36 mnd fartstid (Gjelder bare dekk) Dette gjelder de som har startet på fagskole uten fagbrev og som kan dokumentere godkjent fartstid som matros (36 mnd). Disse kandidatene trenger 1 mnd fartstid med opplæring om bord etter datoen som står på utstedt vitnemål fra fagskolen. (Se tabellen på forrige side). Den enkleste måten å evaluere oppnådd kunnskap på og å dokumentere dette er ved å benytte registreringsboka. Evalueringen må selvsagt utføres av godkjent assessor med gyldig assessorsertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet. 15
16 16
Webcadet Brukerveiledning for assessor
Webcadet Brukerveiledning for assessor En kadett har fullført nautisk eller maskinteknisk utdanning på maritim fagskole eller høyskole. Kadetter skal gjennom et godkjent systematisk opplæringsprogram om
DetaljerWebcadet Brukerveiledning for kadett
Webcadet Brukerveiledning for kadett En kadett har fullført nautisk eller maskinteknisk utdanning på maritim fagskole eller høyskole. Kadetter skal gjennom et godkjent systematisk opplæringsprogram om
DetaljerWebcadet Brukerveiledning for instruktør
Webcadet Brukerveiledning for instruktør En kadett har fullført nautisk eller maskinteknisk utdanning på maritim fagskole eller høyskole. Kadetter skal gjennom et godkjent systematisk opplæringsprogram
DetaljerWebcadet Brukerveiledning for rederiadministrator
Webcadet Brukerveiledning for rederiadministrator En kadett har fullført nautisk eller maskinteknisk utdanning på maritim fagskole eller høyskole. Kadetter skal gjennom et godkjent systematisk opplæringsprogram
DetaljerKilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold
orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur
DetaljerOfte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk
Ofte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk Fartstid: 1. Hvordan kan jeg dokumentere fartstid? Du kan dokumentere den på en av følgende tre måter: Rederiet innrapporterer
DetaljerVeiledning for kadett
Veiledning for kadett Rev. 11.mai 2017 1 Innledning Det er kommet nye STCW krav, som medfører at Registreringsbok for dekkskadetter/maskinkadetter i papirutgave fases ut pr 01.07.2014 og erstattes av Webcadet.
DetaljerVeiledning for kadett
Veiledning for kadett Rev. 03.oktober 2017 Innledning Det er kommet nye STCW krav, som medfører at Registreringsbok for dekkskadetter/maskinkadetter i papirutgave fases ut pr 01.07.2014 og erstattes av
DetaljerLærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:
Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerFag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann
Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt
DetaljerNye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter
Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet. Hva skjer? Servicefartøyene blir større og større.. men ikke nødvendigvis
DetaljerFOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ. Ny STCW, nye EMSA krav. konsekvenser for maritim utdanning. Rune Vikse
Ny STCW, nye EMSA krav konsekvenser for maritim utdanning Rune Vikse 1 Tilbakeblikk STW gjennom fire år Manila 2010, endringene vedtas Høst 2011 utkast til ny forskrift på høring 2 Videre fremdrift Forskrift
DetaljerOPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING
Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets
DetaljerFagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland
Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.
DetaljerNy STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.
Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig
DetaljerVEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE
VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN
DetaljerFrem mot 01.01.2017. orm@dnmf.no 01.12.13
Frem mot 01.01.2017 orm@dnmf.no 01.12.13 STCW revisjon Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk ble vedtatt 7. juli 1978 og trådte i kraft 28. april 1984.
DetaljerForside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012
Forside HAUGESUNDKONFERANSEN NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Tor Egil Fjelde Maritimt Forum Kadettdatabasen gjør det enklere for studentene å finne seg kadettplass,
DetaljerNy STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet
Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Innhold 1. Innledning hvorfor endringer i nasjonalt regelverk 2. Viktige datoer i regelverket
DetaljerFagprøven skal gjennomføres ved prøvestasjon, eller i den bedriften lærlingen har hatt hoveddelen av opplærlingen.
Fagprøve Oppmelding til fagprøve Marint Kompetansesenter avdeling opplæringskontoret melder lærlingen opp til fagprøve. Lærlingen vil få tilsendt et brev fra Møre og Romsdal fylkeskommune om at han/ hun
Detaljer1.1 Tilsetting av lærling
1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi
DetaljerLærlingundersøkelsen 2012-2013
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen
DetaljerHvordan føre. registreringsboka? Maritimt Opplæringskontor gir deg tipsene. Maritimt Opplæringskontor
Hvordan føre registreringsboka? gir deg tipsene. Innholdsregister Dette heftet håper vi i kan være til hjelp for kadetter og andre som er involvert i prosessen med utfylling av registreringsbøker. Mer
DetaljerVelkommen til Årsmøte og fagkonferanse. FosFor 2012
Velkommen til Årsmøte og fagkonferanse FosFor 2012 Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig i 2010 Ny nasjonal kvalifikasjonsforskrift fra 1. januar 2012 Lov om Skipssikkerhet i 2007 Tilpasset
DetaljerUtdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:
Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerINFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER
INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER Foto: Thor-Wiggo Skille GRATULERER VELKOMMEN SOM LÆREBEDRIFT! Ved å ta inn lærling eller lærekandidat* i bedriften, gjør du en innsats, ikke bare for din bedrift, men
DetaljerIntervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------
Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon
DetaljerElektronisk førstehjelpsprøve - brukerveileder
Elektronisk førstehjelpsprøve - brukerveileder Du trenger ikke å være innlogget på Korsveien for å få tilgang til e-læringsportalen. Klikk deg inn på www.rodekors.no. Velg deretter «Ressurser og kurs»
DetaljerNy kvalifikasjonsforskrift hva betyr den for hurtigbåtnæringen? Jack-Arild Andersen, sjefingeniør Utdanning, Sertifisering og Bemanning (USB)
Ny kvalifikasjonsforskrift hva betyr den for hurtigbåtnæringen? Jack-Arild Andersen, sjefingeniør Utdanning, Sertifisering og Bemanning (USB) Hurtigbåtkonferansen 2013 Ny kvalifikasjonsforskrift Forskrift
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerEmneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1
versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og
DetaljerLærling i Rælingen kommune
Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne
DetaljerKongsberg Næringsforening Lederprogrammet. Og oppgavene til neste gang: Erfaringer fra sist: 05.11.2012
Kongsberg Næringsforening Lederprogrammet Og oppgavene til neste gang: Hvilke mål er det naturlig å sette for din butikk? Hvordan vil du sette målene? Hvordan tenker du å bryte dem ned til mål du kan bruke
DetaljerFør prøven. Ta fag- eller svenneprøve
Ta fag- eller svenneprøve Med et fagbrev eller svennebrev i hånden kan du dokumentere at du har kompetansen som er beskrevet i læreplanen for faget ditt. For å få fagbrev eller svennebrev i et fag, må
Detaljerinformasjonshefte til Maritimt Opplæringskontor
informasjonshefte til INNHOLDSREGISTER 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 5 3. Om Sør/Vest Norge... 6 4. Om lærlingordningen 4.1 Hvem kan bli lærlinger?... 7 4.2 Hvordan søke?... 8 4.3 Krav... 8 4.4
DetaljerØverst i høyre hjørne (1) kan du logge deg inn med brukernavnet og passordet du har fått per epost.
Bruksanvisning for Sikkerhetsrommet Denne bruksanvisningen gir deg litt praktisk informasjon om hva som venter deg når du nå tar i bruk Sikkerhetsrommet. Steg Logg inn Det første du må gjøre er å gå til
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerINFORMASJONSHEFTE TIL LÆREBEDRIFT
INFORMASJONSHEFTE TIL LÆREBEDRIFT NettOppFisk et nasjonalt nettverk for rekruttering og kompetanseheving innen fiskeri-, sjømat og havbruksnæringen Forord Formålet med heftet er å gi en beskrivelse av
DetaljerGJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE
GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.
DetaljerLedelse i et humanistisk perspektiv
Ledelse i et humanistisk perspektiv En leder som vil ha medarbeidere som presterer kan følge følgende oppskrift: styr etter verdiene, gi korrektiver og oppmuntring i forhold til disse, ikke til resultatmålene
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerAkademiet Privatistskole
Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg
Detaljer1. Innledning... 3. 2. Definisjoner... 5. 3. Om Maritimt Opplæringskontor... 6
Revidert mai 2013 0 INNHOLDSREGISTER 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 5 3. Om Maritimt Opplæringskontor... 6 4. Om lærlingordningen 4.1 Hvem kan bli lærlinger?... 7 4.2 Hvordan søke?... 8 4.3 Krav...
Detaljer«Kvalitetssikring av praksis».
«Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen
DetaljerINFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG
INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!
DetaljerAkademiet Privatistskole
Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg
DetaljerGode medarbeidersamtaler
Gode medarbeidersamtaler Forberedelses- og samtaleskjema Forberedelsesskjemaet benyttes i forberedelsen til samtalen. Det skal bidra til å skape et felles utgangspunkt til at begge parter kan bidra like
DetaljerPrestfoss skole Sigdal kommune
SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en
DetaljerFaglig lederperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:
Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Faglig lederperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: Bedrift: Faglig leder/instruktørs ansvar og
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerForedrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K.
Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S Design/oppsett: K.Fagerland Hvordan rekruteres norsk ungdom i dag til Skipsfarten? Alternativ
DetaljerVurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet
Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5
DetaljerLÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold
LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkelsen... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmuligheter... 4 Læringskrav og innovasjon...
DetaljerFordelingstall lærlinger 2012 og litt historikk. Ved Oddmund Nystad, Nestleder, MKS
Fordelingstall lærlinger 2012 og litt historikk Ved Oddmund Nystad, Nestleder, MKS Inntak høsten 2011 Totalt 779 elever ble tatt inn og begynte sin maritime utdanning (matros-motormann) på de forskjellige
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerMinimumskrav til kvalitetssikringssystem for kurstilbyder av fritidsskipper
Minimumskrav til kvalitetssikringssystem for kurstilbyder av fritidsskipper Alle skoler og kursarrangører som ønsker å undervise etter læreplan for D5L og/eller D5LA skal, før undervisningen blir påbegynt,
DetaljerLærlingundersøkelsen
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen
DetaljerOppgave til fylkesmesterskapet i Barne og ungdomsarbeiderfaget 2019
Oppgave til fylkesmesterskapet i Barne og ungdomsarbeiderfaget 2019 Tema for oppgaven er: Antall, rom og form Oppgavetekst: Dere skal planlegge, gjennomføre og evaluere aktivitet(er) med tema antall, rom
DetaljerSnitt Strand barnehage. Snitt Sortland
Resultater - medarbeiderundersøkelsen 2014, per. 25.03.14 : 13 svar av 13 ansatte, 100 % : 732 svar av 932 ansatte, 79 % : 45 r Organisering av arbeidet Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om hvordan
DetaljerINFORMASJONSHEFTE TIL LÆRLING OG LÆREBEDRIFT. Ver. 2.0 - mai 2015
INFORMASJONSHEFTE TIL LÆRLING OG LÆREBEDRIFT Ver. 2.0 - mai 2015 Forord Dette er et hefte både for lærling og bedriften ved faglig leder / instruktør. Faglig leder er ansvarlig for å lese gjennom informasjon
DetaljerHarry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,
Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte
DetaljerOppdatert 06. oktober Utarbeidet av Maritimt Kompetansesenter Sørøst Norge
Oppdatert 06. oktober 2017 Innloggingen skjer på https://webcadet.no/ Innlogging Det er også mulighet for å logge seg inn vi vår nettside www.maritimkompetanse.no, der vi har egen innlogging til webcadet.
DetaljerLandbrukstjenester Sør
Medarbeidersamtale En medarbeidersamtale skal prøve å skape en felles forståelse for lagets mål og oppgaver. Alle ansatte har et medansvar for organisasjonen sin virksomhet og utvikling. Samtalen skal
DetaljerMedarbeidersamtaler ved Høgskolen i Molde
Medarbeidersamtaler ved Høgskolen i Molde Medarbeidersamtalen (jf Statens Personalhåndbok 1 ) Arbeidsgiveransvaret ivaretas gjennom daglig utøvelse av lederfunksjonen. Systematiske, fortrolige medarbeidersamtaler
DetaljerLoppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.
Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider
DetaljerKvalifikasjonskrav for personell på «mindre lasteskip»
Kvalifikasjonskrav for personell på «mindre lasteskip» Jack-Arild Andersen Sjefingeniør, underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning (USB). I foredraget vil jeg komme inn på følgende tema:
DetaljerGenerelt om opplæringsboka
Generelt om opplæringsboka Opplæringsboka skal brukes til å dokumentere arbeidsoppgaver/ kompetansemål underveis i læretiden. I tillegg skal de som har læretid på 2 år dokumentere 4 halvårsoppgaver. Læretid
DetaljerSlik blir du lærekandidat
Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er
DetaljerGjennomføring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve
Gjennomføring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve Gjennomføring av prøven Prøvenemnda utformer fag- /svenneprøven og kompetanseprøven. Lærebedriften kan komme med forslag til arbeidsoppgaver. Lærlinger
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt
DetaljerMU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%
Antall besvarelser: 17 MU 2015 Svarprosent: 10 RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Figuren nedenfor viser gjennomsnittsresultatet på de ulike hovedområdene i medarbeiderundersøkelsen. Gjennomsnittet er beregnet
Detaljer1. Innledning Definisjoner Om Maritimt Opplæringskontor... 7
Revidert mai 2017 1 INNHOLDSREGISTER 1. Innledning... 4 2. Definisjoner... 6 3. Om Maritimt Opplæringskontor... 7 4. Om lærlingordningen 4.1 Hvem kan bli lærlinger?... 8 4.2 Hvordan søke?... 9 4.3 Krav...
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B Kontor- og administrasjonsfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MAR2007- Dokumentasjon og kvalitet. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MAR2007- Dokumentasjon og kvalitet Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerArbeidshefte Planlegning Gjennomføring Dokumentasjon Egenvurdering Vurdering
NB! Kopiunderlag Arbeidshefte Planlegning Gjennomføring Dokumentasjon Egenvurdering Vurdering Planlegning av arbeidsoppdrag. Skjemaene du finner i dette hefte kan du bruke som et hjelpemiddel slik at du
DetaljerRETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007
Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
Detaljer1 Gi tilbud - hurtigveileder
1 Gi tilbud - hurtigveileder Nedenfor finner du en hurtigveileder for hvordan du skal levere elektroniske tilbud i Mercell. Husk at det er fri support for våre kunder i Mercell, så du må gjerne ta kontakt
DetaljerProsjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer matrosfaget.
Tromsø maritime skole V-S-Lokal læreplan Vg2 Prosjekt til fordypning, matrosfaget (PTF2MTS) Utgave: 4.01 Skrevet av: Per Morten Brennvik Gjelder fra: 05.04.2016 Godkjent av: Per Morten Brennvik Dok.id.:
DetaljerBÆRUM KOMMUNE HR-ENHETEN - FAGO
BÆRUM KOMMUNE HR-ENHETEN - FAGO Deres ref.: Arkivkode: Dato: 25.10.2018 Informasjon om lærlingeordningen i Bærum kommune Bærum kommune tar inn kvalifiserte lærlinger i fagene: Barne- og ungdomsarbeiderfag,
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål
DetaljerYrkesfagleg Grunnutdanning
Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?
DetaljerIshavsbyen videregående skole skolested Rambergan
Ishavsbyen videregående skole skolested Rambergan V-S-Lokal læreplan Vg2 Yrkesfaglig fordypning, matrosfaget. (YFF2MAT) Utgave: 5.04 Skrevet av: Per Morten Brennvik Gjelder fra: 30.10.2017 Godkjent av:
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt
DetaljerVeiledning av lærlinger Gratis fagskoleutdanning 30 studiepoeng
Veiledning av lærlinger Gratis fagskoleutdanning 30 studiepoeng For personer som er, eller ønsker å bli instruktør eller faglig leder med ansvar for opplæring av lærlinger i bedrift. Opptakskrav Formelle
DetaljerVeileder. Utfordringer og muligheter
Veileder Utfordringer og muligheter Praksisveileder oppdraget: 1. Å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring: Vekst og utvikling av profesjonell kompetanse Forskrift til opplæringsloven
DetaljerVardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:
Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik
DetaljerBokas innhold er fritt tilgjengelig på under Opplæring i bedrift.
Versjon 3. okt. 2012 Forord Opplæringsboka er et hjelpemiddel for lærling og instruktør i det daglige opplæringsarbeidet. I boka brukes begrepene lærling og instruktør. Med lærling menes lærling og lærekandidat
DetaljerEt verktøy mot svart arbeid
Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det
DetaljerAVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA
AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen ønsker vi at du gir uttrykk for din opplevelse av viktige sider ved din
DetaljerInstruks for oppstart og bruk av Weblærling instruktør
Instruks for oppstart og bruk av Weblærling instruktør Innlogging - www.weblarling.no - Brukernavn: mailadressen din - Passord: du må be om nytt passord Når du har logget deg på kommer du til dette bildet.
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerRoller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring
Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi
Detaljer