Antidepressiva. Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Antidepressiva. Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr"

Transkript

1 Antidepressiva Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr

2 Depresjon hos barn Før 1976 trodde ikke at det fantes Epidemiologisk undersøkelse hvor en spurte barn, mange svarte at de følte seg miserable og at de tenkte på å ta livet sitt. Overraskende. Mange fungerer på et høyt nivå, men kan være svært deprimerte likevel Alan Apter us. Israelsk hær

3 Epidemiologi Ulike tall, vanskelig å diagnostisere. Spesielt vanskelig hos gutter. Sier lite. USA: Barn 2% M:F 1:1 Ungdom 6% M:F 1:2 England. Lavere tall, spesielt før pubertet Ca 20% en episode før 18 år % av disse flere

4 Depresjonssymptomer og alder Førskolealder: Irritabilitet, apati og regressjon Grunnskolealder: Trist eller irritabelt humør, gråteanfall, mangel på glede. Ofte somatiske symptomer Ungdom: Intenst reaktive i humør, irritable og sensitive for kritikk. Ofte komorbid dystymi, rus, adferds og angstlidelser

5 Depresjonssymptomer Psykotiske symptomer kan opptre hos 25% av alvorlig deprimerte ungdommer, ofte som en stemme som kritiserer dem. Er dette starten på en bipolar lidelse? (20-40%) Familiehistorie på bipolar Alvorlige sinnetokter ( varer i timer) Obs Plutselig start på depresjon, psykomotorisk retardasjon, hypersomni Familiehistorie på SSRI utløst mani ( år)

6 Forløp En episode oftest varighet 6-8 mnd Residiv risiko: 2 år: 40%, 5 år 72%, Risiko for ny episode på livstid, ca 100% Depresjon er en kronisk lidelse. Trenger langtidsoppfølging, helst hvert halvår. Kan sammenlignes med asthma. På jakt etter metoder som fungerer for langtidsbehandling.

7 Risikofaktorer for depresjon Familiehistorie på depresjon. ( spesielt tidlig depresjon hos foreldre, men også angst, tvang, alkoholisme osv) Angst. Stor overlapp med depresjon. Ser ut som samme genetikk. ADHD Overgrep Svær risikofaktor Kjønnsidentitet

8 Risikofaktorer fortsatt Tapsopplevelser Foreldre barn konflikt Kognitive forstyrrelser Cannabis og tobakkmisbruk ( suicidalitet) Medisinske tilstander Epilepsi, asthma, diabetes, stoffskifteprobl, migrene, steroidbeh, andre medikamenter

9 Behandling Kan angripe på forskjellig måte ut fra hva som er tilgjengelig og mulig. Behandler du et område, påvirker du samtidig de andre. 1. Omgivelser, hjemme og nettverk 2. Adferd, synlig og usynlig ( kognitive skjemaer) 3. Hjernen, spesielt medikamenter

10 Behandling Psykoedukasjon, om sykdommen, symptomer, behandling Lær pas og familie å monitorere Hjelp familien til å justere forventninger Forklar stadier av behandling Lag en plan i forhold til skole (konsentrasjonsvansker) Identifiser foreldredepresjon

11 Individuell behandling ved depresjon, hva hjelper? Akuttbehandling Kognitiv adferdsterapi 54-60% Interpersonlig terapi 60-75% SSRI 60% Tricykliske antidepressiva- hjelper ikke Langtidsbehandling. Under utprøving. Vet lite. Prøver ut booster med CBT, grupper av ulike slag osv.

12 Depresjonsbehandling Nyere antidepressiva Stor optimisme på 90 tallet. Kommet undersøkelser om positiv virkning Placeboeffekten er stor. Mange depresjoner går over i løpet av 3-9 mnd( voksne) Lengre varighet hos barn Økt selvskading, suicidalitet, aggresjon hos noen.( Seroxat, Effexor) Stor metaanalyse 2004: Positiv kost nytteeffekt kun ved Fluoxetin ( Fontex).

13 Psykofarmakologi og barn Barn absorberer medikamenter raskere Barn metaboliserer mange medikamenter raskere enn voksne i lever. ( Eks SSRI) Trenger av den grunn høyere doser/ kg. Maks 1-5 år år 2x voksne Samtidig er barn mer sårbare for bivirkninger på samme dose. Må derfor oftere starte svært forsiktig og titrere opp

14 Antidepressiva barn og ungdom undersøkelser FDA sept undersøkelser foreligger 15 av disse ved alvorlig depresjon 5 ved tvangslidelser 2 ved generalisert angst 1 ved sosial angst/sosial fobi 2 ved ADHD Varighet 4-16 uker

15 SSRI Medikamenter brukt i 25 undersøkelser FDA sept 2004 Citalopram- 2 Cipramil ( 1 publisert på depr 8 uker) Fluoxetin- 4 Fontex ( 3 publiserte på depresjon 8-12 uker) Fluvoxamin- 1 Fevarin Paroxetin -6 Seroxat ( 1 publisert på depr 8 uker) Sertralin -3 Zoloft ( 1 publisert på depr 10 uker) Andre Buproprion -2 Zyban Remeron -1 Mirtazepin Nefazodone -2 Nefadar Venlafaxine -4 Effexor

16 Kost benefit analyser Hvor gode er undersøkelsene Foreløpig konklusjon kun Fluoxetin ( Fontex) klar positiv ved depresjon Positiv respons også ved andre SSRI, men så høy placebo respons at vanskelig å vise noe sikkert Undersøkelsene designet ut fra at firmaene fikk ½ års ekstra patent hvis de gjorde us på barn og unge

17 Design på undersøkelsene Billigst mulig Korte 8-9 uker inkludert opptrapping Ikke gjort farmakokinetiske undersøkelser på forhånd. Vet ikke hvaslags opptrapping eller doser som er best. Firmaene bestemte vurderingsskjemaer, ofte voksenskjema ( Hamilton i paroxetinus) Pågår nå undersøkelser over lengre tid

18 Depr us JAMA aug 2004 Multisenterus i USA. 429 barn og unge over 12 år Uavhengig av legemiddelindustri Placebo 34% ( 26-44) CBT 43% ( 34-52) Fontex 61% (51-70) CBT+FXT 71% (62-80) Klinisk materiale. 29% suicidale i utgangspunktet. Alle grupper bedret.

19 Antidepressiva, hva virker de på? Tricykliske ( TCA) SRI+NRI(Anafranil, Tofranil, Sarotex) SSRI selektive SRI ( Fluoxetin-Fontex, Fluvoksamin- Fevarin, Sertralin- Zoloft, Citalopram- Cipramil og Cipralex, Paroxetin-Seroxat) NRI selektive NRI (Reboxetin-Edronax, Atomoxetin- Strattera( ikke antidepressiv)) SNRI SRI+NRI (Venaflaxin-Effexor) Alfa 2 blokkade (Mirtazepin-Remeron) SARI 5HT2A blokkade + SRI (Nefazodone-Nefadar)

20 Bivirkninger ved antidepressiva Uønskede virkninger på serotoninreseptorer og andre reseptortyper i CNS og i resten av kroppen. 5 HT2A blokkering: Sedasjon, Stimulering: Hypertermi, rastløshet, nattlig myoklonus, ejakulasjonsproblemer 5HT2C blokkering: Vektøkning Stimulering: matlyst ned 5HT2A+C Stimulering: Angst og panikk 5 HT3 Kvalme, oppkast GI krampe

21 Bivirkninger ved antidepressiva Histamin 1 reseptorer: blokkade gir sedasjon og vektøkning Muskarin, anticholinerge reseptorer gir tørr munn, tretthet, obstipasjon, uklart syn Alfa adrenerge reseptorer. Blikkade gir svimmelhet og blodtrykksfall. Amotivasjonssyndrom Obs seponeringssymptomer

22 Serotonergt syndrom Ved overdosering eller interaksjoner med andre stoffer som elimineres i CYP enzymsystemet. Dysfunksjon i det autonome nervesystem Feber, tacycardi, hypertensjon, kvalme, oppkast, diare, svette Kognitive forstyrrelser Hallucinasjoner, forvirring, desorientering evt koma Nevromuskulær forandring Myoklonus, ataxi, koordinasjonsprobl, hyperrefleksi

23 Interaksjoner Enzymsystemene CYP3A3/4 og CYP2D6 viktige i eliminasjon av medikamentene Hvis flere medikamenter bruker samme system, blir det konkurranse og en kan få for mye i blodet. TCA, antipsykotika, antiarrytmika, blodtrykksmedisiner, teofyllin, atomoxetin, bezodiasepiner, carbamazepin, migrenemedisiner,maoi og warfarin konkurrerer med SSRI om enzymsystemene Viktig å sjekke ut for hver enkelt kombinasjon, finnes på ulike nettsider (Druid)

24 Suicidaladferd ved antidepressiva brukt ved major depresjonkutcher 2004 %ungdom med suicidaladferd (ALL) Medikament antall suicid Antidepressiv Placebo PVerdi Sign Citalopram ,9% 19/210 7,3 15/ NS Fluoxetin ,6% 9/249 3,8 8/ NS Paroxetin ,7% 14/378 2,5 7/ NS Sertralin ,7% 5/189 1,1% 2/ NS Venlafaxin % (NA) 0% 0.25 NS

25 Suicidaladferd ved antidepressiva Ingen gjennomførte suicid i noen av undersøkelsene. Ikke signifikante forskjeller fra placebo i enkeltundersøkelsene, men ved metaanalyser av alle publiserte og upubliserte undersøkelser til sammen, ca 2 ganger risiko i forhold til placebo Av 100 behandlede vi 1-3 kunne få suicidaltanker eller handlinger

26 Suicidaladferd I den perioden SSRI har vært tigjengelig på det amerikanske markedet har suicidalraten gått ned med 30% hos barn og unge. De fleste undersøkelsene utelukket de med suicidaltanker i utgangspunktet Viktig å være obs og informere pasient og pårørende, Tett oppfølging, spes i starten.

27 Suicidaladferd Pasient som får trang til å skade seg sjøl eller andre, får økt impulsivitet, mer agitert, mindre søvn eller ukarakteristisk aggresjon etter å ha begynt med antidepressiv medisin, må vurderes raskt. Størst fare første 1-4 uker Noen ungdommer kan også få økt aktivering etter 4-6 uker

28 Hvor mye og hvor ofte? Halveringstid for paroxetin, sertralin og citalopram er mellom 14 og 16 timer hos ungdom. Kan muligens være nødvendig å dosere to ganger pr dag i hvert fall ved små doser. Ellers kan få withdrawal side effects som kan blandes med bivirkninger eller mangel på respons Fluoxetin lang halveringstid. Kan være nok med annenhver dag hvis dårlig compliance

29 Dosering SSRI Medikament Citalopram (Cipramil) Escitalopram (Cipralex) Fluoxetin ( Fontex) Fluvoxamin(Fevarin) Paroxetin (Seroxat) Sertralin (Zoloft) Startdose i mg Dose intervall

30 Hvor lenge? Bør fortsette 6-12 mnd på den dosen som har gitt respons.( etter remisjon) Størst risiko for relaps mellom 6 mnd og 1 år etter seponering av medisin.

31 Graviditet og SSRI Påvist økt risiko for pulmonal hypertensjon ved bruk etter uke 20. Fra1-2/1000 til 6-12/1000 Paroxetinstudie nylig vist mulig økt frekvens av hjertefeil ved bruk tidlig i svangerskap Ny studie vist at de som sluttet med medisin pga svangerskap hadde 5x økt risiko for tilbakefall

32 Hvis behandlingen ikke virker Foreldre- barn konflikt pågående? Foreldre deprimert? Komorbid lidelse? Angst, ADHD, stoffmisbruk, personlighetsforstyrrelse. Komorbid dystym lidelse? Dobbeldepresjon Svært alvorlig depr fra starten.

33 Medikamentforandringer ved manglende respons Øke dosen hvis ikke problem med bivirkninger. Bør stå på ny dose i 6 uker før gjør ny forandring. Bytte medikament. Annen SSRI. Kan bytte direkte over til ekvivalent dose, men trapper ofte ned den ene og opp den andre over noe tid. Hvis fortsatt ikke effekt, evt prøve annen type som SNRI Evt tillegg av T3 eller Lithium evt legge til antidepressiv med annen virkning. Finnes ikke studier på noe av dette.

34 Behandle komorbide lidelser Angst OCD, adferd og spiseforstyrrelser, PTSD ADHD. Foreslått å behandle ADHD først og så evt legge til SSRI. Responderer vanligvis dårligere på depresjonsbehandling.

35 Referanser Rappaport m fl juni 2006: Treating pediatric depression in primary care: coping with the patients blue mood and the FDA s Black box Boylan m fl august 2006: Psychopharmacologic treatment of pediatric major depressive disorder Vasa m fl januar 2006: Pharmacotherapy of depressed children and Adolecents: Current issues and potential directions

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk

Detaljer

Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri

Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri Randi Nesje Myhr 2013 Første utgave av dette kompendiet ble laget i 2003 og et nytt og omarbeidet i 2009. Siste oppdatering vinter 2012/2013. Medikamentell behandling

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling

Detaljer

Farmakologisk behandling av depresjon

Farmakologisk behandling av depresjon Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Depresjon i allmennpraksis

Depresjon i allmennpraksis Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Prosjektmedarbeidere fra SSBU: Turid Løwenborg, spesialpsykolog/ prosjektleder Berit Grøholt,

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL R O L F W. G R Å W E, F O U L E D E R S T O L A V, P R O F E S S O R N T N U TEMAER Ulike sammenhenger mellom rusmiddelbruk

Detaljer

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Spiseforstyrrelse og depresjon. Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig

Detaljer

Behandling av depresjon i sykehjem

Behandling av depresjon i sykehjem Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten

Detaljer

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Gunnar Einvik, Stipendiat/lege i spesialisering, lungeavdelingen, AHUS Oversikt Epidemiologi Patofysiologiske mekanismer Kliniske og kritiske

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Anne-Brita Knapskog Overlege Hukommelsesklinikken OUS PhD student UIO Klinisk emnekurs i geriatri, 17. okt. 2013 Atferdsforstyrrelser og psykiske

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner

Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner Ulrik Fredrik Malt Avdeling for Nevropsykiatri og Psykosomatisk medisin Klinikk for kirurgi og nevrofag Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet u.f.malt@medisin.uio.no

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. LEGEMIDLETS NAVN Mianserin Mylan 10 mg tabletter, filmdrasjerte Mianserin Mylan 30 mg tabletter, filmdrasjerte Mianserin Mylan 60 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Aktuelle problemer - barn

Aktuelle problemer - barn Aktuelle problemer - barn Uro - agitasjon, utagering Uro - oppmerksomhetsvansker? Uro søvnvansker Tvang angst Tilbaketrekning samhandlingsvansker autistiske trekk?? Epilepsi?? Apati/ depresjon svingende

Detaljer

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling

Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling Karin Persson, lege, PhD kandidat Kompetansetjeneste for aldring og helse og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, OUS-Ullevål Karin.persson@aldringoghelse.no

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Polaramin, 2 mg tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Deksklorfeniraminmaleat 2 mg

1. LEGEMIDLETS NAVN. Polaramin, 2 mg tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Deksklorfeniraminmaleat 2 mg PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Polaramin, 2 mg tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Deksklorfeniraminmaleat 2 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter. Erik de Beer, farmasøyt

Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter. Erik de Beer, farmasøyt Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter Erik de Beer, farmasøyt Legemidler og sårbare pasienter Veldig heterogen gruppe Både barn og voksne Noen sykdommer endrer organfunksjon Barn har

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Fontex 20 mg dispergerbar tablett Fluoksetin (som hydroklorid)

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Fontex 20 mg dispergerbar tablett Fluoksetin (som hydroklorid) Vis forsiktighet ved bruk av Fontex og informer lege eller apotek: Dersom du får et utslett eller en annen allergisk reaksjon (som kløe, hevelse i lepper eller ansikt, eller opplever kortpustethet) skal

Detaljer

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Trondheim 15.oktober 2009 Siv Helene Høidal Retningslinjer ved behandling Definer problemet Kartlegg problemet Målsetting

Detaljer

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Rusmidler generelt Hasj og amfetamin Epidemiologi Farmakologi Konklusjon Disposisjon 1 Rusmidler Legale medikamenter Alkohol

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

With licence to prescribe, Dr Wilkinson? Simon R Wilkinson, Ungdomsavdeling, OUS 1

With licence to prescribe, Dr Wilkinson? Simon R Wilkinson, Ungdomsavdeling, OUS 1 With licence to prescribe, Dr Wilkinson? Simon R Wilkinson, Ungdomsavdeling, OUS 1 Hensikten med medisinering er å ha det bedre: Symptom reduksjon SSRI 49% Tricyklisk 47% Placebo 30% I de siste 30 år har

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det. Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Eldre og psykofarmaka

Eldre og psykofarmaka Eldre og psykofarmaka Fylkesmannens høstkonferanse, Vrådal 1. oktober 2013 Ulrike Sagen Overlege, PhD Seksjon for alderspsykiatri Psykiatrisk klinikk, STHF Disposisjon Spesielle forhold hos eldre - farmakokinetikk

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Tabletten med styrke på 10 mg egner seg ikke til barn med en kroppsvekt under 30 kg.

Tabletten med styrke på 10 mg egner seg ikke til barn med en kroppsvekt under 30 kg. 1. LEGEMIDLETS NAVN Loratadin Orifarm 10 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 10 mg loratadin. Hjelpestoff med kjent effekt: laktose For fullstendig liste over

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: Hver dråpe inneholder 4,7 mg etanol. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se punkt 6.1

Hjelpestoffer med kjent effekt: Hver dråpe inneholder 4,7 mg etanol. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se punkt 6.1 PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Cipralex 20 mg/ml dråper, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver ml inneholder: 20 mg escitalopram (som 25,551 mg escitalopramoksalat) Hver dråpe

Detaljer

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Cipramil 10 mg tabletter, filmdrasjerte Cipramil 20 mg tabletter, filmdrasjerte Cipramil 30 mg tabletter, filmdrasjerte Cipramil 40 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi

Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Faglig kontakt under eksamen: Stian Solem Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 02.06.014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Metomotyl 2,5 mg/ml injeksjonsvæske til katt og hund Metomotyl 5 mg/ml injeksjonsvæske til katt og hund 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 2,5 mg/ml injeksjonsvæske

Detaljer

Aldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter

Aldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter Aldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter Innlegg påp konferansen Samhandling for bedre omsorg Tirsdag 10. oktober 2006, Oslo Kongressenter Asgeir Bragason, seksjonsoverlege,

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Alkohol og nevrobiologi

Alkohol og nevrobiologi NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer