3/JUNI Caritas Norges årsberetning Nødhjelp Fredsarbeid Bistand

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3/JUNI 2008. Caritas Norges årsberetning 2007. Nødhjelp Fredsarbeid Bistand"

Transkript

1 Caritasinfo 3/JUNI 2008 Caritas Norges årsberetning 2007 Nødhjelp Fredsarbeid Bistand

2 leder Kjære leser Å leve i solidaritet og partnerskap i Europa og i verden, det er hva Caritasbevegelsen ønsker å gjøre. Vi har en sterk forpliktelse til å kjempe mot fattigdom og sosial utestegning og til å fremme utvikling, sosial rettferdighet og bærekraftige sosiale systemer i vårt eget land og i verden. Caritas ønsker å bruke de menneskelige, tekniske og finansielle ressursene som finnes i de forskjellige Caritasorganisasjonene. Dette arbeidet gjør vi sammen som et utrykk for Kirkens sosialpastorale engasjement.vårt oppdrag er å bære vitnesbyrd om Guds kjærlighet. Det gjør oss til fredsbyggere og forsonere for menneskeheten og for hele kloden. For Caritas i Norge betyr det at vi engasjerer oss i den internasjonale bevegelsen, ikke bare for å gi, men også for å motta. Vi kan påvirke og vi kan dele av våre ressurser. Derfor tar vi aktivt del i Caritasnettverket. I Caritas Europa er vi er på plass i arbeidsgrupper og i styret, vi vil være med på å sette dagsorden for saker vi brenner for. Vi ser at vi som er verdens nest største bistandsorganisasjon virkelig kan gjøre en forskjell når katastrofene rammer. Vi ser at vi sammen med våre partnere kan få til en god utvikling i mange sultrammede land. Vi ser at vi sammen med partnere kan være med å forebygge hiv og aids, og vi ser at vi kan arbeide for likestilling. Men, kjære leser, vi ønsker oss mer av oss selv og dere. I tillegg til å vise i praksis vår solidaritet med de fattige, ønsker vi et økt engasjement her hvor vi bor. Vi ønsker at vi skal se oss om i nærmiljøet og ta vare på hverandre, og vi ønsker at vi som en del av vår internasjonale kirke tar vare på de nye som kommer hit. Caritas Norge kommer til i stadig økende grad å sette søkelyset på oss selv og Kirken i Norge, og vi ønsker å minne om følgende ord: Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. (2.kor. 4:7) Fred og alt godt Vennlig hilsen, Kari Mette Eidem Generalsekretær Innhold Gjeld og handel... 4 Demokratisering i Honduras... 6 Matsikkerhet, lokal medbestemmelse og likestilling i Vietnam... 8 Nødhjelp i Kongo Caritas Norges årsberetning Fredsprosessen i Uganda Resultater i Zambia Fredsarbeid på Filippinene På toppen av Tyholmen Innsamling i Norge Caritas og Cidse med klar beskjed til G8-lederne. Få slutt på fattigdommen nå! Alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg. Matt 25:40 Caritas Norge vil jobbe mot urettferdighet i verden sier vi, i handlingsplanen vår for perioden minnet vi om vårt ansvar som kristne. Våre viktigste redskap i denne jobben er vårt engasjement for en bedre verden, vår katolske identitet, vår faglige kompetanse og ikke minst vårt internasjonale nettverk av Caritasorganisasjoner. Handlingsplanen inneholdt et klart mål om å bedre samspill mellom nord og sør ved å videreutvikle våre partnerskapssamarbeid. Helt konkret ønsket vi å organisere møteplasser for våre partnere. Vi ville også, særlig i Uganda, Zambia, Honduras, Øst-Timor og Vietnam, styrke demokrati og menneskerettigheter slik at de fattiges deltakelse og innflytelse blir større i det politiske liv. Vi ønsket å bidra til styrking av kvinners deltakelse og innflytelse i fattige land slik at de på linje med menn er med på å sette dagsorden i det sivile samfunn. Caritas Norge tar utgangspunkt i katolsk sosiallære ved å prioritere de aller fattigste på de områdene de rammes hardest. Derfor er våre hovedarbeidsområder kvinner og likestilling, demokratibygging, bekjempelse av hiv og aids, miljøvern, humanitærhjelp og fredsarbeid. De fleste kjenner kanskje Caritas som en bistandsorganisasjon som utelukkende jobber med utvikling, nødhjelp og fredsarbeid i sør. At dette er vårt hovedfokus stemmer nok, men i løpet av denne handlingsplansperioden ønsket vi også å sette fokus på karitativt arbeid i Norge. Caritas ønsker å være et uttrykk og et instrument for det sosialpastorale arbeidet til Den katolske kirke i Norge. Vi har derfor ansatt en egen innenlandsmedarbeider som skal være en inspirator og koordinator på det karitative feltet i Norge. Om vi har lykkes med våre ambisiøse mål for perioden ? Vi mener vi er på vei, og det har motivert oss til å stille enda større krav til virksomheten fremover mot Svært gledelig for Caritas er det at vi har greid å vekke større interesse for vårt arbeid blant katolikkene i Norge. Dette styrker vårt arbeid for en bedre verden. Til alle dere, tusen hjertelig takk. n 2 Forsiden: Fredsførskolebarn på Mindanao, Filippinene. 3

3 TEMA Fokus på gjeld og handel Bistand fungerer, men er ikke nok til å fjerne fattigdommen. Noe må gjøres med de strukturene som er årsakene til fattigdommen, først og fremst gjelder det de fattige landenes gjeldssituasjon og de urettferdige premissene for internasjonal handel. Jeg oppfordrer lederne for verdens rikeste land til å sette i verk de nødvendige tiltak for at de fattige landene kan nyte fruktene av sine egne ressurser. Det må legges til rette for rask, fullstendig og betingelsesløs sletting av de fattigste og minst utviklede landenes utenlandsgjeld. Disse to sitatene fra Pave Benedikt uttrykker ganske kort og greit det sentrale budskapet i Caritas Norges nord/sør-informasjonsarbeid i Caritas Norge har i løpet av året tatt opp disse temaene i artikler, foredrag, informasjonsmateriell og kampanjer. Det hele toppet seg i deltakelsen i den internasjonale kampanjen Make Aid Work i mai og juni. Denne kampanjen ble startet av de katolske solidaritetsnettverkene Caritas Internationalis og CIDSE, og ble gjennomført i forkant av G8-møtet i Tyskland i juni. G8 (The Group of Eight) er et uformelt samarbeidsorgan for åtte av de rikeste og mektigste landene i verden USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Canada, Italia, Japan og Russland. Make Aid Work -kampanjen samlet ca én million underskrifter på en oppfordring til G8-lederne om å holde sine løfter til verdens fattige. Fra Caritas Norge ble det sendt drøyt 500 underskrifter til toppmøtets vert, Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Slik verdenshandelen fungerer i dag, er den ikke rettferdig. I WTO (Verdens handelsorganisasjon), som fastsetter reglene, er det de rike landene som bestemmer. Dermed er det fortsatt mange hindringer i veien når fattige land forsøker å nyte fruktene av sine egne ressurser. Slik systemet fungerer i dag kan de rike landene for eksempel operere med toll og andre begrensninger på import fra fattige land. De fattige landene har ingen tilsvarende rett til å beskytte seg mot billige, subsidierte importvarer fra rike land. Dermed blir det vanskelig for de fattige landene å få solgt sine varer på markeder der det virkelig kunne være et overskudd å hente. Muligheten for å jobbe seg ut av fattigdommen reduseres, og avhengigheten av bistand øker. Caritas Norge mener at de fattige landene må få større innflytelse når de internasjonale handelsreglene fastsettes, at rike land i større grad må åpne sine markeder for varer fra fattige land, at fattige land må få rett til å beskytte sine produsenter mot dumping og andre former for billig import, og at eksportsubsidier og andre handelsvridende subsidier må avvikles slik at varer kan selges på rettferdige vilkår på verdensmarkedet. Når det gjelder de fattige landenes gjeld, er det blitt oppnådd en god del de siste årene. 24 land har så langt fått slettet gjeld gjennom den såkalte HIPC-ordningen (HIPC står for Heavily Indebted Poor Countries svært gjeldstyngede fattige land). Denne gjeldssletteordningen er et skritt i riktig retning, men det er langt fra nok. Fremdeles bruker fattige land til sammen over 100 millioner dollar hver dag på å betjene utenlandsgjeld. Ordningen gjelder bare noen land de som er kvalifisert til å delta i HIPCinitiativet og betingelsene er for strenge. Ordningen kan omfatte 41 land, men bare 24 har altså fått slettet gjeld så langt. Et tjuetall andre fattige land trenger også å få sin gjeld slettet nå, hvis de skal ha noen som helst sjanse til å innfri tusenårsmålene i Dessuten er det fortsatt snakk om mye gjeld som overhodet ikke er med i denne ordningen. Mye av denne gjelden er illegitim, fordi den ble gitt til udemokratiske regimer eller uansvarlige prosjekter. Caritas Norge mener derfor at prosessen for å slette de fattige landenes utenlandsgjeld må fortsette, at flere land og flere typer gjeld må omfattes av ordningene, og at gjeldssletting ikke må gå på bekostning av bistanden, men komme i tillegg til den. Det er altså ingen grunn til å la de som har makt og myndighet her i verden få fred ennå! Det vil fortsatt være en del av Caritas oppgave å minne om at de fattige må få forrangen i fordelingen av verdens goder. At millioner av mennesker fremdeles mangler vann, mat og husly er en voksende skandale som er uakseptabel i en verden som har ressursene, kunnskapene og metodene som skal til for å endre situasjonen. Denne skandalen må få oss til å forandre livsstil, og den må minne oss om at det er et presserende behov for å fjerne de strukturelle årsakene til det globale økonomiske sammenbruddet. Pave Benedikt XVI, januar

4 P. German Calix, direktør i Caritas Honduras Demokratisering i Honduras En historie om partnerskap, demokrati og utvikling - fortalt av p. German Calix, direktør i Caritas Honduras. Caritas Norge har samarbeidet med Caritas Honduras siden Samarbeidet, som til å begynne med var begrenset til ett sogn, har nå spredd seg utover store deler av landet. Hovedfokus for samarbeidet mellom de to Caritas-organisasjonene siden 2003 og fram til i dag har vært sivilsamfunnsdeltakelse og godt styresett. Arbeidet er helt nødvendig for å styrke sivilbefolkningens rettigheter og for å bekjempe fattigdom, og Caritas Norge har hele tiden vært vår støttespiller i dette vanskelige arbeidet, til tross for at prosessen er langsom og at resultatene ofte lar vente på seg. For oss og for Caritas Norge har det vært viktig å finne områder vi kunne samarbeide om for å hjelpe Honduras ut av fattigdommen. Caritas Norge har fra første stund tatt utgangspunkt i at fattigdommen i Honduras har politiske årsaker og at løsningene derfor må være politiske. Caritas Norge nølte derfor ikke ett sekund da vi i Caritas Honduras ønsket teknisk og finansiell støtte til vårt viktigste arbeidsområde, nemlig demokratiutvikling. Dette arbeidet har blant annet som mål å styrke sivilsamfunnsorganisasjoner, menneskerettigheter, lokalsamfunnsutvikling og å påvirke politiske avgjørelser. Et viktig aspekt ved dette arbeidet er forståelsen av hva et demokrati er. Demokrati er mer enn storting og regjering, det er også rettferdighet og likeverd. Uten disse kan ikke demokrati bygges. På bakgrunn av dette er mye av vårt arbeid rettet spesielt mot to utsatte sosiale grupper; nemlig kvinner og hiv-smittede. Innen arbeidet for kvinners rettigheter ønsker man å muliggjøre økende deltakelse for kvinner og kvinneorganisasjoner i det politiske liv, og å bidra til at de kan ta del i politiske avgjørelser. Arbeidet med hiv og aids er i stor grad opplysningsarbeid og forebygging rettet mot ungdom og utdanningssentre, i tillegg til at vi søker å motarbeide diskriminering og stigmatisering av de som allerede lever med sykdommen. Målet med dette samarbeidet er å bidra til at den demokratiske modellen styrkes og å fremme godt styresett som en forutsetning for å forbedre leveforhold og bekjempe fattigdom. Flerfoldige kvinner og menn har nytt godt av prosjektene. Mange av deltakerne tilhører urfolk og etniske minoriteter som for eksempel urfolksgruppen lenca, som er blant de mest marginaliserte gruppene i landet, eller garifuna-befolkningen, som bor langs Atlanterhavskysten i Nord. Programmet har fått mange til å engasjere og organisere seg i sitt lokalsamfunn i alt fra lokale utviklingskomiteer og vanngrupper til lokale ungdomsgrupper og kvinnegrupper. Etter flere års arbeid begynner vi å se fruktene. Virkningen på befolkningen øker for hver dag, folk er mer politisk bevisste, organisasjonene og lokalsamfunnene er bedre i stand til å skape og ta del i sin egen utvikling. Lokale organisasjoner har oppstått en etter en; komiteer for åpenhet og offentlig innsyn, komiteer for politisk påvirkning, lokale vannråd og så videre. Lokale myndigheter er blitt opplært i hvordan man bedre involverer lokalsamfunnet i beslutningstaking. Personer med hiv og aids har organisert seg for å kreve sine rettigheter. Kvinner har organisert seg i nettverk mot vold og selvhjelpsgrupper, og kvinner fra landsbygda har involvert seg i det politiske liv. Mye av dette er gjort mulig av våre programmer for demokratiopplæring. I dag er sivilsamfunnet engasjert i arbeidet med å hindre korrupsjon, og er med å påvirke offentlig politikk innen temaer som miljø, gruvedrift og strategier for fattigdomsreduksjon. Demokratiarbeidet har vært spesielt viktig fordi det er med på å bygge ned splittelsen mellom sosiale grupper, og mellom sivilsamfunn og myndigheter. Dette er avgjørende for å starte en prosess der innbyggerne deltar i utviklingen. Erfaringene fra dette arbeidet er blitt anerkjent av politisk ledelse i Honduras og av internasjonale organisasjoner som FN og EU. Gjennom hele prosessen er det verdt å trekke frem de grunnleggende verdiene og prinsippene som har preget Caritaspartnerskapet mellom våre to land; vennskap, respekt for nasjonale prosesser og prioriteringer, toleranse og tålmodighet og en konstant støtte og oppfølging. I Honduras vet vi at uten Caritas Norges visjon om utvikling hadde vi ikke kommet like langt som vi har i dag, og den fattige befolkningen ville hatt mindre håp om et liv uten fattigdom og marginalisering. n fakta om Honduras Innbyggere: 7,4 millioner Hovedstad: Tegucigalpa Plass på Human Development Index: 115 Forventet levealder ved fødsel: 68 år Analfabetisme: 23 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 1,5 % 6 7

5 Planting av bambusskudd Matsikkerhet, lokal medbestemmelse og likestilling i Vietnam Samarbeidet i området var meget givende, og snart spurte myndighetene om ikke Caritas kunne tenke seg å jobbe langsiktig i An Phu kommune, som på det tidspunktet var den fattigste og minst utviklede kommunen i hele Ha Tay-provinsen. Caritas startet i samarbeid med lokale myndigheter planlegging av et integrert landsbyutviklingsprosjekt. Prosjektet har fått Norad-støtte fra 2001 til og med På disse årene har svært mye blitt oppnådd. Caritas har opprettet en ku- og bøffelbank for de fattigste husholdningene som ikke selv har råd til å kjøpe store husdyr. Banken låner ut en gravid ku som Bikubedrift Caritas Norge har arbeidet i Vietnam siden en tyfon herjet Ha Tayprovinsen nord i landet i I dette første nødhjelpsprosjektet hjalp vi innbyggerne i An Phu kommune med såkorn til ris, gjenoppbygging av ødelagte hus og restaurering av en skole, samt gjenopprettelse av en 3,5 km lang flomvoll. husholdningen forplikter seg til å fôre og passe på. Familien får beholde kua til kalven er ett år gammel. Da leveres kua tilbake til banken mens familien beholder kalven. Nærmere to hundre fattige familier har fått seg en sårt etterlengtet ku eller bøffel takket være låneordningen. De fattigste bøndene i An Phu kommune har dårlig med mat hele åtte måneder i året. For å bedre matsikkerheten, økonomien og ernæringssituasjonen til bøndene, har Caritas hjulpet med å introdusere en rekke nye planter og dyr som bønder kan velge å ha i tillegg til ris. Frivillige bønder har meldt seg til å ha demonstrasjonsanlegg hos seg. Dette innebærer at de får noen av investeringskostnadene betalt, mot at de forplikter seg til å lære bort de nye teknikkene til andre interesserte i landsbyen. Det har blitt laget demonstrasjonsanlegg for griser, ender, høner, fiskeoppdrett, bier, kaniner, sukkerrør, taro, bambusskudd, nye risvarianter og sopp. Det har også blitt gitt bred opplæring i integrert biologisk skadedyrkontroll og biologisk gjødselproduksjon, noe som har ført til at bøndene både har spart penger og samtidig økt risproduksjonen sin. Det kanskje aller mest vellykkete tiltaket i An Phu har vært et spare- og kredittprogram for kvinner. Programmet startet opp i 2002, og har i dag rundt 500 deltakere. Det har 100% tilbakebetalingsrate, og er svært ettertraktet. Lånemulighetene har ført til en reduksjon i opptak av lån med ågerrenter, og mange som før var sesongarbeidere har fått mulighet til å investere i egen aktivitet hjemme og dermed sluppet å reise vekk. Mange av kommunens landsbyer ligger innimellom fjell, og er svært utilgjengelige. Da Caritas begynte å jobbe i området, stod det dårlig til med infrastrukturen. Siden 2001 har Caritas hjulpet fire landsbyer med å få tilgang til elektrisitet, bygget en barneskole, en barnehage, en helsestasjon og tre store diker som bidrar til å sikre risavlingene til nesten husholdninger. Alle disse tiltakene har ført til at matvaresikkerheten har blitt dokumentert forbedret for befolkningen i kommunen. Folk har lavere gjeld og er generelt mindre sårbare enn det de var før Et svært viktig aspekt ved prosjektet har vært styrking av kvinners rolle og likestilling mellom kvinner og menn. Etter et kurs i likestilling for alle kommunens ledere med koner i 2005, ble kommunestyret inspirert til å utdanne frivillige likestillingsmotivatører i hver landsby. De skal stimulere til økt likestilling både i og utenfor hjemmene. Målet er å nå ut til alle husholdninger med en holdningskampanje. Ordføreren i kommunen forteller begeistret om hvordan kvinner nå bidrar på allmøter og påtar seg verv, noe de aldri gjorde før. I 2003 ble loven om grasrotdemokrati i Vietnam revidert. Loven sier at alle innbyggere har rett til å være med på å påvirke lokale beslutninger som gjelder dem selv. For å støtte opp under den lokale medbestemmelsen i An Phu kommune, har Caritas tilrettelagt for prosesser der hver enkelt landsby lager årlige landsbyutviklingsplaner. Planene danner grunnlaget for kommunens utviklingsplaner. Alle husholdninger inviteres til å delta. Dette har skapt økt folkelig eierskap til landsbyenes og kommunens aktiviteter, og bidratt til å øke fokus på folks egen rolle og ansvar i den lokale utviklingsprosessen. Caritas har også igangsatt en omfattende helseopplysningskampanje i alle kommunens 13 landsbyer. Frivillige helsepromotører har fått utdanning innen primærhelse og hygiene, og holder kurs for alle landsbyens innbyggere. Hver familie inngår en frivillig kontrakt om hvilke områder de ønsker å forbedre seg på. Kampanjen har ført til mer hygienisk avfallsplassering og -behandling, forbedring av latriner, filtrering av vann, investering i latriner og septiktanker, beskyttelse av mat mot insekter og bruk av myggnett om natten. Dette har igjen ført til merkbar nedgang i tilfeller med diaré, malaria og øyensykdommer. n fakta om Vietnam Innbyggere: 85,3 millioner Hovedstad: Hanoi Plass på Human Development Index: 105 Forventet levealder ved fødsel: 70 år Analfabetisme: 7 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,5 % 8 9

6 TEMA Kvinne i flyktningleir nord for Goma. (Foto: Reuters/James Akena courtesy Caritas Norges årsberetning 2007 styreleders innledning Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? spør Johannes i sitt første brev (kap. 3, vers 17). Spørsmålet bør berøre oss hver eneste dag, her i overflodens Norge, hvor de fleste av oss har et daglig forbruk flertallet av verdens befolkning bare kan drømme om. Caritas, nestekjærligheten, er kraften som skal drive hver enkelt av oss når vi ser vår søster eller bror lide nød. Caritas, nasjonale organisasjoner og det internasjonale nettverket, er et redskap Kirken har etablert for å styrke anstrengelsen for en mer rettferdig verden. Nødhjelp Hvert år rammes tusenvis av mennesker av humanitære kriser. Hver dag dør barn, 850 millioner mennesker lider av sult, og 1,2 milliarder lever i ekstrem fattigdom. Bare en brøkdel av krisene får medias oppmerksomhet. Caritas Norges innsats i nødhjelpssituasjoner ledes av vår plikt til å hindre menneskers lidelse. Ikke bare for de som er rammet av akutte katastrofer, men også de som lider i stillhet i glemte kriser. Når en krise oppstår vil den nasjonale Caritas i det land krisen finner sted sende en appell til Caritas Internationalis sekretariat i Roma. Caritas Internationalis kvalitetssikrer og godkjenner søknaden og videresender den til Caritasnettverkets medlemmer. I løpet av 2007 svarte Caritas Norge på flere av disse appellene, en av de besvarte var fra Caritas Kongo. Caritas Norge har tidligere samarbeidet med Caritas Kongo i nødhjelpsoperasjoner og har gode erfaringer med dem som samarbeidspartner. Denne gangen gjaldt appellen den humanitære krisen øst i DR Kongo. Hovedårsaken til krisen er kampene som herjer mellom regjeringsstyrker og flere væpnede grupper i området. Lokalsamfunnsmedlemmer er blitt ofre for drap og tortur, og tusenvis av mennesker har flyktet fra kampene. Målet var å gi verdigheten tilbake til krigsflyktningene og sikre dem et minimum av grunnleggende tjenester. For å oppnå dette ble familier (rundt personer) identifisert og registrert. Disse familiene ble regnet som svært sårbare. Det var familier med gravide eller ammende, kronisk syke, underernærte barn og eldre. De var avhengige av nødhjelpsvarer som mat, nødvendighetsvarer og husly. I tillegg ble to helsesentre utstyrt med nødvendige medikamenter. Varene ble kjøpt lokalt for å unngå dumping av matvarer. Det er ofte knyttet risikofaktorer til nødhjelpsoperasjoner. De som mottar nødhjelpspakker kan befinne seg i områder der det foregår voldshandlinger. Caritas er svært oppmerksom på at nødhjelpsoperasjoner kan bidra til å øke konfliktsituasjonen. Identifiseringen av målgrupper har derfor kun vært basert på sårbarhetskriterier, uten hensyn til politisk, religiøs eller etnisk tilhørighet. På kort sikt oppnådde prosjektet sitt mål. Krigsflyktningene ble sikret et minimum av grunnleggende tjenester og fikk sin verdighet tilbake. n Tradisjonelt har den viktigste arbeidsformen for organisasjonen Caritas her i Norge vært bistands- og nødhjelpsarbeid i land i Afrika, Latin-Amerika og Asia. Dette arbeidet er viktig, og vi ser at det gir resultater. I Vietnam har fattige bønder i An Phu-distriktet fått mulighet til å produsere mer og sunnere mat. Befolkningen i det krigsherjede Nord-Uganda opplever en tryggere tilværelse og et håp om fred. I atten sogn i Zambia får lokale landsbyledere både tematisk opplæring på områder som demokrati og godt styresett, likestilling, hiv og aids, og opplæring i prosjektstyring og hvordan man kan påvirke og benytte seg av kommunale strukturer. I Honduras har kvinner fått støtte til å styrke sin posisjon og kjempe for sin rett til likebehandling. Dette er eksempler på at norske katolikker og andre støttespillere med sin solidaritet og nestekjærlighet har bidratt til at søstre og brødre har fått bedre liv. Ved å gi støtte til og å være sammen med mennesker som, etter evne, griper fatt i sin egen situasjon, er vi med forandre verden i en riktig retning. Også her hjemme er det mennesker som behøver en hjelpende hånd. Den store arbeidsinnvandringen fra Polen og andre land de siste par årene har skapt et stort press på mange menigheter. Dette gjelder ikke bare overfylte kirker, men også mange henvendelser om hjelp med å løse problemer av de forskjelligste slag. Blant annet på denne bakgrunn ansatte Caritas Norge i 2007 en egen innenlandsarbeider, som skal kartlegge behovene og inspirere og støtte menighetene i deres lokale hjelpetilbud

7 Verden forandres stadig, men ikke alle endringer er fremskritt. Forskjellen mellom de som har mer enn nok og de virkelig fattige øker og blir mer og mer påtrengende. Caritas vil forandre til bedre forhold for alle nødlidende og til en mer rettferdig verden for alle. Selv om vi ser at det må gjøres skritt for skritt, kanskje av og til med museskritt, så tror vi at det er mulig. Men hvis vi skal kunne avskaffe nøden som så mange av våre søsken lider under, må de nestekjærlige og solidariske handlinger gå hånd i hånd med arbeidet for internasjonal rettferdighet. I dette trengs også å påvirke de som har størst anledning til å drive fram endringer. Et eksempel på dette er at Caritas Norge i mai samlet inn underskrifter i de katolske menighetene for bedre bistand, mer rettferdige handelsregler og sletting av gjeld bare fra Norge ble over 500 underskrifter sendt til lederne for åtte av verdens rikeste land (G8-landene) i forkant av deres møte i Tyskland i juni. Slikt arbeid kan lett oppfattes som partipolitisk, men Caritas arbeid er ikke av en bestemt politisk farge. Det er Den katolske kirkes sosiallære som er basis for alt vi sier og gjør. Dette gir oss både med- og motkjempere i de fleste ulike politiske leiere. Caritas Norge har i 2007 arbeidet mye med planer og strategier, for å kunne oppnå mer på flere nivåer i den handlingsplanperioden som starter i Dette har også gitt oss en styrket kunnskap og bevissthet om vår katolske grunnmur. Med denne basisen vil vi oppnå resultater. Det er mange som er med på arbeidet, og som fortjener en takk for innsatsen: Caritas Norges engasjerte og dyktige stab, ivrige støttespillere i katolske menigheter og organisasjoner, samarbeidspartnere og organisasjoner i inn og utland, og ikke minst våre bidragsytere enkeltpersoner, katolske menigheter, ordenshus og organisasjoner, og offentlige instanser. Sammen forandrer vi verden, og bygger en kjærlighetens sivilisasjon der våre brødre og søstre ikke lenger lider nød. Gjermund Høgh Styreleder Caritas Norge Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon, og har kontorer i Oslo. Hovedoppgavene er å støtte program i fattige land innenfor områdene utviklings bistand, menneske rettigheter, freds- og forsoningsarbeid og nødhjelp, å motivere katolikkene i Norge til solidaritet med økonomisk fattige i andre land og å øke bevisstheten om urettferdige samfunnsstrukturer og årsakene til fattigdommen. Den viktigste oppgaven i Norge er å bistå menighetene med utvikling av integreringstiltak for flyktninger, innvandrere, barn og eldre. Caritas Internationalis Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale nettverket av Caritas-organisasjoner i Caritas Internationalis. Nettverket omfatter 162 nasjonale Caritas-organisasjoner som arbeider i mer enn 200 land og territorier. I tillegg til å samarbeide direkte med Caritas-organisasjonene i de landene der Caritas Norge støtter prosjekter, har vi samarbeidssavtaler med to utenlandske partnere, Catholic Relief Services i USA (Caritas USA) og Caritas Sveits. Målet med disse avtalene er å oppnå best mulig resultater i vårt prosjektarbeid, å ha bedre opplæringsmuligheter og å øke gjennomslagskraften i vårt talsmanns arbeid. Vi samarbeider også med Caritas i de øvrige nordiske landene, bl.a. om fasteaksjonen. Caritas Europa Caritas Europa er en av Caritas Internationalis syv regioner. Caritas Europa ble grunnlagt i 1971 og består av 48 organisasjoner som arbeider i 44 europeiske land. Caritas Europa har en strategisk plan hvor hovedfokus er: 1. Migrasjonsspørsmål knyttet til innvandrings og asylspørsmål, inkludert menneskehandel, både innenfor og utenfor EU. 2. Sosiale spørsmål relatert til fattigdom og urettferdig fordeling i Europa. 3. Internasjonalt utviklings- og fredsarbeid. 4. Internasjonalt nødhjelpsarbeid. 5. Talsmannsarbeid og informasjon. 6. Støtte til europeisk Caritasarbeid og forvalte ESF (European Solidarity Fund). For å arbeide med disse saksområdene er det nedsatt en kommisjon med ansvar for hvert område. Sekretariatet i Brussel koordinerer arbeidet. Kari-Mette Eidem er visepresident i Caritas Europa og medlem av Caritas Europas kommisjon for nødhjelp (HAC). Dag Albert Bårnes er leder i Caritas Europas koordineringsgruppe for Afrika (IEC)

8 Caritas i Norge Prosjektvirksomheten 2007 I 2007 overførte Caritas Norge 46,5 millioner kroner til 40 prosjekter i 16 land. Dette er 8,2 millioner mer enn året før, og det nest høyeste beløpet noen sinne. Til prosjektene har vi mottatt 17,5 millioner kroner fra Norad og 23,6 millioner fra Utenriksdepartementet. Resten, 5,5 millioner kroner, er dekket av Caritas egne midler, i hovedsak penger som er innsamlet i Norge. Midlene fordeler seg slik på henholdsvis region, type og land: Europa/div. 3 % Asia 18 % Latin-Amerika 36 % Afrika 45 % Nødhjelp 32 % Prosjektoverføringer pr. land 2007 (beløp i hele tusen) Uganda Eritrea Overført per region Honduras Zambia Colombia Sri Lanka Peru Brasil Filippinene Overført per prosjekttype Kongo (DR) Vietnam Øst-Timor India Fred/MR 18 % Utvikling 50 % Bosnia-Hercegovina Burundi Diverse I menighetene Caritas arbeid både innenlands og utenlands har som mål å forandre verden. De katolske menighetene i Norge står bak Caritas Norge, og alt arbeidet Caritas gjør er på vegne av den enkelte katolikk. Derfor er støtten Caritas mottar fra hvert enkelt menighets medlem, både økonomisk og praktisk, avgjørende for arbeidet. I mange menigheter finnes det Caritas-grupper som koordinerer det karitative arbeidet som drives i menighetene. Caritas-gruppene har aktiviteter som kulturdager, språkkurs, utflukter og forskjellige seminarer. De ulike menighetene har også i 2007 støttet opp om Caritas forskjellige aksjoner som fasteaksjonen, høstaksjonen, adventsaksjonen og Caritas-søndag, i tillegg til innsamlingsaksjoner i forbindelse med akutte kriser og katastrofer, bl.a. i Peru, Filippinene og Bangladesh. Innenlandsmedarbeider Fra april 2007 har Caritas Norge hatt en egen innenlandsmedarbeider i full stilling. De siste årenes vekst har stilt Kirken overfor store og til dels nye utfordringer. Å hjelpe menighetene med å komme de karitative behov i møte er en av innenlandsmedarbeiderens viktigste oppgaver. Menighetsbesøk er en del av dette arbeidet. Målet med disse besøk er på den ene siden å formidle informasjon om Caritas og dens rolle i det karitative arbeidet, og på den andre siden å skape en arena for å diskutere behov og mulige aktivitetstilbud. Videre spiller arrangement av kurs og oppfølging av Caritas-grupper sentrale roller, i tillegg til at innenlandsmedarbeideren skal brukes av Caritas-gruppene som ressurs i det daglige arbeidet. Norges Unge Katolikker (NUK) Caritas Norge samarbeidet i 2007 med Norges Unge Katolikker om adventsaksjonen Barn og unge i krig til inntekt for arbeidet for reintegrering av tidligere barnesoldater i Nord-Uganda. Også i 2007 gjorde NUKs medlemmer en flott jobb, og klarte å samle inn ca kroner. Dette er et resultat av iherdig innsats og høyt aktivitetsnivå i mange lokallag rundt om i menighetene i adventstiden. NUK er en viktig samarbeidspartner for Caritas, gjennom dem når vi ut til ungdommer i menighetene og de gjør et viktig arbeid for å bringe ut informasjon om Caritas arbeid i menighetene. Nord/Sør-seminar Årets Nord/Sør-seminar for lærerne ved de katolske skolene ble arrangert i Bodø i samarbeid med St. Eystein skole til Seminaret tok opp Nord/Sør-problematikk og kirkens sosiallære generelt, og fasteaksjonen, skolenes Nord/ Sør-arbeid spesielt. På seminaret deltok det lærere fra alle de fire katolske skolene, St. Paul i Bergen, St. Sunniva skole i Oslo, St. Franciskus skole i Arendal og St. Eystein skole i Bodø. Informasjonsarbeid CaritasINFO kom også i 2007 ut med seks nummer, med et opplag på eksemplarer. Informasjonsbladet sendes ut til registrerte givere, menigheter, katolske institusjoner og prester. CaritasINFO nr 1/2007 presenterte årets fasteaksjon og ble trykt i 2000 ekstra eksemplarer som ble distribuert gjennom de katolske skolene og menighetene. I Broen har vi gitt informasjon om prosjekter og Nord/Sør-tema i alle seks utgavene i Også NUKs blader har mottatt artikler og informasjon fra Caritas. Caritas hjemmesider ble opprettet i Hjemmesidene oppdateres jevnlig med Caritasnyheter fra inn- og utland. Informasjonsrammeavtale med Norad Caritas Norge søkte ved utgangen av februar 2006 Norad om rammeavtale for nord/sørinformasjonsarbeid for perioden 2007 til Etter ett års behandlingstid ble søknaden innvilget i begynnelsen av mars Dessverre var beløpet som ble bevilget bare kr pr år, langt under beløpet det ble søkt om, og også langt under det som ble antydet fra Norad høsten 2006 og som lå til grunn for planleggingen av et styrket og utvidet informasjonsarbeid fra Det beskjedne beløpet ga ikke mulighet 14 15

9 Rådsmøtet 2007 Caritas Norges 17. rådsmøte (tidligere generalforsamling) ble holdt på Mariaholm mai av landets 32 menigheter var representert. Caritas Norges styre og ansatte var også tilstede på rådsmøtet. Gjesteforeleser på rådsmøtet var p. Enrique Oizumi, leder for organisasjonen Fe y Allegria i Bolivia, en organisasjon Caritas Norge har hatt et mangeårig partnerskap med. Han holdt innledning om pave Benedikt XVIs encyklika Deus Caritas Est. Gjermund Høgh ble valgt til styreleder, og Stein-Morten Omre til styremedlem, for en periode på to år. Styremedlemmene p. Sigurd Markussen, Kirsti Øyen og Elisabeth Thielemann er valgt for perioden fram til Styret har hatt fem møter i Annet Regnskapet for 2007 er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Regnskapsloven krever at det informeres om følgende: Forutsetning om fortsatt drift av Caritas Norge er til stede, og dette er lagt til grunn for årsregnskapet. Det har i 2007 ikke forekommet skader, ulykker eller sykdomsfravær som følge av forhold ved arbeidsmiljøet. Det var totalt 28 sykedager i Sykefraværets andel av total arbeidstid er ca 1 %. Virksomheten bidrar ikke til forurensing av det ytre miljø. Kjønnsfordelingen blant de ansatte ved utgangen av 2007 er ca 60 % menn og 40 % kvinner, og generalsekretæren er kvinne. I styret er kjønnsfordelingen 60 % menn og 40 % kvinner, og styreleder er mann. Det er ikke iverksatt eller planlagt iverksatt spesielle tiltak for å fremme likestilling i stab eller styre. P. Enrique Oizumi fra Bolivia var gjesteforeleser på Caritas rådsmøte Personalet til å ansette en medarbeider i full stilling til å arbeide med nord/sør-informasjon. I stedet er det blitt ansatt en kontor- og regnskapsmedarbeider som avlaster kontorlederen, slik at han kan bruke mer av sin arbeidstid på nord/sørinformasjon. Hovedtema for dette arbeidet i 2007 var ulandsgjeld og internasjonale handelsstrukturer. Dette og andre nord/sør-temaer er blitt aktualisert gjennom kampanjer, artikler i CaritasInfo, katolske blader og annen presse, en egen informasjonspakke, informasjon på no og deltakelse i norske og internasjonale paraplyer og nettverk. I mai samlet Caritaskontakter i menighetene inn mer enn 500 underskrifter på en oppfordring til G8-lederne om bedre bistand, rettferdige handelsregler og sletting av gjeld. Caritas er medlem av kampanjen Slett U-landsgjelda (SLUG), Bistandstorget, Fredsplattformen, Kirkelig Fredsplattform, den internasjonale kampanjen Global Call to Action Against Poverty, Forum for Utvikling og Miljø, Global og Publish What You Pay. Innsamling Caritas samlet i 2007 inn ca 4,2 millioner kroner i Norge, en økning fra 2006 på 12 %, og det overlegent beste innsamlingsresultatet om man ser bort fra 2005, som var sterkt preget av innsamlingen etter flodbølgekatastrofen i Det indiske hav. Som i 2006 var det ikke de akutte krisene som har preget bidragene til Caritas, men derimot en betydelig vekst i de ordinære bidragene ( ikke øremerkede gaver og øremerket enkeltland i tabellen nedenfor) og i bidragene til de store, årlige aksjonene faste-, høst- og advents-aksjonene og Caritas-søndag. Antallet personlige, direkte bidragsytere økte med ca 20 %. Kari Mette Eidem Petter Bruce Dag Albert Bårnes Kirsten S. Natvig Elise Christensen Sigrid Nagoda Ingrid Rosendorf Joys Mau Don Thi Nguyen Michel Beckers Philip Amenuku Darko Wakounig Peter Kristvik Risholm Anne-Cathrine Skodbo 28. mars 2008 Generalsekretær Kontorleder (og informasjonsmedarbeider f.o.m. april) Programkoordinator Programkoordinator Programkoordinator Programkoordinator (permisjon t.o.m. mars) Kommunikasjonskonsulent (t.o.m. august) Ledersekretær (t.o.m. april) Prosjektmedarbeider, Kirkelig Fredsplattform (f.o.m. august) Regnskaps- og kontormedarbeider (f.o.m. mars) Innenlandsmedarbeider (f.o.m. april) Informasjonskonsulent (f.o.m. september) Frivillig kontormedhjelper Kari-Mette Eidem Gjermund Høgh Stein Morten Omre Generalsekretær Styreleder Styremedlem Sigurd Markussen Kirsti Øyen Elisabeth Thielemann Styremedlem Styremedlem Styremedlem 16 17

10 Aktivitetsregnskap 2007 hovedtall Caritas Norges prosjekter 2007 Omfatter kun prosjekter med overføringer på minst kr i løpet av året. Inntekter resultat 2006 Resultat 2007 Budsjett 2007 Prosjektmidler, Norad Prosjektmidler, UD Administrasjonsstøtte NORAD Administrasjonsstøtte UD Informasjonsstøtte Norad Bidrag fra utenlandske organisasjoner Innsamlet i Norge Finansinntekter Andre inntekter SUM inntekter Kostnader Kostnader til formål Prosjekter, utenlands Informasjonskostnader Innenlandsarbeid Sum kostnader til formål Øvrige kostnader Innsamling Lønn og sosiale utgifter Øvrig administrasjon Finans/ekstraordinært Sum øvrige kostnader SUM kostnader Årets aktivitetsresultat Tillegg/reduksjon egenkapital Tilført/redusert midler avsatt til formål Tilført/redusert annen egenkapital Tilført/redusert egenkapital Fullstendig regnskap med revisjonsberetning finnes på Freds- og menneskerettighetsprosjekter Colombia Fredsbyggende innsats ** Colombia Midlertidig opphold og beskyttelse ** Filippinene Fred og Forsoning Mindanao ** Filippinene Økumenisk Fredsengasjement ** Sri Lanka Fredsprogram Sri Lanka NPP Bosnia-Herzegovina Forebyggende tiltak mot menneskehandel Diverse Diverse fredsprosjekter Sum fredsprosjekter Nødhjelps- og rehabiliteringsprosjekter Eritrea Tilleggsernæring ** Eritrea Tilleggsernæring ** Peru Støtte til jordskjelvrammede i Peru ** Kongo (DR) Flyktninger i Nord-Kivu ** Sri Lanka Internt fordrevne ** Sri Lanka Tsunami Sri Lanka India Tsunami India Filippinene Jordrettigheter og støtte til produktive tiltak Øst-Timor Nødhjelp ** Burundi Såkornsprosjekt Uganda Støtte til flomrammede Diverse Diverse nødhjelpsprosjekter Sum nødhjelps- og rehabiliteringsprosjekter Utviklingsprosjekter Uganda Landprogram -folkelig deltakelse og utvikling * Honduras Landprogram - demokrati og likestilling * Zambia Landprogram - demokrati, likestilling og hiv/aids * Brasil Katastrofeforebyggende tiltak i Nord-Øst ** Vietnam Lokalsamfunnsbasert utviklingsprogram, An Phu * Vietnam Hiv og aids i Hoc Mon * Øst-Timor Helsemotivatører Øst-Timor Lokalsamfunnsutvikling Vietnam HCMC AIDS-program * Diverse Diverse utviklingsprosjekter Sum utviklingsprosjekter Totale prosjektoverføringer * Finansiert med støtte fra Norad (helt eller delvis) * * Finansiert med støtte fra Utenriksdepartementet (helt eller delvis) 18 19

11 Internt fordrevet kvinne (Foto: Reuters/Radu Sigheti courtesy Fredsprosessen i Uganda For første gang siden Idi Amin tok makten i Uganda i 1971 er det nå håp om reell fred i hele landet. Caritas har spilt en viktig rolle i fredsprosessen. Caritas Norge har siden slutten av nittitallet vært involvert i nødhjelpsoperasjoner i Nord-Uganda, og de seneste årene også mer langsiktige aktiviteter i området. Men den ytterst spesielle og nå svært godt kjente konflikten hvor Lord s Resistance Army (LRA) har terrorisert lokalbefolkningen ødela alle muligheter for bedring i befolkningens livskvalitet. En konflikt har mange sider, sier Caritas Norges Ugandaansvarlige, Dag Albert Bårnes, og selvfølgelig var også regjeringen i Kampala en av dem. Regjeringen har i perioder hatt måter å håndtere konflikten på som ikke har vært særlig positiv for lokalbefolkningen. Blant annet har man samlet folk i såkalte sikre landsbyer, som ikke har vært annet enn flyktningleirer hvor folk har levd i elendighet, i stor grad ute av stand til å forsørge seg selv, helt avhengig av internasjonal hjelp. Men det jeg opplevde som verst tidlig på 2000-tallet var regjeringens militære håndtering av situasjonen, fortsetter Bårnes. Det var ille med overgrepene fra LRA, de gikk inn i landsbyer og massakrerte befolkningen på bestialsk og sadistisk måte. Regjeringen grep inn mot LRA med helikopter og store styrker, og når de fant noe de trodde var opprørere slo de nådeløst til. Ved en anledning brakte de inn en BBC-reporter for å vise fram sitt resultat. Reporteren kunne fastslå at de drepte opprørerne stort sett var barn, enkelte helt ned i 6-7 årsalderen. På denne tiden var det svært viktig for regjeringen å fremstille konflikten i Nord-Uganda som et internt opprør blant acholifolket. Man forsøkte å tegne et bilde av en krigersk stamme som hadde brakt ulykke over seg selv, at dette var et problem som egentlig ikke angikk resten av Uganda. Etter at han ble den første erkebiskopen av Gulu i 1999 ble John Baptist Odama en sterk røst for fred. Utad kunne det virke som om det var bare ham og kirken i det berørte området som spilte en sterk rolle. Tidlig i 2004 fikk Caritas Norge anledning til, som eneste utenforstående, å være tilstede på Caritas Ugandas årsmøte. Der var representanter fra samtlige 19 bispedømme-caritas til stede. Caritas Norge kom med en sterk appell om at alle bispedømmene, ikke bare de direkte berørte, måtte ta situasjonen inn over seg. De svarte med å opprette Caritas Ugandas fredskomité med representanter fra hele landet. Caritas Norge ble fadder og hovedsponsor for fredskomiteen. Dette ble starten på en hektisk periode med utvekslingsreiser mellom Nord og Sør, en rekke møter ble holdt, og Kirken ble mer synlig i kampen for fred, også utenfor Nord-Uganda. Høydepunktet kom høsten 2004, da nesten samtlige biskoper i Uganda deltok på en reise til områder som var påvirket av volden. I desember sendte biskopene ut et felles hyrdebrev om situasjonen, der de manet til solidaritet med de rammede. Caritas har aktivt påvirket president Museveni og hans folk, man har lobbet FN og bidratt til en lang rekke tiltak, blant annet erkebiskop Odamas reise til sikkerhetsrådet i FN. Caritas i Uganda (både nasjonalt og i nord-området) har oppnådd en så stor respekt fra alle de involverte at det var naturlig å velge Caritas som ansvarlige for oppsamlingsområdet for opprørere under fredsforhandlingene. Selv om Caritas Norge ikke har støttet dette arbeidet økonomisk, sier Caritas Uganda selv at uten partnerskapet med Caritas Norge ville de ikke kunnet tatt på seg denne oppgaven. En rekke aktører har bidratt til at mulighetene til fred i Uganda er større enn noensinne, sier Dag Albert Bårnes. Ikke minst kan vi som nordmenn være stolte over det personlige engasjementet til Jan Egeland, men også Utenriksdepartementet og den norske ambassaden har spilt en viktig rolle bak kulissene. Men det er heller ingen tvil om at Den katolsk kirke generelt og Caritas i Uganda spesielt har bidratt. Dette har vi i Caritas Norge fått lov til å være en del av, sier Bårnes, og legger til: - Jeg har sett mange resultater av bistand og nødhjelp, men det er ingen tvil om at fredsarbeidet i Uganda er noe av det viktigste vi har vært med på å bidra til. n fakta om Uganda Innbyggere: 27,3 millioner Hovedstad: Kampala Plass på Human Development Index: 154 Forventet levealder ved fødsel: 47 år Analfabetisme: 19 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 6,7 % 20 21

12 fakta om Zambia Vannveibygging Resultater i Zambia I Zambia fremmer Caritas Norge relativt abstrakte verdier som demokratisk deltakelse og likestilling mellom kvinner og menn. Hvordan kan man vite at arbeidet gir resultater? blant annet et kooperativ som i tillegg til å bedre inntektene til medlemme også finansierer livsoppholdet til mange foreldreløse barn. Dette kooperativet har også startet grunnskole i nærmiljøet for barna. Lokalsamfunnskomiteer har en rekke steder iverksatt talsmannstiltak med vesentlige resultater, for eksempel i Mulobola hvor de klarte å få bygget en bro som hadde vært lovet i ca 30 år, men alltid glemt av politikerne. Broen forkorter veien til Kasama og markedene med flere timers reise. Et annet eksempel på vellykket talsmannsarbeid er fra Mpika hvor de tradisjonelle lederne i Kopa hadde solgt store deler av felleslandet til en bedrift. Folk ble fordrevet fra gård og grunn, og de som fikk jobb hos selskapet ble behandlet som slaver. Styringsgruppen i Kopa sogn (Caritas Kopa) tok opp saken. Landet som skulle brukes ble sterkt redusert og forholdene for arbeiderne ble bedret. I denne saken var det også korrupsjon og maktmisbruk. Ett år etter at Caritas Kopa først tok den opp måtte et regjeringsmedlem gå av. Det viktigste resultatet av partnerskapet med Caritas Zambia er en lang rekke lokalsamfunn med ledere som har troen på at de kan få til endring og bedring. Om fattigdommen skal utryddes er det nettopp et slikt partnerskap vi trenger. Befolkningen i den rike delen av verden må skjønne sitt ansvar for en mer rettferdig fordeling. Befolkningen i den fattige delen av verden må i større grad gis styringen. n Innbyggere: 11,4 millioner Hovedstad: Lusaka Plass på Human Development Index: 165 Forventet levealder ved fødsel: 37 år Analfabetisme: 19 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 17 % Zambia er et relativt nytt samarbeidsland for Caritas Norge. Det første tiltaket ble gjennomført i 2002/2003 og var nødhjelp i forbindelse med matmangel. Fra 2003 har Caritas Norge utviklet et partnerskap med Caritas Zambia hvor demokratisk deltakelse i lokalsamfunnet er hovedpilar. Tverrgående tema er likestilling, hiv/aids, matvaresikkerhet og miljø. I et program hvor deltakelse er et nøkkelord, må også selve programmet være deltakende. Derfor har gjennomføring av de samme målsettingene i tre bispedømmer i det nordlige Zambia fått forskjellige former. To av bispedømmene har valgt den viktigste levevei, jordbruk, som innfallsport. Det tredje bispedømmet har derimot valgt det alvorligste problemet, aids, som innfallsvinkel. Programmet i Zambia har i perioden vært gjennomført i en lang rekke mindre landsbyer i atten sogn. I hver av landsbyene opprettes styringsgrupper og en landsbyutviklingskomité som får tematisk opplæring innen blant annet områdene demokrati og godt styresett, likestilling, hiv og aids, og opplæring i prosjektstyring og hvordan man kan påvirke og benytte seg av kommunale strukturer. Disse komiteene får støtte til å gjennomføre forskjellige tiltak, og det hele koordineres av Caritas i sognet. Å fortelle om resultatene i utviklingshjelpen er ikke nødvendigvis vanskelig fordi det er så lite å vise til eller vanskelig å se, men like gjerne fordi det er så mye og så vanskelig å oppsummere. Noen eksempler: I Mulundu, et lokalsamfunn i Nsakaluba i Mansa har den lokale utviklingskomiteen opprettet en rekke undergrupper, Jordbruksskoleplakat 22 23

13 TEMA opprettholdt av institusjoner i det filippinske samfunn og formet av internasjonale krefter. I samarbeid med Catholic Relief Services (CRS Caritas USA) og Caritas Filippinene (National Secretariat of Social Action NASSA) støtter Caritas Norge prosjektet fred og forsoning på Filippinene. Fredsprogrammets mål er å skape stabile underliggende forhold slik at fred er mulig. Det er lokalsamfunn og sivilsamfunnsorganisasjoner som skal bygge og styrke grunnlaget for en bærekraftig fred. Fredsprogrammet har hatt stor suksess og høy profil på Mindanao. Det har bidratt til styrking av sivilsamfunnsorganisasjoner innen utvikling og fredsaktiviteter. Programmet fokuserer på grasrotmetoder og arbeider for samarbeid mellom personer med ulik bakgrunn. Programmet har stor deltakelse av både barn, unge og voksne i sine fredsaktiviteter. Etableringen av en felles fredsplattform for forskjellige sivilsamfunnsorganisasjoner blant urfolk, kristne og muslimer har også vært viktig. Dette er nødvendig for å sikre urbefolkningens jordrettigheter, opprette inter-religiøse dialoger, toleranseskolering og fredsopplæring. En rekke kvinnerettede aktiviteter har også blitt tilknyttet programmet for å sikre at de også blir hørt. Så langt har programmet sørget for at lokalsamfunn og sivilsamfunnsorganisasjoner har styrket lokale og formelle fredsprosesser, og at de har styrket sin innflytelse. Forholdet mellom muslimer, kristne og urbefolkning er også mye bedre. n Caritas skriver under kvinne- og utviklingsavtale Fredsførskolebarn på Mindanao, Filippinene Fredsarbeid Gjennom sitt nettverk og sin struktur kan Den katolske kirke med sitt budskap om nestekjærlighet spille en unik rolle i fredsbygging. Kirkens rolle, oppgave og posisjon har gjort det naturlig for Caritas å engasjere seg i freds- og forsoningsarbeid. Fredsbygging skal bidra til at et land i konflikt skal kunne oppleve langsiktig utvikling og en varig fred. Skal en konflikt snus til fred må det være i alles interesse å ivareta den løsningen man kommer fram til. Flest mulig aktører og lag av folket bør delta i fredsprosessen og i gjennomføringen av vedtatte endringer. Bangsamoro-konflikten på Filippinene startet i 1972, tre år etter at Moro National Liberation Front (MNLF) ble etablert med mål om å grunnlegge en egen nasjon for muslimene på Mindanao. I 1996 inngikk MNLF en fredsavtale med den filippinske regjeringen, men Moro Islamic Liberation Front (MILF), en utbrytergruppe av MNLF, fortsatte den væpnede konflikten. Konflikten er preget av urettferdighet, intoleranse og intens voldsbruk, og er rotfestet i materiell skjevfordeling, befestet av historisk konkurranse mellom etniske, religiøse, klassemessige og politiske identiteter, Generalsekretæren i Caritas Internationalis, Lesley-Anne Knight, har sammen med andre kjente personer fra hele verden skrevet under en avtale som har som mål å gjøre slutt på fattigdom blant kvinner. Knight deltok på et møte i WFDA (Women, Faith and Development Alliance) i Washington 13. april, og skrev under på denne avtalen på vegne av de 162 nasjonale katolske hjelpeorganisasjonene som hun representerer. Ifølge statistikk fra FN utgjør kvinner rundt 70 % av verdens fattige. Kvinner eier bare 1 % av verdens jordeiendommer, og to tredeler av verdens analfabeter er kvinner. WFDA har som mål å forbedre kvinners økonomiske situasjon, og kjemper for forandringer som skal muliggjøre disse forbedringene. Deltagere i initiativet er blant annet Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf, USAs tidligere president Bill Clinton, dronning Noor av Jordan tidligere president i Irland, Mary Robinson, og tidligere statsminister i Canada, Kim Campbell. Kvinner og jenter står sentralt i tiltak som skal avvikle fattigdom. De utgjør flertallet av verdens fattige. Caritas støtter helt og holdent bestrebelsene som skal bidra til å øke ressursene for forbedringen av kvinnenes situasjon, uttalte generalsekretær Lesley-Anne Knight i forbindelse med at Lesley-Anne Knight hun undertegnet avtalen. WFDA har som mål å skaffe oppmerksomhet rundt, og sikre finansiering for, arbeidet med denne problemstillingen. Forhåpentligvis kan vi jobbe sammen for å gjøre fremskritt i realiseringen av tusenårsmålene ved å løfte millioner av kvinner ut av fattigdommen. n 24 25

Årsberetning 2011. Styreleders innledning

Årsberetning 2011. Styreleders innledning Styreleders innledning Vi engasjerer oss i Caritas for å skape et bedre samfunn, og med sjenerøse gaver bidrar vi til at Caritas kan påvirke flere steder i verden. På vegne av Caritas Norge ønsker jeg

Detaljer

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008 Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste Årsregnskap 2008 1 20.03.2009 A KTIV ITETSREGNSKA P 2008 CA RITA S NORGE

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2006. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2006 - Balanse pr 31/12-2006 - Noter 2006 m/prosjektliste

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2006. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2006 - Balanse pr 31/12-2006 - Noter 2006 m/prosjektliste Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2006 Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2006 - Balanse pr 31/12-2006 - Noter 2006 m/prosjektliste Årsregnskap 2006 1 16.03.2007 AKTIVITETSREGNSKAP 2006 CARITAS NORGE Note

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Caritasinfo. Utfordringer på Filippinene. Uganda DR Kongo Norge. 4/august 2012

Caritasinfo. Utfordringer på Filippinene. Uganda DR Kongo Norge. 4/august 2012 Caritasinfo 4/august 2012 Utfordringer på Filippinene Uganda DR Kongo Norge leder Kjære leser, Det er gått ett år siden jeg startet som generalsekretær i Caritas - ett år fylt av mange nye inntrykk og

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Innspill til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 2250 FNs sikkerhetsråd skrev desember 2015 historie ved å vedta resolusjon

Detaljer

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder: Sak 9 Innkomne forslag A Økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps arbeid Hvem er Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp er en partipolitisk

Detaljer

3/JUNI Caritas Norges årsberetning Honduras Zambia Uganda

3/JUNI Caritas Norges årsberetning Honduras Zambia Uganda Caritasinfo 3/JUNI 2009 Caritas Norges årsberetning 2008 Honduras Zambia Uganda leder Kjære leser Når Caritas snakker om forandring er det fordi vi mener at verden slik den ser ut i dag er tvers igjennom

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

6/DESEMBER 2007. Adventsaksjonen 2007: Barn og unge i krig. Tre år etter tsunamien Krise i Kongo Karitativt arbeid i Norge

6/DESEMBER 2007. Adventsaksjonen 2007: Barn og unge i krig. Tre år etter tsunamien Krise i Kongo Karitativt arbeid i Norge Caritasinfo 6/DESEMBER 2007 Adventsaksjonen 2007: Barn og unge i krig Tre år etter tsunamien Krise i Kongo Karitativt arbeid i Norge leder Kjære leser For førti år siden skrev pave Paul VI i sin encyklica

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

Nr. 4 august 2006. Gjeld og handel. viktig i fattigdomsbekjempelsen!

Nr. 4 august 2006. Gjeld og handel. viktig i fattigdomsbekjempelsen! Nr. 4 august 2006 Gjeld og handel viktig i fattigdomsbekjempelsen! Leder K j æ r e l e s e r! En sommer er over og vi plasserer oss raskt i virkelighetens verden igjen, forhåpentlig med overskudd og energi

Detaljer

Foran i kampen mot hiv og aids

Foran i kampen mot hiv og aids Nr. 3 juni 2007 Foran i kampen mot hiv og aids Caritas Norges årsberetning 2006 Leder K j æ r e l e s e r! Gud har kalt oss til å se på vår livsstil og til å leve enkelt, bærekraftig og i solidaritet med

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

NFUs internasjonale solidaritetsarbeid

NFUs internasjonale solidaritetsarbeid NFUs internasjonale solidaritetsarbeid Tekst: Helene T. Strøm Rasmussen, NFU Myndigheter over hele verden svikter i arbeidet med å sikre at mennesker med utviklingshemning får oppfylt sine menneskerettigheter.

Detaljer

CARITAS norge 2012. ÅrsRAPPORt

CARITAS norge 2012. ÅrsRAPPORt CARITAS norge 2012 ÅrsRAPPORt ÅRSRAPPORT 2012 KJÆRE CARITAS-VENN 2012 var et innholdsrikt år. Som du vil se av denne årsrapporten, har vi arbeidet godt på flere områder. Caritas Infosenter for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET The Rotary Foundation Med utgangspunkt i Paul P. Harris' yrkesetiske og sosiale formål med Rotary, hadde organisasjonen fra starten tydeligst immaterielle mål med

Detaljer

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Etisk handel i praksis Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Agenda Hva er og hvorfor etisk handel Hvem er IEH Etisk handel i praksis «From Ladles of Molten

Detaljer

St.prp. nr. 8 ( )

St.prp. nr. 8 ( ) St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

Nr. 3 juni 2006 Avskaff fattigdommen! Caritas Norges årsberetning 2005

Nr. 3 juni 2006 Avskaff fattigdommen! Caritas Norges årsberetning 2005 Nr. 3 juni 2006 Avskaff fattigdommen! Caritas Norges årsberetning 2005 Leder K j æ r e l e s e r! Når vi i Caritas snakker om at vi vil forandre verden, mener vi at hver og en av oss har en utfordring

Detaljer

SAMMEN FOR BARN I MALAWI

SAMMEN FOR BARN I MALAWI SAMMEN FOR BARN I MALAWI Et nasjonalt løft for våre felles budord Å HJELPE DE TRENGENDE OG OPPDRA DE FORELDRELØSE Landssaken 2011-2013 Etter en omfattende beslutningsprosess ble SOS-barnebyer valgt fordi:

Detaljer

Juvente i Arbeidsplan Landsstyrets forslag

Juvente i Arbeidsplan Landsstyrets forslag Juvente i 2019 Arbeidsplan 2017 2019 Landsstyrets forslag Arbeidsplan 2017 2019 For at Juvente skal bli en stor, anerkjent og viktig organisasjon, trenger vi en plan for hvordan vi på en målretta måte

Detaljer

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017.

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. Juvente i 2017 Arbeidsplan 2015 2017 Vedtatt av landsmøtet i 2015. Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. For at vi skal nå disse målene er det ikke nok at bare landsstyret

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

BUDDIES FOR AFRICA - ÅRSBERETNING 2011

BUDDIES FOR AFRICA - ÅRSBERETNING 2011 BUDDIES FOR AFRICA - ÅRSBERETNING 2011 Arten av virksomheten og hvor den drives Buddies for Africa (BFA) er en humanitær stiftelse med en visjon om å gi fremgang til mennesker i Afrika. Organisasjonens

Detaljer

Caritas Norges handlingsplan 2008-2012

Caritas Norges handlingsplan 2008-2012 Caritas Norges handlingsplan 2008-2012 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Hvem er vi?...1 1.1. Formål...1 Kapittel 2: Hva vil vi?...2 2.1. Visjon...2 2.2. Misjon...2 Kapittel 3: Hva tror vi på?...3 Kapittel

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Klimaendringer og naturkatastrofer

Klimaendringer og naturkatastrofer Nr. 2 april 2007 Klimaendringer og naturkatastrofer Leder K j æ r e l e s e r! I dette nummeret av CaritasInfo setter vi søkelyset på katastrofer og katastrofeberedskap, det er fordi dette området er et

Detaljer

Redd Barnas strategi Vedtatt av landsmøtet 20. september 2009

Redd Barnas strategi Vedtatt av landsmøtet 20. september 2009 Redd Barnas strategi 2010-2013 Vedtatt av landsmøtet 20. september 2009 Innhold Bakgrunnsinformasjon for Redd Barnas strategi 2010-2013... 1 Vi er... 1 Vår visjon... 1 Vårt mandat... 1 Våre felles verdier...

Detaljer

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

2/april Den katolske kirkes sosiallære. Honduras Sri Lanka Filippinene

2/april Den katolske kirkes sosiallære. Honduras Sri Lanka Filippinene Caritasinfo 2/april 2009 Den katolske kirkes sosiallære Honduras Sri Lanka Filippinene leder Kjære leser, Dette nummeret av CaritasINFO handler om menneskerettigheter, demokrati og fred, for demokratiet

Detaljer

Vedtatt VIRKSOMHETSPLAN 2018

Vedtatt VIRKSOMHETSPLAN 2018 Vedtatt VIRKSOMHETSPLAN 2018 1 1. Innledning FOKUS virksomhet skal styrke kvinners tilgang på makt, ressurser og rettigheter globalt gjennom samarbeid mellom partnere i og utenfor Norge. Likestilling mellom

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp

Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen 2010 Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp Næringslivets samfunnsansvar Samfunnsansvar handler om måten vi

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September)

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September) GLOBAL WEEK OF ACTION (12-18. September) Bakgrunn Den 19. september holdes et historisk viktig FN-møte. I forkant av FNs generalforsamling vil det være et høynivåmøte om flyktninger hvor verdens statsledere

Detaljer

Strategi Amnesty International i Norge

Strategi Amnesty International i Norge Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

TITLE THE ROTARY FOUNDATION. DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb

TITLE THE ROTARY FOUNDATION. DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb TITLE THE ROTARY FOUNDATION DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb DOING GOOD IN THE WORLD THE ROTARY FOUNDATION Som organisasjon drar Rotary nytte av et globalt nettverk av rotarianere som investerer

Detaljer

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo Dette opplegget kan brukes som en del av katekesen i Adventstiden med 1.-3. klasse. Målgruppen er både

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat:

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat: Årsberetning SAIH- 1 Virksomhetens art og tilholdssted 1.1 Art og tilholdssted: Solidaritets- og bistandsorganisasjon. Sentralkontor i Oslo, Storgata 11, 0155 Oslo. 1.2 Ideelle organisasjoner som driver

Detaljer

4/august 2008. Nødhjelpsarbeidet i Burma. Kvinner i kirken Rådsmøte Tro kan flytte fjell

4/august 2008. Nødhjelpsarbeidet i Burma. Kvinner i kirken Rådsmøte Tro kan flytte fjell Caritasinfo 4/august 2008 Nødhjelpsarbeidet i Burma Kvinner i kirken Rådsmøte Tro kan flytte fjell leder Kjære Caritasvenn, Nok en sommer er på hell og jeg prøver som du å komme i gang igjen, jeg tar fatt

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna Sluttrapport Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna Forord Denne sluttrapporten gir en gjennomgang og oppsummering av prosjektet

Detaljer

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Barne, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Dato: 13.10.2011 Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Innledning Norges Kristne

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd MKR 45/10 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. sept. 2010 Saksbehandler: Guro Almås Referanser: KISP 04/10 MKR/AU 15/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 31.08.2010

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017 Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE FAKTA MENNESKEHANDEL er organisert handel av mennesker, der formålet oftest er tvangsarbeid eller seksuelle tjenester. Som

Detaljer

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA)

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) ..gjennom bønn 1 Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) 1) Be for en total utryddelse av ebola i Vest- Afrika. 2) Be for studenter som er ferdige med universitetet og som ikke får seg arbeid. Dette

Detaljer

PROGRAM/PROSJEKTSTRATEGI

PROGRAM/PROSJEKTSTRATEGI PROGRAM/PROSJEKTSTRATEGI 1 1. Innledning FOKUS skal gjennom bistands- og prosjektarbeid medvirke til å bedre kvinners sosiale, økonomiske og politiske situasjon internasjonalt med hovedvekt på landene

Detaljer

Informasjon til søkere om OD2018

Informasjon til søkere om OD2018 Informasjon til søkere om OD2018 Kort om OD Operasjon Dagsverk er Elevorganisasjonens årlige solidaritetsaksjon av, med og for ungdom. 2500-3000 elever engasjerer seg frivillig for OD-kampanjen hvert år.

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 2. mars 2017 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 10 min. Antall ord: 1000 Bærekraftsmål og forretningsmuligheter Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET NRK OG INNSAMLINGSAKSJONER 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet.

Detaljer

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)] De forente nasjoner Generalforsamlingen A/RES/66/137 Distr.: Generell 16. februar 2012 66. sesjon Pkt. 64 på dagsordenen Generalforsamlingen, Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen [på grunnlag av rapporten

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...

Detaljer

Innledning. God lesning! Norunn Grande Daglig leder ved Norsk Fredssenter. Norunn Grande på flyplassen i Kabul

Innledning. God lesning! Norunn Grande Daglig leder ved Norsk Fredssenter. Norunn Grande på flyplassen i Kabul Innledning Norsk Fredssenter har som oppgave å tilby kurs og opplæring for voksne for å fremme fred og menneskerettigheter. De siste årene har unge flyktninger som bor i Norge vært en prioritert målgruppe

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Årsmøte i Norges Verdensarv den 9. juni 2009

Årsmøte i Norges Verdensarv den 9. juni 2009 Årsmøte i Norges Verdensarv den 9. juni 2009 Sak 3. Årsberetning 2008 Innhold 1. Organisasjon 2. Administrasjon 3. Møtevirksomhet, kontakt og samarbeid 4. Økonomi 5. Personell, miljø og sikkerhet 6. Likestilling

Detaljer