Med fokus på egne holdninger. Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand

Transkript

1 Med fokus på egne holdninger Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand

2 Hva er holdninger? En holdning (eng. attitude) kan defineres som en psykologisk tendens til å vurdere eller reagere i ulike grader positivt eller negativt overfor bestemte objekter, ideer og verdier. (Argyle & Colman, 1995) Holdninger er basert på kunnskap, følelser og erfaringer og danner grunnlag for fremtidige handlinger. Holdninger dannes og utvikles i samspill med omgivelsene våre, de forankres gjerne dypt i oss og er ikke nødvendigvis lett å endre. Noen holdninger er vi bevisste på, mens andre kan være mer skjult for oss selv. Holdninger kan uttrykkes kognitivt, affektivt eller gjennom atferd, og hver holdning har en forventning og en verdi knyttet til seg.

3 Fokus eller oppmerksomhet (eng: awareness) på egne holdninger er viktig! Viktig å ha oppmerksomheten på blant annet - Ens egen kulturelle bakgrunn og hvordan denne, med blant annet holdninger, verdier og fordommer, influerer psykologiske prosesser - På hvordan egne negative emosjonelle reaksjoner og holdninger kan skape selvoppfyllende profetier - Begrensningene i egen kompetanse (Ivey, D Andrea, Ivey & Simek- Morgan, 2009) Er jeg oppmerksom på hva som preger meg? Er jeg oppmerksom på mine problemorientere og ressursorienterte holdninger?

4 Utvikle holdninger, ferdigheter og kompetanse i Språk og begrepsutvikling Skole-hjemsamarbeid Kultur og flerkulturell forståelse Forventninger til faglige prestasjoner Hvilke bevisste og ubevisste, ressursorienterte og problemorienterte holdninger kan eksistere på en skolen på disse områdene?

5 Holdninger til språk og kommunikasjon Problemorientert holdning: «Det er umulig å få tak i tolk eller tospråklige lærere - vi får ikke til å kommunisere det er nesten bare å gi opp» «Her må alle må snakke norsk hele tiden også hjemme med foreldrene sine det er best». Ressursorientert holdning: «Kompetanse i flere språk er en ressurs som hele klassen har glede av» «Det er viktig å la elevene få bruke morsmålet sitt som støtte» «Vi har mange alternative verktøy som hjelper oss»

6 Holdninger til skole-hjemsamarbeid Problemorientert holdning: «Kan de ikke bare forstå at her gjør vi det sånn?» «Vi får jo aldri tilbake underskrifter eller svar». Ressursorientert holdning «Foreldrene vil men noen vet ikke hvordan, vi må gå i dialog og informere».

7 Holdningen til betydningen av kultur- og flerkulturell forståelse Problemorientert holdning «Jeg må kjenne til hver enkelte kultur, religion og bakgrunn men hvordan skal jeg greie det?» «Jeg kan vel ikke bare spørre?» «Jeg synes det er vanskelig å si i fra» Ressursorientert holdning «Det er viktig å vektlegge det vi har til felles» «Skal vi forstå hverandre må vi legge vekt på dialog og toveis kommunikasjon» «Jeg kan ikke tro at jeg vet hvem en elev er bare fordi jeg vet hvilken kultur hun kommer fra»

8 Holdning og forventning til faglig prestasjon Lærerens holdninger komme gjerne til uttrykk i hvilke forventninger som signaliseres til eleven Noen elever forteller at de opplever at lærerne signaliserer lavere forventninger til dem en til de norsketniske barna. (Steen-Olsen, Dahl-Berge & Strand, 2014) Dette kan stå i kontrast til hjemmets forventinger Studier viser at ungdom med innvandrerbakgrunn i Oslo opplever at foreldre har høye forventninger til gode skoleprestasjoner og om at barna skal ta høyere utdanning. Videre viser studier at ungdom med innvandrerbakgrunn føler sterkere lojalitet og forpliktelse overfor sine foreldre enn det norsketniske barn gjør (Frøyland & Gjerustad, 2012; Steen-Olsen, 2013)

9 Kunnskap - holdninger Mange holdninger oppstår på grunn av mangel på kunnskap, men ny kunnskap i seg selv er ikke nok for å endre holdninger. For at holdningene skal endre seg må vi i tillegg til å være oppmerksomme på dem, også forholde oss refleksivt til den nye kunnskapen.

10 Holdninger man blir oppmerksom og kunnskap man har, kan komme i strid med hverandre - Kognitiv dissonans En person med to tanker eller emosjoner som er i strid med hverandre vil oppleve dissonansen som ubehagelig, og vil motiveres til å redusere ubehaget. Ubehaget kan reduseres ved å endre enten den ene eller begge tankene, eller ved å introdusere noe nytt. (Bjørkelo, Sunde, Fjeld & Lønningen, 2013). Fare for selvbedrag! Vi kan ha en tendens til å skjule ubehagelige sannheter for oss selv. Ubevisst kan vi ensidig legge merke til det som støtter vår vante måte å tenke på, får å unngå ubehaget. Vi går i «boksen». (The Arbinger institute, 2010)

11 Å granske egne holdninger Refleksivitet Beslektet med refleksjon, å tenke grundig gjennom episoder eller opplevelser, men likevel ikke helt det samme Refleksivitet vil si å være selvgranskende og granske den etablerte fornuften: - Revidere viten på bakgrunn av stadig ny kunnskap - Selvovervåkning («self-awareness») - Hente fram, studere og stille spørsmål ved (Steen-Olsen, 2010)

12 Hvordan gjøre mangfoldet til en ressurs for alle? Fokus på og en refleksiv tilnærming til egne holdninger - i tillegg til utvikling av kunnskap og ferdigheter Skolebasert kompetanseutvikling som et mulig «verktøy» - hensikten med SKU er å nettopp å utvikle skolens samlede kunnskap, ferdigheter og holdninger når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Å skape en felles plattform. Skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Alle skal med! Forskning viser at det er da man lykkes best.

13 Skoleeier og skoleleders rolle Ta utgangspunkt i personalets lokale kompetansebehov og uttrykte holdninger Lytte til personalet- hva er vanskelig? - hvilke holdninger råder? Medbestemmelse. Initiere og lede pedagogisk utviklingsarbeid på egen skole, delta sammen med lærere Rydde tid og etablere gode arenaer for kompetansedeling erfaringsdeling og refleksivitet på den enkelte skole og mellom skoler Legge til rette for å utvikle rutiner og tilgang til læremidler, støtte- og veiledningsmateriell Delta i nettverk for skoleledere for å dele erfaringer og øke egen kompetanse Rekruttering Teamorganisering for blant annet tospråklige lærere (Kunnskapsdepartementet, 2012; Hauge (2014)

14 Lærernes rolle Delta aktivt i arbeid med holdnings- og kompetanseutvikling - Samarbeide med kolleger, deler erfaringer og tanker - Være åpen og bidra til å granske den etablerte fornuften (refleksivitet) (Fritt etter ) Gro Marte Strand - Med fokus på egne holdninger

15 Eksempel på spørsmål som kan utfordre holdninger i skolen Er vi oppmerksom på egen kulturell bakgrunn og hva som preger oss? Hvilke ideer, verdier, regler og normer representerer vi på vår skole i dag? Er de riktige? Tenker vi ressursorientert, eller har vi en tendens til å tenke i problemer? Hvorfor er det i så fall slik? Trenger vi mer kunnskap? Har vi fått ny kunnskap som gjør at vi må revidere vår viten? Er det behov for å endre tanke- og holdningsmønster?

16 Litteratur Argyle, M. & Colman, A. M. (1995). Social Psycology. London: Routledge. Bjørkelo, B., Sunde, E., Fjeld, G. & Lønningen, K. Norsk pedagogisk tidsskrift 1/2013 s Emosjonenes rolle i profesjonelt lærerarbeid: en av veiene til bevisstgjøring i lærerutdanningen. Frøyland, L. R. & Gjerustad, C (2012). Vennskap, utdanning og framtidsplaner. Forskjeller og likheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo. Oslo: NOVA-rapport 5/12. Hauge, M. B. (2014) Den felleskulturelle skolen. (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget Ivey, A. E., D Andrea, M. Ivey, M. B. & Simek-Morgan, L. (2009). Theories of counselling and psychoterapy. (6. utg.) Boston: Allyn & Bacon. Kunnskapsdepartementet. (2012). Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring. Oslo: Departementet. Steen-Olsen, T. (2010). Refleksiv forskningsetikk den kritiske ettertanken. I T. Lund, M. B. & G. Skeie. Forskeren i møte med praksis (.s ). Trondheim: Tapir akademiske forlag. Steen-Olsen, T. (2013). Cultural belonging and peer relations among young people in multi-ethnic Norwegian suburbs. Nordic Studies in Education, 33(4), Steen-Olsen, T. Strand, G.M. & Berge, Å.D. (2014). Experiences of learning and schooling in the meeting between cultures challenges and opportunities in school-home cooperation. Paperpresentasjon på konferansen Value and Virtue i York, UK, juli The Arbinger insitute (2010). Leadership and self-deception. (2.utg.). San Francisco: Berrett Koehler. Nettressurser: