1/januar Fasteaksjonen 2008: Guds skaperverk - vårt ansvar. Menighetens ansvar Teologisk økologi Vann til alle

Transkript

1 Caritasinfo 1/januar 2009 Fasteaksjonen 2008: Guds skaperverk - vårt ansvar Menighetens ansvar Teologisk økologi Vann til alle

2 leder Kjære leser, Temaet for årets fasteaksjon er Guds skaperverk - vårt ansvar. I skapelsesberetningen hører vi Gud si: Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden! Og det ble slik. Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, hvert sitt slag. Og Gud så at det var godt. Han sier også: I vannet skal det myldre av liv og fugler skal fly under himmelhvelvingen. Gud skapte alle slags ville dyr og alle slags fe og krypet på marken av alle slag. Og Gud så at det var godt. Når vi leser hele skapelsesberetningen i dag, slik den står beskrevet i første Mosebok, så kan noen og enhver rive seg i håret og lure på hva har vi egentlig gjort mot skaperverket, hvordan kan vi finne på å ødelegge noe så nyttig og vakkert som naturen vår? Utgangspunktet var en hel klode hvor vi kunne leve av ressursene og dele med hverandre. Har vi gjort det? Lever vi i en rettferdig verden av Guds kjærlighet? Vi må tenke på nytt, vi må lære oss å dele, vi må vise omsorg for skaperverket. Vi erfarer at når vi mottar askekorset på pannen askeonsdag, får vi en ny sjanse, vi får en mulighet til å besinne oss og til å tenke over livet og vår livsførsel på nytt. Vi kan velge en ny vei som skaper mer rettferdighet for alle. Snu om og tro på evangeliet sier presten. Vi må snu om og ta utfordringen. Slik kan vi få verdigheten tilbake, Med ønske om fred og alt godt. Kari-Mette Eidem Generalsekretær Innhold Teologisk økologi vennskapets etikk... 3 Fasteaksjonen 2009: Guds skaperverk vårt ansvar... 4 Grow Climate Justice... 8 Miljøvern - fra hjemmet til storindustrien...9 Fokus på trær Barnesidene Rent drikkevann til alle Full fres med norskundervisning i menighetene Grønn menighet Kort og godt Baksiden Forsiden: India, kurs i katastrofeberedskap. Tidligere finansiert av Caritas Norge.

3 Tekst: pater Arnfinn Haram OP TEMA Teologisk økologi Vennskapets etikk Foto: Katolsk.no Økologi og miljøvern har etter hvert også kommet på den kirkelige dagsorden. Oftest formuleres det som forvaltning av resurser, som en rent moralsk affære, som et spørsmål om etikk. Det henger sammen med at også teologien henger fast i det newtonske verdensbildet som har preget verden de siste par hundre årene. Skaperverket sett som en slags maskin, som ren materie, som et objekt, som en ting. Vi er blitt sterkt preget av den deistiske tenkningen; vi regner med en gud, en som satte alt i gang, som har gitt oss visse moralske prinsipper - men ellers har overlatt verden til oss og til seg selv og sine egne lover. Noe av det samme finner vi i protestantisk teologi, som jo på mange måter er preget av den moderne epokens gjennombrudd. Gud blir en mer eller mindre streng autoritet mens verden og naturen sekulariseres og tømmes for åndelig innhold. I Bibelen møter vi Gud ikke bare som den fjerne og opphøyede, men også som nærværende i sitt skaperverk: All jorden er full av hans herlighet (Jes 6) synger vi jo nettopp i eukaristifeiringen, i messen. I Salmenes bok er det en stadig gjenklang av hele skaperverkets lovprisning: ild og hagl, kulde og hete, regn og snø, dyr og fugler, fjell og hauger alt er skapt og forløst for å prise Gud sammen med mennesket, sammen med Israel og kirken som Guds folk (De tre menns lovsang i Daniels bok, Sal 145, 149 osv). Guds nærvær i skaperverket bekreftes også i Guds Sønns inkarnasjon i Jesus Kristus; som menneske av kjøtt og blod gjør han seg til ett med alt som er skapt, også materien, gjenreiser og fornyer det. Derfor bruker han også jordiske elementer i sakramentene. I messen bæres alt fram for Faderen i Kristus som et stort takkoffer, en eukaristi (gresk: takksigelse). Økologisk bevissthet handler derfor om noe mer enn om snusfornuftig nyttemoral og forvaltning. Det handler om å se og erfare hele skaperverket som et stort vennskap. Mennesket står sentralt, men det står ikke alene, det er en del av helheten; avhengig av de andre i felles avhengighet av Gud, han som åpner sin hånd og metter alt som lever med velsignelse (Sal 145). Det er denne vennskapets og eukaristiens etikk vi må gjenoppdage for at vår livsform og livsfølelse skal forvandles, også politisk. 3

4 Bildene til denne artikkelen er fra et kurs i katastrofeberedskap arrangert av Caritas India, delfinansiert av Caritas Norge (foto: Kirsten S. Natvig).

5 Tekst: Peter Kristvik Risholm TEMA Fasteaksjonen Miljø og moral 2009 Fasteaksjonen 2009: Guds skaperverk - vårt ansvar I år har Caritas Norge miljø og bærekraftig utvikling som årstema. Dette er også temaet for årets fasteaksjon. Dette nummeret av CaritasINFO vil derfor handle om nettopp dette: Miljø, klima og konsekvensene dette har for de aller fattigste. Miljø og moral Når klimaforandringene rammer de fattigste og hjelpeløse hardest er ikke ivaretakelsen av miljøet lenger bare miljøorganisasjonenes mandat. Spesielt ikke når vi vet at det er de industrialiserte land og den velstående delen av verdens befolkning som er årsaken. Da ligger dette også innenfor Caritas virkeområde, som er sosial rettferdighet. Pave Johannes Paul II sa om global oppvarming at dette i tillegg til å være en miljøsak også handler om sosial rettferdighet, og løsningen på problemet avhenger av et moralsk ansvar og en global solidaritet. Global oppvarming Å søke det felles beste betyr å benytte seg av de nye mulighetene for en redistribusjon av rikdom blant planetens forskjellige områder, til fordel for de underprivilegerte som til nå har vært ekskludert eller satt til sides i den sosiale og økonomiske fremgangen. Den katolske kirkes sosiallærekompendium, paragraf 363. må betraktes som mer enn økonomisk teori og partipolitikk, det handler om Guds skaperverk og den menneskelige familie. Det som kan defineres som vårt økologiske ansvar er integrert i katolsk sosiallære. Det tar utgangspunkt i en sakramental betraktning av universet som definerer mennesket som ansvarlig for jordens skjebne. Det må rå en konsekvent respekt for menneskelig liv som naturlig nok må utvides til hele skapelsen. Vi må erkjenne og akseptere den etiske betydningen av en global gjensidig avhengighet og det felles beste. Det mangler en nødvendig solidaritetsetikk som fremmer et samarbeid 5

6 I globaliseringens tidsalder må solidaritet mellom generasjoner understrekes maksimalt. Den katolske kirkes sosiallærekompendium, paragraf 367. og en rettferdig fordeling i verdenssamfunnet. Videre mangler det en forståelse for hensikten med de skapte ting. Jordens ressurser er til for alle og skal brukes deretter. De fattige må gis forrang. Vi trenger en forståelse av og respekt for miljøet som leder oss i en retning som respekterer den menneskelige verdighet og grensene for materiell vekst. Den vestlige verdens makt og rikdom tilsier at den har et særskilt ansvar for å beskytte verden og dens befolkning ved å hindre global oppvarming. Regjeringene har et spesielt ansvar, det skal ikke være slik at hvordan man velger å

7 Tekst: Peter Kristvik Risholm TEMA Fasteaksjonen Miljø og moral 2009 ivareta miljøet skal bestemmes av markedskreftene. Hvorvidt vi klarer å stoppe denne prosessen vil fortelle oss noe om vi er vårt ansvar bevisst. Pave Johannes Paul II påpekte behovet for en ny solidaritet. Den økologiske krisen avslører et akutt behov for en ny solidaritet, spesielt i relasjonene mellom utviklingsland og de land som er industrialiserte, sa vår forrige pave. Bare med en rettferdig og bærekraftig utvikling kan fattige nasjoner hindre fortsatt forringelse av miljøet og forhindre den ødeleggende effekten av den typen utvikling de allerede industrialiserte land har gjennomgått og som har brukt naturressursene uansvarlig. Ved å ignorere og å bidra til ødeleggelsen av miljøet, rammene for vårt hjem, ved å forbrenne mer og mer fossilt brennstoff feiler mennesket i å ta vare på den gaven verden er, gitt oss av Gud. Forvaltning betyr at vi skal ta vare på skaperverket og få det til å blomstre. Istedenfor gjør vi det motsatte. Vi ødelegger det. Når global oppvarming truer menneskers verdighet og livskvalitet illustrerer dette en skremmende mangel på respekt for Guds skaperverk. Løsningen på dette problemet ligger i et globalt samarbeid og solidaritet og omtanke for det felles beste, som er kjernetemaer i katolsk sosiallære. Den katolske sosiallærens prinsipp om forrang for de fattige gjør det også klart at det er de rikeste som må justere sin økonomi, selv om det krever å avse litt mer. Når vi skal ta vare på miljøet må vi samtidig ta hensyn til de fattigste. Det er de fattigste som lider mest under miljøforringelsene, og som har minst mulighet til å beskytte seg mot følgene av klimaendringene. Blodig urettferdig er det også at det er de som har minst ansvar for situasjonen som må bære de alvorligste konsekvensene, mens de som har forårsaket den slipper billigst unna. Den katolske sosiallærens prinsipp om forrang for de fattige gjør det også klart at det er de rikeste som må justere sin økonomi, selv Verdens tusen rikeste har like stor formue som verdens 2,5 milliarder fattigste. Nå vil jeg opprette en pakt med dere og etterkommerne deres og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle ville dyr som er hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden. 1. Mosebok 9: om det krever å avse litt mer. Når vi skal ta vare på miljøet må vi samtidig ta hensyn til de fattigste. Det er de fattigste som lider mest under miljøforringelsene, og som har minst mulighet til å beskytte seg mot følgene av klimaendringene. Blodig urettferdig er det jo også at det er de som har minst ansvar for situasjonen som må bære de alvorligste konsekvensene, mens de som har forårsaket det slipper billigst unna. Vi i vesten har en jobb å gjøre. Forbruket i de industrialiserte landene forblir den enkeltstående største grunnen til ødeleggelsen av miljøet i hele verden. n 7

8 GROW CLIMATE JUSTICE - Klokken tikker for politikere, forskere og aktivister for å levere en handlingsrettet plan på FNs klimakonferanse i København på slutten av Vi vil at regjeringer etablerer en bindende klimaavtale får årene etter Avtalen må håndtere klimaforandringene samtidig som den respekterer og fremmer sosial rettferdighet. Det betyr å kutte utslippene drastisk og å støtte de som rammes hardest. Klimaforandringene koster liv. Det så vi i India, Nepal, Haiti, Cuba og Honduras i fjor med en rekke kraftige stormer. Klimarelaterte katastrofer er tredoblet i løpet av de senere år, og de fattigste er de mest sårbare. Vi vil fortsette vår kampanje Grow Climate Justice og vi oppfordrer andre til å delta. Lesley-Anne Knight Generalsekretær i Caritas Internationalis Biskoper og representanter fra 170 katolske instanser har bedt FNs klimakonvensjon om å reflektere over behovene til de fattige i utviklingsland. Grow Climate Justice ble lansert under klimasamtalene i Poznan, Polen. Kampanjen er et initiativ av Caritas Internationalis, CIDSE (Catholic International Cooperation for Development and Solidarity) og andre katolske frivillige organisasjoner, der kravet er umiddelbar handling for å stoppe klimaforandringene. I kravet ligger også at de fattigste landene må få økonomisk støtte til å håndtere krisen som finner sted. De er de rike landene som må ta regningen for det de har påført resten av verden av lidelse på grunn av klimakrisen. Industrialiserte land står for 70 % av utslippene av karbondioksid siden starten på den industrielle revolusjon. Samtidig er utviklingsland mest sårbare for forandringene i været, stormer og andre konsekvenser som følge av klimaforandringene, og de har liten kapasitet til å håndtere det som skjer. - Mennesker i land som Bangladesh er helt avhengig av vannet. Vårt jordbruk og hele vår kultur er basert på vann fra regn og elver. Forandringer i regnfallsmønsteret, hardere stormer og lengre tørkeperioder koster allerede både liv og levebrød. Vi har sett at i løpet av de senere år har behovet for nødhjelp og bistand økt dramatisk. Det er beregnet at i løpet av de neste 10 år vil det være 200 millioner Verdens 500 rikeste forbruker det samme som verdens 416 millioner fattigste. klimaflyktninger. Av disse antar man at 25 %, 50 millioner, er fra Bangladesh, sier biskop Theotonius Gomes C.S.C, president i Caritas Bangladesh. Kampanjen samler hundretusener av katolikker for å be sine regjeringer om å framforhandle en sosialt rettferdig klimaavtale. Avtalen bør inneholde konkrete tiltak og forpliktelser til å redusere utslipp og til å hjelpe utviklingsland med å håndtere konsekvensene av det som allerede skjer som følge av klimakrisen. n Følg med på våre sider og for å delta i kampanjen! 8

9 Tekst: Dag Albert Bårnes TEMA Miljø og bærekraftig utvikling Lokale bønder i Kopa forsøker å redde det som reddes kan før landet deres gjøres om til produksjonsfelt for bio-olje. Zambia Miljøvern - fra hjemmet til storindustrien Zambia er et av verdens fattigste land til tross for at det er et fredelig land. De har ikke vært innblandet i kriger eller hatt blodige konflikter i moderne tid. Likevel er de rangert som nummer 165 av 177 land på FNs liste over menneskelig utvikling. Det er bare ti av landene som var på listen i 1990 som har hatt nedgang i indekstallet fram til 2006, og blant de ti er det bare ett land som har hatt større nedgang enn Zambia, det lille fjellandet Swaziland som har verdens høyeste forekomst av hiv. Zambia sliter med lite bærekraftig jordbruk, avskogning, forurensing av vassdrag, mangelfulle systemer for håndtering av søppel og luftforurensing fra åpen ild, biltrafikk og i visse områder industri. Den femte nasjonale utviklingsplanen (PRSP) har miljøvern og miljøbevissthet som tverrgående tema og vil prioritere dette innenfor alle sektorer og øke folks generelle kunnskap på området. Zambias omfattende gruvedrift har skapt og skaper alvorlige miljømessige problemer. Blacksmith Institute utarbeider årlig en liste over de ti verst forurensede stedene i verden. Kabwe, Zambias fjerde største by, er på den lista pga store mengder bly og kadmiumutslipp fra gruvevirksomhet. Landbruk 85 % av befolkningen lever av landbruk, som ofte er preget av svibruk og utarming av jorda, skogbruk som ofte er preget av avskoging og lite bærekraftig bruk av våtmarksområder og innlandsfiske. Caritas Norge samarbeider med Caritas i Zambia og tre bispedømmer nord i landet om å møte disse utfordringene, blant annet gjennom opplæring i miljøvennlig landbruk, skogplanting, forvaltning av vannkilder og våtmarksressurs og forvaltning av fisk og vilt. Fokus på miljøvern begynner i hjemmet, hvor det legges til rette for avfallshåndtering, hygiene og gode sanitære forhold. Mesteparten av energien i Zambia kommer fra biobrensel. I denne sammenhengen betyr det rett og slett ved eller trekull. Som hovedkilde til matlaging og oppvarming gjør den store innhugg i skogen, og står sammen med svibruk som en av de største bidragsytere til den delen av klimaendringen i Afrika som er selvforskyldt. Programmet prioriterer tiltak for å bedre utnyttelsesgraden av brennstoffet. Biobrensel Biobrensel har fått en positivt 9

10 fakta om Zambia TANZANIA ANGOLA DR KONGO Verken slagghaugene eller utslippene fra smelteverket i Kitwe er spesielt miljøvennlige. NAMIBIA BOTSWANA ZAMBIA Innbyggere: 11,4 millioner Hovedstad: Lusaka Lusaka Plass på Human Development Index*: 165 Forventet levealder ved fødsel: 37 år Analfabetisme: 19 % ZIMBABWE MOSAMBIK Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 17 % MALAWI klang i manges ører fordi det kan erstatte ikke-fornybar energi. Biobrensel omfatter all fornybar energi som kommer fra planteriket. På verdensbasis er nok ved og trekull den mest brukte energikilden. Mer populært er biodrivstoff fordi det kan erstatte oljeprodukter, blant annet som drivstoff i biler. Utfordringen er at produksjon av slikt drivstoff krever store landarealer som er utmerket for matvareproduksjon. Den globale prisøkningen på mat skyldes delvis nettopp dette. I Zambia holder man øye med internasjonale selskaper som ønsker å starte slik produksjon. I den lille landsbyen Kopa kjøpte et selskap opp store mengder land av lokale høvdinger. Folk ble fordrevet fra sine hjem og landområder, før den nystartede Caritas-gruppen tok affære sammen med Caritas i bispedømmet og på nasjonalt nivå. Gjennom dette arbeidet fikk man avtaler som sikret at folk kunne bli i sine hjem og dyrke sin jord som tidligere. Gruveindustri Zambia hadde en god økonomisk utvikling etter selvstendigheten i Denne økonomiske veksten var i hovedsak basert på utvinning av kopper. Gruveselskapene ble etter hvert nasjonalisert, og Zambia Consolidated Copper Mines Ltd var på midten av åttitallet et av verdens største gruveselskap. I tillegg til inntekt til staten, ga virksomheten gode arbeidsplasser, det ble bygd gruvelandsbyer med godt utbygd offentlig tjenestetilbud og gode boliger. Kopperprisene raste på slutten av åttitallet, og etter råd fra det internasjonale samfunn lånefinansierte Zambia tapet, noe som etter hvert medførte de facto konkurs. Noe måtte gjøres, og på nittitallet ble tøffe økonomiske reformer gjennomført, inkludert billigsalg av det statlige gruveselskapet. Dette medførte helt andre vilkår for dem som fikk beholde jobbene sine, og på de miljømessige områdene tok ikke de nye eierne ansvar for verken egne eller langt mindre fortidens miljøsynder. Flere av Zambias gruvebyer har noen av verdens største utslipp til luft, jord og vann av til dels svært giftige metaller. Caritas Norge støtter Caritas Zambia i deres rolle som en ledende organisasjon innen påvirkningsarbeid for å få myndighetene til å håndheve gjeldende lover og gruveselskapene til å respektere dem. n 10

11 Fr. Vincent Byansi viser fram barskogen i Kakooge. Dette treet er et av de få som vokser i dette harde jordsmonnet. Etter en tid bidrar skogen til å endre jordsmonnet slik at andre planter også kan gro der. Uganda - med fokus på trær Uganda består nå i stor grad av savanner, blant annet fordi det meste av landets regnskog har blitt hogget ned. I mange områder holdes vegetasjonen nede med svibruk. Sammen med utstrakt overbeite medfører dette jorderosjon mange steder. Det lille som er av skog og mye av tilveksten går til å dekke et stadig økende behov for trekull. Victoriasjøen som deles med Tanzania og Kenya er sammen med de andre vassdragene i landet utsatt for overfiske og forurensing. Deler av sjøene er i ferd med å gro igjen som følge av store mengder vannhyasinter. Foruten de til tider mange skogbrannene og bruken av trekull til matlaging, forurenses luften i sentrale strøk av en stor og gammel bilpark. Treplanting I likhet med Zambia er den jevne ugander svært avhengig av landbruk. Landbruket i landet er generelt mye mer effektivt i Uganda enn i Zambia, ettersom Zambia har en befolkningstetthet på drøyt 11

12 fakta om Uganda SUDAN DR KONGO UGANDA Kampala KENYA TANZANIA VICTORIASJØEN RWANDA Innbyggere: 27,3 millioner Hovedstad: Kampala Plass på HDI*: 154 Forventet levealder ved fødsel: 47 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 19 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 6,7 % 15 personer pr km2 (omtrent som Norge), mens Uganda har over 150 på tilsvarende område. Det er fortsatt ikke veldig mye Belgia har mer enn 350 personer pr km2 men det er en del når de fleste skal få sitt daglige brød fra eget småbruk. Skog- og treplanting er viktig, ikke minst for å beskytte mennesker, dyr og planter mot den sterke solen under ekvators himmel. Det er viktig for å opprettholde grunnvannstanden og bevare klimaet. I samarbeidet med Caritas Uganda drives både regulær skogplanting og planting av nyttetrær på småbrukene. Effektive kokemuligheter Verken induksjons- eller gassovn er begreper som inngår i de fleste afrikaneres liv, ei heller i Uganda. De fleste koker sin daglige matoke (melbanangrøt) over åpen ild. Og det skal litt brensel til når god matoke krever flere timers koking. Derfor er et godt miljøtiltak å bygge energibesparende ovner. Om man får bygd en pipe blir lufta i kjøkkenhytta mye bedre. Det kan forlenge livet til kvinnene som har sitt daglige ansvar der. n 12

13 Barnesidene Fastetiden Fastetiden starter med askeonsdag, det er den dagen vi får et askekors i pannen av presten. Fastetiden varer i 40 dager, og er en forberedelse til påsken. Påsken er den viktigste høytiden for oss kristne. Det er da vi feirer at Jesus døde på korset for vår skyld og sto opp igjen. Å faste betyr å gi avkall på noe, det kan være enten dessert til middag, godteri på lørdagskveldene eller noe annet man liker. I fastetiden er det viktig å tenke på hva som er viktigst i livet, på de virkelige ting. Vi oppdager raskt da at vennskap og Guds kjærlighet er både virkelig og viktig. Og kjærlighet til våre foreldre, og venner, men vi må også ha kjærlighet til de som vi ikke kjenner. Det er også viktig. Jesus kaller det å ha kjærlighet til sin neste, nemlig nestekjærlighet. Caritas betyr nettopp nestekjærlighet på latin, det er et gammelt språk, men vi bruker det ofte i kirken den dag i dag. Gud skaperverk vårt ansvar I Bibelen kan du lese om Noa og arken hans, har du hørt om den? Der sier Gud: Nå vil jeg opprette en pakt med dere og etterkommerne deres og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle ville dyr som er hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden. Hva tror dere Gud mente med dette? 13

14 Fastekryssord 1: Gir glede 2: Bygde en ark 3: Norges nasjonalhelgen 4: Norrøn gud 5: Døde på korset for oss Fastekryssordet er laget av Sunniva i 4. klasse på St. Paul skole. Tusen takk Sunniva. Kjempeflott! Tegninger Hva tror dere alle de fine tegningene handler om? 14

15 Tegningene er sendt inn av elever fra 1., 2., 3. og 4. klasse på St. Pauls Skolen 15i Oslo.

16 Har du lyst til å samle inn penger til fasteaksjonen? Dere kan jo for eksempel lage vafler og selge dem i kirkekaffen. Slik lager du kjempegode vafler: Vaffeltips 50 til 100 g smør 4 egg 5 ss sukker 1/2 ts kardemomme 4-4 dl hvetemel 1/2 ts bakepulver 5 dl melk Dette gir ca 10 vaffelplater. Smelt smøret i kjele eller mikrobølgeovn. Vaffelrøren kan blandes for hånd eller med mikser eller foodprosessor. Rør sammen mel og melk, ha i eggene og bland godt. Ha i smeltet smør, sukker, kardemomme (kan sløyfes) og bakepulver. Bland til en jevn røre. Har du rester av rømme kan du ha dette i røren også. La røren svelle i minst 15 minutter, gjerne litt lenger. (Skal den stå veldig lenge så sett røren i kjøleskap.) Virker røren for tykk når du skal steke vaflene kan du spe med litt kaldt vann eller mer melk. Lag en pante-flaske-aksjon Hvis dere synes det er litt kjedelig å lage vafler kan dere ha en pante-flaske-aksjon sammen. Det er så lett som bare det. Noen venner går sammen og leter etter tomme flasker. Det kan dere gjøre hjemme eller ute på gatene. Da får dere jo litt frisk luft også. Lag en bønn Lag en bønn med fasteaksjonstemaet Guds skaperverk vårt ansvar og send den til peter@ caritas.no, eller send den med tegning i post til: Caritas Norge, Postboks 5254, 0303 Oslo. Hvis du er heldig kommer den på nettsidene våre og i neste nummer av CaritasINFO. 16

17 Tekst: Kirsten Sandberg Natvig TEMA Miljø og bærekraftig utvikling En gutt leker i familiens hjem i Bonito Oriental. Honduras Rent drikkevann til alle 17

18 Jente med arr etter hudsykdom som følge av forurensingen i Valle de Siria San Martin. Tilgang til rent drikkevann er noe vi i Norge kan ta for gitt, men som folk i Honduras må kjempe for hver eneste dag! I Honduras har verken stat eller kommune ansvaret for å sørge for at folk får rent drikkevann. Dette må folk sørge for selv. Caritas Honduras har i alle år hjulpet lokalbefolkning med å organisere seg i vannkomiteer som har ansvaret for å sikre at vannkildene i skog og fjell ikke forurenses, og for å sikre vedlikehold av blant annet vannledninger. I dette viktige arbeidet inngår skogbevaring som en integrert del av arbeidet, fordi mange av de lokale vannkildene finnes i skogene. I Mellom-Amerika er vann et kommersielt gode. Vannkilder kan kjøpes opp av bedrifter, for eksempel utenlandske bedrifter som tapper vannet på flasker og eksporterer det som eksotisk kildevann til folk i andre land. Caritas Honduras støtter lokalbefolkninger i å passe på at vannet deres ikke 18

19 fakta om Honduras BELIZE DET KARIBISKE HAV GUATEMALA HONDURAS Tegucigalpa EL SALVADOR NICARAGUA Familieliv i Bonito Oriental. skal bli solgt, men at kontrollen over vannkildene skal beholdes av lokalsamfunnet. Caritas Honduras jobber både lokalt, kommunalt, på fylkesplan og nasjonalt opp mot lovgidning. De har vært aktive for påvirke landets lovgivning om vann og skogforvaltning, og jobber intenst for å endre den gjeldende svært uheldige loven om gruvedrift. Bonito Oriental Junta de agua, eller vannkomiteene, er organisasjoner som tar seg av vannforvaltning lokalt. Nærmest hvert lokalsamfunn i Honduras har en egen vannkomité som består av mellom 7 og 10 medlemmer fra lokalsamfunnet. I Bonito Oriental er det i alt 31 vannkomiteer som sammen velger representanter til den kommunale vannkomiteen. Denne lokale organisasjonsstrukturen har gjort vannforvaltningen i kommunen både deltakende og bærekraftig. I Bonito Oriental kom vannkomiteene for alvor i gang i etterkant av orkanen Mitch, da nødhjelpsarbeidet fordret en lokal struktur å jobbe gjennom. Det er også interessant å merke seg at kvinner har spilt en sentral rolle i grunnleggelsen av de lokale vannkomiteene. Det var nettopp blant kvinnene at behovet for innlagt vann, eller i det minste lettere Innbyggere: 7,4 millioner Hovedstad: Tegucigalpa Plass på Human Development Index: 115 Forventet levealder ved fødsel: 68 år Analfabetisme: 23 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 1,5 % 19

20 Dagbruddet i Valle de Siria San Martin. vanntilgang til husholdning, meldte seg først. Mens det var kvinnene som tok det opprinnelige initiativet, er det i dag flest menn som utgjør de lokale vannkomiteene. Vannkomiteene har oppnådd har oppnådd mye. 13 av kommunens 17 vannkilder, også kalt mikronedbørsfelt, er nå vernet. Dette innebærer at området rundt vannkildene er ubebodd, udyrket og at vernet for forurensning og felling av trær. Vannkomiteene har ved hjelp av støtte fra lokalsamfunnet og internasjonale organisasjoner kjøpt opp landet hvor vannkildene befinner seg. Parallelt med å verne utfører vannkomiteene opplæring av lokalbefolkningen i bærekraftig vannforbruk og vedlikehold av vannressursene. Dette har blant annet før til at lokalbefolkningen verdsetter vannet mer og har vært villige til å betale for verning av de lokale vannkildene, ved siden av å betale en liten månedsavgift (1/2 dollar) for vedlikeholdet av vannkilden som utføres av vannkomiteen. Lokalsamfunnet føler nå eierskap til egne vannressurser, og viser vilje til å verne om og også betale dette. Vannkomiteene står for vedlikehold av vannkildene, og er ansvarlige for distribusjon av vannet til innbyggerne. Som følge av beskyttelsen av vannkildene er nå vannet blitt renere og det er mindre utslag av vannbårne sykdommer. Ifølge den nasjonale loven om vann og sanitær er planen å gradvis redusere det nasjonale vann- og avløpsorganet SANA for å overføre stadig mer ansvar for vannforsyning til kommunene. Denne politikken har allerede ført til privatisering av vanntjenestene i noen kommuner og blant annet i byen San Pedro Sula. I Bonito Oriental håper man at man har bidratt til å motvirke en slik prosess ettersom det lokale eierskapet til vannet betyr mye for befolkningen. Gruvedrift Honduras er et rikt land! Det er stappende fullt av gull, sølv og andre attraktive mineraler. Dette oppdaget spanjolene tidlig, og de drev gruvedrift helt til de fant ut at de heller ville utvikle Honduras til å bli en av verdens ledende bananprodusenter. Ettersom det stadig lå flere uutvunnede gullårer under bakken, har mang et gruveselskap gått og siklet på muligheten til å utvinne gull og andre mineraler i Honduras. Sjansen bød seg for 10 år siden, da landet var i sorg etter at orkanen Mitch hadde ødelagt store deler av landet og drept over 5000 mennesker. Plutselig vedtok nasjonalforsamlingen en ny gruvelov. Gruveloven var blitt skrevet av internasjonale gruveselskaper, som lenge hadde ventet på en mulighet til å utvinne gullet i Honduras. Det sies at medlemmene av nasjonalforsamlingen ble godt betalt for å vedta gruveloven uten debatt. Umiddelbart skaffet de utenlandske gruveselskapene seg konsesjoner til å grave gull på 33 % av det honduranske territorium. Loven gir anledning til å utvinne mineraler over hele landet, uavhengig av om det er 20

21 Tekst: Kirsten Sandberg Natvig TEMA Miljø og bærekraftig utvikling nasjonalparker, skoger, vannkilder, turistattraksjoner eller nasjonale kulturskatter. De som eier området som det gis konsesjon til gruvedrift for, kan ikke sette seg til motverge fordi loven gir anledning til å ekspropriere jord til gruveformål. 100 km utenfor hovedstaden Tegucigalpa ligger det skogkledte jordbrukssamfunnet Valle de Siria. Hit kom et kanadisk gruveselskap for å starte gullgraving så snart den nye loven var på plass. Det første de gjorde var å hugge alle trærne, så tvangsflytte landsbyen der fabrikken deres skulle ligge. Det verste var imidlertid at de trengte vann for å drive med dagbrudd mye vann. Første tok de vann fra elven, men det var ikke nok. Så begynte de å ta grunnvannet. Dette har hatt to store konsekvenser for samfunnet i Valle de Siria. For det første ble det veldig lite vann til folk, fe og landbruk. For det andre ble vannet forurenset. Gruveloven legger ingen forpliktelser på gruveselskapene om at de ikke må forurense. Og det gjør de til gangs. Folk begynte å bli syke av det forurensede vannet, som viste seg å inneholde store doser av giften arsenikk som var blitt gravd opp med gullet, og siden kastet. Caritas i Honduras har engasjert seg for å hjelpe lokalbefolkningen i Valle de Siria. De har hjulpet folk å organisere seg, og det har vokst fram en sterk miljøorganisasjon som i dag ikke bare jobber med bevisstgjøring i forhold til gruvedriften i Valle de Siria, men i hele landet og i hele Mellom-Amerika. De har satt skadevirkningene ved dagbrudd på dagsorden. Endelig ser det ut til at de kan gå en delseier i møte: gruveselskapet som graver etter gull har bestemt seg for å legge ned gruvedriften i 2011! Den ødelagte skogen, den ødelagte landsbruksjorda og det forurensede vannet vil fortsatt være der i mange år etter at gruveselskapet har pakket sammen kofferten, men folk har i det minste fått et bevis Rodolfo er tvangsflyttet som følge av gruvedrift i Valle de Siria de San Martin. Han kjemper nå for lokalsamfunnesrettigheter, spesielt for retten til rent vann. på at det nytter å kjempe for en god sak, hvis man bare er mange nok og tålmodige nok. Siden den gang har Caritas Honduras og mange andre sivilsamfunnsorganisasjoner jobbet hardt for å endre gruveloven, som utelukkende tar hensyn til gruveselskapene, og ikke til Honduras befolkning. n 21

22 REPORTASJE Diakonalt arbeid i menigheten Tekst: Bernt I. Gulbrandsen Full fres med norskundervisning i menighetene Nå er mange menigheter i full gang igjen med norskundervisning for innvandrere. Hundrevis strømmer til de katolske menighetene med behov for å lære seg og praktisere norsk. I enkelte menigheter har slik undervisning foregått i mange år for innvandrere hovedsakelig fra Polen og land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Noen stiller spørsmål ved hvorfor menigheten skal engasjere seg i norskundervisning, er ikke dette det offentliges ansvar? Svaret er både ja og nei. Det offentlige tar ansvar og tilrettelegger for undervisning for flyktninger og de som har fått opphold på humanitært grunnlag, samt deres familier. Disse får gratis norskundervisning ( timer). Arbeidsinnvandrere må betale for norskundervisning og må kunne dokumentere 300 timers undervisning for å få bosetningstillatelse eller norsk statsborgerskap. Også slik undervisning organiseres av kommunene og beløper seg til kroner pr person som de må betale selv. De som kommer fra EØS-land, slik som for eksempel polske arbeidsinnvandrere, har ikke plikt til å lære seg norsk, men norskkunnskaper er helt nødvendig dersom de skal fungere godt i det norske samfunnet. Det er derfor mange som har behov for norskopplæring fordi det faller utenom det offentlige systemet eller fordi dette ikke gir gode nok norskkunnskaper. Hva gjør så menighetene med dette? Noen har en veldig profesjonell tilnærming og tilbyr 6 timers undervisning i uken på ettermiddags- eller kveldstid, de bruker pedagogisk utdannede lærere, og bringer elevene opp på et meget bra nivå. Noen av disse tar betalt, prisen ligger lavere enn på kommersielle kurs. Andre menigheter ser på undervisningen mer som et supplement til annen organisert undervisning og har to til tre timers gratis undervisning pr uke, de bruker pedagoger og andre med interesse for dette som lærere. Det finnes også kurs rettet inn mot familiegjenforente polske kvinner. Mange av disse har ikke fast arbeid og har i praksis hovedansvar for oppfølging av barna og deres skolegang. Det er derfor spesielt viktig at disse kan norsk. Allerede mange år tilbake ble det drevet avis- og samtalegrupper for nyankomne innvandrere i menighetene. Dette er fortsatt et godt tilbud fordi innvandrere først og fremst trenger å samtale med nordmenn for virkelig å lære språket. Caritas oppfordrer derfor alle menigheter som har innvandrere med behov for å bedre 22

23 Deltakere på norskkurs (foto: Christine Harvold). sine norskferdigheter om å finne hensiktsmessige former for å gi språkstøtte. Caritas Norge gir veiledning når det er behov for det. Sr. Marie-Kristin Riosianu, tidligere mangeårig rektor for St. Sunniva skole, er koordinator for norskundervisningen i St. Olav menighet i Oslo. Caritas- INFO har snakket med henne om tilbudet som menigheten gir. Hva kan det være som får menighetsmedlemmer til å stille opp som frivillige lærere i norskundervisningen kveld etter kveld i St. Olav menighet? De som stiller opp gjør det ut fra en vilje til å hjelpe våre nye trosfeller til å finne seg til rette både i det norske samfunnet og i menigheten. Hvor mange lærere og klasser har dere nå i første halvår 2009? Vi har 3 4 lærere og tre grupper i torsdagens første økt fra kl til I den andre økten fra kl til er det to grupper og 3-4 lærere. Hvilket inntrykk har du av behovet for norskundervisning i regi av St. Olav menighet? Mitt inntrykk er at det er et stort behov selv om fremmøtet er meget varierende. Det er mange som ringer og forhører seg om tilbudet. Problemet er oppmøtet. Mange møter opp meget upresist, dvs. i løpet av den første halvtimen til undervisningen. De fleste som møter er personer som ikke har en jobb å gå til. Hvilke gleder og hvilke utfordringer har dere i undervisningen? Selvsagt er det en stor glede å møte iveren de fleste har for å lære norsk. Utfordringen ligger for det første i at det er mange som ikke har noe norsk nettverk å støtte seg til, dvs. de har ingen utfordring i å måtte snakke norsk. Det er også en stor utfordring i at gruppene består av personer med flere språk, og det trenges stor kreativitet i å holde det hele i gang og levende. En annen utfordring er at det er flere av dem som ikke tar seg rå til, eller ikke har råd til å kjøpe seg lærebøkene som beløper seg til ca. kr. 700,-. En tredje utfordring er at vi aldri vet hvor mange som møter frem til undervisningen. Dette fører til at det er vanskelig å være godt forberedt. Menigheten kommer til å gå til innkjøp av CD-spillere så gruppene kan benytte det hjelpemiddelet i undervisningen. Vi bør få til å skape et godt miljø i hver av gruppene for å få deltakerne til å snakke sammen hver time. Målet er jo at de skal klare seg så godt som mulig på daglig norsk. n Søster Marie-Kristin Riosianu C.S.J. (foto: Katolsk.no) 23

24 tema Grønn menighet Tekst: Petter Bruce Skaperverket også menighetens ansvar! Gud skapte vår verden, og ga menneskene i oppdrag å ta vare på det han hadde skapt. Vi har gjort en nokså dårlig jobb, og derfor står vi i dag overfor store miljøutfordringer, ikke minst når det gjelder klima. Siden utfordringene er så store og krever omfattende løsninger, er det lett å bli handlingslammet og skyve ansvaret over på andre. Det er sant at hvis ikke regjeringer og myndigheter, FN og andre internasjonale organisasjoner tar ansvar og gjennomfører konkrete tiltak, vil klimakrisen ikke kunne løses men likevel er det av betydning det som gjøres lokalt av enkeltpersoner, grupper og organisasjoner. Ikke minst har det betydning det som gjøres av kristne menigheter og organisasjoner. Det er rimelig å forvente at nettopp vi som tror på Gud skaperen går foran og viser vei når det gjelder hvordan Hans skaperverk kan tas best mulig vare på. Men hvordan er det egentlig med miljøbevisstheten i din menighet? Er menigheten et forbilde for andre når det gjelder å tenke på miljø og rettferdighet i det daglige? Hvis man tenker seg om, er det faktisk en god del ting en menighet kan bidra med. Her er noen eksempler: Menigheten i Kristiansand bruker miljøvennlige kopper! Unngå bruk av engangsservice på kirkekaffen, møter og lignende. Bruke sparepærer, og slukke lyset i rom som ikke er i bruk Bruke produkter som er Fairtrade-merket og/eller miljømerket når det finnes, selv om det kanskje blir dyrere enn alternativene. Oppfordre kirkegjengere til å gå, sykle eller reise kollektivt og arbeide for forbedret kollektivtilbud på søndagsformiddagene. Kopiere og skrive ut på begge sider av arket. Formidle stoff om miljø og klima, forbruk og rettferdighet i menighetsbladet. Etablere en ordning for transportdeling ved kirkebesøk, særlig for de som bor langt fra kirken. Unngå bruk av kjemikalier ved reingjøring. Legge til rette for sykkelparkering ved kirken. Ta opp vårt ansvar for skaperverket i prekener, forbønner og katekese. Anskaffe el-bil eller annen miljøvennlig bil som presten kan bruke når han besøker menighetsmedlemmer. Og gjerne en sykkel også det vil i tillegg være sunt for presten! Sørge for at alt avfall kildesorteres og leveres til gjenvinning. Dette er bare noen få punkter kanskje kommer du på noen flere selv. Tida er uansett inne for å ta opp menighetens miljøbevissthet med sognepresten, menighetsrådet og andre engasjerte menighetsmedlemmer. Vi tror at den som tar initiativ på dette området vil oppleve at mange tenker i samme baner. Det er jo ikke nok å mene noe om miljøet og vårt ansvar for skaperverket vi må gjøre noe også. Ta initiativ, og gjør din menighet litt grønnere, for skaperverkets skyld! n 24

25 KORT & GODT Caritas i Davos Lesley-Anne Knight Representanter fra Caritas deltok i World Economic Forum (WEF) i Davos, Sveits og i World Social Forum (WSF) i Belem, Brazil i januar. I en verden som er delt inn i de som har og de som ikke har mener Caritas at det globale systemet må forandres slik at alle blir gitt en mulighet til å lykkes. Lesley-Anne Knight, generalsekretær i Caritas Internationalis, møtte i Davos politikere og finansledere for å tale de fattiges og sårbares sak. De må ikke bli glemt i den pågående finanskrisen. Hun håper hun kan inspirere de rike ikke til å ha mer, men til å være mer. 150 representanter fra Caritas fra 14 forskjellige land deltok på WSF for å vise sitt engasjement for en rettferdig verden. WSF er sett på som en viktig mulighet for sosiale bevegelser, NGO er og sivilsamfunnsnettverk for å diskutere fattigdom og effekten av globalisering. Flere medlemmer presenterte workshops, blant annet et seminar arrangert av Caritas Frankrike (Secours Catholique) som tok opp alt fra menneskesmugling til fredsprosessen i Colombia. Caritas kontor bombet i Sri Lanka Caritas Norge fikk tidligere bekreftet at Caritas kontor i den såkalte sikre sonen inne i krigsområdet Vanni nord på Sri Lanka har blitt bombet. Kontoret var inne i lokalene til en etablert katolsk kirke. Syv biler ble ødelagt. En lokalt ansatt ble hardt såret, resten av de 53 lokalt ansatte overlevde bombingen som angivelig skal ha vart hele mandag formiddag fra kl. ni om morgenen til klokken 15 om ettermiddagen. Caritas er en av få humanitære organisasjoner som har fortsatt sitt nødhjelpsarbeide inne i krigsområdet etter at alle de humanitære organisasjonene i september ble bedt om å evakuere. Bombingen av kontoret og ødeleggelsen av bilene gjør det enda vanskeligere å yte nødhjelpsarbeid i en situasjon som allerede er desperat. 25

26 KORT & GODT Fra venstre til høyre: Biskop Vianney, biskop Perera, Kirsten S. Natvig, biskop Swamipillai, Bernt Gulbrandsen og Ingrid Rosendorf Joys. Biskoper fra Sri Lanka i Norge De ansatte i Caritas Norge fikk seg en hyggelig overraskelse da tre katolske biskoper fra Sri Lanka kom på besøk. Det var Kingsley Swamipillai, biskopen av Batticaloa, Harold Perera, biskopen av Galle og president i Caritas Sri Lanka, og Vianney Fernando, biskopen av Kandy, president av bispekonferansen på Sri Lanka og tidligere generalsekretær i Caritas Sri Lanka og Caritas Asia, som kom på besøk. De var invitert til Norge av European Council of Religious Leaders (ECRL) ved rådets leder Gunnar Stålseth. De tre katolske biskopene var tre av i alt tretten religiøse ledere fra Sri Lanka, både buddhister, hinduer, muslimer og katolikker, som var samlet i Oslo denne uka. Hensikten med møtet var å etablere et råd av religiøse ledere på Sri Lanka av samme modell som ECRL. Grunnlaget måtte legges og mulighetene identifiseres. Hvordan kan et slikt råd bidra til fred på Sri Lanka? Religion er svært viktig på Sri Lanka. Tro betyr mye for folk og de forskjellige religiøse gruppene respekterer hverandres religioner. Konflikten her er ikke en religiøs konflikt, men buddhistene har stor politisk innflytelse. Derfor er det en stor glede at toneangivende buddhister er med i et slikt råd. Når vi på denne måten sammen kan fremme menneskerettigheter gir dette nytt håp for alle de internt fordrevne i Vanni, sier biskop Vianney Fernando. For å skape fred må man snakke med grasrota og det ønsker rådet å gjøre. Får man til en bred folkelig appell som jobber for fred er ikke dette umulig. Her har man muligheter. Det er ikke til å legge skjul på at konflikten utnyttes politisk, og dette blir vanskeligere hvis befolkningen er bevisst det som foregår og står i opposisjon til det. Den katolske kirken består av både tamiler og singalesere, dette er et fortrinn kirken har, det vil hjelpe på å opprettholde dialogen slik at den ikke dør ut. Det kan også skape solidaritet mellom de forskjellige gruppene. Mot regjeringen vil rådet i første omgang tale flyktningene i Vannis sak. Deres trygghet må sikres og det må sørges for mat. Bare Røde Kors og Caritas er i dag inne i området, situasjonen er uholdbar. 26

27 For flere nyheter, se: Jubileum og refleksjon i Uganda Caritas-medarbeidere fra Uganda og Norge var samlet utenfor Ugandas hovedstad Kampala for å feire og reflektere over samarbeidet mellom de to landene. I tillegg til representanter fra Caritas Uganda og Caritas Norge er også Caritas-organisasjonene i bispedømmene Arua, Nebbi, Gulu, Kotido, Kasana-Luweero og Masaka representert. I sin innledningshilsen sa lederen for Caritas Uganda, msgr Francis Ndamira, blant annet at samarbeidet har dreid seg om mye mer enn penger, og at det har ledet til en måte å samarbeide på som nå er en modell for andre programmer og prosjekter. Dag Albert Bårnes fortalte at Uganda har betydd mye for Caritas Norge, og sa at det i år er 40 år siden den første fasteaksjonen i Norge; Sverige og Danmark, som var til inntekt for et prosjekt knyttet til sykepleierskolen på Nsambya hospital i Kampala, Caritas Norges første langsiktige prosjekt. I 1979 støttet Caritas Norge nødhjelp i Masaka og fra 1986/87 har Caritas Norge hatt aktiviteter i Uganda uavbrutt. Hovedfokus på seminaret var det nåværende partnerskapet, hvis spede begynnelse kan spores til årsskiftet 1998/99. Samarbeidet er basert på gjensidig partnerskap med fokus på å styrke lokalbefolkningens evne til selv å styre sin utvikling, påvirke politiske prosesser og økonomisk vekst. Programmet har også sterkt fokus på kvinner og likestilling, hiv og aids, fredsbygging og miljø. Hensikten med seminaret var å dele erfaringer og resultater og ta med lærdommer inn i fremtiden. Landprogrammet i Uganda er finansiert gjennom samarbeidsavtalen med Norad og bidrag fra grupper og enkeltpersoner i Norge. Caritasinfo Utgis av Caritas Norge Postboks 5254, Majorstua Oslo Tlf.: Faks E-post: caritas@caritas.no Internett: Gavekonto: Ettertrykk anbefales med kildeangivelse Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Redaktør: Peter Kristvik Risholm Foto: Caritas dersom ikke annet er angitt Design & Layout: Gnizt as Trykk: Bryne Offset AS Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder/informasjonsmedarbeider) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Latin-Amerika) Philip Amenuku (regnskaps- og kontormedarbeider) Peter Kristvik Risholm (informasjonskonsulent) Darya Rekdal (nødhjelpskoordinator) Bernt Gulbrandsen (innenlandskoordinator) Geir K. Lindahl (programkoordinator, Afrika) Caritas-gruppe i Harstad Nå har St. Sunniva menighet i Harstad opprettet sin egen Caritasgruppe. De som har startet gruppen er på bildet fra venstre til høyre: p. Mirek, Maria Munoz-Andreassen, Ruth-Olaug Dybwik Michelsen og Clinton George. Med i gruppen er også Casimira Bacor Fosli og Vårinn Hokland. Gruppen ble etablert i romjulen, og skal nå utarbeide en plan og struktur for sitt virke i Nord. Caritas Norge gleder seg over opprettelsen, og ønsker gruppen velkommen til Caritas-familien! Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale Caritasnettverket- Caritas Internationalis - som omfatter 162 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er virksom i over 200 land og territorier. 27

28 Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Husk fasteaksjonen! Fastetiden står foran oss, og dermed også årets fasteaksjon. Tema er i år Guds skaperverk vårt ansvar, og inntektene brukes til prosjekter for å styrke de fattigstes muligheter for å omstille seg til miljøforandringene i Honduras, Uganda, Zambia, Bangladesh og Brasil. I Honduras jobber vi for rent drikkevann og vern om naturressursene. I Zambia jobber vi med konsekvensene av gruveindustrien og lokalbefolknings rettigheter. I Uganda jobber vi med kunnskap og praktisering av miljøvennlig bruk av naturressurser. I Bangladesh er Caritas Norge i ferd med å støtte et prosjekt som skal sørge for en samfunnsbasert katastrofeberedskapsplan. I Brasil hjelper Caritas lokale familier med å takle de nye mønstrene i tørke og flom som følge av klimaendringene. Du kan være med på å støtte vårt arbeid for Guds skaperverk! Gi ditt bidrag til Caritas, kontonummer eller online på Merk betalingen Fasteaksjonen Caritas Norge caritas@caritas.no Gavekonto: Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: Faks: