SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring"

Transkript

1 Ruth Jensen, Utdanningsledelse, ILS, UiO SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring 11.desember, 2012

2 Hvorfor utforske skolens praksis? Skolen utfordres til å håndere komplekse situasjoner i en kompleks verden Å utforske skolens kjernevirksomhet i et grensefelt mellom skole og universitet, krever å identifisere felles problemområde, ønsket resultat, ulike kunnskapsressurser, arbeidsfordeling, samhandlingsarenaer, analyse, ledelse etc.

3 PED. TEORI KUNNSKAPSRESSURSER I GRENSEPRAKSIS MELLOM SKOLE OG UNIVERSITET FORSKNING LEKTORUTDANNING VED UNIVERSITET DIDAKTIKK Grensepraksis med fokus på: Å FORSTÅ SITUASJONER I PRAKSIS UNIVERSITETSSKOLER PRAKSIS- SITUASJONER DOKUMENTASJON PRAKSIS -TEORI

4 På hvilket nivå? Kontekst Organisasjonslæring Profesjons læring Elevenes læring The Wedding Cake

5 Hvilke fenomen kan vi studere? Eksempler: Klasseromsledelse Kontekstualisering Modellering Begrepsbruk Tilbakemelding Veiledning Dialogisk praksis Mediering Kunnskapsutvikling

6 Fenomen: dialoger Hvilket fenomen? Tilbakemelding, mediering, sosialisering, begrepsbruk, samspill, dialog

7 Analyseenhet Hvor står vi når vi analyserer praksis? Zoome inn på øyeblikk, episoder Zoome ut på læringsbaner, utvikling over tid, eller se på sammenheng mellom øyeblikk, utvikling over tid?

8 Hvilken arena? Personalet Elevkollektivet I personalet I klassen/ på basen I fagsseksjoner På tvers av fagsseksjoner På tvers av institusjoner På gruppen På arbeidsplassen I elevsamtalen

9 Hvilke teorirammer? Ser vi på samspill, dialog, læring mellom individer og redskaper kan en sosiokulturell tilnærming være aktuell: En sosiokulturell teoriramme legger vekt på å forstå læring som: dialoger interaksjoner mellom individer og redskaper sosialisering kunnskapsutvikling ekspansiv læring grensekryssing grensepraksiser Konstituert av kulturelle og historiske kontekster (Dysthe, 2001, 2003, Engeström,1987, Vygotsky, 1978,1987, Leontiev, 1978, Wenger, 2003,2004)

10 Hvilke tilnærming kan vi velge? DEDUKTIV TILNÆRMING Forskning, teori, analysebegreper INDDUKTIV TILNÆRMING Case/ praksisepisode Case/ praksisepisode Forskning, teori, analysebegreper Analyse i lys av teori og drøfting i lys av forskning Analyse i lys av teori og drøfting i lys av forskning Implikasjoner av analysene for videre praksis Implikasjoner av analysene for videre praksis

11 Verktøy i profesjons-og organisasjons læring 1. Aksjonslæring 2. Kritisk vennskap 3. Skygging og speiling 4. Praktisk aksjonslæring 5. Analyseverksted

12 Aksjonslæring

13 Kritisk vennskap Formøte, avtal fokus, arena, tid Besøk, samle data Presenter funn Ettersamtale

14 Skygging og speiling En lærer skygger en annen lærer i en læringsøkt med elevene Avtale om hva skyggen skal se etter avtales gjerne i forkant Skyggen bearbeider notatene av skyggingen som legges fram for den andre. Dette kalles speiling Speilet drøftes Drøftingen avsluttes med utviklingsområder Bytte roller

15 Praktisk aksjonsforskning (Smuck, 2006)

16 Analyseverksted Didaktikk Praksissituasjon Teori Dokumentasjon. Forskning Fenomen Praksisteori

17 Spørsmål til vurdering Hvilket fenomen skal vi studere? Hva vet vi fra tidligere forskning? Hvilken praksissituasjon? Hvilken teoriramme og analysebegreper kan bidra til å belyse fenomenet? Hvilke metoder kan vi bruk til innsamling av data? Hvordan analysere datamaterialet vi har samlet inn? Hvordan presentere funn og til hvem?

18 Refleksjons -spørsmål Erfaring Fenomen: Dialog Praksissituasjon Pedagogisk teori Praksissituasjon Praksisteori Dokumentasjon - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Forskning Didaktikk

19 Refleksjons -spørsmål Erfaring Fenomen: DNU Praksissituasjon Pedagogisk teori Praksissituasjon Praksisteori Dokumentasjon - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Forskning Didaktikk

20 Refleksjons -spørsmål Erfaring Fenomen: Mediering Praksissituasjon Dokumentasjon Praksissituasjon Pedagogisk teori Praksisteori - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Forskning Didaktikk

21 Oppsummering Kompleksitet krever refleksivitet og analytisk kpmpetanse Skole- og universitetssamarbeid kan forstås som en grensepraksis med stort potensial for læring Utfordringen er å finne felles grenseobjekt (felles fokus, fenomen) Situasjoner i praksis kan danne utgangspunkt for felles utforsking Dersom vi ikke kan se samme praksissituasjon, kan bilder, videosekvenser, narrativer etc. benyttes Når vi analyserer praksis kan vi aktivere og utvikle praksisteorier, pedagogisk teori, didaktisk teori og utvikle profesjonsspråket Det bør være en sammenheng mellom organisasjonslæring, profesjonslæring og elevenes læring

22 Implikasjoner for ledelse Å utvikle skolens praksis, kan kreve læringsledelse, et læringssystem og verktøy Læringsledelse handler om å ta ansvar for og følge opp egen læring, de ansattes læring, organisasjonslæring og elevenes læring Å sørge for at skolen har et læringssystem handler om å ha en oversikt over læringsarenaer og system koblingene mellom de det som foregår på de ulike læringsarenaene Det er mange verktøy som kan trigge god læringsprosesser. Et viktig spørsmål kan være å analysere underveis om, og hva de ulike verktøyene eventuelt medierer. Det er ikke alltid redskapene medierer det som var intendert! (Wadel, CC,1997, Wadel, C.2003)

23 Kilder Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. In O. Dysthe (Ed.), Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt Forlag. Dysthe, O. (2003). Det flerstemmige klasserommet. Skriving for å lære. Oslo: Gyldendal Forlag. Engeström, Y. (1987). Learning by expanding: an activity-theoretical approach to developmental researchpp. iv, 368, iv s.). Available from Jensen, Ruth & Aas, Marit (2012). Å utforske praksis- Videregående. Cappelen Damm Akademisk. ISBN s. Aas, Marit & Jensen, Ruth (2011). Å utforske praksis - grunnskolen. Cappelen Damm AS. ISBN s. Jensen, Ruth & Kranmo, Astrid Lill (2010). Å utforske praksis. Barnehage.. Cappelen Damm AS. ISBN s. Leont'ev, A. N. (1978). Activity, consciousness, and personality. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall. Schmuck, R. A. (2006). Practical Action Research for Change. California: Corwin Press. Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society: the development of higher psychological processes. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Vygotsky, L. S. (1986). Thought and language (A. Kozulin, Trans.). Cambridge, Mass.: MIT Press. Wadel, C. (2003): Ledelse som et mellommenneskelig forhold. Flekkefjord: Seek Wadel, C.C. (1997): Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I Fuglestad O.L & Lillejord S. (red.): Pedagogisk ledelse - et relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget Wenger, E. (2003). Læring. In J. Lave & E. Wenger (Eds.), Situert læring - og andre tekster. København: Hein Reitzels Forlag. Wenger, E. (2004). Praksisfellesskaber. Læring, mening og identitet (B. Nake, Trans.). Cambridge: Hans Reitzels Forlag.

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Konfirmanter og kristen læring. Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF

Konfirmanter og kristen læring. Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF Konfirmanter og kristen læring Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF Men vi har jo noe kristen kunnskap som vi skal lære bort! Sagt av en prest om konfirmasjon Konfirmanter

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Bacheloroppgave i pedagogikk og elevkunnskap

Bacheloroppgave i pedagogikk og elevkunnskap Det dialogiske klasserommet; en vei til tilpasset opplæring av Trude Drægni Kandidatnummer 517 Veileder: Hanne Christensen, pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i pedagogikk og elevkunnskap Kvalifisering

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring

Barns utvikling, lek og læring Emne BBD100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:05 Barns utvikling, lek og læring Emnekode: BBD100_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.

Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05. Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.07 En stimulans til ettertanke i tre deler Del I: Organisasjonslæring

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler

Detaljer

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Barnehagelærernes profesjonelle identitet i en vev av fortellinger... 67 Geir Aaserud

Barnehagelærernes profesjonelle identitet i en vev av fortellinger... 67 Geir Aaserud Innhold Prolog flere fortellinger til Louise... 17 Kapittel 1 Studier av narrative praksiserfaringer... 21 og Magli Sofie Økland Introduksjon... 21 Profesjonalitet og vitenskapeliggjøring av barnehagekunnskap...

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Praksis for PPU-studenter ved ILS Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene

Detaljer

STUDIEPLAN RÅDGIVNING 1 OG 2 60 STUDIEPOENG

STUDIEPLAN RÅDGIVNING 1 OG 2 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN RÅDGIVNING 1 OG 2 60 STUDIEPOENG Generelt om studiet NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag tilbyr i samarbeid videreutdanning i rådgivning fra høsten 2009. Dette er et ledd i Kunnskapsdepartementets

Detaljer

BARNS KUNSTMØTER til inspirasjon

BARNS KUNSTMØTER til inspirasjon BARNS KUNSTMØTER til inspirasjon Høgskolelektor og 1. lektorstipendiat Ann-Hege Lorvik Waterhouse Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo INNHOLD Barns kunstmøter hva kjennetegner gode kunstmøter? Kunstmøter

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring

Barns utvikling, lek og læring Emne BBL100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:38 Barns utvikling, lek og læring Emnekode: BBL100_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder

Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder Hvilke erfaringer har rektorer, og hvilke muligheter ligger i samarbeid mellom skole og PPT? Av Mari Homme Rektorer mener at samarbeidet med PPT har bidratt

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Studieplan 2014-2015. Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Studieplan 2014-2015 Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Side 2/8 PEDVEIL PEDVEIL 100/300 PEDVEIL 200/400 Praktisk

Detaljer

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Nettverkslæring og dialogkonferanser som redskap for skoleutvikling.

Detaljer

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling.

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Disse modellene er tenkt som arbeidsverktøy for refleksjon og planlegging. De kan fri9 brukes i utvikling av egen virksomhet. Det er også oppgi9 kilder

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emne BBA160_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:55 Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Organisasjon og ledelse i barnehagen Organisasjon og ledelse i barnehagen Emnekode: BFØ301_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014 Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed designer og prøver ut strategier, modeller og kvalitetsindikatorer

Detaljer

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Organisasjon og ledelse i barnehagen Organisasjon og ledelse i barnehagen Emnekode: BFØ301_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning

ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø Noen trekk ved lærerprofesjonen Akselererende

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Edel Hammersmark Gjervan Ingrid Birgitte Hamnes Jorunn Lunde Jenssen, 08.10.2015, UiU Pulje 4 Skole, barnehage og oppvekst. Hovedansvarsområder

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO Oppgaveordlyd PPU3220/PPU3420: FoU-oppgave http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/ppu3420/v13/fou-oppgave.html

Detaljer

Pensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology

Pensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology Pensum Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Obligatorisk Pensum

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon

Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning EMNEBESKRIVELSE 2014-2015 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon Emnekode: V-PUB100

Detaljer

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011 Vurdering for læring Lillehammer mars 2011 Gode skoler og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det? Hva kjennetegner gode skoler? Skolene har fokus på læring

Detaljer

Bored or board? Nordic SMART Norway Prosjekt design

Bored or board? Nordic SMART Norway Prosjekt design 2010 Bored or board? Nordic SMART Norway Prosjekt design Finnes det en SMART mate å legge til rette for interaktivitet, dialog og vurdering for både lærere og elever? Innhold Prosjekt design... 3 Bakgrunn...

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Dialog i ledelse og retorikk som verktøy for skoleledere

Dialog i ledelse og retorikk som verktøy for skoleledere Et skråblikk på ledelse i dagligtale og festtaler Dialog i ledelse og retorikk som verktøy for skoleledere Hvordan imøtekomme forventninger og krav gjennom god kommunikasjon? Ann Elisabeth Gunnulfsen Ann

Detaljer

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Organisasjon og ledelse i barnehagen Organisasjon og ledelse i barnehagen Emnekode: BFD301_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Rådgiver for Etterutdanning og arbeidsliv Arkivnr:

Rådgiver for Etterutdanning og arbeidsliv Arkivnr: S TYRES AK Styremøte - 25. september 2012 Saksnr.: S-sak 44/12 Godkjenning emnebeskrivelse Til: Fra: STYRET Direktøren Dato: 05. september 2012 Saksbehandler: Rådgiver for Etterutdanning og arbeidsliv

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Målet for gjennomgangen er At dere skal få en innføring i bruken av lesestrategier

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen, 30 stp Kommunikasjon, språk og tekst 2011/12

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen, 30 stp Kommunikasjon, språk og tekst 2011/12 www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen, 30 stp Kommunikasjon, språk og tekst 2011/12 1 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen; Kommunikasjon, språk og tekst Navn Engelsk navn Studiepoeng

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

Fattig tale? - om interaksjon og språk i digital kontekst

Fattig tale? - om interaksjon og språk i digital kontekst Interaksjon i digital kontekst 08042014 Fattig tale? - om interaksjon og språk i digital kontekst Stavanger Forum 7 april, 2014, parallell 1 kl 1330-1415 Margrethe Jernes - førsteamanuensis v/institutt

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer