Nyutdannede pedagogiske lederes møte med barnehagens kultur

Transkript

1 Nyutdannede pedagogiske lederes møte med barnehagens kultur Avdelingsleder Læringsmiljøsenteret UIS

2 Introduksjon Arbeid med veiledning fra 1998 Arbeid med veiledning av nyutdannede fra 2002 Hovedfag om veilederes syn på nyutdannede i Doktorgrad om Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering av barnehagens kulturelle redskaper i 2011

3 Problemstillingen: I møtet med feltet: Hva kjennetegner de nyutdannede førskolelærernes kompetansebygging i møte med barnehagens kultur? I analysearbeidet: Hvordan mestrer og approprierer nyutdannede pedagogiske ledere barnehagens kulturelle redskaper?

4 Design og metode Et explorativt, kvalitativt, etnografisk inspirert feltarbeid Utvalg 5 barnehager 5 nyutdannede pedagogiske ledere 5 barnehagestyrere 3 lokale veiledere Metoder Deltakerberetninger Observasjoner Veiledningsmøter Fokusgruppeintervjuer Individuelle intervjuer

5 Analysearbeidet Transkribering Systematisert og kategorisering Nærlesing Perspektivering Prosessperspektiv Kontekstuelt perspektiv Relasjonelt perspektiv Ledelsesperspektiv Teoretisering Mestring Appropriering Kulturelle redskaper

6 En sosiokulturelle teoriinnramming Sentrale sosiokulturelle analyse begreper Mestring When I speak about mastery I have in mind «knowing how» (Ryle 1949) to use a mediations means with facility (Wertsch 1998, s.50) Appropriering Å ta, låne eller få noe fra noen andre og gjøre til sitt eget ( Wertsch 1998, s. 53) Kulturelle redskaper Konkrete kulturelle redskaper Individuelle kulturelle redskaper Institusjonelle kulturelle redskaper

7 Hovedfunn Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering er avhengig av at de presenteres for og får tilgang til barnehagenes konkrete- og institusjonelle kulturelle redskaper. Nyutdannede pedagogiske ledere mestrer og approprierer barnehagenes kulturelle redskaper på ulike måter, avhengig av de nyutdannedes individuelle kulturelle redskaper og i hvilken grad de får anledning til å ta de individuelle kulturelle redskapene i bruk. Nyutdannede pedagogiske ledere får utfordrende ledelsesoppgaver i et felt preget av motstridende, uklare og utydelige ledelsesdiskurser.

8 Nyutdannede pedagogiske lederes handlingsrom Legitimitetsrelasjoner Pragmatisk Normativ Kognitiv (Suchman, 1995) Styreren undrer seg over om de nye som er raske og effektive, lettere glir inn. Hun sier: Kanskje vi er litt raske og effektive her kan vi være det da tro? Vi hadde en vikar som kom inn, og hun gled rett inn, hun kom med mye. (Utdrag fra feltnotat oktober 2007).

9 Nyutdannede pedagogiske lederes handlingsrom Maktrelasjoner Posisjonering og forhandlinger Friksjon og motstand (Wertsch, Bakthin, Foucault, 2002) Sitat: Jeg er rett og slett litt usikker på hvordan en skal være en troverdig leder som tar like stort ansvar. Jeg tenker rett og slett på; hva sier det om meg, dersom jeg er mye ute fra avdelingen (Nyutdannet).

10 Nyutdannede pedagogiske lederes handlingsrom Samarbeidsrelasjoner Horisontal, lagorientert og relasjonell tradisjon (Bleken, Hard, 2005, Ødegård 2011) Det har vært vanskelig å komme med noe nytt fordi alt har vært så bra før. Jeg synes det er vanskelig fordi mine holdninger og assistentenes holdninger er forskjellige. De har ikke de samme begrunnelsene som jeg har (Nyutdannet)

11 Veiledning som et kulturelt redskap Eksterne støttefunksjoner Lokale introduksjonsprogram Sitat: For å være helt ærlig, visste jeg nesten ikke hva veiledning var før jeg begynte. Men for meg har det vært en kjempe, en helt vanvittig bra erfaring som jeg kommer til å dra videre (Nyutdannet)

12 Veiledning som et kulturelt redskap Interne støttefunksjoner Barna Medarbeiderne Styreren En tidlig morgen i september, den nyutdannede er i ferd med å pakke sekken til tur. En fem års gammel jente er sammen med den nyutdannede og sier: Jeg tror du har glemt koppene. Den nyutdannede ser på jenta, smiler og sier: Takk skal du ha. (Utdrag fra feltnotat september 2007).

13 Veiledning som et kulturelt redskap Ulikhet og mangfold Manglende kontekstualisering Mer støtte enn utfordring Sitat: Jeg har lyst til å si noe om det med den individuelle veiledningen. Jeg er litt delt på hva jeg tenker om det nå. Hvor mye kan jeg gå inn og spørre om hva som er tema i veiledningen? Det har kanskje ikke hun [den nyutdannede] lyst til å si noe om. Siden jeg ikke vet noe om det, synes jeg det er veldig mye vanskeligere å følge opp dersom jeg jobber med en ting, og veiledningen jobber med noe helt annet. Det kan jo være begrenset hvor mye den nyutdannede kan klare, en må jo ikke bryte et menneske helt ned. Jeg skulle gjerne overtatt (Styrer, FL3 175).

14 Oppsummering Barnehagens institusjonelle kulturelle redskaper framstår som tause, uartikulerte diskurser som det er vanskelig å få innsikt i og oversikt over. Veiledningsmøtene ivaretar det særegne med å være nyutdannet Veiledningsmøtene ivaretar i liten grad behovet de nyutdannede har for kontekstualisert oppfølging

15 Refleksjonsspørsmål Hvordan kan veiledningsprogrammene arbeide for et kontekstualisert veiledningsprogram for de nyutdannede? Hvordan kan veiledning implementeres som et kulturelt redskap for utvikling og forbedring i barnehagen?

16 Referanser Bakhtin, M. (2005). Spørsmålet om talegenrane (R. Slaattelid, Oversetter). Oslo: Pensumtjeneste. Bleken, U. (2005). Førskolelærer og leder: en kompleks og viktig oppgave. Oslo: Pedagogisk Forum. Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Suchman, M. C. (1995). Managing legitimacy: Strategic and institutional approaches. Academy of Mangement Review, 20, Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper: om læreprosesser og den kollektive hukommelsen (S. Moen, Oversetter). Oslo: Cappelen akademisk forlag.

17 Referanser Søndergaard, D. M. (2005). At forske i komplekse tilblivelser: kulturanalytiske, narrative og poststrukturalistiske tilgange til empirisk forskning. I T. Bechmann Jensen & G. Christensen (Red.), Psykologiske og pædagogiske metoder: kvalitative og kvantitative forskningsmetoder i praksis (s ). Roskilde: Roskilde Universitetsforlag. Vygotskij, L. S., & Kozulin, A. (2001). Tenkning og tale (T.-J. Bielenberg & T. Roster, Oversetter). Oslo: Gyldendal akademisk. Wertsch, J. V. (1998). Mind as action. New York: Oxford University Press. Ødegård, E. (2011). Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering av barnehagens kulturelle redskaper. En kvalitativ studie av nyutdannede førskolelæreres kompetansebygging det første året i yrket. Doktorgrad, Oslo: Det utdanningsvitenskaplige fakultet UiO.