PENSUM RÅDGIVNING 1 OG 2 60 STUDIEPOENG Studiets profil

Transkript

1 PENSUM RÅDGIVNING 1 OG 2 60 STUDIEPOENG Studiets profil Begrepet Rådgiving kan anvendes som en fellesbetegnelse for rådgivning, konsultasjon og veiledning. Disse betegnelsene har det til felles at de kan betraktes som pedagogisk virksomhet der hensikten er å sette de som søker hjelp, bedre i stand til å hjelpe seg selv. Studiets innhold imøtekommer skolens behov for rådgivningstjenester innenfor områdene sosialpedagogikk, studie- og karriereveiledning, profesjonsveiledning og veiledning rettet inn mot skolen som organisasjon. Det legges vekt på å belyse utfordringer for rådgivning i skolen under det senmoderne samfunn. Rådgivning 1 30 studiepoeng Pensum Modul 1. Rådgivning i det senmoderne samfunn (15 stp.) Pensumlitteratur (ca sider) Allgood, E. & Kvalsund, R: (2003): Personhood, professionalism and the helping relation. Dialogues and reflections. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Kap. 1-3 og del 2; s og s (95 s). Beck, U. (2004). Globalisering og individualisering. Bind 1- Modernisering og globalisering. Oslo: Abstract forlag, s (115 s.) Bjørndal, C.R.P. (2002). Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning. Oslo. Gyldendal Akademisk (ca. 120 s.) Johannesen, E., Kokkersvold, E. og Vedeler, Liv (2001): Rådgivning. Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-2, 5-9 og 12-13; s , s , s (204 s.) Lauvås, P. & Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 4-9, s (185 s.) Tveiten, S. (2003). Veiledning - mer enn ord, s. 9-22, (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (163 s.) *Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle perspektiv på kunnskap og læring. I Dysthe, O (red.). Dialog, samspel og læring, s Oslo: Abstract Forlag. (36 s.) 1

2 *Kristiansen, A. (2004). Tillit hva betyr det for samtalen? I: Arneberg, P., Kjærre, J. H. & Overland, B. (red.). Samtalen i skolen, s Oslo: N.W. Damm & Søn. (11 s.) *Nielsen, K. og Kvale, S. (1999). Mesterlære som aktuell læringsform. I: Nielsen, K. og Kvale, S. (red.) Mesterlære læring som sosial praksis, s København: Hans Reitzlers forlag. (20 s.) *Nilssen, Vivi (2009). Lærer og øvingslærer. Om utvikling av dobbel yrkesidentitet. Norsk pedagogisk tidsskift, nr. 2/2009, (10 s.) *Näslund, J. (2007). Sosialpsykologiske aspekter på makt i veiledning. I Kroksmark, T. & Åberg, K. (red.). Veiledning i pedagogisk arbeid, s Bergen: Fagbokforlaget (10 s.). *Telhaug, A.(2001). Norsk skolerådgivning i historisk perspektiv. I Jarning, H. (red.): Årbok for norsk utdanningshistorie. 19. årgang, s (18 s.) *Våge, S. (2001). Perspektivtaking, rekonstruksjon av erfaring og kreative læreprosesser. George Herbert Mead og John Dewey om læring. I Dysthe, O (red.). Dialog, samspel og læring, s Oslo: Abstract Forlag. (20 s.) Tilleggslitteratur (suppleres i løpet av studiet) Buland, T. og Mathiesen, I. H. (2008): Gode Råd? En kunnskapsoversikt over feltet yrkes- og utdanningsrådgivning, sosialpedagogisk rådgivning og oppfølgingstjenesten i norsk skole. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn (46 s.) Grendstad, N. M. (1996). Fantasi og følelser. Kristiansand: Meta-Senter. Ivey, A.E., D Andrea, M., Ivey, M.B. & Simek-Morgan, L. (2002): Theories of counseling and psychotherapy. A multicultural perspective (5 th Ed.). Boston: Allyn and Bacon. (særlig kap. 7-13). Skagen, Kaare (2004). I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Aktuelle offentlige dokumenter o.a. (tilgjengelig på nett) Nettstedet Rådgiver. Utdanningsdirektoratet. Opplæringslova av 1998 med forskrifter. Læreplan for utdanningsvalg (2009). Utdanningsdirektoratet Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Kunnskapsdep./ Utdanningsdirektoratet. NOU 2008: 18. Fagopplæring for framtida. St.meld. nr. 16 ( ). Og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring. St.meld. nr. 31 ( ). Kvalitet i skolen. 2

3 Pensum Modul 2. Studie- og karriereveiledning (7, 5 stp.) Pensumlitteratur (ca. 450 sider + 50 s. selvvalgt) Andreassen, I.H., Hovdenak, S.S. & Swahn, E. (2008). Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen:Fagbokforlaget. (120 s.) Collin, A. & Young, R.A. (2000). (red.). The future of the career. Kap. 2 (s ), 4,5 (s ), 13 (s ). Cambridge: Cambridge University Press. (62 s.) Heggen, K. (2004). Risiko og forhandlinger. Ungdomssosiologiske emner. Kap. 3 (s ), 5,6,7,8 (s ). Oslo: Abstrakt forlag. (100 s.). *Blustein, D., Schultheiss, D.E.P. & Flum, H. (2004). Toward a relational perspective of the psychology of careers and working: A social constructionist analysis. Journal of Vocational Behaviour, 64 (3), (17 s.). *Brott, P. (2004). Constructivist assessment in career counselling. Journal of Career Development, 30 (3), (11 s.). *Chen, C.P. (2006). Strengthening career human agency. Journal of Counseling and Development. 84, (7 s.). *Chen, C.P. (2001). On exploring meanings: combining humanistic and career psychology theories in counselling. Counselling Psychology Quarterly, 14 ( 4), (13 s.). *Eriksen, L. (2006). Rådgivning med flyktninger: En fenomenologisk undersøkelse av flyktningers opplevelse av tilfredshet med rådgivning. Hovedfagsoppgave i rådgivningspedagogikk. Kap 3 og 4 (s ). Trondheim: NTNU. (22 s.). *Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: Hvordan skape et bedre samarbeid? Kap. 4 (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (30 s.). *Pihl, J. (2005). Etnisk mangfold i skolen. Det sakkyndige blikket. Kap. 10 (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.). *Schultheiss, D.E.P. (2003). A relational approach to career counselling: Theoretical integration and practical application. Journal of Counseling and Development, 81 (3), (10 s.). *Seierstad Johnsen, K.L. (2007)....men inni er vi langt fra like. Tre skloerådgiveres opplevelse av møte med minoritetselever. Masteroppgave i pedagogikk med spesialisering i rådgivning. Trondheim: NTNU. (60 s.). *Watts, A.G., Law, B., Killeen, J. & Kidd, J.M. (2006). Uddannelses- og erhvervsvejledning. Kap (s ). København: SE Vejledningsbibliotek. (25 s.). Tilleggslitteratur og aktuelle offentlige dokumenter o.a.: Kunngjøres i løpet av studiet. 3

4 Pensum Modul 3. Proffrådbasert karriereveiledning (7,5 stp.) Pensumlitteratur (400 s s. selvvalgt) Amundson, N. E., Harris-Bowlsbey, J. & Niles, S.G. (2005). Essential elements of career counseling. Processes and techniques, 2 ed. New Jersey: Pearson Education Inc (162 s.). Kvalsund, R. (2006). Oppmerksomhet og påvirkning i hjelpesituasjoner. Trondheim: Tapir akademiske forlag (28 s.). Solberg, O. (2009). Veisøk og veivalg (136 s.). Dette blir delt ut på sertifiseringskurset. Kompendium for Profrådbasert karriereservice: *Allgood, A. & Kvalsund, R. (2000). Career counselling Experiences in Norway: A Q- methodological study, Operant Subjectivity, 23 (2), (17 s.). *Anastasi, A. (1992). What counselors should know about the use and interpretation of psychological tests. Journal of Counseling and Development (5 s.). *Atkinson, G. & Murrell P. H. (1988). Kolb s experiental learning theory: A metamodel for career exploration. Journal of Counseling and Development, 66, (3 s.). *Birkemo, A. (2007). Utdannings- og yrkesvalg i ungdomsalderen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 3, (9 s.). *Cochran, L. (1997). Career counseling. A narrative approach. Thousand Oaks, CA: Sage. Kap 1. (1-33). (33 s.). *Gelatt, H. B. (1989). Positive uncertainty: A new dimension-making framework for counseling. Journal of Counseling Psychology, 36 (2), (5 s.). *Herr, E. L., Cramer, S. H. & Niles, S. G. (2004). Career guidance and counselling through the lifespan: systematic approaches. 6 th ed. Boston: Pearson Allyn & Bacon. Kap (11 s.). *Holland, J. (1985). Making vocational choices. A theory of vocational personalities and work environments. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall. Kap. 2, 3 og (43 s.). *Hood, A. B & Johnson, R. W. (1997). Assessment in counseling. A guide to the user of psychological assessment procedures. Alexandria, VA, American Counseling Association. Appendix B (15 s.). *Kelly. E. W. (1997). Relationship-centered counseling: A humanistic model of integration. Journal of Counseling and Development, 75, (7 s.). Tilleggslitteratur og aktuelle offentlige dokumenter o.a.: Kunngjøres i løpet av studiet. 4

5 Rådgivning 2 (30 studiepoeng) Pensum Modul 4. Veiledning i et didaktisk perspektiv (15 stp.) Pensumlitteratur (780 s s. selvvalgt) Eide, S. B. & Skorstad, B. (2005): Etikk. Utfordring til ettertanke i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 2-6, 8; s , s (120 s.). Foros, P.B. (2006). Skolen i klemme. Dilemmaer og spenningsforhold, s , Oslo: Cappelen Akademisk. (170 s). Gjems, L. (2001). Veiledning i profesjonsgrupper. Et systemteoretisk perspektiv på veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. (110 s.). Plant, P. (2008) (red). Vejbred. En antologi om vejledning, s København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. (95 s.). Stålsett, U. (2009). Veiledning i en lærende organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7-10, s [Om veiledning av nyutdannede lærere]. (ca. 70 s.). Tom Tiller (2006). Aksjonslæring - forskende partnerskap i skolen. Motoren i det nye læringsløftet (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap.1-5, s (95 s.). *Gustavsson, B. (2001). Dannelse som reise og eventyr. I Kvernbekk, T. (red.). Pedagogikk og lærerprofesjonalitet, s Oslo: Gyldendal. (18 s.). *Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning, I Kroksmark, T. & Åberg, K. (red.). Veiledning i pedagogisk arbeid, s Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.). *Hoel, T. L. (2008). Førsteårslæraren: Er oppfølging i fag og fagdidaktikk nødvendig? I Hoel, T. L., Hanssen, B., Jakhelln, R., & Østrem, S. (red.). Det store spranget, s Trondheim: Tapir akademisk forlag. (10 s.). *Hoveid, Halvor (2008). Yrkessosialiseringen av lærere, nye læreres læring og skolens muligheter for utvikling. I Hoel, T. L., Hanssen, B., Jakhelln, R. & Østrem, S. (red.). Det store spranget, s Trondheim: Tapir akademisk forlag. (10 s.). *Jarning, H. (2006), Dewey square: Lærerarbeid, didaktikk og improvisasjon. I: Steinsholt, K. & Sommero, H. (red.). Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. s Oslo: NW Damm og Søn AS. (20 s.). 5

6 *Lassen, L.M. (2008). Hvordan prinsippene om empowerment kan anvendes som metode ved spesialpedagogisk rådgivningsarbeid. I Befring, E. & Tangen, R.(red). Spesialpedagogikk, Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (14 s.). *Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. Kap 2 [Didaktikk som fagfelt], s Oslo: Gyldendal akademisk. (18 s.). *Steen-Olsen, T. & Eikseth, A.G. (2007): Utfordringer og dilemmaer i starten av et aksjonsforskningsprosjekt. Tidsskriftet FoU i praksis, 1, 1, (16 s.). ca. 220 sider selvvalgt litteratur til aksjonslæringsoppgaven, godkjent av faglærer. Tilleggslitteratur (suppleres i løpet av studiet): Andersen, T. (2005). Reflekterende processer. Samtaler og samtaler om samtalerne. (3. udg.). Dansk psykologisk forlag. Høigaard, R., Jørgensen, A. & Mathisen, P. (2001). Veiledningssamtaler med elever. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Lauvås, P., Lycke, K. H., Handal, G. (2004). Kollegaveiledning i skolen. (3.utg.). Oslo: Cappelen (særlig kap. 1-4). Kroksmark, T. & Åberg, K. (red.). Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Sundli, L. & Ohnstad, F.O. (2003). Læreres profesjonskunnskap. Oslo: Abstract forlag (særlig kap. 4 om utvikling av profesjonsetisk kompetanse). Aktuelle offentlige dokumenter: Kunngjøres i løpet av studiet. 6

7 Pensum Modul 5. Veiledning i skolen som organisasjon I (7,5 stp.) Pensumlitteratur: (ca. 450 s. + selvvalgt 50 s.) Andreassen, R.A, Irgens, E.J., & Skaalvik, E.M. (2009). Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. Kap. 1, 3, 4, 11, 14. Trondheim. Tapir Akademisk Forlag. (50 s.). Bolman, L. & Deal,T. (2004). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Struktur, sosiale relasjoner, politikk og symboler. Kap. 1, 2. Oslo: Gyldendal Akademisk. (30 s.). Lillejord, S. (2003). Ledelse i en lærende skole. Kap. 7, 9, 14. Oslo: Universitetsforlaget. (69 s.). Senge, P.M (2003). Den femte disiplin, Den lærende organisasjons teori og praksis. Kap. 2,3. Århus: Forlaget KLIM. (90 s.). Skaret M. & Skalde (2005) Lærer elevene mer på lærende skoler? En snarvei til kompetanseberetningen Oslo: Utdannings- og Forskningsdepartementet. (90 s.) Stålsett, U. (2009). Veiledning i en lærende organisasjon. Kap. 2, 7. (79 s.). Bergen: Fagbokforlaget * Bjørnsrud, H.(2006). Om skoleledelse og lærernes læring I Kunnskapsløftet Norsk pedagogisk Tidsskrift 2006, nr 6. (10 s.) *Carlsen, A. (2006) Organizational becomming as dialoic imagination of practice.the case of the indomitable Gauls. Organization Science. 17. (1) (17 s.). *Nonaka, I., Ryoko T. & P. Boysiere (2000). A Theory of Organizational Knowledge creation: Understanding the Dynamic Process of Creating Knowledge. I Dierkes (et al). Handbook of Organizatinal Learning & Knowledge. Oxford: Oxford University press. (20 s.). *Roberts, L.M., Dutton, J.E., Spreitzer, G., Heaphy, E. & Quinn, R.E. (2005). Composing the the best self portrait. Buildning pathways for becoming extraordinary in organizations. Akademy of Management Review. 30. (4) (24 s.). Tilleggslitteratur og aktuelle offentlige dokumenter o.a.: Kunngjøres i løpet av studiet. 7

8 Pensum Modul 6. Veiledning i skolen som organisasjon II (7,5 stp.) Pensumlitteratur (ca. 500 s.) Andreassen, R.A, Irgens, E.J., & Skaalvik, E.M. (2009). Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. Kap. 7. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (10 s.). Langslet, G. J. (1999). LØFT. Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Kap. 2, 3, 7. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (70 s.). Rognaldsen, S. (2008). Skoleutvikling. Skolen som lærende organisasjon og skolelederne som pedagogiske ledere. Kap. 10, 11, 12, 13. Bergen: Fagbokforlaget. (71 s.). Stålsett, U. (2009). Veiledning i en lærende organisasjon. Kap. 13, 14. Bergen: Fagbokforlaget. (71 s.). *Carlsen, A. (2008). Positive dramas. Enacting self-adventures in organizations. Journal of Positive Psychology. Special Issue on Positive Organizing. 3. (1) (20 s.). *Dahle, E. & Wærness, J.E. (2006). Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Kap. 1, 2. Oslo: Universitetsforlaget. (40 s.). *Fullan, M. (2007). The New Meaning of Educational Change. Kap. 2. London: Routledge Teacher College Press. (13 s.). *Gronn, P. (2003). The new work of educational leaders: changing leadership practice in an era of school reform. Kap. 1, 2, 3. London: Paul Chapman Publ. (50 s.). *Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandring i en postmoderne tidsalder. Kap. 14. Oslo: Gyldendal Ad Notam (24 s.). *Krumsvik, R. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Kap. 1, 3. Oslo: Universitetsforlaget. (34 s.). *Leithwood, K., Harris, A. & Hopkins, D. (2008). Seven strong claims about successful school leadership. School Leadership and Management , (15 s.). *Møller, J. (2007). Skolelederes betydning for elevenes læringsresultater. I Møller, J. & Sundli, J. (red.). Læringsplakaten som samfunnskontrakt. Kap 12. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (20 s.). *Roald, K. (2006). Organisasjonslæring et fruktbart perspektiv på skuleleiing. I Sivesind, K., Langfeldt, G. & Skedsmo, G. (red.). (2006): Utdanningsledelse. Kap 6. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (24 s.). 8

9 *Skagen, K. (2001). Veiledningssamtaler i Bakhtinsk perspektiv. I Dysthe, O. (red). Dialog, samspell og læring. Kap 6. Oslo: Abstrakt Forlag. (15 s.). *Säljø, R. (2002). Læring, kunnskap og sosiokulturell utvikling: Mennesket og dets redskaper. I Braathen, I. (red). Læring i sosialt, kognitivt og sosial kognitivt perspektiv. Kap 2. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (20 s.). Tilleggslitteratur og aktuelle offentlige dokumenter o.a.: Kunngjøres i løpet av studiet. 9