Motivasjon Hvordan motivere elever i naturfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Motivasjon Hvordan motivere elever i naturfag"

Transkript

1 Motivasjon Hvordan motivere elever i naturfag Hvordan bruke undervisning i praktiske fag til å motivere elevene? Hva vet elevene om fysikk etter 10 år med naturfag? Har lærer faglig utdannelse betydning for elevenes vidre fagvalg? Michael Seddon, Marte Skogen, Øyvind S. Elthun og Ellen H. Rekaa

2 Innhold Innledning... 2 Naturfaglærerens fagkunnskap... 2 Praktisk aktivitet som motivasjon... 2 Læringsteorier... 4 Behaviorisme... 4 Kognitive læringsteorier... 4 Gestaltteori og konfluent pedagogikk... 5 Sosial læringsteori... 5 Andre relevante læringsteorier... 6 Motivasjon... 7 Ytre motivasjon... 7 Indre motivasjon... 7 Hvordan utnytte naturfaglærerens fagkunnskap for å øke elevenes motivasjon for fysikk? 11 Teori (felles for de 3 musketer?) Gjennomføring og evaluering Hvordan utnytte praktisk aktivitet for å øke elevenes motivasjon? Teori Gjennomføring og evaluering Oppsummering og konklusjon Referanser: Vedlegg Vedlegg 1: Opplegg Vedlegg

3 Innledning Motivasjon som det som får en elev inn i handling og til fortsette med arbeidet (Imsen 2005) Imsen (1991) har beskrevet det slik: Motivasjon handler om hvordan følelser, tanker og fornuft tvinner seg sammen og gir farge og glød til de handlingene vi utfører. Både negative og positive følelser kan gi motivasjon. Eleven kan for eksempel skremmes til handling, eller de kan oppmuntres og inspireres. Motivasjon er et veldig stort felt som vi bare kan skrape overflaten av. Vi har derfor avgrenset noe til denne overordnete problemstillingen: "Hvordan kan elevene motiveres i naturfag?". På grunn av noe ulik bakgrunn og innfallsvinkel har vi to smalere problemformuleringer: Hvordan utnytte naturfaglærerens fagkunnskap for å øke elevenes motivasjon for fysikk? Hvordan utnytte praktisk aktivitet for å øke elevenes motivasjon? (hvordan bruke motivasjon i praktiske fag for å øke motivasjon i andre fag.) Våre begrunnelser for avgrensningen stammer fra egne betraktninger og meninger om naturfaget hentet ut i fra forskjellig erfaringsbakgrunn. Ettersom vi har to problemforestillinger har vi også to motivasjonsgrunnlag for prosjektet. Naturfaglærerens fagkunnskap Fysikk er et av fagene som ofte trekkes opp som viktige for Norges framtid, og det anses å være et sikkert karrieretrekk å studere fysikk. Likevel er det forholdsvis få elever som velger fysikk etter at de har hatt naturfag på Vg1. Samtidig vet vi at de som underviser i naturfag på Vg1 ofte er biologer som ikke har noen tung fagbakgrunn i fysikk (Turmo og Aamodt 2007). Er det sannsynlig at lærerens fagbakgrunn kan påvirke elevenes motivasjon og læring? Hvis vi tror det, hvordan kan vi i så fall dra nytte av hverandres forskjellige fagbakgrunn på en skole? Målet er å få elevene motiverte til å ta fysikk på Vg2 og til å jobbe med fysikkdelen av naturfag i Vg1. Vi vil derfor utvikle strategisk omdisponering av lærere i naturfagsundervisning og videreutdanning av lærere på skolen. Tilsvarende betraktninger vi gjør oss for fysikkdelen vil til en viss grad kunne gjøres for kjemi- og biologidelen av naturfaget. Vi anser likevel fysikkdelen som litt annerledes enn i alle fall biologidelen av følgende årsker: En stor andel av naturfagslærerne har tung fagbakgrunn i biologi i motsetning til fysikk (Turmo og Aamodt 2007), og vår påstand er at biologidelen oppfattes av de fleste elever som lettere å tilegne seg på egenhånd enn fysikkdelen i naturfag på Vg1. Praktisk aktivitet som motivasjon Steinkerskolens læreplan er oppbygget av både teoretiske fag og mer praktisk orientert fag. Hvordan kan skolens praktiske fag motivere elevenes interesse i naturfagsundervisningen? Fagområder som hagedesign, og tegning/maling kan utvide elevenes erfaringsgrunnlag. Dette kan stimulere elevene til økt interesse og økt forståelse for begrepssammenheng i naturfag, for eksempel i biologi eller geografi. Å finne gode eksempler som er grunnet i elevenes egne erfaringer, til og med elevenes aktivitet på skolen må være et godt grunnlag for motivering til kontinuerlig læring som Dewey står for. 2

4 Målet er å finne ut om skolens læreplaner kan justeres og gjøres bedre ved å utvikle noen gode konkrete eksempler som tydeligere kan binde sammen de praktiske fagene med naturfagene. Får elevene nytte ut av slike konkretiseringer og blir de motivert til andre aktiviteter i læreplanen? Vi vil først presentere generell læringsteori før vi går inn i motivasjonsteoriene. Behaviorismen vil vi bare behandle kort, deretter vil vi se nærmere på kognitiv-, gestalt- og sosial teori. De tre sistnevnte vil være mest relevante i vårt prosjekt og derfor bli mer utdypet. I motivasjonsteorien ser vi spesielt på humanistisk teori og prestasjonsmotivasjon. Vi vil deretter koble teorien direkte til hvert enkelt delprosjekt. Så vil vi beskrive gjennomføring og evaluering av den praktiske delen av prosjektene. 3

5 Læringsteorier Behaviorisme Behaviorismen er en læringsteori der man ser på hvordan individet reagerer på forskjellige stimuli. Man ser altså kun på individets reaksjon på omverdenen. Hva som skjer inni individet mener behavioristene vi ikke kan si noe om, og det er derfor ikke interessant for vitenskapen. Mennesket ses altså på omtrent som en maskin som reagerer forutsigbart på stimuli (Imsen 2005). Siden de kun ser på selve individet og dets reaksjon på omverdenens stimuli, mener de ofte at mennesker i utgangspunktet er like, og at det aller meste er lært. I utgangspunktet skal altså hvem som helst kunne lære hva som helst med riktige stimuli, om enn hastigheten av læringen kan variere. Kognitive læringsteorier Kognitiv læringsteori ser på læring som en indre prosess der ytre stimulering kan gi eleven en indre motivasjon til å lære og dermed oppsøke kunnskap. Hvordan eleven behandler kunnskapen og gjør den til sin egen er en indre prosess som ikke kan styres utenfra. Det er hovedsakelig her kognitiv teori skiller seg fra behaviorismen (Imsen 2005). Det mest interessante innen kognitiv tenkning er hvordan vi tar imot og bearbeider det vi lærer. Hva legger vi i begrepet «å lære» og hvordan lagrer vi denne informasjonen i hukommelsen? Kognitiv teori beskriver hvordan vi lagrer kunnskapen i et slags skjema der begreper, følelser og opplevelser er koblet sammen og gir oss en helhetlig sammenheng og forståelse. Når vi gjør nye oppdagelser videreutvikler vi enten skjemaet eller omstrukturerer det slik at det blir fyldigere og mer komplekst. Hvordan vi fyller ut skjemaene avhenger av hvordan vi oppfatter situasjonen og temaet og hvilke følelser som ble satt i sving. (Imsen 2005) Den kognitive teorien legger vekt på at lærerens oppgave i undervisningssammenheng er å øke elevenes indre motivasjon til selv å søke kunnskap og å lære. Denne læringsteorien bygger på at mennesket i utgangspunkter er nysgjerrig og har lyst til å lære. Det er slik vi lærer som barn og det er slik mennesket har utviklet seg fra primitive steinaldermennesker til moderne teknologiske mennesker i dagens samfunn. Dette var noe Piaget interesserte seg for og med bakgrunn i menneskers naturlige trang til å utforske og lære, dannet han sin teori. Piaget var biolog og prøvde ikke å utvikle en læringsteori, men ønsket å forstå hvordan mennesket utviklet seg fra spedbarn til selvstendig tenkende voksne individer. Han studerte barn i forskjellige aldere og registrerte hvordan de tilnærmet seg forskjellige situasjoner og problemstillinger. Piagets viktigste bidrag til den kognitive læringsteorien er hans tanker og begreper om hvordan barn lærer. Piaget introduserer to viktige begreper: assimilasjon og akkomodasjon i forbindelse med læringsprosessen. Assimilasjon er når et barn står ovenfor nye og ukjente erfaringer vil nye inntrykk bli tilpasset eksisterende skjemaer. Etter hvert vil de gamle skjemaene ikke lenger gi en tilfredsstillende forklaring og nye skjemaer blir dannet via akkomodasjon. Denne følelsen av manglende forståelse kan øke indre motivasjon til å forstå mer. Læring for Piaget betyr å både assimilere og akkomodere. 4

6 Det er flere retninger innen kognitiv læringsteori og Piaget tilhører konstruktivismen som var en slags videreutvikling av de kognitive teoriene som eksisterte på 1950-tallet. Konstruktivisme forklarer også hvordan mennesker ikke bare kan lære allerede eksisterende kunnskap, men også utforske og lære nye ting. Gestaltteori og konfluent pedagogikk I konfluent pedagogikk er det avgjørende å «lære eleven å lære» (Grenstad 1986, s25). De må lære seg problemløsningsmetoden. Her er det viktige ikke bare hvordan de lagrer informasjon, men også følelsene knyttet til observasjonen. For å lære må eleven oppdage kunnskapen. I det å oppdage, legger han vekt på at all kunnskap må oppdages av elven selv. Det er en individuell prosess. Man kunne sagt at kunnskapen skal gjenoppdages, men Grendstad mener at siden all kunnskap er ulik for ulike mennesker må kunnskapen oppdages. Når vi oppdager er det ikke bare en objektiv observasjon, men også en emosjonell opplevelse knyttet til individets følelsesapparat. Et annet viktig punkt er hvordan elever kan møte eller erfare kunnskapen. Den kan da enten møtes konkret eller i fantasien. I tilfeller der man ikke kan sanse fenomenet direkte kan man bruke fantasireiser. Gjennom fantasiverdenen kan man gi eleven følelsesmessige opplevelser og oppdagelser uten at tar på eller sanser fenomenet. Gjennom en slik reise vil eleven føle at dette er noe som angår han eller henne. Å være kjent med følelsene sine er derfor et sentralt punkt i konfluent pedagogikk. Man skal vite hva som er følelser og hva som er fakta. Å ha et velfungerende følelsesapparat vil også kunne hjelpe elever til å lære fordi kunnskapen får større overføringsverdi. De vil finne mening i det de gjør. Sosial læringsteori De tidligere omtalte teoriene har fokusert på enkeltmennesket. I den sosiale læringsteorien blir mennesket med tanker og følelser sett i sammenheng med omverdenen. Læringsprosessen er her en syntese av miljø, ytre stimuli og indre mentale prosesser omtalt under kognitiv- og gestaltteori. To av de viktigste teoretikerne innen sosial læringsteori er Vygotsky og Dewey. Vygotsky var en konstruktivist som Piaget, men i tillegg til å se på individets måte å konstruere kunnskap på, var han også interessert i hvordan individet gjør dette i samspill med omverdenen. Han anså særlig språket som sentralt for kunnskapskonstruksjonen, men også kultur og fellesskap spilte viktige roller. Et gjennomgående prinsipp i Vygotskys lære er ideen om Den proksimale utviklingssonen. Begrepet kan forklares som det læringsnivået en elev kan nå med hjelp fra en veileder. Dette nivået kan ikke oppnås alene. For å lære må elevene altså få utfordringer som ligger utenfor det nivået de kan klare alene. Dewey blir i følge Imsen (2005), regnet som konstruktivismens far. Hans teori kan kort oppsummeres i følgende setning: Learn to do by knowing and to know by doing (Magnar et al 2009), det vil si læring gjennom utforsking og erfaring. Det er ikke nok å bare gjøre, man må også analysere handlingene og reflektere over konsekvensene. Han mener at den beste læringsprosessen oppnås ved å ta utgangspunkt i barnets egen interesse og engasjement. Bare gjennom en sosial kontekst, for eksempel gjennom interaksjon 5

7 mellom foreldrene og barnet, vil språk og elementære kognitive prosesser formes. Barn kan på denne måten lære gjennom andres respons på egne handlinger. Dewey mener at all utdanning springer ut fra sosial bevissthet. Den begynner fra fødselen og inkludere vaner, følelser og tanker. Dewey argumenterer for samfunnet som det stedet der læring skal være nyttig og gi mening. (Dewey, første artikkel, Michael) Videre utvikler Dewey en enkel form av individuell forståelse i læring gjennom erkjennelsen av individets psykologiske aspekter. De psykologiske lærings prosesser må settes inn i en sosial kontekst som er formet av og til nytte for samfunnet. Dewey var veldig opptatt av skolens betydning i samfunnet og institusjonens betydning for samfunnsutviklingen. Han ønsket et samfunn av tenkende individer, med selvstendig dømmekraft og vurderingsevne. Andre relevante læringsteorier I fenomenologisk psykologi er man opptatt av å forstå menneskets egentlige vesen (relatert til Kants "Ding an sich"). Man er opptatt av å se verden fra det enkelte menneskes ståsted. Det vesentlige er ikke hvordan verden rundt oss er men hvordan vi observerer og oppfatter den. Dette er i sterk motsetning til den behavioristiske teorien som fokuserer kun på ytre stimuli og ikke på hvordan individet tar imot informasjonen. Eleven lærer best dersom lærer kan sette seg inn i elevens situasjon. (Imsen 2005) Viktigere for oss her er humanistisk psykologi som er nært beslektet med fenomenologisk psykologi. I humanistisk psykologi er grunnlaget, i tillegg til fenomenologisk teori, at mennesket har fri vilje som det vil utnytte slik at det gir mening, hentet fra eksistensialismen. Mennesket har behov for selvrealisering og å finne mening, og dette har betydning for motivasjonsteorier. Mens de kognitive teoriene i første rekke ser på kognitive prosesser, legger humanistisk og fenomenologisk teori mye vekt på følelser i tillegg. Læring i humanistisk teori legger vekt på både følelsene i mennesket og det iboende ønske om selvrealisering og utvikling. (Imsen 2005) 6

8 Motivasjon Hva man mener virker motiverende og hvordan motivasjon påvirker læringsresultatet er for en stor del avhengig av hvilken læringsteori man tilhører. Hovedskillet i type motivasjon kan anses å være ytre og indre motivasjon, der ytre motivasjon i første rekke kan tillegges behavioristene og indre kan tillegges de læringsteoriene som ser på menneskenes indre liv, kanskje i første rekke humanistisk og kognitiv teori. Tilssvarende kan vi finne et skille mellom primær og sekundær motivasjon. Primær motivasjon er motivasjon som kommer fra at aktiviteten i seg selv føles lystbetont, mens sekundær motivasjon er motivasjon der aktiviteten er lystbetont på grunn av at det fører til et mål man vil oppnå. Vi vil i videre behandling av motivasjonsteoriene dele inn i ytre og indre motivasjon. Vi presenterer flere motivasjonsteorier, men har valgt å sette hovedfokusere på de teoriene som er de mest relevante i forhold til våre problemstillinger. (se innledning) Ytre motivasjon Behaviorismen anser ytre stimuli som det sentrale, også når det gjelder motivasjon. Belønning og straff er stimuli laget for å endre atferd, og også det behavioristene anser som viktigst for motivasjon. Belønning etter en ønsket handling vil gi personen lyst til å gjenta den ønskede handlingen, og omvendt for straff. Dette kaller de betinging (Hofset 1992). Karakterer er et typisk eksempel på motivasjon basert på behaviorisme. I utgangspunktet ser altså behavioristene kun på ytre motivasjon, selv om vi må modifisere dette om vi tar med neobehaviorismen (Imsen 2005). Indre motivasjon Eksempel på indre motivasjon kan være når man er helt alene på hytta og hopper i det iskalde vannet midtvinters for å kjenne den deilige følelsen av å sitte foran peisen etterpå. Eller man sitter opp til langt på natt fordi man kom over en interessant artikkel om marihøner på internett og det var så spennende at man måtte finne ut mer. Kognitiv teori I kognitiv teori er det viktig å se på hvordan egne tanker styrer motivasjon for handlinger. Motivasjonen kan påvirkes av vår fortolkning av reaksjoner på våre handlinger. I følge Piaget er mennesket av natur nysgjerrig og har lyst til å lære. Kognitiv motivasjon er derfor ønsket om å forstå mest mulig på en best mulig måte ved hjelp av assimilasjon og akkomodasjon. Humanistisk teori I humanistisk teori er motivasjon relatert til grunnleggende verdier og identifikasjon med omverden. Som Imsen (2005, s 376) forklarer, er verdiene avhengig av hva individet anser som godt og vondt, vesentlig og uvesentlig eller overordnet og underordnet her i verden. I humanistisk motivasjon (Mathews og Zeidner, 2004) skriver forskere om et samspill mellom følelser, kognisjon og motivasjon. Dette tredelte synet på menneskesinnet ligner R.Steiners (Steiner, 1981) kunnskapsteori som bygger på menneskets indre liv av følelse, tanke og vilje. 7

9 Her kan man forstå motivasjon som del av hele menneskets psyke. Vil man behandle og forstå dette hele mennesket må man drøfte motivasjonsteori i forhold til et helhetlig syn på det fri tenkende og skapende individet. Humanistiske motivasjonsteori dreier seg om hele mennesket og Imsen (2005,s381) resonnerer slik i forklaringen, Humanistisk teoritradisjon legger vekt på mennesket som selvstendig og frihetssøkende, det søker etter mening og er rede til å ta ansvar. Mennesket framstår som langt mer enn belønningssøkende individualister eller kognitive roboter Alle sider ved personen kan bidra til å skape motivasjon, både tanker, følelser og oppfatninger av omverden. Humanistiske teorier forutsetter gjerne at mennesket har en rekke medfødte eller tillærte behov som ligger bak motivasjonen. Vi har ikke bare fysiske behov som mat, klær osv, men og mentale og sosiale behov. Den mest kjente behovsteorien er Maslows teori om hierarkiske behov. Maslows behovshierarki Maslow skiller mellom ytre og indre behov. De ytre behovene handler om livsnødvendige betingelser som vi trenger for å ha et stabilt og sikkert liv som mat, varme, rettsliv osv. Dette er behov som i all hovedsak er oppfylt hos elever i norsk skole og som vi derfor velger å ikke behandle videre. Mobbing og sosial grupperinger kan vare et problem i klassen men er en adferds, organiserings og skoleledelse problem som vi ikke diskuterer i denne oppgaven. De indre behovene eller vekstbehovene forklares som behov som strengt tatt ikke er nødvendig for å overleve, f. eks. behov for å utforske ideer, få innsikt i livet, føle seg nyttig for andre eller skape kunst. En interessant side til Maslows teori er spørsmålet om vi er styrt av ytre miljøfaktorer eller indre personlighets krefter og Maslow mener at det er vi som skaper den ytre realitet ut fra våre indre behov. Maslow teori rangere behovene i 5 nivåer der første nivåer må oppfylles før man bevege seg opp på neste trinn (Figur 1). 5. Behov for selvreealisering. 4. Behov for anerkjennelse og positiv selvoppfatning 3. Behov for kjærlighet og sosial tilknytning 2. Behov for trygghet og sikkerhet 1. Fysiologiske behov Figur 1. Maslows behovshierarki (Maslow 1970). 3. Behov for kjærlighet og sosial tilknytning. Behovet for et trygt sosialt grunnlag fra barndom er knyttet til familien og springer ut fra 8

10 menneskets sosial vesen. Motivasjon kan tenkes springe ut fra positive forbilder og i møte med flere positive relasjoner med både voksne og ungdommer. Det er naturlig å tenke seg at gode, stabile relasjoner og sosiale miljøer skaper positive og trygge ungdommer som kan identifisere seg med samfunnsidealer og forpliktelser. Læreren har en viktig funksjon som forbilde ved for eksempel å vare ærlig, ikke diskriminerende, streng men omsorgsfull, motivert og faglig engasjert og interessert i ungdommenes liv og skape et godt læringsmiljø. Å ta ungdommene på alvor, skaper positiv og ekte relasjoner (Hattie, 2004), noe som er viktig for hele klassen og for hver enkelt elev med sine spesielle behov. 4. Behov for anerkjennelse og positiv selvoppfatning. Maslow (Imsen, 2005,s389) mener at det finnes to måter å oppnå anerkjennelse. For det første trenger vi å vite at vi representere noe godt og positiv og at vi blir verdsatt og betyr noe for andre. Måten å oppnå dette på er i sterk kontrat til Janteloven som dominerer nordisk sosialt li (Imsen 2005,s389). Selvoppfatning, selvbilde og selvrespekt er sterkt knyttet til hva andre sier og mener om deg. For det andre har vi behove for en realkompetanse, at man kan mestre en oppgave på selvstendig basis. Imsen skriver (2005,s389) et rent mestringsbehov som innebærer mestring i seg selv og en følelse av styrke, frihet og tillit til egne krefter. 5. Behovet for selvrealisering. Selvrealisering har sammenheng med individets personlig identifisering av seg selv og sin relasjon til samfunnet. Det kan oftest sees i valg av yrke og valg av faglig preferanse. Det er mye som kan påvirke slike valg, men til syvende og sist er det individets behov for egen vekst som driver selvrealisering. Behovet er på toppen av de andre behovene og kan best realiseres når de andre fysiske og indre behovene er oppfylt. Fra Imsen: Når alle andre behov er oppnådd er det beovet for å hjelpe andre som er på toppen ikke selvrealisering ; en vesentlig forskjell som vi må undersøke Prestasjonsmotivasjon Fra Gunn Imsen: Prestasjonsmotivasjon er trangen vi har til å gjøre det bra ut fra et eget ønske om å gjøre det bra, uavhengig av belønning eller straff eller profitt. En ønsker å prestere. Det er en form for indre motivasjon. Eleven har driv mot å gjøre det skole vil, fordi eleven ser at dette på lang sikt kan være fornuftig. Eller eleven mangler driv fordi han/hun har motstand mot å ta fatt på oppgvane frodi han/hun mangler interesse eller har «angst for skolearbeid, mangler ambisjoner eller ikke syns skolearbeid er verdt å jobbe med. De første prestasjonsmotivatsjonsforskere var Maslow og McClelland. De hadde motstridende meninger. Maslow betraktet behovet for å prestere var noe som lå i menneskets natur, mens McClelland mente behovet for å prestere kom gjennom samfunnet, og da spesielt gjennom barneoppdragelse. Atkinson er den som utviklet dette senere, og er kanskje den mest kjente prestasjonsmotivasjons-forskeren. Han avgrenser denne motivasjonen til å gjelde bare når eleven/individet ser på seg selv som ansvarlig for et eventuelt sluttprodukt. Og dette sluttproduktet må kunne bli vurdert av andre. 9

11 Fra Atkinson 1964: Atkinson fokuserer på endring i atferd, og hva som kan forårsake denne endringen. For eksempel kan en elev gå fra å kikke ut vinduet til å spisse blyanter til å sjekke facebook til å gjøre oppgavene læreren har gitt. Hva er det som fører til disse endringene i adferd? Han laget matematiske ligninger og grafer for å framstille hva som fører til endring i handling. Disse likningene dreier seg om forholdet mellom ønsket om å lykkes og angsten for å mislykkes. Angsten for å mislykkes kan ta overhånd, slik at ingen endring i adferd skjer. En person har alltid tendens/hang til å gjøre ulike handlinger. Tendenser øker og minker over tid. Det er summen av ulike tendenser som vil avgjøre hva personen gjør. Dette gjelder både hva personen velger å gjøre, og hvor lenge han velger å holde på med en aktivitet. Når et individ er i en type handling, vil han holde på med dette til enten noe annet får høyere tendens, eller når den pågående handlingen får lavere tendens. Disse endringene i tendens kan komme fra det umiddelbare nærmiljø, eller tendensen til en ny aktivitet kan ligge latent og plutselig springe ut. Spørsmålet er altså ikke bare om eleven endrer adferden sin til å f.eks gjøre noe skolenyttig, men også når eleven gjør det. I kognitiv teori er motivasjon noe som kommer fra et indre ønske om å lære eller få til noe. Ikke for å tilfredsstille andres krav eller forhåpninger, men for å bli fornøyd med seg selv. Man måler seg ikke i forhold til andre, men har et eget sett med "normer" for hva som er bra i forhold til hva man kan fra før og hva man selv forventer å oppnå. Dette skillet er igjen relatert til Maslows motivasjonspyramide (sekundær motivasjon nederst for å bli mer primær motivasjon oppover). Det er nærliggende å tenke seg at om motivasjonen er sekundær vil man være mer opptatt av løsningen på problemet heller enn av selve prosessen. Kanskje kan en lærers fagbakgrunn påvirke hva slags motivasjon som læreren anser som viktig? Vil en biolog som underviser fysikk først og fremst motivere ved å peke på hva fysikken kan brukes til (kan ses på som en slags sekundær motivasjon) eller ved å peke på at dette er en del av læreplanen (tydeligere sekundær motivasjon), mens fysikeren som sannsynligvis er mer opptatt av selve fysikken lettere motivere ved å peke på det spennende i selve tankemåten og prosessen i oppgaveløsningen? I så fall bør begge grupper ha dette i bakhodet når de underviser og ikke glemme at alle elever neppe vil kunne motiveres på samme måte. Samtidig påpeker Hofset (-92) at primær motivasjon er den som gir best læring. Hattie: Motivasjon får d=48 hos Hattie (og altså ansett som viktig). Liten sammenheng mellom lærers fag- og ped-bakgrunn og elevenes resultater: Mest engelskpråklige land (highly developed). Kan det være at alle har et visst minstemål i orden? Mange spørsmåltegn til metoden han har brukt (bl.a. Blichfeldt -11 og Imsen -11, begge Bedre skole ). Blichfeldt -11 (Bedre skole ) påpeker at Hattie har sett alle metastudiene under ett, og ikke sett på mulige kryssrelasjoner mellom metode og fag, alder etc. Det kan f.eks. tenkes at lærerens fagbakgrunns betydning er avhengig av hvilket fag det er snakk om. 10

12 Hattie (2009) konkluderer selv med: It seems that knowledge, empathy and verbal ability all need to be present. They are greater than the sum of the parts and if one is missing the effectiveness is reduced by more than a third." Hvordan utnytte naturfaglærerens fagkunnskap for å øke elevenes motivasjon for fysikk? Teori (felles for de 3 musketer?) Gjennomføring og evaluering Utvikling av egen kompetanse Marte Utvikling av kollegars kompetanse Øyvind Skoleutvikling og kollegasammarbeid ved utveksling av fagkompetanse Ellen Hvordan utnytte praktisk aktivitet for å øke elevenes motivasjon? Teori Gjennomføring og evaluering 11

13 Oppsummering og konklusjon 12

14 Referanser: Atkinson 1964 Dewey, første artikkel, Michael Dewey, 2000 Grendstad,N.M. 1986, Å lære er å oppdage prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk, Didaktika norsk forlag Hattie, J. C. A. 2009, Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement, Routledge, USA. Hattie, 2004 (Hofset 1992). Imsen, G. 2005, Elevens verden innføring i pedagogisk psykologi. Universitetsforlaget. Imsen 1991 Magnar et al, 2009 (tilsvarende Imsen) Mathews og Zeidner, 2004 Maslow, A.H. 1970, Motivation and personality, 2.utg. Steiner, 1981 Turmo, A. og P. O. Aamodt 2007, Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående skole En kartlegging. NIFU STEP rapport nr

15 Vedlegg Vedlegg 1: Opplegg Marte: Biolog som underviser fysikk i naturfag. Hvordan biologer klarer å motivere sammenlignet med fysikere Øyvind: Opplæring av kollegaer med tre forskjellige metoder; - Lager et/flere opplegg som kollegaer kan bruke i sin undervisning - Undervisning av kollegaer (ikke-fysikere) for å lære dem fysikk - Gå inn i biologenes timer og "Dele" naturfaget opp i tre deler. Bakgrunn for at fagbakgrunn kan ha betydning: Hattie har et poeng i at fagbakgrunnen i seg selv ikke har betydning. Det er hva læreren gjør i klasserommet (eller riktigere får elevene til å gjøre...) som har betydning. Det er bare om fagbakgrunnen gir seg utslag i undervisningen at det kan ha en betydning. Det tror jeg at det har. En ting er at læreren selv antakelig er mer engasjert om han selv har valgt å studere faget. I tillegg til at det er motiverende å høre på en engasjert lærer vil læreren med fagbakgrunnen kanskje være mer opptatt av primær motivasjon. Hofset (-92) sier også noen ikke oppfatter motivering som eget undervisningsprinsipp. Motivasjonen kommer av summen av de andre undervisningsprinsippene. En med god fagbakgrunn bør ha mulighet til å spille på flere strenger i MAKVISST. F.eks. bruke flere representasjonsformer (visualisere?). En med fagbakgrunn bør også være i stand til å forklare stoffet bedre, og det må vel også være motiverende, eller i alle fall føre til bedre forståelse blant elevene som vel ikke er en ulempe uansett. "Fallgruver" for faglærer med solid bakgrunn: (mattedidboka s. 216) sier i en sammenheng: "Det viktigste er at elevene ikke opplever læreren som en trollmann som rister problemstillinger og løsningsmetoder ut av ermet." Det er viktig at læreren ikke framstiller stoffet som selvfølgeligheter, men passer på å se stoffet fra elevenes ståsted. Det er viktig at læreren ikke glemmer at en del elever er veldig vanskelig å få til å få primærmotivasjon i alle fag. Vi må derfor også tenke på hvordan vi kan oppnå sekundærmotivasjon i tillegg til primærmotivasjon. (se litt på "klovner" i realfagsformidling av Camilla Schreiner?). Mattedid s. 237: Å knytte et fag (utelukkende) til en praktisk situasjon gjør at vi risikerer å miste dem som ikke interesserer seg for det praktisk eproblemet, men kanskje kunne motiveres på andre måter. Ting vi bør ha i bakhodet: Få elevene til å stille spørsmål selv, peke på relevans, bygge på elevens "skjema" og vise at det trenger å modifiseres (mattedid s. 219), 14

16 Ellen: Lage undervisningsopplegg i fysikkdelen i naturfag og se på lærers faglige kunnskap som motivator for elevene. Gå inn i naturfagstimer og overta fysikkundervisning og se om dette har utslag på elevenes interesse for fysikk. Dele undervisningsopplegg med kollegaer ev. med kollegaundervisning. Michael: Hyttedesign, hage, kunst som motivasjonsfaktorer i naturfagsundervisning Jeg ønsker å finne om skolens læreplaner kan justeres, gjøres bedre finne noen gode konkrete eksempler som kan binde sammen mer tydelig praktiske fagene med naturfagene- finne gode sammenhenger og forbindelse mellom fagene for elevene. Får elevene nytte ut av slike konkretiseringer bli de motivert og får mer konkret sammenheng til naturfag fra andre aktiviteter i læreplanen. 15

17 Vedlegg 2 16

Her skriver vi inn delene som vi skriver. Legg det i den rekkefølgen det står over:

Her skriver vi inn delene som vi skriver. Legg det i den rekkefølgen det står over: Her skriver vi inn delene som vi skriver. Legg det i den rekkefølgen det står over: Innledning: Felles for medlemmene i gruppa er den overordnede problemstillingen: "Hvordan kan elevene motiveres i naturfag?"

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv KONSTRUKTIVISME Hvordan lærer elever? Er noen arbeidsmåter mer effektive enn andre? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknikk Universitetet i Bergen 22. Februar 2007 Hvorfor skårer vi middelmådig

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering

Detaljer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Barn er motiverte HØGSKOLEN I HEDMARK. Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD. Bacheloroppgave ved avdeling Luna

Barn er motiverte HØGSKOLEN I HEDMARK. Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD. Bacheloroppgave ved avdeling Luna Barn er motiverte Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD Bacheloroppgave ved avdeling Luna HØGSKOLEN I HEDMARK 2013 2 Norsk sammendrag Tittel: Barn er motiverte Forfatter: Petter Senstad År 2013 Emneord:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009 Med mattebriller ute 3. samling 20. april 2009 Plan for dagen Med mattebriller ute Teoretisk gjennomgang Rammeplanen Med fokus på de yngste i barnehagen Planlegging, gjennomføring og evaluering Oppsummering

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og lærerens praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og lærerens praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og lærerens praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats framstår som en av de mest avgjørende faktorene for elevenes læringsutbytte i skolen

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag Veiledning som pedagogisk metode Studentaktiv læring i helsefag As you enter a classroom ask yourself this question: If there were no students in the room, could I do what I am planning to do? If your

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

«Matematikk med hjertebank»

«Matematikk med hjertebank» 1 «Matematikk med hjertebank» «Kun den kan tenne et hjerte som selv brenner» (Jon-Roar Bjørkvold) Basert på teoriene til Ostad, Vygotsky og kognitiv psykologi. Iris S. Krokmyrdal, 2016 Innhold: Elevene

Detaljer

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen

Detaljer

Mappeoppgave 6: Ulike perspektiv på læring

Mappeoppgave 6: Ulike perspektiv på læring Mappeoppgave 6: Ulike perspektiv på læring Innledning Den nyere forskning viser at god klasseledelse har svært stor påvirkning på både atferdsproblem og læring i skolen (Nordahl, Mausethagen, Kostøl, 2009

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

En kamp om anerkjennelse i skolen?

En kamp om anerkjennelse i skolen? Ny 5-årig grunnskolelærerutdanning og pedagogikkfagets rolle: En kamp om anerkjennelse i skolen? Innlegg på Litteraturhuset i Oslo 2. mars 2016 Arne Nikolaisen Jordet - Professor (dr. philos) - Høgskolen

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Barnets navn:. Barnehage:.

Barnets navn:. Barnehage:. Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere

Detaljer

FORELDREMØTE 25.april 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017 FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Voksnes læring motivasjon og motstand

Voksnes læring motivasjon og motstand Voksnes læring motivasjon og motstand Tjøme, 17.09.2013 Lis Karin Andersen, Vox Endres i topp-/bunntekst Voksnes behov i læringssituasjonen Å bruke (nytteperspektiv) Se relevans (mening) Se sammenhenger

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer