SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring

Transkript

1 Ruth Jensen, Utdanningsledelse, ILS, UiO SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring 11.desember, 2012

2 Hvorfor utforske skolens praksis? Skolen utfordres til å håndere komplekse situasjoner i en kompleks verden Å utforske skolens kjernevirksomhet i et grensefelt mellom skole og universitet, krever å identifisere felles problemområde, ønsket resultat, ulike kunnskapsressurser, arbeidsfordeling, samhandlingsarenaer, analyse, ledelse etc.

3 PED. TEORI KUNNSKAPSRESSURSER I GRENSEPRAKSIS MELLOM SKOLE OG UNIVERSITET FORSKNING LEKTORUTDANNING VED UNIVERSITET DIDAKTIKK Grensepraksis med fokus på: Å FORSTÅ SITUASJONER I PRAKSIS UNIVERSITETSSKOLER PRAKSIS- SITUASJONER DOKUMENTASJON PRAKSIS -TEORI

4 På hvilket nivå? Kontekst Organisasjonslæring Profesjons læring Elevenes læring The Wedding Cake

5 Hvilke fenomen kan vi studere? Eksempler: Klasseromsledelse Kontekstualisering Modellering Begrepsbruk Tilbakemelding Veiledning Dialogisk praksis Mediering Kunnskapsutvikling

6 Fenomen: dialoger Hvilket fenomen? Tilbakemelding, mediering, sosialisering, begrepsbruk, samspill, dialog

7 Analyseenhet Hvor står vi når vi analyserer praksis? Zoome inn på øyeblikk, episoder Zoome ut på læringsbaner, utvikling over tid, eller se på sammenheng mellom øyeblikk, utvikling over tid?

8 Hvilken arena? Personalet Elevkollektivet I personalet I klassen/ på basen I fagsseksjoner På tvers av fagsseksjoner På tvers av institusjoner På gruppen På arbeidsplassen I elevsamtalen

9 Hvilke teorirammer? Ser vi på samspill, dialog, læring mellom individer og redskaper kan en sosiokulturell tilnærming være aktuell: En sosiokulturell teoriramme legger vekt på å forstå læring som: dialoger interaksjoner mellom individer og redskaper sosialisering kunnskapsutvikling ekspansiv læring grensekryssing grensepraksiser Konstituert av kulturelle og historiske kontekster (Dysthe, 2001, 2003, Engeström,1987, Vygotsky, 1978,1987, Leontiev, 1978, Wenger, 2003,2004)

10 Hvilke tilnærming kan vi velge? DEDUKTIV TILNÆRMING Forskning, teori, analysebegreper INDDUKTIV TILNÆRMING Case/ praksisepisode Case/ praksisepisode Forskning, teori, analysebegreper Analyse i lys av teori og drøfting i lys av forskning Analyse i lys av teori og drøfting i lys av forskning Implikasjoner av analysene for videre praksis Implikasjoner av analysene for videre praksis

11 Verktøy i profesjons-og organisasjons læring 1. Aksjonslæring 2. Kritisk vennskap 3. Skygging og speiling 4. Praktisk aksjonslæring 5. Analyseverksted

12 Aksjonslæring

13 Kritisk vennskap Formøte, avtal fokus, arena, tid Besøk, samle data Presenter funn Ettersamtale

14 Skygging og speiling En lærer skygger en annen lærer i en læringsøkt med elevene Avtale om hva skyggen skal se etter avtales gjerne i forkant Skyggen bearbeider notatene av skyggingen som legges fram for den andre. Dette kalles speiling Speilet drøftes Drøftingen avsluttes med utviklingsområder Bytte roller

15 Praktisk aksjonsforskning (Smuck, 2006)

16 Analyseverksted Didaktikk Praksissituasjon Teori Dokumentasjon. Forskning Fenomen Praksisteori

17 Spørsmål til vurdering Hvilket fenomen skal vi studere? Hva vet vi fra tidligere forskning? Hvilken praksissituasjon? Hvilken teoriramme og analysebegreper kan bidra til å belyse fenomenet? Hvilke metoder kan vi bruk til innsamling av data? Hvordan analysere datamaterialet vi har samlet inn? Hvordan presentere funn og til hvem?

18 Refleksjons -spørsmål Erfaring Fenomen: Dialog Praksissituasjon Pedagogisk teori Praksissituasjon Praksisteori Dokumentasjon - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Forskning Didaktikk

19 Refleksjons -spørsmål Erfaring Fenomen: DNU Praksissituasjon Pedagogisk teori Praksissituasjon Praksisteori Dokumentasjon - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Forskning Didaktikk

20 Refleksjons -spørsmål Erfaring Fenomen: Mediering Praksissituasjon Dokumentasjon Praksissituasjon Pedagogisk teori Praksisteori - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Forskning Didaktikk

21 Oppsummering Kompleksitet krever refleksivitet og analytisk kpmpetanse Skole- og universitetssamarbeid kan forstås som en grensepraksis med stort potensial for læring Utfordringen er å finne felles grenseobjekt (felles fokus, fenomen) Situasjoner i praksis kan danne utgangspunkt for felles utforsking Dersom vi ikke kan se samme praksissituasjon, kan bilder, videosekvenser, narrativer etc. benyttes Når vi analyserer praksis kan vi aktivere og utvikle praksisteorier, pedagogisk teori, didaktisk teori og utvikle profesjonsspråket Det bør være en sammenheng mellom organisasjonslæring, profesjonslæring og elevenes læring

22 Implikasjoner for ledelse Å utvikle skolens praksis, kan kreve læringsledelse, et læringssystem og verktøy Læringsledelse handler om å ta ansvar for og følge opp egen læring, de ansattes læring, organisasjonslæring og elevenes læring Å sørge for at skolen har et læringssystem handler om å ha en oversikt over læringsarenaer og system koblingene mellom de det som foregår på de ulike læringsarenaene Det er mange verktøy som kan trigge god læringsprosesser. Et viktig spørsmål kan være å analysere underveis om, og hva de ulike verktøyene eventuelt medierer. Det er ikke alltid redskapene medierer det som var intendert! (Wadel, CC,1997, Wadel, C.2003)

23 Kilder Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. In O. Dysthe (Ed.), Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt Forlag. Dysthe, O. (2003). Det flerstemmige klasserommet. Skriving for å lære. Oslo: Gyldendal Forlag. Engeström, Y. (1987). Learning by expanding: an activity-theoretical approach to developmental researchpp. iv, 368, iv s.). Available from Jensen, Ruth & Aas, Marit (2012). Å utforske praksis- Videregående. Cappelen Damm Akademisk. ISBN s. Aas, Marit & Jensen, Ruth (2011). Å utforske praksis - grunnskolen. Cappelen Damm AS. ISBN s. Jensen, Ruth & Kranmo, Astrid Lill (2010). Å utforske praksis. Barnehage.. Cappelen Damm AS. ISBN s. Leont'ev, A. N. (1978). Activity, consciousness, and personality. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall. Schmuck, R. A. (2006). Practical Action Research for Change. California: Corwin Press. Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society: the development of higher psychological processes. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Vygotsky, L. S. (1986). Thought and language (A. Kozulin, Trans.). Cambridge, Mass.: MIT Press. Wadel, C. (2003): Ledelse som et mellommenneskelig forhold. Flekkefjord: Seek Wadel, C.C. (1997): Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I Fuglestad O.L & Lillejord S. (red.): Pedagogisk ledelse - et relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget Wenger, E. (2003). Læring. In J. Lave & E. Wenger (Eds.), Situert læring - og andre tekster. København: Hein Reitzels Forlag. Wenger, E. (2004). Praksisfellesskaber. Læring, mening og identitet (B. Nake, Trans.). Cambridge: Hans Reitzels Forlag.