3/JUNI Caritas Norges årsberetning Honduras Zambia Uganda

Transkript

1 Caritasinfo 3/JUNI 2009 Caritas Norges årsberetning 2008 Honduras Zambia Uganda

2 leder Kjære leser Når Caritas snakker om forandring er det fordi vi mener at verden slik den ser ut i dag er tvers igjennom urettferdig. Forskjellen mellom de som har mye og de som har lite er lett å se, også i hverdagen vår, dette er ikke noen hemmelighet, vi vet det. Spørsmålet blir da hvordan skal vi oppnå forandring, og om vi er villige til å ta konsekvensen av det? Caritas ønsker ikke bare en forandring nå, men en varig forandring, det tar tid. I vårt utviklingssamarbeid legger vi vekt på å forandre menneskers muligheter og å gi flere en plattform for å si sin mening. Det skal bli mulig å lære mer, å kunne være med å bestemme sin egen samfunnsutvikling, det skal bli mulig å få like forhold for menn og kvinner, det skal bli mulig å kunne skaffe seg en lønn å leve av. Det må bli mulig å skape et sunt og bærekraftig miljø, og det må bli mulig å passe på lokalsamfunnets helse. Alle skal kunne leve i fred. Forleden var jeg i en landsby i Ssanje i Uganda. Der møtte vi en kvinne som presenterte hva de forskjellige gruppene i landsbyene hadde gjort og gjorde. Hun fortalte hva de trengte for å skape et bedre liv. Det slo meg med hvilken innsatsvilje og interesse, og hvor hardt hun sto på for å tilegne seg mer kunnskap. Hun snakket ikke bare om bedre økonomiske kår, hun snakket også varmt om muligheter for egen utvikling og for å lære og forstå hvordan likestilling skal fungere i en liten landsby. Dette er ønsker vi kan forstå og ønsker vi kan være med på å gjøre til virkelighet. Kjære leser, når du nå leser vår årsberetning håper jeg du får et innblikk i arbeidet Caritas gjør og hva vi står for. Jeg vil benytte anledningen til å takke for bidrag og for deres innsats og engasjement for Caritas i Norge. Vennlig hilsen, Kari Mette Eidem Generalsekretær Innhold Med kvinner og likestilling i fokus... 3 Kvinner og likestilling i Honduras... 8 DR Kongo: Kvinners sikkerhet i kriser Caritas Norges årsberetning Kvinner og menn i Zambia Uganda Diakoni i menighetene Kort & godt Innsamling i Norge Forsiden: Kvinner som deltar i Caritas-prosjekt rettet mot kvinner og likestilling.

3 TEMA Kvinner Miljø og og moral likestilling Bildene er hentet fra Caritasprosjekter rettet mot kvinner og likestilling med kvinner og likestilling i fokus De siste tiårene har situasjonen for jenter og kvinner verden over bedret seg på mange områder. Flere jenter begynner på og fullfører skolegang, kvinner har stemmerett i nesten alle land, og kvinner deltar i større grad i det politiske liv. Likevel ser vi en økende feminisering av fattigdommen, og mye gjenstår på veien mot en likestilt verden.

4 Tallenes tale viser oss hvilke utfordringer vi står overfor: I dag lever mer enn en milliard mennesker i ekstrem fattigdom. Flertallet av disse er kvinner. Andelen av fattige kvinner øker i forhold til menn. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner. En av tre kvinner blir i løpet av livet utsatt for vold. En av fire kvinner blir i løpet av livet utsatt for vold i nære relasjoner. Halvparten av kvinnene som blir myrdet, blir drept av nåværende eller tidligere partner. Hvert år blir flere millioner kvinner verden over utsatt for menneskehandel til en voksende global sexindustri. En stadig økende andel av verdens hivsmittede er kvinner. I Afrika er unge kvinner tre ganger mer utsatt for hivsmitte enn unge menn. Rundt 130 millioner kvinner har blitt kjønnslemlestet. Hvert år blir 2 millioner jenter kjønnslemlestet. 80 % av verdens flyktninger og internt fordrevne er kvinner. Disse kvinnene er spesielt utsatt for vold og overgrep, sykdom og matmangel. Hvert minutt dør en kvinne som følge av elendige helsetilbud. Dette utgjør årlig dødsfall som kunne vært unngått. Kvinner har fortsatt begrenset beslutningsmyndighet i mange land; de er både økonomisk og juridisk underlagt sin ektemann eller andre mannlige slektninger. Ofte har de begrenset eiendomsrett, arverett og 4

5 foreldrerett, og begrenset tilgang til å foreta formelle økonomiske transaksjoner. Dette er bakgrunnen for at likestilling mellom kjønnene er et hovedsatsingsområde for Caritas Norge, og for at vi i 2008 fokuserte spesielt på dette temaet. For Caritas innebærer likestilling en søken etter et rettferdig og verdig balanseforhold mellom kvinner og menn. Det fordrer fordeling av makt, gjensidig respekt og samarbeid. Likestilling kan oppnås dersom både kvinner og menn kjemper sammen for at nedarvede og gjeldende maktstrukturer og kjønnsroller skal endres til det beste for samfunnet som helhet. Kvinner og menn har forskjellige behov og preferanser, og derfor forsøker Caritas å ha et kjønnsperspektiv i alt arbeid vi gjør, både langsiktig utviklingsarbeid, fredsarbeid, nødhjelp, informasjonsarbeid og karitativt arbeid. Det er også viktig å sikre at kvinner deltar på lik linje med menn i alle tiltak vi støtter. Med deltakelse mener vi både at de er til stede, at de setter preg på tiltaket gjennom å være aktive i planlegging og valg av aktiviteter og metoder, og at de er med på både oppfølging og evaluering av hvilke effekter tiltakene har. Å sikre kvinners aktive deltakelse og innflytelse i alle tiltak er å ivareta kvinners grunnleggende rettigheter. Caritas arbeider også for å styrke kvinners innflytelse på samfunnsutviklingen. Kvinner utgjør halvparten av ethvert samfunns 5

6 befolkning. Å øke kvinners samfunnspolitiske innflytelse handler ikke bare om å sikre deres rett til å delta, men om å sikre kvinners rolle som uvurderlig ressurs og premissleverandør i samfunnsutviklingen. Kvinners behov, erfaringsgrunnlag og visjoner må forme samfunnsutviklingen på lik linje med menns. I Honduras har flere fylkeslikestillingskontorer blitt opprettet som følge av Caritas Norges støtte til kvinners innflytelse i beslutningsprosesser. Men kvinnediskriminering finnes overalt, også i Kirken og i Caritasorganisasjonene. For å ha troverdighet i kampen for global likestilling og likeverd mellom kvinner og menn, må vi også se på våre egne strukturer og organisasjoner. I 2008 arrangerte Caritas Norge et seminar med våre viktigste samarbeidspartnere fra hele verden. Seminaret fokuserte på viktigheten av å ha en åpen dialog med alle våre partnere om å ha likestilling, kvinners deltakelse og innflytelse på dagsorden i egen organisasjon. En svært viktig del av Caritas Norges arbeid med likestilling handler om å stoppe vold mot kvinner. Et stort antall kvinner utsettes for vold og overgrep, både i og utenfor sine hjem. I mange av våre samarbeidsland er voldsbruk forankret i tradisjon og kultur, og akseptert av både kvinner og menn som en del av hverdagen. I mange av våre samarbeidsland finnes kulturelle ritualer som innebærer bruk av vold, som kjønnslemlestelse, seksuell enkerensing og at en datter tilbys en eldre slektning som seksuell gave. Generell og seksualisert vold og mishandling opprettholder undertrykkelsen av kvinner i samfunnet, skaper angst og hindrer kvinner fra å delta i 6

7 prosesser og få tilgang til ressurser. I kampen mot vold mot kvinner er det viktig å alliere seg med menn. Menn vil i mange tilfeller være best egnet til å lede holdnings- og adferdsendrende kampanjer mot vold og overgrep mot kvinner, så vel i hjemmet som utenfor. Det er også viktig med gode rollemodeller for en ikkevoldelig og ikkeundertrykkende mannlighet. I 2008 markerte Caritas Norge FNs dag mot vold mot kvinner med en forbønnsgudstjeneste i St. Olav domkirke, og ved å delta i hvite bånd-kampanjen, som er en internasjonal kampanje som fokuserer på menn som er mot vold mot kvinner. I nødssituasjoner, enten disse er natur- eller menneskeskapte, utsettes kvinner og barn hyppigere for voldelige handlinger enn ellers, og ekstra beskyttelsestiltak må iverksettes. Caritas Norge har bidratt med opplæring av partnerorganisasjoner for å sikre at nødhjelpsaktiviteter gjennomføres med bevissthet om kvinner og barns behov, noe som er særlig viktig i vårt humanitære arbeid i DR Kongo og Sri Lanka. Som pave Benedikt påpeker er likestilling mellom kjønnene nødvendig for å oppnå Caritas visjon om en verden der fred, sannhet, frihet og solidaritet råder, og der alle har mulighet til å realisere sitt menneskelige potensial som aktive deltakere i et globalt fellesskap. Kvinners ressurser, erfaringer, prioriteringer og preferanser må legges til grunn på lik linje med menns når samfunn skal bygges og utvikles. Uten at kvinner deltar aktivt på sine egne premisser i samfunnsutviklingen, vil aldri verden kunne realisere sitt samlede utviklingspotensial. n 7

8 Tema Kvinner og likestilling Caritas Honduras vil endre forholdet mellom kvinner og menn Esther Suyapa Vasquez Velasquez. Esther Suyapa Vasquez Velasquez er 47 år, utdannet økonom og ansvarlig for koordineringen av Caritas Honduras programmer rettet mot kvinner og likestilling. Hva er situasjonen for kvinner i Honduras? - Av Honduras befolkning på 7,7 millioner er 51 % kvinner, altså flertallet. Dette gjenspeiles dessverre ikke i det politiske liv der menn er i et klart flertall. Nasjonalforsamlingen består av 76 % menn og bare 24 % kvinner, og på kommunalt nivå er forholdene enda verre, der er det kun 8 % av representantene som er kvinner. Når det gjelder ansettelser i det politiske liv og i organisasjoner, innehar kvinnene først og fremst underordnede stillinger. Den skjeve kjønnsfordelingen kommer også til uttrykk i den økonomisk aktive delen av samfunnet, det vil si de som har en inntekt som følge av sitt arbeid. Av de som har lønnet arbeid er 34 % kvinner mens 66 % er menn, og i snitt tjener en kvinne bare 67 % av det en mann tjener. Dette til tross for at kvinner er mer utdannet enn menn. Denne situasjonen har oppstått på grunn av det tradisjonelle rollemønsteret i landet. Tar man med ulønnet arbeid jobber kvinnene mye mer enn menn. Caritas arbeider med å endre relasjonene kjønnene i mellom. Det klassiske rollemønsteret lar seg ikke kombinere med moderne arbeidsliv. De uheldige kjønnsrollene har også et voldelig uttrykk. Domstolene behandlet tilfeller av kjønnsbasert vold i 2008, i 61 % av disse ble gjerningsmannen dømt. Caritas i Honduras fokuserer spesielt på dette. Hvilke utfordringer møter du i jobben din? - Min hovedoppgave er å bistå bispedømmene med råd, veiledning og tekniske løsninger i gjennomføringen av tiltak rettet mot kvinner og likestilling. Utfordringen er å sørge for at kvinneperspektivet faktisk blir inkludert i prosjektene. Målet er å endre forholdet mellom mann og kvinne, og da må kjønnsperspektivet inn i arbeidet på bispedømme- 8

9 fakta om Honduras nivå. Vi har laget en policy på temaet nå, og den fastslår at kjønnsperspektivet må inkluderes i oppgavene og at resultatene av dette skal rapporteres. I oktober 2008 deltok du på Caritas Norges partnerskapsseminar, der temaet var kvinner og likestilling. Var det inspirerende? Lærte du noe du kan bruke i Honduras? - Ja, jeg lærte mye på seminaret i Norge. Spesielt nyttig var erfaringsutvekslingen med Uganda og Zambia. På svært kort tid fikk vi tilgang til mye informasjon om hvordan de forskjellige Caritas-organisasjonene jobber med temaet. Vi har hentet erfaringer fra Uganda for å bevisstgjøre menn om den skjeve kjønnsfordelingen, og for å inkludere menn i større grad i familiens liv, som å ta ansvar for og å passe barna. Fra Zambia bruker vi nå flere av deres metoder i forhold til hiv og aids i en kjønnssammenheng. Er det håp? - Ja, så absolutt! Arbeidet går fremover, men vi må huske på at dette er en bevisstgjøringsprosess, og at det kan ta tid. Når det gjelder vold mot kvinner ser vi også en forandring. Det er langt flere anmeldelser nå enn det var før. Det høres kanskje rart ut at det er bra, men flere anmeldelser betyr ikke at flere blir utsatt for vold. Det betyr at av de som blir utsatt for det, er det flere som anmelder forholdet. Og dette er et godt tegn på at samfunnet tar problematikken på alvor. n Innbyggere: 7,4 millioner Hovedstad: Tegucigalpa Plass på Human Development Index: 115 Forventet levealder ved fødsel: 68 år Analfabetisme: 23 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 1,5 % Caritas Honduras på Mariaholm. 9

10 Boniface Nakwagelewi Caritas-drevet sykehus i Goma DR Kongo: Kvinners sikkerhet i kriser Boniface Nakwagelewi er nødhjelpskoordinator i Caritas Kongo en jobb med store utfordringer i et land herjet av både konflikter og naturkatastrofer. I oktober 2008 deltok han, med støtte fra Caritas Norge, i en workshop i Kenya med temaet kjønnsbasert vold. Målet med seminaret var å styrke organisasjoners kapasitet og kunnskap om kjønnssensitivitet i katastrofer og nødhjelpsoperasjoner. - Fattigdom, et svakt rettssystem, tradisjonell tro og heksekunster, og kvinners lavere sosiale status er blant årsakene til vold, ofte seksuell vold, mot kvinner i DR Kongo. Krigene og de forskjellige væpnede gruppene som har herjet Kongo de to siste tiårene har forverret kvinners og barns sosiale situasjon, kjønnsbasert vold er en del av dette bildet. Seksuell vold har stort sett blitt brukt av væpnede grupper som et middel i krigen mot den sivile befolkningen. Konflikten har rammet kvinner hardere enn menn på grunn av denne dimensjonen. Og vi snakker ikke bare om kvinner i alle aldre, men også om små jenter, sier Boniface. For å følge opp kurset tok Boniface og Caritas Kongo initiativ til et prosjekt der alle 47 bispedømme- Caritas i Kongo skulle få opplæring i å håndtere seksuell vold i kriser. Caritas Norge valgte å støtte prosjektet der 120 personer er i ferd med å få opplæring i temaet. - Vi hadde den første sesjonen i byen Matadi i Sør-Kongo, her deltok det 23 personer fra de sørligste bispedømmene og området rundt Kinshasa. Den neste sesjonen arrangeres i Goma i Øst-Kongo i mai. Slik vil det fortsette landet rundt, men du må huske på at dette ikke er gjort på en-totre, landet er like stort som Vest-Europa, forklarer han. Boniface understreker at dette arbeidet er svært viktig. Caritas Kongo er den aktøren i landet som er først ute i krisesituasjoner, og det er derfor svært viktig at de som jobber med dette har god kunnskap om temaet og de behovene og metodene som skal sikre folks, spesielt kvinners, trygghet. Den konkrete hjelpen som følger av disse kursene er psykososial støtte, medisinsk hjelp og en sosioøkonomisk reintegrering i samfunnet der man oppretter inntektsskapende tiltak for deltakerne. Tilnærmingen er helhetlig, slik sikrer man at ofrene skal få mest mulig vanlige liv.. n 10

11 Caritas Norges årsberetning 2008 styreleders innledning Caritas er et uttrykk for Den katolske kirkes sosiale engasjement. Bruker vi ordbøkene for å finne betydningen av Caritas, finner vi begreper som kjærlighet, nestekjærlighet, hengivenhet og barmhjertighet. Alt dette, og mere, fanger vi opp ikke bare i organisasjonen Caritas, men også i et helt nettverk, en hel bevegelse og en holdning som er felles for alle som bygger sin samfunnsmessige forståelse og sitt sosiale ansvar på Kirkens sosiallære. Gjennom århundrer er Kirken, ikke minst gjennom klostrene, kjent for å være pioner innen helsetjeneste og barmhjertighetsarbeid. Begrepet Kirkens sosiallære ble først et eget begrep fra 1891, da pave Leo XIII sendte ut rundskrivet Rerum Novarum. Der var det særlig arbeidernes menneskeverd og -rettigheter som ble påpekt. Rerum Novarum er med kraft fulgt opp av senere paver, Det annet Vatikankonsil og i de lokale kirker. Det er uomtvistelig at Kirken, og den enkelte katolikk, har sosiale forpliktelser til praktisk å arbeide for en bedre og mer rettferdig verden for alle mennesker. Åndelige øvelser 11

12 er ikke tilstrekkelig for at man skal oppfylle sitt kristne ansvar. Kirkens sosiallære er ikke en egen politisk teori eller ideologi, men under skiftende forhold forsøker vi å finne svar på samfunnsspørsmål i lys av Skriftens og Kirkens tradisjon. Dette krever en løpende utvikling av sosiallæren. De praktiske konsekvenser vil derfor kunne få noe ulike uttrykk over tid og sted. Første gang Caritas ble navn på en organisasjon, var da Det tyske Caritasforbund ble etablert i Det utløste etablering av tilsvarende organisasjoner over hele verden. Den senere pave Paul VI la grunnen for etableringen av Caritas Internationalis i Via Norsk Katolsk Flyktningehjelp fra 1952, ble Caritas Norge etablert som selvstendig organisasjon innen Kirken i De konkrete aktiviteter Caritas Norge er engasjert i, kommer særlig til uttrykk gjennom våre handlingsplaner og årsmeldinger. Vi er svært takknemlig for all bistand vi har fått fra enkeltpersoner, menigheter, organisasjoner, virksomheter og offentlige myndigheter. Uten disse nødvendige gaver, tilskudd og innspill, hadde vår innsats vært intet. Jeg takker også en dedikert og kompetent stab som i praktisk hverdag har gjennomført arbeidet på vegne av oss alle. Avslutningsvis takker jeg for meg etter 10 år som styreleder for Caritas Norge. Det har vært et på alle måter givende verv og jeg takker for tilliten. Lykke til i det videre arbeidet. n Gjermund Høgh 12

13 Caritas Norge Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon, og har kontorer i Oslo. Hovedoppgavene er å støtte program i fattige land innenfor områdene utviklingsbistand, menneskerettigheter, freds- og forsoningsarbeid og nødhjelp, å motivere katolikkene i Norge til solidaritet med økonomisk fattige i andre land og å øke bevisstheten om urettferdige samfunnsstrukturer og årsakene til fattigdommen. Den viktigste oppgaven i Norge er å bistå menighetene med utvikling av integreringstiltak for flyktninger, innvandrere, barn og eldre. Caritas Internationalis Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale nettverket av Caritas-organisasjoner i Caritas Internationalis. Nettverket omfatter 162 nasjonale Caritas-organisasjoner som arbeider i mer enn 200 land og territorier. I tillegg til å samarbeide direkte med Caritas-organisasjonene i de landene der Caritas Norge støtter prosjekter, har vi samarbeidssavtaler med to utenlandske partnere, Catholic Relief Services i USA (Caritas USA) og Caritas Sveits. Målet med disse avtalene er å oppnå best mulig resultater i vårt prosjektarbeid, å ha bedre opplæringsmuligheter og å øke gjennomslagskraften i vårt talsmanns arbeid. Vi samarbeider også med Caritas i de øvrige nordiske landene, bl.a. om fasteaksjonen. Caritas Europa: Caritas Europa er en av Caritas Internationalis syv regioner. Caritas Europa ble grunnlagt i 1971 og består av 48 organisasjoner som arbeider i 44 europeiske land. Caritas Europa har en strategisk plan hvor hovedfokus er: 1. Migrasjonsspørsmål knyttet til innvandrings og asylspørsmål, inkludert menneskehandel, både innenfor og utenfor EU. 2. Sosiale spørsmål relatert til fattigdom og urettferdig fordeling i Europa. 3. Internasjonalt utviklings- og fredsarbeid. 4. Internasjonalt nødhjelpsarbeid. 5. Talsmannsarbeid og informasjon. 6. Støtte til europeisk Caritas-arbeid og forvalte ESF (European Solidarity Fund). For å arbeide med disse saksområdene er det nedsatt en kommisjon med ansvar for hvert område. Sekretariatet i Brussel koordinerer arbeidet. Kari-Mette Eidem er visepresident i Caritas Europa og medlem av Caritas Europas kommisjoner for internasjonal utvikling og fred (IDP) og for nødhjelp (HAC). Dag Albert Bårnes er leder i Caritas Europas koordinerings gruppe for Afrika (IEC). 13

14 Prosjektvirksomheten 2008 I 2008 overførte Caritas Norge 39,8 millioner kroner til 30 prosjekter i 16 land. Dette er 6,7 millioner mindre enn året før, og ca 2 millioner mindre enn gjennomsnittet for de fem foregående årene. Av årets overførte prosjektmidler er 17,2 millioner kroner fra Norad og 18,7 millioner fra Utenriksdepartementet. Resten, 4 millioner kroner, er dekket av Caritas egne midler, i hovedsak penger som er innsamlet i Norge. Midlene fordeler seg slik på henholdsvis region, type og land: Overført per region Overført per prosjekttype Latin-Amerika 36 % Global/Diverse 5 % Nødhjelp 44 % Utvikling 52 % Asia20 % Afrika 45 % Fred/MR 4 % Prosjektoverføringer pr. land 2008 (beløp i hele tusen) 6 mill 5 mill 4 mill 3 mill 2 mill 1 mill 0 Bangladesh Burma Eritrea Filippinene Globalt/diverse Haiti Honduras Kongo Sri Lanka Sudan Uganda Vietnam Zambia Øst-Timor 14

15 I menighetene Caritas arbeid både innenlands og utenlands har som mål å forandre verden. De katolske menighetene i Norge står bak Caritas Norge, og alt arbeidet Caritas gjør er på vegne av den enkelte katolikk. Derfor er støtten Caritas mottar fra hvert enkelt menighets medlem, både økonomisk og praktisk, avgjørende for arbeidet. I mange menigheter finnes det Caritas-grupper som koordinerer det karitative arbeidet som drives i menighetene. Caritas-gruppene har aktiviteter som kulturdager, språkkurs, utflukter og forskjellige seminarer. De ulike menighetene har også i 2008 støttet opp om Caritas forskjellige aksjoner som fasteaksjonen, høstaksjonen, adventsaksjonen og Caritas-søndag, i tillegg til innsamlingsaksjoner i forbindelse med akutte kriser og katastrofer, bl.a. i Burma og Kongo. Innenlandskoordinator Caritas Norge har i 2008 lagt økt vekt på å støtte menighetenes diakonale engasjement. Dette har vært mulig fordi Caritas Norge i 2008 mottok støtte fra IMDI for å støtte menighetenes arbeid med arbeidsinnvandrere som søker til de katolske menighetene. De fleste menighetene på Østlandet samt en del menigheter i Midt- og Nord-Norge er blitt besøkt. Målet med besøkene er å bistå Caritas- og diakonigrupper i menighetene i å styrke det diakonale arbeidet. Det utføres mye bra frivillighetsarbeid overfor eldre, syke, ensomme og de mange som er kommet som flyktninger og arbeidsinnvandrere. Erfaringene Caritas Norge har gjort i 2008 er at det i mange menigheter er et ønske om å videreutvikle både strukturen og innholdet i diakoniarbeidet, slik at det kan fange opp nye behov som følger av menighetenes store vekst de senere årene. Som et ledd dette i arbeidet og som supplement til menighetsbesøkene arrangerte Caritas Norge i juni et distriktsseminar om diakoni for menighetene i Nord-Norge. Videre arrangerte vi et helgeseminar for våre tre kirkedistrikters menigheter i oktober med de tre temaene Å være fremmed, Frivillighet og Vold mot kvinner. Norges Unge Katolikker (NUK) Caritas Norge samarbeidet i 2008 med Norges Unge Katolikker om adventsaksjonen Utdanning for fred til inntekt for fredsprosjekter i Colombia og Sri Lanka. Adventsaksjonen 2008 sprengte alle tidligere rekorder, og ga ikke mindre enn kroner. Dette er et resultat av iherdig innsats og høyt aktivitetsnivå i mange lokallag rundt om i menighetene i adventstiden. NUK er en viktig samarbeidspartner for Caritas, gjennom dem når vi ut til ungdommer i menighetene og de gjør et viktig arbeid for å bringe ut informasjon om Caritas arbeid i menighetene. Nord/Sør-seminar Nord/Sør-seminar for lærerne ved de katolske skolene ble arrangert i Bergen i samarbeid med St. Paul skole i november. Seminaret tok opp Nord/Sør-problematikk, kirkens sosiallære, adventsaksjonen, fasteaksjonen, samt temaet vold mot kvinner. På seminaret deltok det lærere fra alle skolene med unntak av St. Eystein skole i Bodø. Informasjonsarbeid CaritasINFO kom også i 2008 ut med seks nummer, med et opplag på eksemplarer. Informasjonsbladet sendes ut til registrerte givere, menigheter, katolske institusjoner og prester. CaritasINFO nr 1/2008 presenterte årets fasteaksjon, og ble trykt i 2000 ekstra eksemplarer som ble 15

16 distribuert gjennom de katolske skolene og menighetene. I Broen har vi gitt informasjon om prosjekter og Nord/Sør-tema i alle seks utgavene i Også NUKs blader har mottatt artikler og informasjon fra Caritas. Caritas nettsider oppdateres jevnlig med Caritas-nyheter fra inn- og utland. Lenker til disse nyhetene legges jevnlig ut på Den katolske kirkes nettsider, www. katolsk.no, og på en internettportal for Nord/Sør-informasjon, herunder internasjonale miljø- og utviklingsspørsmål, eid av Norad, Utenriks departementet, Miljøverndepartementet og øvrige norske organisasjoner. CaritasINFO og annet skriftlig materiale fra Caritas Norge legges også ut på Caritas Norges elektroniske nyhetsbrev Bulletin Caritas ble lansert i desember Nyhetsbrevet sendes som epost til mottakere som ber om det, til katolske menigheter og institusjoner og til Caritas kontaktpersoner i menighetene. Nyhetsbrevet omtaler i korte ordelag Caritas-nyheter fra inn- og utland, med lenker til fyldigere informasjon på Informasjonsrammeavtale med Norad Caritas Norge har inngått en rammeavtale med Norad for nord/sør-informasjonsarbeid for perioden 2007 til Hovedtema for dette arbeidet i 2008 var kvinner og likestilling. Dette og andre nord/sør-temaer er blitt aktualisert gjennom kampanjer, artikler i CaritasInfo, katolske blader og annen presse, en egen informasjonspakke, informasjon på www. caritas.no og deltakelse i norske og internasjonale paraplyer og nettverk. I forbindelse med FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner, 25. november, arrangerte Caritas Norge en økumenisk forbønnsgudstjeneste med samme tema. Likestilling generelt og vold mot kvinner spesielt ble også belyst på rådsmøtet og på menighetsseminaret i oktober. Øvrig talsmanns- og påvirkningsarbeid Caritas Norge har i 2008 drevet et aktivt talsmanns- og påvirkningsarbeid basert på den katolske sosiallæres prinsipper. Temaer som er blitt tatt opp går over vidt spekter, fra illegale flyktningers rettigheter i Norge via menneskerettighetssituasjonen på Filippinene til innspill til bistandsministeren om innholdet i en stortingsmelding om utviklingspolitikk. En viktig del av talsmanns- og påvirkningsarbeidet foregår gjennom deltakelse i norske og internasjonale nettverk. Caritas er medlem av kampanjen Slett U-landsgjelda (SLUG), Bistandstorget, Kirkelig Fredsplattform, den internasjonale kampanjen Global Call to Action Against Poverty, Forum for Utvikling og Miljø, Global og Publish What You Pay. Innsamling Caritas samlet i 2008 inn ca 4,8 millioner kroner i Norge, en økning fra 2007 på 16 %, og det beste innsamlingsresultatet noen gang. Som i 2006 og 2007 skyldes økningen en betydelig vekst i de ordinære bidragene ( ikke øremerkede gaver og øremerket enkeltland i tabellen nedenfor) og i bidragene til de store, årlige aksjonene faste-, høst- og adventsaksjonene og Caritas-søndag. Det ser ikke ut til at finanskrisen som kom i oktober har slått negativt ut for Caritas innsamlingsarbeid det kom inn 1,7 millioner kroner bare i løpet av fjerde kvartal 2008, 20 % mer enn i samme periode året før. n Se tabell på baksiden 16

17 Rådsmøtet 2008 Caritas Norges 18. rådsmøte (tidligere generalforsamling) ble holdt på Mariaholm 30. mai 1. juni av landets 34 menigheter var representert. Caritas Norges styre og ansatte var også til stede på rådsmøtet. Gjesteforeleser på rådsmøtet var Mary Mafumbo fra Caritas Uganda, en organisasjon Caritas Norge har hatt et mangeårig partnerskap med. Hun holdt innledninger med temaet Hvorfor likestilling og Kvinners levekår i Uganda. Styremedlemmene Elisabeth Thielemann, Kirsti Øyen og p. Sigurd Markussen ble gjenvalgt for perioden Stein Morten Omre, som måtte trekke seg fra styret på grunn av sykdom, ble erstattet av Per Tonne som ble valgt for 1 år. Valgperioden for styreleder Gjermund Høgh utløper i mai Styret har hatt seks møter i Annet Regnskapet for 2008 er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Regnskapsloven krever at det informeres om følgende: Forutsetning om fortsatt drift av Caritas Norge er til stede, og dette er lagt til grunn for årsregnskapet. Det har i 2008 ikke forekommet skader, ulykker eller sykdomsfravær som følge av forhold ved arbeidsmiljøet. Det var totalt 40 sykedager i Sykefraværets andel av total arbeidstid er ca 2 %. Virksomheten bidrar ikke til forurensing av det ytre miljø. Kjønnsfordelingen blant de ansatte ved utgangen av 2008 er ca 67 % menn og 33 % kvinner, og generalsekretæren er kvinne. I styret er kjønnsfordelingen 60 % menn og 40 % kvinner, og styreleder er mann. Det er ikke iverksatt eller planlagt iverksatt spesielle tiltak for å fremme likestilling i stab eller styre. Caritas Norge har i løpet av året igangsatt en prosess med å finne nye, egnede lokaler for virksomheten. n Personalet Kari Mette Eidem Petter Bruce Dag Albert Bårnes Kirsten S. Natvig Elise Christensen Sigrid Nagoda Darya Djamshidi Michel Beckers Philip Amenuku Darko Wakounig Bernt I. Gulbrandsen Peter Kristvik Risholm Anne-Cathrine Skodbo Generalsekretær Kontorleder / informasjonsmedarbeider Programkoordinator Programkoordinator Programkoordinator Programkoordinator (t.o.m. mars) Nødhjelpskoordinator (f.o.m. juni) Prosjektmedarbeider, Kirkelig Fredsplattform Regnskaps- og kontormedarbeider Innenlandsmedarbeider (t.o.m. juli) Innenlandskoordinator (f.o.m. september) Informasjonskonsulent Frivillig kontormedhjelper 28. mars 2008 Kari-Mette Eidem Gjermund Høgh Stein Morten Omre Generalsekretær Styreleder Styremedlem Sigurd Markussen Kirsti Øyen Elisabeth Thielemann Styremedlem Styremedlem Styremedlem 17

18 Aktivitetsregnskap 2008 hovedtall Inntekter Resultat 2008 Resultat 2007 Budsjett 2008 Prosjektmidler, Norad Prosjektmidler, UD Administrasjonsstøtte Norad Administrasjonsstøtte UD Informasjonsstøtte Norad Prosjektmidler, IMDI Bidrag fra utenlandske organisasjoner SUM innsamlet i Norge Finansinntekter Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Kostnader til formål Prosjektkostnader utland Informasjonskostnader Innenlandsarbeid SUM kostnader til formål Øvrige kostnader Innsamling Lønn og sosiale utgifter Øvrig administrasjon Sum kostnader Årets aktivitetsresultat Tillegg/reduksjon egenkapital Tilført/redusert midler avsatt til formål Tilført/redusert annen egenkapital SUM endring egenkapital Fullstendig regnskap med revisjonsberetning finnes på 18

19 Caritas Norges prosjekter 2008 Utviklingsprosjekter Honduras Landprogram Honduras * Uganda Landprogram Uganda * Zambia Landprogram * Diverse Partnerskapsprogram * Øst-Timor Helsemotivatører Vietnam Lokalsamfunnsutvikling i An Phu Filippinene Jordrettigheter og støtte til produktive tiltak Diverse Diverse utviklingsprosjekter Sum utviklingsprosjekter Freds- og menneskerettighetsprosjekter Filippinene Økumenisk fredsengasjement ** Sri Lanka Fredsprogram Sri Lanka NPP Diverse Diverse fredsprosjekter Sum freds- og menneskerettighetsprosjekter Nødhjelps- og rehabiliteringsprosjekter Kongo (DR) Humanitær assistanse Nord-Kivu ** Haiti Humanitær respons etter orkaner ** Kongo (DR) Flyktninger i Goma ** Sudan Humanitær assistanse returnerte flyktn ** Sri Lanka Internt fordrevne i Vanni ** Sri Lanka Internt fordrevne ** Bangladesh Lokalsamfunnsbasert katastrofeberedsk ** Eritrea Tilleggsernæring 2007 juli-desember ** Burma Nødhjelp etter syklonen Nargis Sri Lanka Flom i sør Diverse Diverse nødhjelpsprosjekter Sum nødhjelps- og rehabiliteringsprosjekter Totale prosjektoverføringer (brutto) * Finansiert med støtte fra Norad (helt eller delvis) * * Finansiert med støtte fra Utenriksdepartementet (helt eller delvis) 19

20 Opplæring av kvinner på landsbygda Kvinner og menn i Zambia I landprogrammet i Zambia støttes aktiviteter til fremme av likestilling på så vel nasjonalt nivå som lokalt i de tre nordlige bispedømmene Kasama, Mpika og Mansa. Programmet har en målsetting om at kvinner deltar i og påvirker beslutningsprosesser innen politikk og utvikling. For å legge til rette for kvinners aktive deltakelse i samfunnslivet, må man gjøre noe med det som hindrer dem i å delta. Naturligvis 20 er en av de største hindringene et veldig konservativt syn på kvinner. Å endre holdninger, både hos kvinner og menn, er en tidkrevende oppgave, og må gjennomsyre den opplæring som gis i prosjektet og den undervisning som gis i skole og kirke. En av de store hindringene er at kvinner har fått mindre utdanning enn menn. I følge Unesco kan bare litt over halvparten av voksne kvinner lese, og situasjonen er verre på landsbygda enn i byene. Dette hindrer dem i å delta i formelle verv

21 enten av formelle grunner eller fordi de føler de ikke kan. Kjønnsbasert vold og urettferdig fordeling av oppgavene i husholdningen hindrer også kvinner i aktiv deltakelse i samfunnet. På landsbygda giftes kvinner bort i svært ung alder, langt under minstealderen satt av myndighetene. Det er utarbeidet et praktisk rammeverk for opplæring av kvinner på landsbygda. Mange kvinner og noen menn lærer å lese og skrive. De kan også føre regnskap over sine inntektsskapende aktiviteter. Det er ikke en selvfølge for folk med lite utdannelse at man må ta mer i betaling for sine produkter enn det råvarene har kostet, og at man må beregne inn arbeidstid og fortjeneste. Bare i Twingi sogn et av 25 sogn hvor vi har lokale aktiviteter ble det i fjor forhindret tolv giftermål med mindreårig brud. I stedet fikk jentene, ofte bare år gamle, mulighet til å fortsette på skolen. Tradisjonelle rollemønstre kan være svært brutale. Menn som utfører omsorgsoppgaver blir sett ned på av andre menn. Kvinner som taler i forsamlinger blir baktalt av andre kvinner. Derfor har programmet som Caritas Norge støtter lært opp et nettverk av likestillingsambassadører. Budskapet til jordbrukerne er enkelt; om dere samarbeider om alle oppgaver får dere utført mer, om alkoholmisbruk og vold reduseres blir familien lykkeligere. n ANGOLA fakta om Zambia NAMIBIA BOTSWANA DR KONGO ZAMBIA Lusaka ZIMBABWE Innbyggere: 11,4 millioner Hovedstad: Lusaka Plass på Human Development Index: 165 Forventet levealder ved fødsel: 37 år Analfabetisme: 19 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 17 % TANZANIA MOSAMBIK MALAWI 21

22 Tema Kvinner og likestilling Helen Chanikare Caritas Uganda satser på opplæring Hellen Chanikare er 30 år, bor i Kampala i Uganda, og jobber som programkoordinator for Caritas Uganda. Hva er kvinners situasjon i Uganda? Kvinnen blir tradisjonelt sett på som underlegne og underordnet mannen i det ugandiske samfunnet. Derfor får mange jenter ikke noen skolegang og utdannelse. Jenter skal gifte seg, eller giftes bort - ofte veldig unge - og trenger derfor ikke utdannelse. Mange ser på det som sløsing med ressurser å bruke penger på jenters utdannelse. Mange kvinner blir utnyttet og tilsidesatt i hjem, familie og samfunn. Hva gjør Caritas for kvinner i Uganda? Caritas i Uganda prøver å bedre kvinnenes livssituasjon og levekår gjennom sine utviklingsprogrammer, bl.a. sponset av Caritas Norge. Det er viktig å gjøre kvinnene klar over sine rettigheter og sitt 22

23 fakta om Uganda SUDAN menneskeverd. Kvinnene er fullverdige mennesker på lik linje med menn. Caritas Uganda satser sterkt på opplæring og undervisning av kvinner - og menn, spesielt på landsbygda. Hvilke utfordringer møter dere i arbeidet? Det er ofte en lang vei å gå for kvinner som ønsker å komme seg opp og fram i det ugandiske samfunnet. Det er ikke en selvfølge at menn betrakter dem som fullverdige og likeverdige mennesker. Tradisjon, religion og kultur kan ofte være til hinder for kvinners stand og stilling i familien og samfunnet. Caritas Uganda har et spesielt ansvar innenfor den katolske kirken med å utfordre tradisjonell religiøs tenkning, som ofte kan være svært konservativ og undertrykkende. Dette ser en tydeligst på landsbygda der utdannelsesnivået som regel er lavere enn i de større byene. Kvinnene må bli klar over sine rettigheter og muligheter, og så få med seg sine menn i prosessen. Her spiller Caritas arbeid med kvinner og likestilling en viktig rolle. Blir tilværelsen for kvinner bedre? Hva er veien videre? Mange kvinner i dag har det bedre enn for få år tilbake med tanke på likestilling og likeverd med mannen. Utdannelse og rettighetsbasert opplæring har fått mange kvinner - og menn - til å forstå at halvparten av befolkningen ikke lenger kan holdes nede og hindres fra å ha kontroll over sine egne liv, tilgang til ressurser og medbestemmelse i hvordan de skal brukes. Først og fremst i familien og så i lokalsamfunnet og samfunnet. Her må jeg komme tilbake til kjerneordet i denne forbindelse - utdannelse. Veien videre ser lysere ut, men det er mye hardt arbeid som ligger foran oss her i Uganda for at kvinnene skal få den rettmessige plass, rolle og respekt som de fortjener! n DR KONGO RWANDA TANZANIA UGANDA Kampala VICTORIASJØEN Innbyggere: 27,3 millioner Hovedstad: Kampala Plass på Human Development Index: 154 Forventet levealder ved fødsel: 47 år Analfabetisme: 19 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 6,7 % KENYA 23

24 Tema TEMA Innenlandsarbeid Kulturdag i Kristiansand Diakoni i menighetene med blikk på 2008 Intervju med Bernt Gulbrandsen, innlandskoordinator i Caritas Norge Hvorfor har Caritas Norge styrket samarbeidet med menighetene om diakoni i 2008? Det har med Caritas Norges identitet å gjøre. Caritas betyr nestekjærlighet, og er organisert diakoni på menighetsplan og fjerndiakoni gjennom utvist solidaritet med fattige og nødlidende andre steder. Uten diakoni som springer ut fra menighetene, mister Caritas Norge på mange måter sin identitet og berettigelse. Dette høres kanskje rart ut, men det er logisk når man kikker Caritas inn under huden når det gjelder verdier og arbeidsmåte. Kan du utdype? I korthet går det ut på at Caritas er en del av Kirken, og ikke en vanlig bistandsorganisasjon. Kirkens og menighetens liv hviler på de tre søy- 24

25 lene gudstjeneste (liturgi), forkynnelse (katekese) og tjeneste (diakoni). Tjeneste gjøres først og fremst av frivillige. Menigheter i de fleste land har etablert Caritas som en del av sin struktur for diakonalt arbeid. Betyr det at uten tilknytning til menighetenes diakonale arbeid så er Caritas Norge uten røtter? Veldig godt sagt. Caritas Norge blir så å si hengende i lufta uten reell forankring, og blir lett oppfattet som en giverorganisasjon med stor pengemakt som setter premissene for utviklings- og nødhjelpsprosjekter. Overføring av penger som en solidarisk handling er viktig, men må gjøres på rett måte. Det er derfor viktig at Caritas Norge forstår Kirkens oppgave på en helhetlig måte; nemlig gudstjeneste, forkynnelse og tjeneste. Kirkens diakoni, som en søyle, er en konsekvens av de to andre søylene og uttrykker handling som fremmer helhetlig, menneskelig utvikling. Å forstå denne sammenhengen er grunnleggende for at Kirken lokalt skal føle at den blir respektert. Det er igjen en forutsetning for at reelle partnerskap (gode, likeverdige samarbeidsforhold) kan utvikles. Og for at Caritas Norges identitet skal være godt forankret i Kirken, må Caritas være nært knyttet til menighetene og deres diakoni. Billedlig kan man si at vi samarbeider fra menighet i Norge til menighet i Uganda. Tilhørlighet til menighetene er altså viktig for Caritas Norges identitet og selvforståelse men hvilke fordeler har menighetene av å være diakonalt aktive? Menighetene vinner mye på å dette. For det første blir Kirken mer troverdig ved de synlige vitnesbyrd om nestekjærlighet som gis. Uten levd nestekjærlighet Katta i sekken - karneval i Arendal 2008 (Foto Jan Erik Løken). 25

26 Tema TEMA Innenlandsarbeid Deltakerne på Caritas-helg blir Kirken kald. For det andre blir en rekke mennesker som har behov for å bli inkludert brakt inn i et menneskelig fellesskap. Det kan gjelde mennesker som er ensomme, gamle, syke og fremmede. For det tredje får frivillige gjennom organisert diakonalt arbeid anledning til å gi av sin tid, og ved det ha glede av å kunne være til nytte for andre. Vi ser at dette er situasjonen i mange norske menigheter, og kanskje enda mer i menigheter i fattige land. Hva er resultatet av innsatsen i 2008? Ofte er slikt vanskelig å måle, noen steder er det diakonale engasjementet styrket, andre steder kan det være nærmest opphørt etter en nedadgående trend over flere år. Vi har besøkt en rekke menigheter med diakoni som tema og vi har arrangert to helgesamlinger. Vi oppfatter at dette har inspirert en del menigheter. Allikevel tror jeg at det viktigste vi har oppnådd er en riktigere forståelse av måten å samarbeide med menighetene på. Vi ønsker å bistå, eller akkompagnere dem, på deres premisser. Vi snakker om Menighetens Caritas, det betyr at menigheten er eier og at den fungerer helt på menighetens premisser. Det Caritas Norge kan tilby er et partnerskap hvor vi støtter deres utvikling på det diakonale området. Å etablere Menighetens Caritas er ingen forutsetning, det er kun et middel. Det finnes mange måter å organisere og strukturere det diakonale arbeidet på. Og til slutt hva var utfordringen i 2008 og mulighetene fremover? En hovedutfordring i menighetene er å få nok frivillige og å ta vare på disse. En annen er å kunne favne om de mange nye trosfeller fra ulike land. Med ideer fra organisasjoner som Røde Kors og Fransiskushjelpen, som begge baserer seg på frivillige, kan Caritas Norge bistå menighetene i å utvikle større profesjonalitet på disse områdene. Det kan dreie seg om mer oppmerksomhet på å tilrettelegge, å avgrense oppgaver, å veilede, og å sørge for at det både er nyttig og trivelig å være frivillig. For å få dette til må menigheten ha en minimumsstruktur for diakoniarbeidet. Vi tror mange menigheter ønsker å videreutvikle sitt diakonale engasjement og vil aktivt bistå disse. I den forbindelse ønsker vi å reklamere for det nyreviderte heftet Menighetens Caritas organisert diakoni i menigheten og heftet Den katolske kirkes sosiallære, begge ligger på vår hjemmeside og kan fås i papirutgave. n 26

27 KORT & GODT Caritas lanserer diakonihåndbok for menighetene Håndboken Menighetens Caritas organisert diakoni i menigheten, som Caritas Norge har lansert, gir god veiledning til katolske menigheter som ønsker å videreutvikle sitt diakonale arbeid. Økt frivillighetsengasjement er nødvendig i mange menigheter fordi de har vokst mye i senere år på grunn av mange arbeidsinnvandrere og flyktninger. Disse, og andre grupper som eldre, syke, ensomme og arbeidsledige, for å nevne noen, trenger menighetenes oppmerksomhet. Håndboken er praktisk orientert, samtidig som den gir en kortfattet framstilling av Kirkens sosiallære. Sosiallæren er fundamentet diakonien bygger på. Caritas Norge ønsker kommentarer og forslag til diakonale aktiviteter velkommen. Last ned håndboken og les mer på hjemmesidene våre. Støtt krigsrammede på Sri Lanka Den 25 år lange borgerkrigen på Sri Lanka er nå i en avgjørende fase, og regjeringshæren har tatt kontroll over det aller meste av det landområdet som lenge var underlagt Tamiltigrene (LTTE). Som følge av krigføringen i Vanni-området nord på Sri Lanka, befinner sivile seg i en akutt krisesituasjon. Mange tusen lever fremdeles under svært vanskelige forhold i den såkalte sikre sonen, mens har kommet seg ut og oppholder seg i leirer. De er utsultede og traumatiserte, og mange har alvorlige skader. Det er stort behov for mat, drikkevann, medisiner, husly, psykologisk hjelp og skoleundervisning for barn. Lokale Caritas-organisasjoner er i arbeid i leirene, og tilbyr mat til nyankomne flyktninger, medisinsk hjelp og psykologisk rådgivning. Det arbeides med å få opprettet et skoletilbud til de mange barna i leirene. Gå på nettsidene våre for å støtte aksjonen. For flere nyheter, se: Caritasinfo Utgis av Caritas Norge Postboks 5254, Majorstua Oslo Tlf.: Faks E-post: caritas@caritas.no Internett: Gavekonto: Ettertrykk anbefales med kildeangivelse Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Redaktør: Peter Kristvik Risholm Foto: Caritas dersom ikke annet er angitt Design & Layout: Gnizt Strategisk Design as Trykk: Bryne Offset AS Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder/informasjonsmedarbeider) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Latin-Amerika) Philip Amenuku (regnskaps- og kontormedarbeider) Peter Kristvik Risholm (informasjonskonsulent) Darya Rekdal (nødhjelpskoordinator) Bernt Gulbrandsen (innenlandskoordinator) Geir K. Lindahl (programkoordinator, Afrika) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale Caritasnettverket- Caritas Internationalis - som omfatter 162 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er virksom i over land og territorier.

28 Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Innsamlingsrekord 2008 Caritas samlet i 2008 inn ca 4,8 millioner kroner i Norge, en økning fra 2007 på 16 %, og det beste innsamlingsresultatet noen gang. AKSJON Endring Ikke øremerkede gaver ,2 Øremerket enkeltland ,8 Adventsaksjonen ,6 Fasteaksjonen ,8 Høstaksjon ,5 Caritas-søndag ,9 Kongo internflyktninger Burma tyfon Sudan ,7 Diverse aksjoner ,8 Testamentariske gaver og lignende ,0 TOTALT ,6 GIVERGRUPPER Beløp Beløp Endring Enkeltpersoner ,8 Menigheter ,9 Katolske org./inst ,0 Ikke-katolske kilder ,2 TOTALT ,6 Caritas Norge caritas@caritas.no Gavekonto: Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: Faks: