2/april Den katolske kirkes sosiallære. Honduras Sri Lanka Filippinene

Transkript

1 Caritasinfo 2/april 2009 Den katolske kirkes sosiallære Honduras Sri Lanka Filippinene

2 leder Kjære leser, Dette nummeret av CaritasINFO handler om menneskerettigheter, demokrati og fred, for demokratiet er ingen selvfølgelighet. At menneskene har rettigheter menneskerettigheter er heller ingen selvfølgelighet. For de fleste i Norge er det kanskje blitt det. Men for halvparten av verdens befolkning er en demokratisk styreform helt ukjent, eller kanskje bare en fjern og tilsynelatende uoppnåelig drøm. For millioner av verdens befolkning er menneskerettigheter ukjente rettigheter, eller rettigheter de bare kjenner til som ofre. Demokrati er ikke bare frihet fra å bli styrt av andre, demokratiet som styreform forutsetter at alle har mulighet til å delta. Det forutsetter også en viss maktfordeling og uavhengige vaktbikkjer som kan påtale og bidra til å korrigere maktovergrep. Det forutsetter at grunnleggende menneskerettigheter respekteres. Demokratiet forutsetter fred og sikkerhet, og økonomisk og sosial utvikling. Og fremfor alt forutsetter demokratiet kontinuerlig pleie og videreutvikling hvis det skal fungere. Det er heller ikke tilstrekkelig å vedta menneskerettigheter. Mennesker må gjøres kjent med disse rettighetene og staten må sørge for at de gjennomføres. Økonomiske og sosiale rettigheter er nært knyttet til demokratisk utvikling, derfor er demokratiutvikling en viktig del i Caritas Norges arbeid. Uten mat, husvære og utdanning, har man lite overskudd til å delta i beslutningsprosesser, selv om disse finnes. Nelson Mandela sa at ingen skulle være nødt til å velge mellom brød og stemmeseddel. I dag er mange mennesker i en situasjon der de verken har det ene eller det andre. Derfor er utviklingssamarbeidet og arbeidet for alle menneskerettighetene så viktig. Derfor er det å bygge fred noe som gir mennesker mulighet til å bygge sin fremtid. Å bry seg om andre er en plikt som påligger oss alle. Det må vi aldri glemme. Med ønske om fred og alt godt Kari-Mette Eidem Generalsekretær Innhold Den katolske kirkens sosiallære... 3 Sri Lanka... 7 Fredsarbeid på Filippinene Demokrati og menneskerettigheter i Honduras...12 Kort og godt...14 Baksiden Fasteaksjonen Forsiden: En tamilsk mann på flukt, oppholder seg nå i en flyktningleir i Vavuniya (Foto: Reuters/Nir Elias courtesy

3 TEMA Kirkens sosiallære Bernt I. Gulbrandsen. Menneskerettighetene et speilbilde av Kirkens sosiallære Caritas Norges innenlandskoordinator, Bernt Gulbrandsen, har mastergrad i internasjonale menneskerettigheter og har i mange år arbeidet med Den katolske kirkes sosiallære. Både sosiallæren og menneskerettighetene er helt grunnleggende for arbeidet Caritas gjør, og CaritasINFO har snakket med Bernt om sammenhengen mellom dem. - Kan du forklare hva sosiallæren egentlig dreier seg om og hvordan den forholder seg til menneskerettighetene? Vel, da begynner vi med en kort innføring i sosiallæren. Sosiallæren er en del av Kirkens grunnleggende teologi og er diakoniens fundament. Diakoni betyr nestekjærlig tjeneste, og utgjør sammen med liturgi og katekese de tre søylene som Kirken hviler på. Disse er likever- 3

4 dige. Sosiallæren gir oss grunnleggende prinsipper og verdier som kan veilede oss i våre daglige liv. Disse prinsippene hjelper oss som personer og som Kirke å forstå virkeligheten vi lever i, og å bedømme om denne er i samsvar med Kirkens lære om menneskets ukrenkelige verdighet. Sosiallæren gjør oss oppmerksomme på vårt sosiale ansvar, og den hjelper oss å ta standpunkt og arbeide for å endre forhold som opprettholder utrettferdighet. - Hva slags prinsipper er det sosiallæren bygger på? Jeg kan nevne fire grunnleggende prinsipper, men det er flere. For det første er vi alle skapt i Guds bilde. Det gir alle mennesker en ukrenkelig verdighet som vi er forpliktet til å forsvare. Herfra springer prinsippet om det felles gode. Det betyr at vi har ansvar for at alle menneskers menneskeverd blir ivaretatt, at ingen utestenges fra å ta del i jordens rike gjestebud ment for alle. Å være ekskludert fra å delta i samfunnet med like muligheter bryter med Kirkens oppfatning av rettferdighet. Et tredje prinsipp er solidaritet. Solidaritet er en moralsk dyd, ikke en vag følelse av medlidenhet med de mange mennesker som lider. Tvert i mot hører solidaritet og rettferdighet sammen og betyr at vi forplikter oss til å arbeide for det felles gode, at alle skal inkluderes. Subsidiaritet er det fjerde prinsippet jeg vil nevne, det innebærer at avgjørelser tas der livet leves og på lavest mulig nivå. Subsidiaritetsprinsippet får blant annet betydning for hvordan samfunn og politikk bør organiseres. Og prinsippene får konsekvenser for oss som troende. Kirken oppfordrer oss nemlig til å bruke dem i våre liv. Det betyr at våre handlinger veiledes av dem, det være seg i familien, arbeidslivet, menigheten, det økonomiske liv og politikk, i synet på fattigdom og det internasjonale samfunn, krig og nedrustning, miljø med mer. - Så sosiallæren forplikter meg som kristen? Ja, det gjør den. Kirkens sosiallære ber oss ta konkret ansvar for menneskets ukrenkelige verdighet. Da er disse prinsippene gode veiledere. Rettferdighet og nestekjærlighet i handling forutsetter at vi ser og oppfatter situasjoner, at vi bedømmer dem i lys av sosiallæren, og at vi handler for å endre situasjonen etter beste evne. Vi bes med andre ord om å ta del i Guds kontinuerlige 4

5 Tekst: Peter Kristvik Risholm TEMA Fasteaksjonen Miljø og moral 2009 skaperverk sammen med alle mennesker av god vilje. Det dreier seg om å inkludere og fornye i det nære, i familien og der vi bor, og i det internasjonale landskap. - Mange snakker om sine rettigheter som en menneskerett hva er en menneskerettighet? Ja, det kan det være greit å klargjøre. Vi snakker om internasjonale og universelle menneskerettigheter. Når interessegrupper fremmer krav som de ønsker samfunnet skal akseptere, betegner de ofte disse som menneskerettigheter. For å kunne bruke begrepet menneskerettigheter må disse være anerkjent som internasjonale eller universelle menneskerettigheter. Vi har å gjøre med internasjonale menneskerettigheter når en rekke stater er enige om dette og undertegner en konvensjon som ivaretar dem. Universelle menneskerettigheter brukes om menneskerettighetene som er nevnt i FNs menneskerettighetserklæring. Disse oppfattes å være så grunnleggende at de følger direkte av det å være menneske, de gis oss med andre ord ikke av noen stat. Når en stat undertegner en konvensjon om internasjonale menneskerettigheter forplikter den seg til å respektere, beskytte og gjennomføre disse menneskerettighetene. - Er det likhetspunkter mellom sosiallæren og menneskerettighetene? Ja, det er mange og viktige likheter. En vesentlig likhet er at menneskerettighetene bygger på samme grunnprinsipp nemlig menneskets verdighet. I sosiallæren holdes de universelle og internasjonale menneskerettighetene høyt, og den ser det som en viktig oppgave å fremme og forsvare dem. På mange måter er menneskerettighetene et speilbilde av Kirkens sosiallære. Men det er også vesentlige forskjeller. - Hva er forskjellene? En hovedforskjell er at sosiallæren gir oss troende et medansvar, egentlig en plikt, til å fremme det felles gode, solidaritet, rettferdighet, ja nestekjærlighet gjennom handling. Menneskerettighetene derimot gir individet rettigheter, men i liten grad plikter. Her er det staten som har plikter til å respektere, beskytte og oppfylle menneskerettighetene. I sosiallæren bes vi som troende om å delta aktivt i samfunnet og påvirke myndighetenes politikk i samsvar med sosiallærens 5

6 grunnleggende prinsipper. Sosiallæren krever mye av oss som troende, menneskerettighetene krever mye av staten. Men det er også verdt å merke seg at sosiallæren uttrykker klart hvordan staten og det internasjonale samfunn bør fungere nemlig til det felles gode. - Kan du gi flere eksempler? Vel, se deg rundt, nært og fjernt, og du oppdager din nestes nød og fattigdom, og hvordan enkeltpersoners og hele gruppers menneskeverd krenkes. Du har som kristen et medansvar for at vedkommende blir inkludert i det felles gode. At du og jeg må ta ansvar er hovedforskjellen fra menneskerettighetene. Handle kan vi gjøre på mange måter; gjennom menighetens diakoni- eller Caritas-gruppe; gjennom andre organisasjoner; helt på privat basis og gjerne begynne med det nære i familien; ved å støtte internasjonalt utviklingsarbeid i fattige land, dette for å nevne noe. Du kan gi av noe du 6 selv trenger, det være seg av din tid eller økonomisk bidrag som ikke bare er av din overflod. Som innbyggere av et rikt land forbruker vi sammen med innbyggere i andre rike land det meste av verdens ressurser. Internasjonale menneskerettigheter sier lite om det felles gode, men snakker om alles rett til utvikling. I sosiallæren er det felles gode et helt grunnleggende begrep som betyr i klartekst at du og jeg må vurdere vårt forbruk i lys av at skaperverkets begrensede ressurser som er ment for alle, også alle verdens fattige. På samme måte er sosiallæren klar på at vi er forpliktet til å ivareta jordens miljø på en slik måte at kommende generasjoner også kan ta del i Guds vidunderlige skaperverk, og her utvikle sitt fulle menneskeverd. Internasjonalt ressursog miljøsamarbeid har ikke kommet så langt i å pålegge ansvar. Sosiallæren går mer i dybden enn menneskerettighetene i å forsvare menneskets ukrenkelige verdighet. Verdt å nevne er synet på arbeid som sosiallæren uttrykker slik; arbeid er til for menneskets skyld og ikke omvendt. Det er alltid mennesket som er arbeidets hensikt og arbeid har forrang foran kapital. Et annet eksempel er retten til liv, menneskerettighetene tar ikke stilling til provosert abort, mens sosiallæren verner om alt liv. - Til slutt, hvordan får vi bedre kunnskap om sosiallæren? Vi i Caritas har laget et sammendrag av sosiallæren som i disse dager legges ut på vår hjemmeside. Vi holder gjerne foredrag om sosiallæren for interesserte menigheter, i katekesen og på skoler. Se også på Oslo Katolske Bispedømmes hjemmeside under Kommisjonen for rettferdighet og fred. Og så anbefaler vi selvfølgelig at man kjøper Compendium of The Social Doctrine of the Church, den selges i St. Olav bokhandel i Oslo. n

7 En tamilsk kvinne på flukt samler sammen tingene sine (Foto: Reuters/Stringer courtesy Sri Lanka: De siviles lidelser øker - Begge parter må ta ansvar Den humanitære situasjonen nord på Sri Lanka blir verre for hver dag som går. Sannsynligvis er to-tre hundretusen mennesker innesperret i den fjorten kvadratkilometer store såkalt sikre sonen i Mullaitivu på nordøstkysten av øya. Forholdene i denne sonen er svært vanskelige, med mangel på mat, vann, sanitæranlegg og helsetjenester. I følge den velrenommerte menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch er 2700 mennesker drept i dette området de siste to månedene, og tallet øker stadig. Til tross for at regjeringen offisielt benekter det, er det hevet over enhver tvil at området blir beskutt med granater av regjeringsstyrkene. Samtidig bidrar LTTE (Tamiltigrene, den tamil- 7

8 8 (Foto: Reuters/Buddhika Weerasinghe courtesy

9 ske separatistbevegelsen) til blodsutgytelsen ved å hindre sivile fra å forlate området, og bruker dermed befolkningen som menneskelige skjold. I løpet av de to siste månedene har bare 4000 alvorlig skadede eller syke sluppet ut av området ved hjelp av Røde Kors. Caritas Norge mener at både LTTE og regjeringen må ta ansvar for å finne en løsning for de mange tusen sivile som nå lever i elendighet i den såkalte sikre sonen. Begge parter må gi befolkningen mulighet til å forlate området, men uten at de dermed blir internert og behandlet som krigsfanger andre steder. Det kan ikke aksepteres at sivilbefolkningen blir brukt som brikker i en politisk maktkamp deres rettigheter må sikres og respekteres. For å få bedret den akutte situasjonen for den utsatte befolkningen, må både LTTE og regjeringen snarest gi humanitære organisasjoner full tilgang og mulighet til å arbeide trygt og effektivt. Det er grundig dokumentert at begge parter i denne konflikten har gjort seg skyldige i en lang rekke brudd på internasjonal humanitær rett (se bl.a. Human Rights Watch rapport War on the Displaced på www. hrw.org). Caritas Norge oppfordrer partene til å avslutte krigføringen og voldshandlingene, og få i gang forhandlinger om en fredelig, rettferdig og varig løsning. Fortsatte voldshandlinger og overgrep mot sivile er uansvarlig og forkastelig, og bidrar ikke til å løse konflikten. n fakta om Sri Lanka INDIA Innbyggere: 19,3 millioner Hovedstad: Colombo SRI LANKA Colombo Plass på Human Development Index*: 99 Forventet levealder ved fødsel: 74 år Analfabetisme: 8 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,1 % Antall internt fordrevne: Tamilske gutter spiller cricket i en interneringsleir i Vavuniya (Foto: Reuters/Nir Elias courtesy

10 Kirkelig fredssamarbeid på Filippinene Gjennom sitt nettverk og sin struktur kan Kirken med sitt budskap om nestekjærlighet spille en unik rolle i fredsbygging. Kirkens rolle, oppgave og posisjon har gjort det naturlig for Caritas å engasjere seg i freds- og forsoningsarbeid. Caritas og Kirkens Nødhjelp deltar i et samarbeidsprosjekt i regi av Kirkelig fredsplattform på Filippinene. Vi er der for å assistere fredsbyggende tiltak og for å være med i et økumenisk prosjekt hvor samarbeid mellom kirkene på Filippinene står i fokus. Dette arbeidet startet i Målet er at partene i en langvarig konflikt skal gå tilbake til forhandlingsbordet, og at det skal føre til fred. Norge har i flere år vært involvert i meglingen mellom partene. De formelle forhandlingeene brøt sammen for to år siden. Den politiske konflikten i landet er komplisert. Filippinene er et land med store sosiale kontraster det er rester etter et system innført under kolonitiden. De har en liten gruppe med rike landeiere og mange fattige mennesker, dessuten går 50 % av statsbudsjettet med til å betale gjeld. Sosiale og økonomiske reformer er nødvendig hvis store deler av befolkningen skal kunne løftes ut av fattigdommen. I tillegg er det svært mange multinasjonale selskap som driver industri og gruvedrift. Filippinerne som jobber for disse selskapene har ofte svært dårlige arbeidsforhold. I førti år har det vært en voldelig konflikt mellom regjeringen og den kommunistiske opposi- 10

11 fakta om Filippinene sjonsbevegelsen National Democratic Front of the Philippines (NDFP). NDFP krever landreformer, industrielle reformer og større fokus på menneskerettighetene. Selv om det er store motsetninger mellom regjeringen og NDFP må disse løses, og derfor ønsker kirkeledere og folket at det skal forhandles seriøst. Kirkelederne kan være med på å få partene til å snakke sammen, og også få spredd bevissthet på grasrotplan om at rettferdighet og fred kan oppnås. Både regjeringen og NDFP har opprettet egne fredspanel, og det har vært gjennomført både offisielle og uformelle samtaler I fjor møttes de i Oslo. Fredsplattformen har en viktig rolle å spille, den snakker med begge parter og hører på synspunktene. Den bidrar til at det blir mer åpenhet og kunnskap rundt konflikten. Det holdes mange workshops og gis informasjon i regionene og på landsbygda. Fredsprosjektet er altså noe så enkelt og samtidig så uendelig komplisert som å få folk til å snakke sammen om fred og å ville fred. Etter Oslo-konferansen sa erkebiskop Ledesma, en av presidentene i PEPP (Philippine Ecumenical Peace Platform): Utsiktene til en avtale er nå bedre enn på lenge. Blant annet har møtet med Utenriksdepartementet bidratt til dette fordi norske myndigheters engasjement er med på å skape en nøytral møteplass. I tillegg har møter med norske kirkeledere og økumeniske grupper og samtalene med filippinerne i St. Olav katolske menighet vært givende fordi dette er med på å skape engasjement og bevissthet rundt konflikten. Dette er viktig for å få partene til å snakke. På Filippinene har PEPP holdt mange samlinger rundt om i landet for å øke bevisstheten om fred og øke entusiasmen for å delta i bevegelsen for rettferdighet for alle. Dette er utrolig viktig i et land hvor det nest etter Colombia foregår flest politiske mord og bortføringer. n Manila SØR-KINAHAVET MALAYSIA Innbyggere: 88 millioner Hovedstad: Manila FILIPPINENE Plass på Human Development Index*: 102 Forventet levealder ved fødsel: 72 år Analfabetisme: 4,4 % INDONESIA Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,1 % Prosjektets mål er: Å opprette en Filippinsk økumenisk fredsplattform (PEPP) og å styrke et kirkelig nettverk for fred på Filippinene. Å støtte talsmannsarbeid for å få partene i konfliktene til forhandlingsbordet Å utvide fredsbevegelsen og solidariteten blant kirkefolket Å holde en kirkelederkonferanse i Oslo for å vinne forståelse og solidaritet også fra norske kirkeledere 11

12 Vi bekjemper fattigdommen Demokrati og menneskerettigheter i Honduras Honduras defineres av FN som et mellom-utviklingsland, men forskjellene på de rikeste og fattigste er store. Halvparten av landets åtte millioner innbyggere lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. 35 % av befolkningen lever for under 2 USD om dagen, og 15 % lever for under 1 USD om dagen. 13 % av befolkningen har ikke tilgang på rent drikkevann og 23 % av befolkningen er underernært. Caritas Honduras mener landets fattigdom er et resultat av dårlig styresett, korrupsjon og svake demokratiske strukturer. 12 Korrupsjon Honduras har en liten, lukket økonomisk og politisk elite som er svært korrupt, men landet gjennomsyres av korrupsjon i alle institusjoner og på alle nivåer. Dette hindrer landets utvikling, og etableringen av et reelt demokrati. Demokratiet i Honduras er svakt. På anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency Internationals korrupsjonsindeks ligger Honduras på 126. plass av 180, der 180 er mest korrupt. Norge

13 havnet på 14. plass. Honduras er dermed det mest korrupte landet i Mellom-Amerika, og det fjerde mest korrupte landet i Latin-Amerika. Caritas Honduras har beregninger som viser at landet årlig mister 894 millioner USD (ca 6 milliarder norske kroner) i korrupsjon og skattesnyteri, inkludert 277 millioner USD i årlige skattefritak som regjeringen innvilger diverse bedrifter. Beløpet Honduras hvert år mister til korrupsjon kunne løftet fattige honduranere ut av ekstrem fattigdom ved å skape arbeidsplasser med et lønnsnivå litt over minstelønn. Rammer rettsstaten I tillegg til at korrupsjon gjør landet fattigere, rammer det også rettsstaten. En rekke statsansatte jurister sultestreiket mellom syvende og fjortende mai i fjor. De mente deres overordnede hindret dem i å avdekke grove korrupsjonsforhold i staten. Streiken utviklet seg til en 38-dager lang folkeprotest mot den institusjonaliserte korrupsjonen i landet. Protesten forlangte også rettferdighet og verdighet for alle. Caritas Honduras opprettet sammen med andre institusjoner en forhandlingskomité som skulle forhandle frem en løsning på streiken og protestene. Komiteens erfaringer under disse forhandlingene var at kongressens medlemmer ikke var interessert i å forsvare rettsstaten mot politisering, straffeforfølgelse eller korrupsjon. De var mer opptatt av å forsvare egne interesser. Men, forhandlingene førte til en endring i loven for å sikre aktoratets uavhengighet fra de politiske partier. Caritas vil styrke demokratiet Caritas Honduras mener at demokratiet må bygges nedenfra og opp. Da må sivilsamfunnsorganisasjoner styrkes, menneskerettighetene må fremmes, og den lokalbaserte utviklingen må styrkes. Det må også bygges en kultur for innsyn og åpenhet. For å gjøre nettopp dette er talsmanns- og påvirkningsarbeid en av de sentrale arbeidsmetodene til Caritas Honduras. For å få bukt med korrupsjonen, det demokratiske underskuddet og rettsløsheten i Honduras, ønsker Caritas Honduras å utvide rekrutteringsgrunnlaget for politiske verv. Derfor fakta om Honduras BELIZE GUATEMALA EL SALVADOR Innbyggere: 7,4 millioner Hovedstad: Tegucigalpa HONDURAS Plass på Human Development Index*: 115 Forventet levealder ved fødsel: 68 år Analfabetisme: 23 % DET KARIBISKE HAV Tegucigalpa NICARAGUA Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 1,5 % 13

14 hjelper de sivilsamfunnsorganisasjoner i å bli demokratiske, åpne, tydelig og etterrettelige. Caritas Honduras lærer opp sivilsamfunnsledere i demokratiske grunnprinsipper og holdninger, og gir opplæring i talsmannsarbeid. Lang prosess Å bygge opp et demokratisk samfunn som respekterer menneskerettighetene, der alle innbyggerne har like muligheter og rettigheter, er ikke gjort på en-totre. Men Caritas Honduras kan vise til gode resultater. De som har fått opplæring i demokrati og lederskap er i dag mer selvsikre og bevisste. Sivilsamfunnsorganisasjonene er styrket og har blitt gode på talsmannsarbeid. Denne innsatsen har ført til at det har blitt dannet borgerkommisjoner for offentlig innsyn, talsmannskommisjoner, nye sivilsamfunnsorganisasjoner og styrkede lokalpolitiske organer som i dag fungerer som forbilde for andre kommuner. Caritas Honduras Caritas Honduras er en profesjonell organisasjon. De får realisert mange av sine mål. Med sitt landsomfattende nettverk av engasjerte samarbeidende lokalsamfunnsbaserte organisasjoner, er de en endringsagent i det honduranske samfunn. n KORT & GODT Adventsaksjonsrekord! Igjen! Beløpet som ble samlet inn under Adventsaksjonen 2008 er på hele ,- kroner! Caritas gratulerer NUK og de unge katolikkene i Norge med en fantastisk innsats i forbindelse med aksjonen. Tusen takk skal dere ha, alle sammen! Karitativt Utvalg i NUK 14

15 For flere nyheter, se: Kari-Mette Eidem ny leder for Kirkelig fredsplattform Caritas Norges generalsekretær, Kari-Mette Eidem, er valgt til ny leder for styringsgruppa for Felleskirkelig plattform for fred og forsoning. Fredsplattformen er et samarbeidsprosjekt mellom Caritas Norge, Norges Kristne Råd, Mellomkirkelig Råd for den Kari-Mette Eidem Norske Kirke, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME) og Kirkens Nødhjelp. Sekretariatet er lagt til Norges Kristne Råd. Fredsplattformen ønsker å fremme kirkens fredsoppdrag ved å styrke norske kirker og kirkelige organisasjoners internasjonale engasjement og samarbeid for fred og forsoning. Fredsplattformen har bidratt i fredsprosesser en rekke steder i verden, og er for tida spesielt aktive i Filippinene (se artikkel på side 10). n Ny medarbeider i Caritas Norge Caritas Norge kunne i slutten av februar ønske en ny medarbeider velkommen: Geir K. Lindahl begynte da i jobben som programkoordinator med Uganda som hovedansvarsområde. Geir har utdannelse innen teologi, historie og språk, og har bred erfaring fra bistandsarbeid. Han har Geir K. Lindahl jobbet for bl.a. Norsk Luthersk Misjonssamband, Kirkens Nødhjelp og Flyktninghjelpen i Vest-Afrika gjennom flere år. Vi ønsker Geir hjertelig velkommen til Caritas! n Caritasinfo Utgis av Caritas Norge Postboks 5254, Majorstua Oslo Tlf.: Faks E-post: caritas@caritas.no Internett: Gavekonto: Ettertrykk anbefales med kildeangivelse Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Redaktør: Peter Kristvik Risholm Foto: Caritas dersom ikke annet er angitt Design & Layout: Gnizt Strategisk Design as Trykk: Bryne Offset AS Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder/informasjonsmedarbeider) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Latin-Amerika) Philip Amenuku (regnskaps- og kontormedarbeider) Peter Kristvik Risholm (informasjonskonsulent) Darya Rekdal (nødhjelpskoordinator) Bernt Gulbrandsen (innenlandskoordinator) Geir K. Lindahl (programkoordinator, Afrika) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale Caritasnettverket- Caritas Internationalis - som omfatter 162 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er virksom i over land og territorier.

16 Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Har du husket fasteaksjonen? I det dette nummeret av CaritasINFO går i trykken, er fastetida så vidt over, og mange har sendt inn sitt bidrag til årets fasteaksjon, som har temaet Guds skaperverk - vårt ansvar. Men det er nok en god del mennesker rundt omkring som ikke har husket å sende inn sitt fastebidrag ennå. Kanskje er du en av dem? I så fall er det fortsatt ikke for seint! Send ditt fastebidrag nå til Caritas gavekonto , og merk innbetalingen Fasteaksjonen Dermed bidrar du til Caritas arbeid for å beskytte miljøet og bidra til at de fattigste de som må bære de største konsekvensene av klimaendringen kan skape seg et bedre liv. Takk for din støtte! Caritas Norge caritas@caritas.no Gavekonto: Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: Faks: