Her skriver vi inn delene som vi skriver. Legg det i den rekkefølgen det står over:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Her skriver vi inn delene som vi skriver. Legg det i den rekkefølgen det står over:"

Transkript

1 Her skriver vi inn delene som vi skriver. Legg det i den rekkefølgen det står over: Innledning: Felles for medlemmene i gruppa er den overordnede problemstillingen: "Hvordan kan elevene motiveres i naturfag?" Det er selvsagt et veldig stort felt som vi bare kan skrape overflaten av. De enkelte medlemmenes opprinnelige temaer var heller ikke så vide som denne, men vi hadde alle temaer som er små underfelter av dette store feltet. Vi har derfor formulert to midlertidige problemstillinger som vi vil forfølge videre: Ellen: Snappet opp litt generelt om motivasjon mens jeg leste om kognitiv teori. Alt er hentet fra den gamle boka til Imsen (Elevens verden, Gunn Imsen 1991) Motivasjon er i denne boka beskrevet slik: «Motivasjon handler om hvordan følelser, tanker og fornuft tvinner seg sammen og gir farge og glød til de handlingene vi utfører» og «Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening.» Både positive og negative følelser kan gi motivasjon Angst, Glede og denne (Læring og utvikling : det pedagogiske oppdraget, Rørvik, Harald) «... Slik er det i all motivasjon. Manglar drivkrafta, er det berre kunnskap. Mangler kunnskapen, er det krefter uten retning. Men saman blir det motiv og motivasjon; det vil seie drivkraft til å setje i gang eller halde fram med ein aktivitet.» 1) "Hvordan utnytte naturfaglærerens fagkunnskap for å øke elevenes motivasjon?" 2) "Hvordan utnytte praktisk aktivitet for å øke elevenes motivasjon?" Michaels begrunnelse til motivasjon som problemstillingen (problemstilling 2). Elevenes motivasjon er koblet sammen til tidligere erfaringer og fremtidige forventninger. Skolens læreplan er oppbygget av både teoretiske fag og mer praktisk orientert fag. Hvordan kan skolens praktiske fag undervisning motivere elevenes interesse i naturfag undervisning. Fagområder som hagedesign, og tegning/maling kan utvide elevenes erfarings grunnlag og kan eventuelt stimulere elevene til både økt interesse og økt forståelse for begreps

2 sammenheng i naturfag med eksempel fra biologi eller geografi. Å finne gode eksempler som er grunnet fra elevenes egne erfaringer, til og med elevenes aktivitet på skolen må vare en god grunnlag for motivering til kontinuerlig læring som Dewey førespråker. Jeg vil bruke utviklings prosjektet til å finne ut mer om hva lærings teori og motivasjons teori si om sammenheng mellom elevens erfarings grunnlag og lærings prosesser- koblinger mellom begreps dannelse og erfaringer- og mellom motivasjon i teoretiske fag og konkretisering. Det virke naturlig å fordype meg i Dewey, Grendstad og Vygotsky for å finne hva pedagogikk sier om lærings prosesser og praktisk erfaring. Metoden vil vare å spørre elevene i undersøkelser og lage case studies for elevene som har hatt kunst og handverks undervisning og finne ut om slike studier har motivert de til å forstår mer konkret naturfag undervisning. Jeg ønsker å finne om skolens læreplaner kan justeres, gjøres bedre finne noen gode konkrete eksempler som kan binde sammen mer tydelig praktiske fagene med naturfagene- finne gode sammenhenger og forbindelse mellom fagene for elevene. Får elevene nytte ut av slike konkretiseringer bli de motivert og får mer konkret sammenheng til naturfag fra andre aktiviteter i læreplanen. Øyvinds motivasjon for motivasjonstemaet: Fysikk er et av fagene som ofte trekkes opp som viktige for Norges framtid, og det anses å være et forholdsvis sikkert karrieretrekk å studere fysikk. Likevel er det forholdsvis få elever som velger velger fysikk etter at de har hatt naturfag på Vg1. Samtidig har jeg et klart inntrykk av at de som underviser i naturfag på vg1 ofte er biologer som ikke har noen tung fagbakgrunn i fysikk. Er det sannsynlig at lærerens fagbakgrunn kan påvirke elevenes motivasjon og læring? Hvis vi tror det, hvordan kan vi i så fall dra nytte av hverandres forskjellige fagbakgrunn på en skole? På samme vis som biologer ofte ikke har så mye fysikk har jeg selv ingen formell biologibakgrunn etter min egen tid som elev i naturfag på Vg1. Jeg kunne altså ha valgt å se på hvordan jeg kunne motivere elevene innen biologidelen av faget. Enten på grunn av faglig hovmod eller på grunn av at jeg føler det er innen fysikk jeg har mest å bidra med, velger jeg å se på hvordan jeg eller fysikere generelt kan bidra til at elevene på Vg1 blir mer motivert i fysikkdelen av faget. Utviklingen jeg håper å oppnå i prosjektet er altså dels egen utvikling ved å fokusere på hvordan jeg kan undervise slik at elevene er motiverte, dels skoleutvikling ved å se på hvordan hver enkelt skole kan utnytte lærerstaben best mulig i naturfag og dels elevenes utvikling i den grad utviklingen av meg og skolen går i riktig retning, dvs. har noen effekt på elevenes læring og motivasjon. Det aspektet ved motivasjon som i utgangspunktet var aktuelt var altså å få elevene til å bli motiverte til å ta fysikk på Vg2. Denne motivasjonen vil være nært knyttet til motivasjonen til å jobbe med fysikkdelen av naturfag i Vg1. Her bruker jeg begrepet motivasjon i betydningen "vekke interesse for noe" (s. 213 i matematikkdidaktikken på ark).

3 Læringsteorier: Behaviorisme: (primært fra Imsen) Imsen s.30: "Sann vitenskap kan bare holde seg til det som kan observeres, telles og måles." Behaviorismen er en læringsteori der man ser på hvordan individet reagerer på forskjellige stimuli. Man ser altså kun på individets reaksjon på omverdenen. Hva som skjer inni individet mener behavioristene vi ikke kan si noe om, og det er derfor ikke interessant for vitenskapen. Mennesket ses altså på omtrent som en maskin som reagerer forutsigbart på stimuli. Siden de kun ser på selve individet, men kun på dets reaksjon på omverdenens stimuli, mener de ofte at mennesker i utgangspunktet er like, og at det aller meste er lært. I utgangspunktet skal altså hvem som helst kunne lære hva som helst med den riktige stimuli, om enn hastigheten av læringen kan variere. Neobehavioristene modifiserer behaviorismen litt ved å også ta med indre trekk som forventninger, behov, driv og motiv. Kognitive læringsteorier: Kognitiv læringsteori ser på læring som en indre prosess der ytre stimulering kan gi eleven en indre motivasjon til å lære og dermed oppsøke kunnskap. Hvordan eleven behandler kunnskapen og gjør den til sin egen er en indre prosess som ikke kan styres utenfra og det er hovedsakelig her kognitiv teori skiller seg fra behaviorismen. (Imsen, Elevens verden 1998) Til forskjell fra behaviorismen vil kognitiv læring fokusere på helheten og det totale bilde. (Læring og utvikling : det pedagogiske oppdraget, Rørvik, Harald ) Som Rørvik skriver: «Meininga ligg i strukturen, og på samme måte som melodien kjem bort dersom ein parterar ein song i toner, terser, kvarter osb., så kjem meninga bort dersom ein parterar tenkinga i band mellom stimuli og reaksjonar». Det er også viktig at grunnbegreper er på plass før man utvider begrep og teorier. Man lærer derfor i spiraler ved at man begynner med det grunnleggende og gjentar begreper etterhvert som man utvider den oppfatningen/forståelsen man har. Det er også viktig at lærestoffet blir presentert på en ryddig og strukturert måte slik at elevene selv kan strukturere stoffet i sitt eget hode. Det mest interessante innen kognitiv tenkning er hvordan vi tar imot og bearbeider det vi lærer. Hva legger vi i begrepet «å lære» og hvordan lagrer vi denne informasjonen i hukommelsen. I kognitiv teori lagrer vi kunnskapen i et slags skjema der begreper, følelser og opplevelser er koblet sammen og gir oss en helhetlig sammenheng/forståelse. Når vi gjør nye oppdagelser/opplevelser fyller vi enten ut skjemaet videre eller omstrukturerer skjemaet slik at det blir fyldigere og mer komplekst. Hvordan vi fyller ut skjemaene avhenger av hvordan vi oppfatter situasjonen/temaet og hvilke følelser som ble satt igang.

4 Den kognitive teorien legger vekt på at lærerens oppgave i undervisningssammenheng er å øke elevenes indre motivasjon til selv å søke kunnskap og å lære. Det er ikke karakterer eller ros fra lærer som skal motivere elevene, men indre motivasjon. Denne læringsteorien bygger på at mennesket i utgangspunkter er nysgjerrig og har lyst til å lære. Det er slik vi lærer som barn og det er slik mennesket har utviklet seg fra primitive steinaldermennesker til moderne teknologiske mennesker i dagens samfunn. Dette var noe Piaget interesserte seg for og med bakgrunn i menneskers naturlige trang til å utforske og lære, dannet han sin teori. Litt om Piaget og hans teori her... Det er flere retninger innen kognitiv læringsteori og Piaget tilhører Konstruktivismen som var en slags vidreutvikling av de kognitive teoriene som eksisterte på 1950-tallet. Konstruktivisme forklarer også hvordan mennesker ikke bare kan lære allerede eksisterende kunnskap, men også utforske og lære nye ting. Andre læringsteorier som i første rekke ser på menneskets indre I tillegg til de kognitive teoriene er det flere andre læringsteorier som i første rekke ser på menneskets indre og som står som motsats til behaviorismens objektivisme. I fenomenologisk psykologi er man opptatt av å forstå menneskets egentlige vesen (relatert til Kants "Ding an sich"). Man er opptatt av å se verden fra det enkelte menneskes ståsted. Viktigere for oss her er humanistisk psykologi som er nært beslektet med fenomenologisk psykologi. I humanistisk psykologi er grunnlaget, i tillegg til fenomenologisk teori, at mennesket har fri vilje som det vil utnytte slik at det gir mening, hentet fra eksistensialismen. Mennesket har behov for selvrealisering og å finne mening, og dette har betydning for motivasjonsteorier. Mens de kognitive teoriene i første rekke ser på kognitive prosesser, legger humanistisk og fenomenologisk teori mye vekt på følelser i tillegg. Gestaltteori og konfluent pedagogikk Alt som kommer her er hentet fra boka «Å lære er å oppdage prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk» av Nils Magnar Grendstad (1986 eller 2011). Didakta Norsk Forlag. Jeg husker ikke hvor langt vi var enige om at hvert punkt skulle være, så jeg har tatt med ganske mye. Det kan dog lett kuttes ned, men foreløpig lar jeg det stå som det står. Jeg har også en plan om å få ned noe om Rudolf Steiner men det kommer senere. Godt nyttår fra Marte

5 I konfluent pedagogikk er det avgjørende å «lære eleven å lære» (s25). De må lære seg problemløsningsmetoden. Han kaller boken sin «å lære er å oppdage». I det å oppdage, legger han vekt på at all kunnskap må oppdages av elven selv. Det er en individuell prosess. Man kunne sagt at kunnskapen skal gjenoppdages. Men Grendstad mener at siden all kunnskap er ulik for ulike mennesker vil ikke kunnskapen gjenoppdages. Det jeg lærer når jeg studerer en blomst er ikke det samme som min nabo lærer. Det er fordi vi lærer ikke bare det vi observerer, men vi lærer å kjenne våre følelser også. Jeg har en emosjonell opplevelse av situasjonen som er avhengig av mitt følelsesapparat. Et annet viktig punkt er at elever må møte eller erfare kunnskapen. Den kan da enten møtes konkret, ved å for eksempel studere et tre. Men man kan også erfare kunnskapen i fantasien. Dette er noe Grendstad kommer tilbake til flere ganger. Gjennom fantasireiser kan innsikt økes. Dette kan være effektivt hvis man ønsker å gi elevene et nyansert bilde av f eks forurensing. I en styrt fantasireise kan man kanskje lettere se forurensing enn hvis man er ute å rusler på egenhånd. Læreren kan for elevene fokusere på søppel langs veien, sus og lukt fra biltrafikken etc. Man kan da vise elven at dette er noe som angår han eller henne! Det får mening. «Å oppdage er å gi avkall på noe» (s 31). Man må slippe sine tidligere antagelser når en oppdager noe nytt. Man kan måtte innse at man tidligere har tatt feil, eller kanskje tidligere hadde liten kunnskap om emnet. Man må også gi avkall på uansvarligheten. Når man har kunnskap er man også ansvarlig for å handle i trå med denne kunnskapen. Dette kan lede til en frykt for å oppdage. Konfluent undervisning streber mot å lære elven å skille mellom hva som er tolkning og projeksjon og vurdering og hva som er observasjon. Det er da viktig at læreren er ærlig på hva han vet og ikke vet. En må ha en åpen og spørrende holdning til stoffet. Å få forhåndstolket kunnskap fra en lærer kan lede til et mindre nyansert bilde. Læreren skal hjelpe elevene til å se at f.eks en blomst kan beskrives som hvit, blå, lang stilk, kort stilk etc. Men å si at blomsten er pen eller stygg eller lukter godt er tolkning og ikke beskrivelse av blomsten. Å være kjent med følelsene sine er derfor et sentralt punkt i konfluent pedagogikk. Man skal vite hva som er følelser og hva som er fakta. Å ha et velfungerende følelsesapparat vil også kunne hjelpe elever til å lære fordi kunnskapen får større overføringsverdi. De vil finne mening i det de gjør. Man må også ta følelser alvorlig fordi undertrykte følelser kan skape disharmoni i mennesket. En elev kan også unngå informasjon som setter han/henne i kontakt med følelser som er ubehagelige. Hvis eleven visste hva disse følelsene gikk ut på og var kjent med dem kunne han/hun lettere ha taklet situasjonen. Men å ha kontakt med følelser, både positive og negative, krever øving. Dette må læreren være oppmerksom på og hjelpe elevene med. Altså man må sortere bort det som er følelser slik at en sitter igjen med det som er kunnskap. Samtidig må en huske på at følelsene er viktig i seg selv! Mine følelser preger den kunnskapen jeg får inn, men jeg blir også preget av den samme kunnskapen.

6 Sosial læringsteori: Syntese av miljø (behaviorisme og stimuli) og indre mentale prosesser (kognitiv, humanistisk og fenomenologisk teori) Vygotsky: Konstruktivist som Piaget, men i tillegg til å se på individets indre liv (kunstruksjonen av kunnskap) var han også interessert i hvordan individet konstruerte kunnskapen i samspill med omverdenen. Han anså særlig språket som sentralt for kunnskapskonstruksjonen, men også kultur og fellesskap spilte viktige roller. Den proksimale utviklingssone, blablabla (dvs. fyller ut mer seinere...) Dewey (skrevet av Michael, plagiert av Øyvind): Lærings teori med refleksjoner om Dewey`s erfarings basert læring. Notater og egne refleksjoner fra Dewey`s Mitt pedagogiske credo. Dewey skriver om sin egen pedagogisk teori i fem korte artikler der han beskriver erfaringer og argumentere for en egen menneske syn og en ny pedagogikk. Første artikkel. Hva utdanning er. Her beskriver Dewey sin syn og tro om hvordan barnet lærer fra sine foreldre og etter hvert fra sin utvidet sosiale omgivelse. Bare gjennom en sosial kontekst, gjennom interaksjon mellom foreldrene og barnet vil språk og andre elementære kognitive prosesser formes. Dewey mener att alt utdanning springe ut fra sosiale bevissthet, begynner fra fødselen og inkludere vaner, følelser, tanker, forming og emosjone. Dewey taler for samfunnet som stedet læring skal finne sin mål og mening og radikalt nok forklare han i følgende setninger hans pedagogisk dogma `` Jeg tror at den eneste egentlige utdanning skjer gjennom stimulering av barnets evner og anlegg som følge av de sosiale situasjoner barnet befinner seg i. Gjennom disse kravene stimuleres barnet til å opptre som medlem av et felleskap, å bryte ut av sine opprinnelige begrensninger når det gjelder handling og følelser, og å forstå seg selv ut fra hva som gagner den gruppen det hører til. Gjennom andres respons på dets egne handlinger forstår barnet disse handlingene betydninger``. Dewey er ekstremt kontekst orientert på en praktisk måte. Han finner mange gode eksempel der barnet utvikles i tråd med sin sosiale stimulus som for eksempel med babyen som bable, får korrigering, herme sine foreldre og finne ord som betyr mamma, pappa, ball osv. Videre utvikler Dewey en enkel form av individuell forståelse i læring gjennom erkjennelsen av individets psykologiske aspekter. Dewey lit simpelt raderer opp psykologiske evner som instinkter og evner men ikke klare å presisere de, gir de en mangfold og utvikle presise pedagogiske prosesser. Dewey kategoriskt mener att det beste lærings prosess ta sitt utgangspunkt fra barnets interesse og ikke fra noe som forme barnet ute fra. Hvordan han velger det som er skille mellom ``barnets egne interesser`` og utenfor stimuli er vanskelig å tolke men han drøfter nødvendigheten for en psykologisk forståelse for barnet som grunnlag i de rette valgene ellers vil pedagogikken vare tilfeldig heldig eller som oftest tilfeldig uheldig i sine valg av pedagogiske temaer. Dewey er klar over att en ny psykologi trengs for å forstå barnets instinkter og evner og disse psykologiske lærings prosesser må absolut settes inn i en

7 sosial kontekst, er formet av hvor samfunn og er til gagn for samfunnet. Dewey forklare seg slik ``Utdanning må derfor begynne med en psykologisk innsikt i barnets ressurser, interesser og vaner. Den må på alle punkter styres i tråd med disse betraktningene. Evner, interesser og vaner må omsettes til sine sosiale ekvivalenter - til hva de kan utrette i form av sosiale ytelser.`` Egen kommentar- motivasjon vil lykkes ofte om temaer eller læring kan omfavne barnets interesser hva like elevener å gjøre, hva er interessant for de. En annen god poeng er att mange praktiske øvelser vil oftest har klar samfunns relevans og er derfor god motiverende aktiviteter. Andre artikkel. Hva skolen er. Dewey ta muligheten opp for å beskrive hans idealistiske skolen som er en praktisk skole med mange enkle praktiske handlings former som representere og ta sin utgangs punkt fra det daglige livet. Skolen er først og fremst en sosial institusjon og ``en form for samfunns liv som samler alle de instanser som mest effektivt kan gi barnet del i menneskehetens felles arv og la det få bruke sine egne evner for sosiale formål.`` Skolen er vital og virkelighets orientert, den utdanner barn gjennom former for aktivitet som gir liv. Dewey taler for skolen som et embryo av samfunnets totale liv og her kan vi skjønne et behov for valg av aktivitet og nivå setting. Dewey varsler for en før komplisert skolering og skriver ``barnet blir enten overveldet av mangfoldet av aktiviteter som pågår, slik at det mister sin egen evne til en hensiktsmesig reaksjon, eller det blir så stimulert av alle de forskjellige aktivitetene at dets evner tas i bruk for tidlig, med en uheldig spesialisering eller desintegrasjon som resultat.`` Valg av aktivitet i skolen kan som Dewey poengtere kommer fra hjemmet, barnets erfaringer og læring vokse ut fra direkte ting fra hjemmet.`` Læreren velger fra sin brede erfaring god praksis fra livets skole men ikke fra en abstrakt teori om eller fra livet. Kommentar- motivasjon vil vare lett å gjenfinne i gode kreativer øvelser som stimulere til mer abstrakt faglig fordypning. Relasjoner til naturfag og realfag vil vare naturlige om skolen praktisere mye av det som skje i livet med eksempler som matlaging, dyrking av mat, snekring og håndverk. Problemet eller spørsmålet vil vare når kan barnet ta del i teoretiske fag og hvordan øves og stimuleres barnet i teorietiske fag. Motivasjonsteorier: Motivasjonsteorier: Hva man mener virker motiverende og hvordan motivasjon påvirker læringsresultatet er for en stor del avhengig av hvilken læringsteori man tilhører. Hovedskillet i type motivasjon kan anses å være ytre og indre motivasjon, der ytre motivasjon i første rekke kan tillegges behavioristene og indre kan tillegges de læringsteoriene som ser på menneskenes indre liv, kanskje i første rekke (humanistisk og) kognitiv teori. Et omtrent tilsvarende skille er skillet mellom primær og sekundær motivasjon. Primær motivasjon er motivasjon som kommer fra at aktiviteten i seg selv føles lystbetont, mens sekundær motivasjon er motivasjon der aktiviteten er lystbetont på grunn av at det fører til et mål man vil oppnå. Dette skillet er igjen relatert til Maslows motivasjonspyramide (sekundær

8 motivasjon nederst for å bli mer primær motivasjon oppover). Det er nærliggende å tenke seg at om motivasjonen er sekundær vil man være mer opptatt av løsningen på problemet heller enn av selve prosessen. Kanskje kan en lærers fagbakgrunn påvirke hva slags motivasjon som læreren anser som viktig? Vil en biolog som underviser fysikk først og fremst motivere ved å peke på hva fysikken kan brukes til (kan ses på som en slags sekundær motivasjon) eller ved å peke på at dette er en del av læreplanen (tydeligere sekundær motivasjon), mens fysikeren som sannsynligvis er mer opptatt av selve fysikken lettere motivere ved å peke på det spennende i selve tankemåten og prosessen i oppgaveløsningen? I så fall bør begge grupper ha dette i bakhodet når de underviser og ikke glemme at alle elever neppe vil kunne motiveres på samme måte. Samtidig påpeker Hofset (-92) at primær motivasjon er den som gir best læring. Behaviorisme: Behaviorismen anser ytre stimuli som det sentrale, også når det gjelder motivasjon. Belønning og straff er stimuli laget for å endre atferd, og også det behavioristene anser som viktigst for motivasjon. Belønning etter en ønsket handlig vil gi personen lyst til å gjenta den ønskede handlingen, og omvendt for straff. Dette kaller de betinging (Hofset -92). Karakterer er et typisk eksempel på motivasjon basert på behaviorisme. I utgangspunktet ser altså behavioristene kun på ytre motivasjon, selv om vi må modifisere dette om vi tar med neobehaviorismen (Imsen -05). Kognitiv motivasjon: I kognitiv teori er motivasjon noe som kommer fra et indre ønske om å lære eller få til noe. Ikke for å tilfredstille andres krav eller forhåpninger, men for å bli fornøyd med seg selv. Man måler seg ikke i forhold til andre, men har et eget sett med "normer" for hva som er bra i forhold til hva kan kan fra før og hva man selv forventer å oppnå. Selvrealisering i behovspyramiden til Maslow er nok i stor grad styrt av indre motivasjon når alle andre behov er tilfredstillt. (dette er tatt som en oppsummering av hva jeg har lest i Rørvik og Imsen) Eksempel på indre motivasjon kan være når man er helt alene på hytta og hopper i det iskalde vannet midtvinters for å kjenne den deilige følelsen av å sitte forran peisen etterpå. Eller man sitter opp til langt på natt fordi man kom over en interessant artikkel om marihøner på internett og det var så spennende at man måtte finne ut mer. Prestasjonsmotivasjon: Fra Gunn Imsen: Prestasjonsmotivasjon er trangen vi har til å gjøre det bra ut fra et eget ønske om å gjøre det bra, uavhengig av belønning eller straff eller profitt. En ønsker å prestere. Det er en form for indre motivasjon. Eleven har driv mot å gjøre det skole vil, fordi eleven ser at dette på lang sikt kan være fornuftig. Eller eleven mangler driv fordi han/hun har motstand mot å ta fatt på oppgvane frodi han/hun mangler interesse eller har «angst for skolearbeid, mangler ambisjoner eller ikke syns skolearbeid er verdt å jobbe med.

9 De første prestasjonsmotivatsjonsforskere var Maslow og McClelland. De hadde motstridende meninger. Maslow betraktet behovet for å prestere var noe som lå i menneskets natur, mens McClelland mente behovet for å prestere kom gjennom samfunnet, og da spesielt gjennom barneoppdragelse. Atkinson er den som utviklet dette senere, og er kanskje den mest kjente prestasjonsmotivasjons-forskeren. Han avgrenser denne motivasjonen til å gjelde bare når eleven/individet ser på seg selv som ansvarlig for et eventuelt sluttprodukt. Og dette sluttproduktet må kunne bli vurdert av andre. Fra Atkinson 1964: Atkinson fokuserer på endring i atferd, og hva som kan forårsake denne endringen. For eksempel kan en elev gå fra å kikke ut vinduet til å spisse blyanter til å sjekke facebook til å gjøre oppgavene læreren har gitt. Hva er det som fører til disse endringene i adferd? Han laget matematiske ligninger og grafer for å framstille hva som fører til endring i handling. Disse likningene dreier seg om forholdet mellom ønsket om å lykkes og angsten for å mislykkes. Angsten for å mislykkes kan ta overhånd, slik at ingen endring i adferd skjer. En person har alltid tendens/hang til å gjøre ulike handlinger. Tendenser øker og minker over tid. Det er summen av ulike tendenser som vil avgjøre hva personen gjør. Dette gjelder både hva personen velger å gjøre, og hvor lenge han velger å holde på med en aktivitet. Når et individ er i en type handling, vil han holde på med dette til enten noe annet får høyere tendens, eller når den pågående handlingen får lavere tendens. Disse endringene i tendens kan komme fra det umiddelbare nærmiljø, eller tendensen til en ny aktivitet kan ligge latent og plutselig springe ut. Spørsmålet er altså ikke bare om eleven endrer adferden sin til å f.eks gjøre noe skolenyttig, men også når eleven gjør det. Hattie: (Veldig løst foreløpig, og egentlig mest løse tanker. Har ikke fått tak i annet enn bruddstykker av boka og dem han siterer på nettet) Mange spørsmåltegn til metoden han har brukt (bl.a. Blichfeldt -11 og Imsen -11, begge Bedre skole ). Liten sammenheng mellom lærers fag- og ped-bakgrunn og elevenes resultater: Mest engelskpråklige land (highly developed). Kan det være at alle har et visst minstemål i orden? Ikke interessert i krysskorrelasjoner (eller "interactions" mellom effekter). Betyr det at effekten av A forsvinner om A gir B og B er tatt med med stor effekt? Jeg tolker både Hattie og... I så fall kan det hende vår effekt lærers bakgrunn forsvinner i indirekte effekter det også ses på. I så fall ikke så rart at "lærers bakgrunn" skårer lavt. Det er jo om læreren endrer undervisningen det blir interessant, og om denne endrede undervisningen også er tatt med i de aktuelle metastudiene blir altså effekten av lærers bakgrunn kamuflert. Henviser til Irving (2004) som fant ut at elevene ga gode karakterer til lærere som hadde bestått "National Board Certification in high school mathematics." Hva elevene synes om lærernes undervisning sier Hattie er et viktig kriterium (d=?), og slår vi disse to tingene sammen betyr det at lærerens faglige bakgrunn er viktig... Hattie sier at elevenes evne til å skille lærerne kom av hva lærerne faktisk gjorde i klasserommet, men siden han samtidig sier at faglig gode lærere også gjør ting annerledes i klasserommet er vi tilbake til at faglig bakgrunn likevel er viktig, om enn som en bakenforliggende faktor. Blichfeldt -11 (Bedre skole ) påpeker at Hattie har sett alle metastudiene under ett, og ikke sett på mulige kryssrelasjoner mellom metode og fag, alder etc. Det kan f.eks. tenkes at lærerens fagbakgrunns betydning er avhengig av hvilket fag det er snakk om. Det er i alle fall nærliggende å tro at fagbakgrunnen er viktigere jo

10 høyere opp i klassetrinn vi kommer, og om noen av Hatties grunnlagsstudier ser på småskolen vil det kunne minimere effekten som kanskje er der på videregående. Motivasjon får d=48 hos Hattie (og altså ansett som viktig).?: Er metodikken bare en vekta sammenslåing av de forskjellige metastudiene, slik at eventuelle bakenforliggende faktorer (eller manglende sådanne) kun er aktuelle fra de aktuelle metastudiene? I så fall må vi inn på hver enkelt metastudie... ntsec=frontcover&source=bl&ots=fjhekyk65_&sig=hwzr-e1henjebhu2mxcvze2u8a&hl=en&sa=x&oi=book_result&resnum=1&ct=result#v=onepage&q=jo hn%20hattie%20visible%20learning&f=false Sjekk også hva Hattie sier på side (ser ikke side 113). På 114 henvises det til en studie der det var d=0,37 for antall år naturfagsutdanning, d=0,34 for karakterer i faget og d=0,33 for antall år undervisning. Han argumenterer for at det er noe underliggende som gir disse høye tallene (som mer intellektuell tilnærming, flinkere verbal etc.) Uansett konkluderer han med at (side 115): It seems that knowledge, empathy and verbal ability all need to be present. They are greater than the sum of the parts and if one is missing the effectiveness is reduced by more than a third." lenke til hatties powerpoint (): Her kommer han med to forskjellige definisjoner på effekt size: d=(etter-før)/sd og d=("påvirket" gruppe-"placebogruppe")/sd. De vil gi d med forskjell på 0,20 ut fra hans diskusjon om at om man fortsetter som før vil man få d=0,20 siden elevene har blitt eldre (så vidt jeg forstår antar han de har blitt et år eldre, men vanskelig å finne metoden hans...)

Motivasjon Hvordan motivere elever i naturfag

Motivasjon Hvordan motivere elever i naturfag Motivasjon Hvordan motivere elever i naturfag Hvordan bruke undervisning i praktiske fag til å motivere elevene? Hva vet elevene om fysikk etter 10 år med naturfag? Har lærer faglig utdannelse betydning

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Fagutvikling som kulturarbeid

Fagutvikling som kulturarbeid Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse Fagdag 5-3MX Innhold: 1. Tilbakemelding på første termin 2. Om å lære matematikk og vurdering 3. Sannsynlighetsfordelinger (7.2), forventning og varians (7.3, 7.4): Gjennomgåelse 4. Oppgaver 1 Tilbakemelding

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

Mappeoppgave 6: Ulike perspektiv på læring

Mappeoppgave 6: Ulike perspektiv på læring Mappeoppgave 6: Ulike perspektiv på læring Innledning Den nyere forskning viser at god klasseledelse har svært stor påvirkning på både atferdsproblem og læring i skolen (Nordahl, Mausethagen, Kostøl, 2009

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Læring? Men hvordan skal de få det til da? Alle elevene tenkere jo at det er et sted man går bare for å ha det gøy. Johannes 12 år Læring i vitensentre

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

«Kan vi dele tall slik vi deler epler?»

«Kan vi dele tall slik vi deler epler?» «Kan vi dele tall slik vi deler epler?» Matematikk er naturlig for alle barn! Odense Congress Center 7. mai 2013 Olav Lunde Odense 7. mai 2013 1 eple delt i to 2 8 delt i to 8 8 3 3 E 8 : 2 = 4 8 delt

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Barn er motiverte HØGSKOLEN I HEDMARK. Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD. Bacheloroppgave ved avdeling Luna

Barn er motiverte HØGSKOLEN I HEDMARK. Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD. Bacheloroppgave ved avdeling Luna Barn er motiverte Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD Bacheloroppgave ved avdeling Luna HØGSKOLEN I HEDMARK 2013 2 Norsk sammendrag Tittel: Barn er motiverte Forfatter: Petter Senstad År 2013 Emneord:

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Matematikk Fagdidaktikk - Øving 1 Fagnr: PPU4225

Matematikk Fagdidaktikk - Øving 1 Fagnr: PPU4225 Matematikk Fagdidaktikk - Øving 1 Fagnr: PPU4225 Studentnr: 648933 9. juni 2004 Sammendrag Matematikk og matematisk tekning er ofte assosiert med å være to vanskelige områder når vi snakker om å undervise

Detaljer

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Overgripende tema. Motivasjon og læring Overgripende tema Motivasjon og læring Deres «bestilling» til meg Nyere statistikk ang branner og utbetalinger tilknyttet Varme Arbeider. Holde folk våkne under kveldskurs. Er helt åpen. Er bare nysgjerrig

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21. IMPULSUKA BERGEN 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.00 Avslutning 1 DISKUSJON Hva legger vi i en GOD INSTRUKTØR? Fra klubbens ståsted

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Velkommen til presentasjon av Multi!

Velkommen til presentasjon av Multi! Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer