Nr. 3 juni 2006 Avskaff fattigdommen! Caritas Norges årsberetning 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3 juni 2006 Avskaff fattigdommen! Caritas Norges årsberetning 2005"

Transkript

1 Nr. 3 juni 2006 Avskaff fattigdommen! Caritas Norges årsberetning 2005

2 Leder K j æ r e l e s e r! Når vi i Caritas snakker om at vi vil forandre verden, mener vi at hver og en av oss har en utfordring som vi må ta på alvor. I 2005 valgte vi sammen med humanitære organisasjoner og mennesker av god vilje å gå sammen i den globale kampanjen Make Poverty History. Mange av oss har gått og går med et hvitt bånd som synlig tegn på at vi vil utrydde fattigdom. Vi deler den samme verden og vi skal gjøre det mulig slik at alle stemmer skal kunne høres. Helder Camera uttrykte dette på en mer poetisk måte enn jeg kan: Firhendig klaver? Jeg drømmer om noe annet og større: om musikk for tusen hender, om en konsert hvor hele verden tar del. I Caritas-føderasjonen tenker vi det samme som Dom Helder, vi tenker at Caritas-organisasjonene over hele verden, alle 162, kan samarbeide ved å lytte til hverandre. Når vi arbeider i Uganda, Zambia, Honduras, Vietnam, Sri Lanka eller på Øst-Timor så samarbeider vi ved å lytte til våre partneres behov, lære av deres erfaring og bruke deres kompetanse. Når noe er vellykket, når vi har lært andre og bedre arbeidsmetoder, kan vi dele det med hverandre. Kanskje kan vi på sikt virkeliggjøre Dom Helders drøm om at vi kan lage verdenskonsert? Kjære leser, takk for støtte og bidrag i året som gikk, takk for at du gjør det mulig at Caritas-nettverket vokser seg stort. Takket være deg kan Caritas-bevegelsen virkelig være med på å puffe oss i ny og riktig retning. La oss derfor ikke gi opp, men fortsette med full styrke, kraft og vilje mot målet som ligger foran oss. La oss gjøre fattigdom til historie! Med vennlig hilsen I n n h o l d s f o r t e g n e l s e Make Poverty History... side 4 Fra frihandel for de rike til rettferdig handel for de fattige... side 5 Katastrofenes år... side 8 Caritas Norges årsberetning... side 9 Oversikt over Caritas Norges prosjekter side 17 Gjeldsslette i Zambia... side 18 Bistand til Øst-Timor har hjulpet... side 20 Hvordan jobber Caritas?... side 22 Innsamlingsrekord i side 24 Forsiden: Bistand nytter! Etter mange år med hjelp utenfra har Øst-Timor nå tatt hånd om egen tuberkulosebekjempelse. Et stort skritt for verdens yngste nasjon, og et godt eksempel på at bistand nytter. (Foto: Caritas) Avskaff fattigdommen 3

3 Make Poverty History I fjor var året da millioner av mennesker over hele verden bar hvite bånd. Vi krevde at verden måtte forandres slik at fattigdommen kunne bli historie, og ikke en pinlig og skandaløs realitet som den er i dag. Det var mange i Norge som lot seg inspirere og var med i aksjonen: Caritas Norge har sendt mange tusen hvite bånd til folk over hele landet, ja; Oslo Katolske Bispedømmes biskop Bernt Eidsvig, Can. Reg er også eier av et hvitt bånd! Fattigdommen skulle gjøres til historie, var planen. Eller som den internasjonale kampanjen formulerte det: Make Poverty History! For det var nå det skulle handles. Ja, det er nå det må handles. For hvert tredje sekund dør et barn på grunn av ekstrem fattigdom. Hvert tredje sekund, tjue ganger i minuttet, ettusentohundre barn i timen, barn dør hvert eneste døgn. Og det grusomme er at slik behøver det ikke å være fattigdommen er ikke resultatet av naturens lov, men av menneskers handlinger og prioriteringer. Skjev og urettferdig fordeling av verdens ressurser er en av de største globale utfordringene i vår tid. Men vi har kunnskapene, ressursene og mulighetene som skal til for å fordele godene og avskaffe fattigdommen. Derfor har en lang rekke frivillige organisasjoner verden over deriblant også Caritas gått sammen i en global aksjon for handling mot fattigdom: Global Call to Action Against Poverty. I 2000 kom FN med sin oppskrift på hvordan man kan bekjempe fattigdommen i verden. Oppskriften er Tusenårsmålene; åtte felles mål som skal nås innen Tusenårsmålene er et barn av Tusenårserklæringen som ble vedtatt på det store Tusenårstoppmøtet (Millennium Summit) i 2000, som igjen var en oppsummering av mange toppmøter som fant sted i FN-regi gjennom 90-tallet. Alle FNs medlemsland skrev under på Tusenårserklæringen. Tusenårsmålene går ut på å: utrydde fattigdom og sult gjøre utdanning tilgjengelig for alle oppnå likestilling minske barnedødeligheten minske mødredødeligheten stoppe spredning av hiv og aids sikre miljøvennlig og bærekraftig utvikling utvikle et globalt partnerskap for utvikling Disse målene skal verden oppfylle innen Make Poverty History -kampanjen skulle skape et folkelig press på verdens mektige ledere om at det er nødvendig med handling mot fattigdommen nå i 2005 og ikke la tusenårsmålene bli sovepute fram mot Kampanjen krevde: rettferdige handelsregler sletting av U-landsgjelden mer og bedre bistand I dette nummeret av CaritasINFO finner du hvert av disse tre kravene tydeliggjort med eksempler fra arbeidet som foregår i noen av Caritas Norges hovedsamarbeidsland; Honduras, Zambia og Øst- Timor. Caritas-nettverket og hele Den katolske kirke står sammen om målet om å gjøre fattigdommen til historie, og ønsker å minne lederne for alle FNs medlemsland om at dette er noe de allerede har forpliktet seg til gjennom tusenårserklæringen. Fattigdommen ble ikke avskaffet i Sjøl om en del viktige beslutninger ble fattet, er det mange diskusjoner og beslutninger som er utsatt til Dette betyr for oss at kampen om å gjøre fattigdommen til historie fortsetter, og det betyr at man fremdeles bør bruke det hvite båndet. Vi som tror at en urettferdig orden er uorden må fortsette kampen for en verden der det er godt å være, ikke for noen få, men for alle. Kvinnekooperativ i Trujillo inngår i programmet Caritas Norge støtter i Honduras. Gruppen får opplæring i sivile, politiske og sosiale rettigheter. Målet er å styrke demokratiet gjennom å styrke de fattige og spesielt kvinnenes deltakelse. (Foto: Caritas) Fra frihandel for de rike til rettferdig handel for de fattige Mellom-Amerika blir nå for alvor kastet ut i den globaliserte rutsjebanen hvor skinnene er smurt med frihandel og kjørereglene er basert på den sterkestes rett. I bakgrunnen kan de multinasjonale selskapene, med amerikanske subsidier i sin hånd, nyte godt av fetere bankkontoer og økte markedsandeler. Frihandelens inntog er en av de største truslene mot fattigdomsreduksjon i Latin-Amerika. Kirka står på barrikadene for et handelsregime på de fattiges premisser. 5

4 Hvis globaliseringen er styrt av markedslover som er til for å tilfredsstille de mektige, vil det ha negative konsekvenser. (Ecclesia in América, 20) Frihandelsavtalen The Central American Free Trade Agreement (CAFTA) er USAs forsøk på å styrke den økonomiske utviklingen og motvirke fattigdommen i Mellom-Amerika, ifølge den amerikanske handelsrepresentanten Robert Zoellick. Hittil har han de fleste regjeringene i Mellom-Amerika med seg, inkludert Guatemala, Honduras, Nicaragua, Costa Rica, El Salvador og Den dominikanske republikk, som alle skrev under på CAFTA-avtalen i mai Bak lukkede dører vel å merke. For hadde det vært opp til mengden av kirkesamfunn, fagbevegelser, menneskerettighetsgrupper, kvinnelag, bondekooperativer og miljøorganisasjoner som over flere måneder har samlet seg i protest i flere titalls byer over hele regionen, ville CAFTA aldri blitt signert slik som avtaleteksten ser ut i dag. Det regionale nettverket av Caritas-organisasjoner i Latin-Amerika og Karibien, SELAC, satte frihandelsavtaler på dagsorden allerede i Fra hvert hjørne på kontinentet kunne man registrere en rungende enighet: Frihandelsavtalene med USA representerer ikke de fattiges interesser! De kan snarere sies å være en fortsettelse på USAs imperialisme i regionen. Siden 2003 har også det regionale Caritas-nettverket for Mellom-Amerika, CAMEXPA, hvor Caritas Norge deltar, jobbet aktivt for å drive politisk påvirkning ovenfor myndighetene, holde kampanjer og drive opplysningsarbeid rundt CAFTA. Nå som avtalen er ratifisert av alle landene unntatt Costa Rica, er hovedoppgaven framover å sikre at implementeringen av frihandelsavtalen i størst mulig grad blir regulert på en måte som sikrer befolkningens rettigheter. Dette er ingen lett oppgave. Medlemslandene har allerede opplevd press fra USA om å sette til side nasjonal lovgivning, blant annet for å la nordamerikanske selskaper få monopol på en rekke medisiner og for å redusere nasjonale helsestandarder for importerte varer. For bønder som i dag dyrker og selger mais på lokale markeder, vil CAFTA kunne få katastrofale konsekvenser når de mellomamerikanske landene må åpne opp for billige landbruksprodukter fra USA. Selv de mest vellykkede bønder vil ha vanskeligheter med å konkurrere mot varer som selges til under produksjonskostnad. Ved hjelp av subsidier og moderne teknologi, inkludert genteknologi, er amerikanske storbønder svært konkurransedyktige på det latinamerikanske markedet. Den eneste hindringen som nå gjenstår for at disse storeksportørene skal kunne vinne enda mer markedsadgang med sine dumpingpriser, er høye tollmurer og kvotebegrensninger. Det er disse som skal fjernes eller reduseres drastisk under CAFTA. Subsidiene til amerikanske bønder skal ikke røres. USAs landbrukssubsidier utgjør mer enn fire ganger så mye som hele Nicaraguas bruttonasjonalprodukt til sammen. Det skulle være nok til å illustrere at de amerikanske subsidiene er med på å forsterke snarere enn å bekjempe fattigdom under et CAFTA-regime hvor småbønder på landsbygda kommer til å tape mest. Skrekkscenarioet er at det samme vil skje i de mellomamerikanske landene som i Mexico da NAFTA (frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico, 1994) trådte i kraft. Bønder hadde ikke noe annet valg enn å flytte til byene eller gå over til å jobbe som sesongarbeidere på de utenlandskeide plantasjene. Ungdom ble sendt for å jobbe på asiatiske maquila-fabrikker eller valgte å krysse grensen til USA som illegale immigranter. Under protestmarsjer mot CAFTA har talen vært klar: Hvilke alternativer har vi? Jobbe for kineserne for å kjøpe fra los Gringos (amerikanerne)? I 2005 gjorde Caritas Honduras en studie av CAFTA og dens konsekvenser for utviklingen både nasjonalt og regionalt. Studien er en anerkjennelse av at fattigdomsreduksjon ikke lenger kan sees uavhengig av de internasjonale handelsstrukturer; skal vi få slutt på fattigdommen, må vi også sørge for at den internasjonale handelen er til fordel for den fattige befolkningen i motsetning til å gjøre situasjonen verre for de fattige. Studien konkluderer med at CAFTA-avtalen først og fremst er til for å tjene de kommersielle interessene til de amerikanske selskapene og den nasjonale eliten, i tillegg til å representere et ledd i den nasjonale sikkerhetspolitikken til USA. Argumentet om at CAFTA vil bidra til fattigdomsbekjempelse i regionen blir dermed stående igjen som en brutal bløff. Dette er også blitt tatt opp på høyeste kirkelige hold. 9. september 2005 signerte biskoper fra nærmere hele det amerikanske kontinentet en erklæring som stiller seg svært kritisk til frihandelsavtalene i regionen. Caritas Norge har arbeidet i en årrekke med Caritas i Honduras, som er blant de fattigste landene i Latin-Amerika. 7 av 10 mennesker lever i fattigdom. Å finne en løsning på fattigdomsproblemene står naturlig nok øverst på dagsorden. Til tross for G8- landenes enighet om sletting av all multilateral gjeld til landet under møtet i Skottland i fjor, har fattigdomsreduksjonen kommet kort. Dette skyldes først Som hyrder for folkene i Latin-Amerika og Karibien er vi bekymret fordi vi ikke kan se at frihandelsavtalene som er blitt forhandlet fram mellom USA og landene i regionen åpner for økte muligheter for den fattigste og mest sårbare befolkningen. Bisperådet i Latin-Amerika og Karibien, Erklæring om frihandelsavtaler, 9.september 2005, Washington DC. og fremst en svært ujevn fordeling av godene. Den økonomiske velstanden er konsentrert i nord, hvor industrialiseringen og utenlandsinvesteringene finner sted. Utenlandskeide maquilas og plantasjer, i tillegg til blant annet gruvedrift, ser ut til å være regjeringens svar på landets økonomiske problemer. Disse aktivitetene gagner noen få på bekostning av det fattige flertallet. Det er den samme utviklingsmodellen som vil forsterkes gjennom CAFTA. Kardinal Oscar Rodriguez Maradiaga i Honduras understreker at globaliseringen har medført både positive og negative endringer. Dessverre er de negative følgene i overvekt. Slik behøver det ikke være, understreker han: Kirkens største utfordring er å menneskeliggjøre globaliseringen og globalisere solidariteten! Fakta om Honduras Innbyggere: 6,9 millioner Hovedstad: Tegucigalpa Plass på HDI*: 116 Forventet levealder ved fødsel: 68 år Skrive- og leseferdighet blant voksne pver over 15 år: 80% Spedbarnsdødelighet: 32 av 1000 levendefødte * Se side 23 6

5 Katastrofenes år! Naturen har til alle tider vært lunefull. Om det så dreier seg om vulkanutbrudd, jordskjelv, flodbølger, tørkekatastrofer, flom eller insektangrep, kan ingen tid sies å ha vært fritt for dette. Likeledes har mennesker så lenge de har eksistert vært i krig med hverandre. Innen familien, innen stammen, mellom stammer, mellom regioner, mellom religioner og mellom nasjoner. Så når Caritas føler at 2005 var spesielt bratt er ikke dette tuftet verken på historisk korrekthet eller statistikk, men snarere på rene følelser. Vi har fått en verden der CNN og BBC er tilstede nesten før katastrofer inntreffer. Katastrofene dekkes på en nesten intim måte, og elendigheten sendes over eteren rett hjem, inn i stua, inn i våre privatliv. Dette gjør noe med oss. Det har en helt annen virkning enn fortidens telegramstil-notiser fra NTB. Mange hevder vi blir avstumpet av all den virkelighetsbeskrivelsen vi utsettes for. Vi tror sannheten er den motsatte. Hendelsene kommer nærmere oss. Vi vet mer om hva som skjer i verden. Vi tar inn over oss mer av det som skjer. Vi tror vi kan gjøre noe med det. Det angår oss. Vi engasjerer oss. Vi har rett og slett blitt mer verdensborgere enn vi var tidligere enten vi liker det eller ei. Og det er nettopp denne verdensborgerrollen som gjør at vi føler at 2005 var katastrofenes år. Det hele begynte med tsunamien. Ja, vi jukser litt her, ettersom det teknisk sett var i 2004 bølgen skyllet over land og drepte uskyldige kystboere. Men effekten, engasjementet, følelsene, reaksjonene, innsamlingene og all jobben med nødhjelp og rehabilitering, det kom i Aldri før har vel en enkelt naturkatastrofe mobilisert hele verden slik denne bølgen gjorde det. Det fattigste menneske i det fattigste land ga av sitt manglende overskudd for å hjelpe de nødlidende i Aceh, Sri Lanka, India og Thailand. Tsunamien gjorde noe med Caritas, både i Norge og internasjonalt. Vi er ikke lenger helt de samme. Tsunamien skapte den største samlede nødhjelpsresponsen vårt nettverk noensinne har stått bak. Dette har krevde tettere koordinering med andre organisasjoner, bedre økonomistyring, mer effektiv dialog med myndigheter, raskere ansettelser og opplæring av nye medarbeidere, mer offensiv mediakommunikasjon og høyere krav til rapportering enn vanlige katastrofer. Vi har diskutert mye og lært mye. Om nødhjelp og gjenoppbygging. Om oss selv. Og om hverandre. Om lærdommene fra tsunamien er verdt noe, får vi testet ut i Pakistan etter det grusomme jordskjelvet den 8. oktober, som rev i stykker jorden og ødela alle hus, og som over litt tid drepte over mennesker. Som om ikke dette var nok, løp orkanen Stan løpsk over Mellom-Amerika akkurat på samme tid. Dette skjedde like etter at orkanen Katrina hadde smadret jazz-byen New Orleans. Samtidig er Afrikas barn i ferd med å sulte i hjel på grunn av en av de verste tørkekatastrofene på årevis. Ja, naturen har alltid vært lunefull. Vulkanutbrudd, jordskjelv, flodbølger, tørke, flom og innsektsangrep har skjedd før. Likevel sitter vi i Caritas igjen med følelsen at året 2005 var i overkant fylt med slike katastrofer. Vi håper vi gjorde vårt for å bidra i arbeidet som fulgte katastrofene. Tsunamien i det indiske hav tok om lag liv og snudde hverdagen opp ned for millioner. Caritas var raske tilstede og har siden jobbet for å bøte på skadene bølgen medførte. (Foto: Caritas) Caritas Norges årsberetning 2005 Styreleders beretning Caritas er den katolske kirkes bistandsorganisasjon. I dette ligger at vi skal ha medfølelse med de som er utsatt for lidelse, og vise omsorg for dem som trenger til det. På den lovkyndiges spørsmål om Hvem er så min neste? svarte Jesus med å fortelle lignelsen om den barmhjertige samaritan (Lukas 10, 25-37). Din neste behøver slett ikke være den du til daglig opplever som den som er nærmest deg, ligner mest eller oftest er enig med. Din neste er den som trenger det mest. Jesus spurte den lovkyndige: Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus: Gå du og gjør som han. Men kravet om at vi skal være barmhjertige, går dypere enn en overbærende eller følelsesladet stemning om at når vi har det bra (er så bra), kan vi gi litt til de stakkarslige. Kristen barmhjertighet bygger på rettferdighetstanken. Dette kommer særlig klart til uttrykk i Jakobs brev (2.1): Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. Vår tid gir oss på en helt annen måte enn tidligere mulighet til å ha oversikt over urettferdighet som finnes, ikke bare innen det nærområdet hvor vi til daglig beveger oss, som samaritanen på veien mellom Jerusalem og Jeriko. I tidligere tider kunne man muligens forklare store forskjeller som utslag av naturens luner og innebygde urettferdighet. Moderne teknologi og vitenskap gir oss mulighet til å gjennomskue systematiske urettferdigheter som det er i menneskelig makt å endre. Hvert tredje sekund dør et barn av ekstrem fattigdom. Slik behøver det ikke å være fattigdommen er ikke resultatet av naturens lov, men av menneskers handlinger og prioriteringer. Skjev og urettferdig fordeling av verdens ressurser er en av de største globale utfordringene i vår tid. Men vi har kunnskapene, ressursene og mulighetene som skal til for å fordele godene og avskaffe fattigdommen.

6 Dette er bakgrunnen for at Caritas, sammen med en rekke andre organisasjoner verden over, har gått innfor å gjøre fattigdom til historie MAKE POVERTY HISTORY! Kampanjen Global Call to Action Against Poverty oppfordrer alle til å bære hvite bånd for å vise støtte til aksjonens tre krav: En mer rettferdig verdenshandel Sletting av u-landsgjelden Mer og bedre bistand 2005 var et viktig år i denne sammenhengen, møter i G8, WTO m.v., men problemene ble selvsagt ikke løst av den grunn. Problemene er komplekse og løsningene er ikke enkle som slagordene, men retningen den kan vi ikke vike fra og vi må gjøre alt vi kan for at tempo i de riktige handlinger holdes høyest mulig. Senest i mars påpekte Vatikanet urettferdighet i en verdenshandel hvor fattige bønder i fattige land blir utestengt fra markene, og ba de rike land om å vurdere sine subsidier og beskyttelser. Styrets sammensetning: Styreleder: Styremedlemmer: Gjermund Høgh Tove Avenstroup Haugen p. Paul Pham Huu Y Øyvind Oland Stein Morten Omre Det er avholdt seks styremøter i perioden. Hovedanliggende for Caritas Norge er, i fellesskap med våre partnere i samarbeidslandene, å gjennomføre programmer som fremmer rettferdighet og utvikling. Så vet vi samtidig at alle våre anstrengelser vil være som vann på gåsa om vi ikke også arbeider for å endre de strukturer i samfunnet som fører til økt fattigdom og økt urettferdighet. Selv om vi ennå har langt å gå, og andre forhold kan virke motsatt av vår innsats, håper jeg at Caritas også i 2005 har medvirket til å endre verden. Har vi klart dette, har vi grunn til takknemlighet overfor alle våre samarbeidspartnere og bidragsytere: våre myndigheter i Norge, offentlige og frivillige samarbeidspartnere i de land vi har innsats, en dedikert stab i Fagerborggaten og ikke minst alle våre frivillige givere. Uten bidragene fra våre giverne, vil vi mangle et utgangspunkt for våre anstrengelser. Hjertelig takk. Gjermund Høgh Styreleder I 2005 har det vært jobbet mye med følgende etter tsunamien i det indiske hav. (Foto: Caritas) Caritas Norge Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon, og har kontorer i Oslo. Hovedoppgavene er å støtte program i fattige land innenfor områdene utviklingsbistand, menneskerettigheter, freds- og forsoningsarbeid og nødhjelp, å motivere katolikkene i Norge til solidaritet med økonomisk fattige i andre land og å øke bevisstheten om urettferdige samfunnsstrukturer og årsakene til fattigdommen. Innenlands er den viktigste oppgaven å bistå menighetene med utvikling av velferdsarbeid for flyktninger, innvandrere, barn og eldre. Caritas Internationalis Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale nettverket av Caritas-organisasjoner i Caritas Internationalis. Nettverket omfatter 162 nasjonale Caritas-organisasjoner, og arbeider i mer enn 200 land og territorier. I tillegg til å samarbeide direkte med Caritas-organisasjonene i de landene der Caritas Norge støtter prosjekter, har vi partnerskapsavtaler med tre utenlandske partnere, Catholic Relief Services i USA (Caritas USA), Caritas Tyskland og Caritas Sveits. Målet med disse avtalene er å oppnå best mulig resultater i vårt prosjektarbeid, å ha bedre opplæringsmuligheter og å øke gjennomslagskraften i vårt talsmannsarbeid. Vi 10 11

7 samarbeider også med Caritas i de øvrige nordiske landene, bl.a. om fasteaksjonen. Caritas Europa: Caritas Europa er en av Caritas Internationalis syv regioner. Caritas Europa ble grunnlagt i 1971 og består av 48 organisasjoner som arbeider i 44 europeiske land. Caritas Europa har en strategisk plan hvor hovedfokus er: 1. Migrasjonsspørsmål knyttet til innvandrings og asylspørsmål, inkludert menneskehandel, både innenfor og utenfor EU. 2. Sosiale spørsmål relatert til fattigdom og urettferdig fordeling i Europa. 3. Internasjonalt utviklings- og fredsarbeid. 4. Internasjonalt nødhjelpsarbeid. 5. Talsmannsarbeid og informasjon. 6. Støtte til europeisk Caritas-arbeid og forvalte ESF (European Solidarity Fund). For å arbeide med disse saksområdene er det nedsatt en kommisjon med ansvar for hvert område. Sekretariatet i Brussel koordinerer arbeidet. Kari-Mette Eidem er medlem i Caritas Europas styre og i Caritas Europas kommisjon for nødhjelp (HAC). Dag Albert Bårnes er leder i Caritas Europas koordineringsgruppe for Afrika (IEC). Prosjektvirksomheten 2005 I 2005 overførte Caritas Norge 47,8 millioner kroner til 38 prosjekter i 21 land (se s. 17 for fullstendig prosjektoversikt). Dette er det største årlige volumet Caritas Norges prosjektoverføringer noen gang har hatt. Til prosjektene har vi mottatt 16,2 millioner fra Norad og 26,8 millioner fra Utenriksdepartementet. Midlene fordeler seg slik på henholdsvis region og type: Asia 43% Europa/div 3% Afrika 38% Latin-Am. 16% Nødhjelp 49% Prosjektoverføringer pr. land 2005 (beløp i hele tusen) Fred/MR 7% Utvikling 44% Caritas i Norge I menighetene Caritas arbeid både innenlands og utenlands har som mål å forandre verden. De katolske menighetene i Norge står bak Caritas Norge, og alt arbeidet Caritas gjør er på vegne av den enkelte katolikk. Derfor er støtten Caritas mottar fra hvert enkelt menighetsmedlem, både økonomisk og praktisk, avgjørende for arbeidet. I mange menigheter finnes det Caritas-grupper som koordinerer det diakonale arbeidet som drives i menighetene. Caritas-gruppene har aktiviteter som seminar, diskusjonsgrupper, innsamlingsaksjoner og praktisk-solidarisk arbeid. De ulike menighetene har i 2005 støttet opp om innsamlingsaksjoner bl.a. til inntekt for flodbølgeofrene i Sørøst-Asia, jordskjelvofre i Pakistan/ India, orkanofre i Mellom-Amerika i tillegg til fasteaksjonen, høstaksjonen, adventsaksjonen og Caritas-søndag. Følgende menigheter har Caritas-grupper: Bergen Fredrikstad Drammen Halden Kristiansand Lillestrøm Moss Porsgrunn Stavanger Tønsberg Ålesund Norges Unge Katolikker (NUK) Caritas Norge samarbeidet i 2005 med Norges Unge Katolikker om adventsaksjonen Stans moderne slavehandel til inntekt for arbeidet mot Alle de fire katolske skolene var representert på Nord/Sørseminaret. Fra venstre: Sr. Anette Moltubakk (St. Sunniva), Margaret Mjåland (St. Francisukus), Kjell-Eddy Nicolaisen (St. Eystein), Anne-Kirsten Eek Larsen og Marianne Nygård (St.Paul). (Foto: Caritas) menneskehandel i Bosnia-Hercegovina. NUK satte enda en gang rekord i innsamlede midler og klarte å samle inn kroner. Dette er et resultat av iherdig innsats og høyt aktivitetsnivå i mange lokallag rundt om i menighetene i adventstiden. NUK er en viktig samarbeidspartner for Caritas, gjennom dem når vi ut til ungdommer i menighetene og de gjør et viktig arbeid for å bringe ut informasjon om Caritas arbeid i menighetene. I 2005 engasjerte NUK seg også i innsamlingsarbeidet etter tsunamien i Det indiske hav og i fasteaksjonen. Nord/Sør-seminar I 2005 ble det arrangert et Nord/Sør-seminarer for lærerne ved de katolske skolene. Seminaret tok opp Nord/Sør-problematikk og kirkens sosiallære generelt, og fasteaksjonen, vennskapsskolene, skolenes Nord/Sør-arbeid og Make Poverty History-kampanjen spesielt. På seminaret deltok 12 13

8 det lærere fra alle de fire katolske skolene, St. Paul i Bergen, St. Sunniva skole i Oslo, St. Franciskus skole i Arendal og St. Eystein skole i Bodø. Informasjon/talsmannsarbeid CaritasINFO kom i 2005 ut med seks nummer, med et opplag på eksemplarer. Informasjonsbladet sendes ut til registrerte givere, menigheter, katolske institusjoner og prester. I Broen har vi gitt informasjon om prosjekter og Nord/Sør- tema i utgavene i Også NUKs blader har mottatt artikler og informasjon fra Caritas. Caritas hjemmesider ble opprettet i Antall treff varierer, men i 2005 varierer treffene innenfor et høyere intervall enn de gjorde i Hjemmesidene oppdateres jevnlig med Caritasnyheter fra inn og utland. Fra 2005 er det også mulig å donere online. Caritas Norge har besøkt flere menigheter i løpet av 2005, blant annet i forbindelse med fasteaksjonen og Caritas-søndag. Caritas er medlem av kampanjen Slett U-landsgjelda (SLUG), Bistandstorget, Fredsplattformen, Kirkelig Fredsplattform, ForUM og Global. I 2005 tilsluttet Caritas seg også den internasjonale kampanjen Global Call to Action Against Poverty. Med utgangspunkt i denne kampanjen drev Caritas et aktivt talsmannsarbeid under slagordet Make Poverty History, bl.a. gjennom informasjon i CaritasINFO, Broen og på hjemmesidene. Som ledd i kampanjen ble det distribuert ca 4500 hvite bånd, dels gjennom menighetene og skolene og dels direkte fra Caritas-kontoret. Innsamling Caritas samlet i 2005 inn ca 8,3 millioner kroner i Norge, det overlegent beste innsamlingsresultatet noensinne. Hovedårsaken til dette var den store oppslutningen om innsamlingsarbeidet etter flodbølgene i Det indiske hav, som alene ga ca 3,3 millioner i gaveinntekter, hvorav 2,4 gjennom Idrettsaksjonen. En testamentarisk gave på 1,6 millioner bidro også sterkt til det gode innsamlingsresultatet. Men selv om man ser helt bort fra tsunami-bidragene og testamentariske gaver, ville gaveinntektene (som da ville vært på ca 3,4 millioner kroner) vært rekordhøye. I tillegg til innsamlingsaksjonen for flodbølgeofrene ble det også gjennomført innsamlingsaksjoner i forbindelse med sult i Niger, jordskjelv i Pakistan/India, orkan i Mellom-Amerika, og for fredsarbeidet i Colombia og Nord-Uganda. Rådsmøtet 2005 Caritas Norges 15. rådsmøte (tidligere generalforsamling) ble holdt på Mariaholm 29. april 1. mai av landets 32 katolske menigheter var representert, hvorav en ved fullmakt. Caritas Norges styre og ansatte var også tilstede på rådsmøtet. Gjesteforeleser på rådsmøtet var Katongo Chifwepa, Caritas Zambia. Hun holdt innledninger om kvinners situasjon og likestilling i Zambia, hiv/aids-situasjonen i Zambia, og om Caritas Zambias arbeid. Styreleder Gjermund Høgh ble gjenvalgt for en periode på to år, og Stein Morten Omre ble valgt inn som nytt styremedlem etter Thomas Sivertsen, som hadde takket nei til gjenvalg. Styremedlemmene Tove Avenstroup Haugen, Øyvind Oland og pater Paul Y H. Pham sitter fram til rådsmøtet Annet Regnskapet for 2005 er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og høringsutkastet God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Regnskapsloven krever at det informeres om følgende: Forutsetning om fortsatt drift av Caritas Norge er til stede, og dette er lagt til grunn for årsregnskapet. Det har i 2005 ikke forekommet skader, ulykker eller sykdomsfravær som følge av forhold ved arbeidsmiljøet. Det var totalt 146 sykedager i Sykefraværets andel av total arbeidstid er ca 8 %. Virksomheten bidrar ikke til forurensing av det ytre miljø. Kjønnsfordelingen blant de ansatte ved utgangen av 2005 er ca 70 % kvinner og 30 % menn, og generalsekretæren er kvinne. I styret er kjønnsfordelingen 80 % menn og 20 % kvinner, og styreleder er mann. Det er ikke iverksatt eller planlagt iverksatt spesielle tiltak for å fremme likestilling. For fullstendig regnskap med revisjonsberetning henvises det til Caritas Norge årsregnskap 2005, som kan fås fra Caritas Norge. 17. mars 2006 Kari-Mette Eidem Generalsekretær Stein Morten Omre Styremedlem Gjermund Høgh Styreleder p. Paul Y H. Pham Styremedlem Personalet: Kari Mette Eidem Generalsekretær Petter Bruce Kontorleder Ingrid Rosendorf Joys Informasjonskonsulent (perm. t.o.m. oktober) Dag Albert Bårnes Programkoordinator Thale Kermit Programkoordinator (perm. t.o.m. oktober) Kirsten S. Natvig Programkoordinator Sigrid Nagoda Programkoordinator Gunnell E. G. Sandanger Programsekretær (vikariat t.o.m. oktober) Inger Anne Naterstad Prosjektmedarbeider Kirkelig Fredsplattform (f.o.m. november) Mau Don Thi Nguyen Programsekretær (vikariat) Anne-Cathrine Skodbo Frivillig kontormedhjelper Stein-Morten Omre Frivillig kontormedhjelper Tove Avenstroup Haugen Styremedlem Øyvind Oland Styremedlem 14 15

9 Aktivitetsregnskap 2005 hovedtall Caritas Norges prosjekter 2005 Inntekter Resultat 2004 Resultat 2005 Budsjett 2005 Prosjektmidler, Norad Prosjektmidler, UD Administrasjonsstøtte NORAD Administrasjonsstøtte UD Bidrag fra utenlandske organisasjoner Innsamlet i Norge Andre inntekter Finansinntekter SUM inntekter KOSTNADER Kostnader til formål Informasjon Prosjektvirksomheten Sum kostnader til formål Øvrige kostnader Innsamling Lønn og sosiale utgifter Øvrig administrasjon Finanskostnader Sum øvrige kostnader SUM kostnader Årets aktivitetsresultat Avsettes til formål (innsamlede midler) Øvrige avsetninger Tilført / redusert egenkapital For fullstendig regnskap med revisjonsberetning henvises det til Caritas Norge - årsregnskap 2005, som kan fås fra Caritas Norge. Freds- og menneskerettighetsprosjekter Uganda Beskyttelse av nattpendlere Uganda Fredskomité ** Uganda Rehabilitering av barnesoldater ** Filippinene Økumenisk fredsengasjement ** Filippinene Freds- og forsoningsprogram, Mindanao Sri Lanka Freds- og forsoningsprogram Bosnia-Herzegovina Lokalt arbeid mot menneskehandel Diverse Diverse fredsprosjekter Sum fredsprosjekter Nødhjelps- og rehabiliteringsprosjekter Malawi Matvarehjelp ** Niger Matvarehjelp ** Zambia Matvarehjelp ** India Nødhjelp etter flom ** India Nødhjelp/rehabilitering etter jordskjelv ** India Nødhjelp/rehabilitering etter tsunami ** Pakistan Nødhjelp etter jordskjelv ** Sri Lanka Nødhjelp/rehabilitering etter tsunami ** El Salvador Nødhjelp etter orkan og vulkanutbrudd ** Guatemala Nødhjelp etter orkan ** Diverse Diverse nødhjelpsprosjekter Sum nødhjelps- og rehabiliteringsprosjekter Utviklingsprosjekter Uganda Landprogram - folkelig deltakelse og utvikling * Zambia Landprogram - demokrati, likestilling og hiv/aids * Filippinene Pastoralt utviklingsinstitutt Vietnam Lokalsamfunnsbasert utviklingsprogram * Vietnam Flomforebyggende arbeid ** Øst-Timor Sosial mobilisering for lokal utvikling * Øst-Timor Nasjonalt tuberkuloseprogram * Bolivia Casa del Saber-internater Bolivia Vann Aiquile III Honduras Landprogram - demokrati og likestilling * Makedonia Mikrokreditt for kvinner ** Diverse Diverse utviklingsprosjekter Sum utviklingsprosjekter Totale prosjektoverføringer * Finansiert med støtte fra Norad (helt eller delvis) * * Finansiert med støtte fra Utenriksdepartementet (helt eller delvis) 16 17

10 Gjeldslette som et middel til å komme ut av fattigdommen: Zambias erfaring Av C. Chishimba Milongo, oversatt av Stein-Morten Omre Det er flere grunner til at Zambia i dag er sterkt tynget av gjeld. Den viktigste er at landet trengte penger til utvikling etter at kobberprisene falt på verdensmarkedet. Zambias økonomi har vært og er fortsatt i dag helt avhengig av kobberproduksjonen. Den andre grunnen til Zambias tyngende gjeld er oljekrisen i 1970-årene, da prisen på olje og oljeprodukter begynte å stige til et uutholdelig nivå. Zambia måtte finne en måte å skaffe penger til utbygging av både infrastruktur og sosial velferd. Dermed besluttet den daværende regjering å begynne å låne penger til en lav rente fra rike land og låneinstitusjoner i den hensikt å bedre levestandarden til et folk som hadde opplevet å falle fra å være en av Afrikas rikeste nasjoner til å bli blant de fattigste. Gjeldsbyrde Det som hadde begynt som et uskyldig tiltak for å forbedre folks levestandard ved hjelp av lån, ble over tid et mareritt, da gjelden stadig fortsatte å øke til tross for at man betalte tilbake til utlånsinstitusjonene. Økningen i gjelden hadde sammenheng med endring i rentesatser, vekslingskurser, handelsbetingelser og andre lignende faktorer. Dermed har Zambias utenlandsgjeld i 2006 nådd opp til omkring 6,5 milliarder amerikanske dollar. Manglende økonomisk vekst har ført til stagnasjon eller nedgang i levestandarden for flertallet av zambiere. Av den grunn har særlig Kirken, men også andre ikkestatlige organisasjoner, spurt om det finnes bedre måter å lette folks byrder. Situasjonen forverret seg til de grader at midler som skulle vært sprøytet inn i sosialsektoren til for eksempel anskaffelse av medisiner og helsetjeneste, vei- og skolebygging, betaling av anstendige lønninger til offentlige ansatte osv., ble tatt til side og pengene sendt til kreditororganisasjoner som nedbetaling av gjeld. Kirken Den katolske kirke har gjennom sine to organisasjoner Catholic Commission for Justice and Peace (CCJP) Katolsk kommisjon for rettferdighet og fred og Jesuit Centre for Theological Reflection (JCTR) Jesuittisk senter for teologisk ettertanke begynt å oppfordre til en betydelig lettelse av gjelden, eller rett ut sagt å slette den, siden det er helt klart at landet aldri vil makte å nedbetale den til null. Det som skjedde over tid, var at landet noen ganger lånte penger for å betale allerede eksisterende gjeld. Dermed sank det dypere og dypere ned i gjeld, og det zambiske folk ble stadig fattigere. Slette/lette av gjeld Gjennom CCJP og JCTR har Den katolske kirke spilt en viktig rolle for at Zambia skulle klare å oppnå den nåværende lettelse eller opphevelse av gjeld. Gjennom paraplyorganisasjonen Jubilee 2000 deltok Den katolske kirke i en lang rekke aktiviteter som hadde til hensikt å få folk i de rike landene og kreditororganisasjonene til å innse at gjeldsbyrden var uutholdelig og derfor umulig å betale. Virksomheten omfattet blant annet underskriftskampanjer verden over for å protestere mot den straffende gjelden, og man deltok i lokale og internasjonale støttefora der man klart og tydelig sa ifra. Så sent som ved G 8-toppmøtet i Gleneangles i Skottland i fjor deltok Mulima Kufekisa-Akapelwa (styrets programsjef ved CCJP) og erkebiskop Medardo Mazombwe av Lusaka til støtte for total gjeldsslette. Det er skrevet mengdevis av artikler verden over som oppfordrer til fullstendig slette av gjeld, og som øker folks forståelse for gjeldsproblemet. Den katolske kirke har deltatt i fjernsynsdiskusjoner og i andre sammenhenger og argumentert for sitt syn på gjeldsslette. Det kan hevdes at Kirkens deltagelse i kampanjer for å få til en lettelse i gjelden har vært en suksess siden Zambia allerede har oppnådd at noe av gjelden er slettet og har kvalifisert seg til HIPC completion point, noe som medfører ytterligere hjelp. Penger som kunne vært brukt til å utvikling av landet har i stedet blitt brukt til å betale avdrag på lån. (Foto: Caritas) Slutning Kirken anser imidlertid ikke sitt arbeide som avsluttet ennå, siden fullstendig strykning av gjelden ikke betyr slutt på å låne. Den katolske kirkes organer er nå travelt opptatt med å involvere regjeringen og ikkestatlige organisasjoner i spørsmål om lånopptak. Den katolske kirke insisterer på at når penger lånes for folket, må folket selv også være med på å bestemme hvor meget som skal lånes, og hvordan pengene best skal anvendes på de formål de er lånt for. Dermed er de ikkestatlige organisasjonene og Kirken med på å kontrollere hvordan pengene som er frigjort under HIPC, benyttes, og at de brukes på fattigdomsreduserende tiltak eller vekstfremmende virksomhet. Fakta om Zambia Innbyggere: 11,3 millioner Hovedstad: Lusaka Plass på HDI*: 166 Forventet levealder ved fødsel: 37 år Skrive- og leseferdighet blant voksne pver over 15 år: 68% Spedbarnsdødelighet: 102 av 1000 levendefødte * Se side

11 Mer og bedre bistand ti år med bistand til Øst-Timor har hjulpet! Caritas Norge deltar i den verdensomspennende kampanjen Make Poverty History som blant annet krever Mer og bedre bistand. Hva mener vi med dette? Gjennom ti år har vi vært i partnerskap med Den katolske kirken på Øst-Timor. Gjennom ti år har vi støttet Kirkens egne initiativer. Vi har støttet deres ideer, deres modeller og deres løsninger på egne problemer. Ikke alle ideer har vært like vellykkede, men de nederlag som har vært, har vært østtimoresernes egne nederlag, ikke nederlag påført dem av andre. Her vil vi dele med dere to initiativ som har vært svært vellykket, og som viser at ikke bare omfanget på bistanden, men også måten bistanden skjer på, er viktig for resultatene. Det ene er Biskop Belos Stipendprogram, som har gitt unge østtimoresere høyere utdanning, og det andre er Det Nasjonale Tuberkuloseprogrammet, som har helbredet over pasienter for den dødelige sykdommen tuberkulose. Da Biskop Belo ble tildelt Nobels fredspris for ti år siden, ønsket han å bruke prisen til høyere utdannelse for unge, lovende østtimoresere uten økonomiske muligheter til å studere. I samarbeid med Caritas Norge fikk Biskop Belos stipendprogram støtte fra det norske utenriksdepartementet og siden fra Norad. 600 stipendiater begynte i 1997 en høyere utdanning takket være stipendprogrammet, og mottok studiebidrag fram til folkeavstemningen i Det overveldende østtimoresiske flertallet for løsrivelse fra Indonesia førte, som mange CaritasINFO-lesere kjenner til, at indonesisk milits gikk amok og drepte, brant og drev hundretusener på flukt. FN gikk inn i landet noen måneder senere, og etablerte et midlertidig statsapparat. Under FN-styret på Øst-Timor var høyere utdanning gratis, og de av stipendiatene som befant seg på Øst-Timor kunne således sluttføre den utdanningen de hadde påbegynt. Det var imidlertid én gruppe studenter som ikke kunne fullføre sine studier uten videre; de som studerte på universiteter i Indonesia. Da det østtimoresiske ja til løsrivelse var et faktum, ble hverdagen snudd opp ned for denne studentgruppen. Med ett var de ikke lenger nasjonale studenter, men utenlandske. De befant seg på fremmed makts jord uten gyldig pass og oppholdstillatelse. I tillegg ble de betraktet som folkefiender, og måtte gå i dekning. Uten penger å leve for. Uten mulighet til å fortsette å studere. Uten mulighet til å reise hjem. Da Biskop Belos Stipendfond ble gjenetablert i 2001, var det studentene som hadde påbegynt sine studier i Indonesia som var målgruppen. Programmet lyktes i å identifisere nærmere 400 i denne situasjonen, og forhandlet fram oppholdstillatelse og videre studieplass slik at studentene kunne sluttføre studier der de hadde begynt. Den siste stipendiaten ble uteksaminert i Biskop Belos Stipendprogram har dermed på ni år sørget for at verdens yngste og Asias fattigste nasjon har fått nyutdannede leger, advokater, samfunnsvitere, revisorer, lærere, økonomer, journalister, fiskerieksperter, ingeniører, farmasøyter, psykologer, veterinærer, it-spesialister, sykepleiere og agronomer som etter noen tøffe år i utlendighet nå har vendt hjem for å være med å bygge opp den unge nasjonen bokstavelig talt fra asken. Samtidig med at Biskop Belo viet sin fredspris til høyere utdanning, identifiserte han et annet samfunnsproblem på Øst-Timor: tuberkulose. Caritas Norge og Kirken på Øst-Timor startet i 1996 et samarbeid om et tuberkuloseprogram gjennom katolske klinikker. Programmet ble svært populært blant østtimoresere som ikke ønsket å oppsøke indonesiske helsemyndigheter. Da Øst-Timor ble løs- 5. januar 2006 overtok Øst-Timor ansvaret for egen tuberkulosebekjempelse. Tuberkuloseprogrammet har tidligere blitt drevet av Caritas Dili med støtte fra Caritas Norge. På bildet er de fire partnerne i tuberkuloseprogrammet. Fra venstre: Verdens Helseorganisasjon, WHO, representert ved Dr. Alex, Caritas Dili representert ved styreformann biskop Alberto Ricardo da Silva, Helsedepartementet representert ved viseminister Luis Lobato og Caritas Norge ved generalsekretær Kari-Mette Eidem. (Foto: Caritas) revet fra Indonesia, og all infrastruktur lå nede, ønsket FN også å etablere et eget tuberkuloseprogram. Caritas kjempet hardt for å overbevise FN om at Kirken på Øst-Timor hadde erfaring og strukturer gode nok til å drive landets tuberkuloseprogram videre. Etter harde forhandlinger fikk Caritas Dili ansvaret for det nasjonale tuberkulosebekjempelsesprogrammet på vegne av FNs overgangsregjering. Programmet var det eneste på Øst-Timor drevet av østtimoresere, ledet av østtimoresere, planlagt av østtimoresere og finansiert gjennom en østtimoresisk institusjon. Caritas Norge har stilt både penger og faglige rådgivere til rådighet, men beslutningsansvaret har hele tiden vært på østtimoresernes hender. Tuberkuloseprogrammet på Øst-Timor har gitt svært gode resultater, og kvaliteten på tjenestene er bedre enn i andre land det er naturlig å sammenlikne med. Tuberkulosebehandling er meget krevende. Det krever høy kompetanse og nøyaktighet i diagnosearbeidet, og god kommunikasjon mellom pasienter, helsesentre, laboratorietjenester og medisinaldepoter. Og det krever sterk disiplin både fra helsevesen og pasientens side, da behandlingen varer i minimum åtte måneder. Dette betyr at et helsevesen som mestrer et tuberkulosekontrollprogram, også mestrer de fleste andre helseutfordringer. Bistanden til tuberkuloseprogrammet har dermed ikke bare reddet livet til østtimoresere, men også medført at helsevesenet har blitt i stand til å påta seg komplekse oppgaver. Etter fem år med tuberkuloseprogram gjennom katolske klinikker og fem nye år med ansvar for den nasjonale tuberkulosekontrollen, var det med stolthet Caritas i begynnelsen av 2006 kunne overlevere ansvaret til helsedepartementet som nå erklærer seg modne nok til selv å påta seg denne formidable oppgaven. På vegne av stipendiatene fra Biskop Belos Stipendprogram og helsedepartementet på Øst- Timor vil Caritas takke alle våre støttespillere i Norge som har hjulpet oss å hjelpe Øst-Timor på en måte som har gjort dem i stand til å hjelpe seg selv! Vi ønsker den modige befolkningen på Øst- Timor alt godt når de nå er i gang med å bygge opp sin unge nasjon. Fakta om Øst-Timor Innbyggere: Hovedstad: Dili Plass på HDI*: 140 Forventet levealder ved fødsel: 55 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over over 15 år: ikke oppgitt Spedbarnsdødelighet: 87 av 1000 levendefødte * Se side

12 I 2005 overførte Caritas Norge ca 47,8 millioner kroner til prosjekter i andre land, for det aller meste i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Aldri før har vi overført så mye penger til nødhjelpsarbeid og innsats for utvikling, fred og rettferdighet. Men hvordan finner Caritas i Norge ut hvilke prosjekter pengene skal overføres til når vi ikke har lokale kontorer i andre land? Og hvor kommer egentlig alle disse pengene fra? Caritas-nettverket Caritas Internationalis Caritas Norge er en liten, katolsk organisasjon i et land med svært få katolikker. Samtidig er Caritas Norge en del av et stort, internasjonalt nettverk av Caritas-organisasjoner Caritas Internationalis. Nettopp dette nettverket, der 162 organisasjoner som arbeider i mer enn 200 land og territorier er med, er Caritas store fordel i forhold til andre bistandsorganisasjoner. Det gjør Caritas til en av de største aktørene i verden når det gjelder humanitær hjelp og langsiktig bistand. Caritas er tilstede så å si overalt og dermed trenger ikke Caritas Norge sende ut folk til egne kontorer rundt omkring i verden. Når vi kaller det et nettverk, så er det ganske bevisst det er ikke snakk om én internasjonal Caritas Den katolske kirkes bistandsorganisasjon Hvordan jobber Caritas Norge? organisasjon som alt (også alle penger) skal gå gjennom, men et nettverk av nasjonale organisasjoner som samarbeider direkte seg i mellom. Caritas Internationalis har kontor i Roma, og dette kontorets oppgave er å administrere det internasjonale nødhjelpsarbeidet, fremme samarbeid mellom nasjonale Caritas og representere Caritas-organisasjonene i større talsmannssaker. Når det oppstår en situasjon et eller annet sted i verden som gjør at det er behov for internasjonal hjelp enten det er en naturkatastrofe, matmangel eller krig blir informasjon raskt formidlet fra den nasjonale Caritas-organisasjonen til Roma og videre ut i hele nettverket. Dermed kan Caritas overalt også her i Norge i løpet av kort tid både informere katolikker og andre om behovet for hjelp, og eventuelt søke norske myndigheter om støtte. På grunn av nettverket behøver heller ikke Caritas Norge sende ut folk til å utføre selve arbeidet. Nasjonale Caritas-organisasjoner bruker egne ansatte og frivillige medarbeidere, som så langt det er mulig skaffer de nødvendige innsatsmidler lokalt. Dermed brukes midlene vi overfører til prosjektene svært effektivt, og lite går tilbake til Norge i form av lønn og innkjøp gjort her. Caritas i Norge Som nevnt overførte Caritas Norge i 2005 nesten 48 millioner kroner til prosjektene. Samtidig samlet vi inn bare 8,3 millioner kroner (vi bruker anførselstegn, fordi dette er mye mer enn det pleier å være se for øvrig siste side). Resten er det norske myndigheter som bevilger, gjennom Norad og Utenriksdepartementet. Caritas er en av 26 norske organisasjoner som har en rammeavtale med Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). Dette er en finansieringsordning som går over flere år den nåværende avtaleperioden løper fra 2003 til Dette gir oss muligheten til å ha et langsiktig perspektiv, derfor blir disse midlene brukt til langsiktig utviklingsarbeid hvor prosjektperioden ofte er fem år eller lengre. I slike prosjekter samarbeider vi med nasjonale Caritas-organisasjoner som vi kjenner godt, og det dreier seg om store og sammensatte programmer som først og fremst skal gjøre fattige mennesker i stand til selv å forbedre sin situasjon. Demokratiutvikling, kjønnsroller og likestilling samt hiv/aids er viktige arbeidsområder, men også mer konkrete inntektsskapende aktiviteter. Slike langsiktige, Norad-finansierte programmer har Caritas Norge nå i Uganda, Zambia og Honduras, og i noe mer begrenset versjon i Øst-Timor og Vietnam. Caritas Norges mottar også midler fra Utenriksdepartementet (UD). Disse midlene gjelder kun for ettårige prosjekter og brukes i hovedsak til nødhjelp og rehabilitering i forbindelse med katastrofer og kriser, samt freds- og menneskerettighetsaktiviteter. I de fleste tilfeller sender vi en søknad til UD som en respons på en nødhjelpsappell som er blitt sendt ut gjennom Caritas-nettverket. Når Caritas Norge mottar slike appeller gjør vi en vurdering av nødsituasjonen, og vårt kjennskap til den nasjonale Caritas, før vi bestemmer oss for om vi skal søke UD om støtte. Vi kan ikke søke på alle appeller fra nettverket, og hvert år sender Caritas Norge flere søknader til UD som blir avslått. Det at et prosjekt blir avslått er ikke ensbetydende med at det er dårlig. Det kan skyldes at UD allerede har innvilget en lignende prosjektsøknad fra en annen frivillig organisasjon, at prosjektsøknaden ligger utenfor de politiske prioriteringene UD arbeider etter, eller rett og slett at det ikke er mer penger igjen. Men det er også mange søknader som innvilges og det er nok først og fremst fordi man i UD kjenner til at Caritas-nettverket er et effektivt redskap for formidling av nødhjelpsmidler: Pengene kommer fram dit de skal og blir brukt slik de skal, av organisasjoner som kjenner de lokale forholdene godt og dermed får maksimalt ut av støtten. INFO Utgis av Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf.: Faks Faks E-post: Internett: Gavekonto: Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Design & Layout: Gnizt as Trykk: Hegland Trykkeri AS Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder) Ingrid Rosendorf Joys (informasjonskonsulent) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Thale Kermit (programkoordinator, Afrika/nødhjelp) Sigrid Nagoda (programkoordinator, Latin-Amerika, permisjon til 31/12-06) Elise Christensen (programkoordinator, Latin-Amerika, vikariat til 31/12-06) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Asia) Ursula Gelis (Innenlandskonsulent,prosjekt) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen *HDI er plassering på Human Development Index, en oversikt som rangere land etter utviklingsgrad, basert på en rekke indikatorer. I rapporten fra 2005 inkluderer oversikten 177 land rangert fra mest utviklet (1) til minst utviklet (177). Kilde: UNDPs Human Development report Tallene gjelder for

13 Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men returneres til avsenderen med opplysning om den nye adressen B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Innsamling i Norge Det ble i 2005 samlet inn om lag 8,3 millioner kroner, det overlegent beste innsamlingsresultatet noensinne. De innsamlede bidragene fordeler seg slik: AKSJON ENDRING % Ikke øremerkede gaver ,8 Øremerket enkeltland ,6 Adventsaksjonen ,6 Fasteaksjonen ,3 Høstaksjon ,3 Caritas-søndag ,9 Katastrofefond ,3 Flodbølge Sørøst-Asia ,4 Jordskjelv Pakistan/India Diverse aksjoner ,3 Testamentariske gaver og lignende Totalt ,8 Bidragene kommer først og fremst fra enkeltpersoner, men også fra andre typer givere, og dette fordeler seg slik: GIVERGRUPPER BELØP BELØP ENDRING % Enkeltpersoner ,7 Menigheter ,0 Katolske org./inst ,9 Andre org./inst ,8 Totalt Caritas Norge Gavekonto: Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: Faks:

Årsberetning 2011. Styreleders innledning

Årsberetning 2011. Styreleders innledning Styreleders innledning Vi engasjerer oss i Caritas for å skape et bedre samfunn, og med sjenerøse gaver bidrar vi til at Caritas kan påvirke flere steder i verden. På vegne av Caritas Norge ønsker jeg

Detaljer

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2006. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2006 - Balanse pr 31/12-2006 - Noter 2006 m/prosjektliste

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2006. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2006 - Balanse pr 31/12-2006 - Noter 2006 m/prosjektliste Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2006 Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2006 - Balanse pr 31/12-2006 - Noter 2006 m/prosjektliste Årsregnskap 2006 1 16.03.2007 AKTIVITETSREGNSKAP 2006 CARITAS NORGE Note

Detaljer

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008 Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste Årsregnskap 2008 1 20.03.2009 A KTIV ITETSREGNSKA P 2008 CA RITA S NORGE

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

3/JUNI 2008. Caritas Norges årsberetning 2007. Nødhjelp Fredsarbeid Bistand

3/JUNI 2008. Caritas Norges årsberetning 2007. Nødhjelp Fredsarbeid Bistand Caritasinfo 3/JUNI 2008 Caritas Norges årsberetning 2007 Nødhjelp Fredsarbeid Bistand leder Kjære leser Å leve i solidaritet og partnerskap i Europa og i verden, det er hva Caritasbevegelsen ønsker å gjøre.

Detaljer

Nr. 2 april 2006. Hiv og aids et fattigdomsproblem

Nr. 2 april 2006. Hiv og aids et fattigdomsproblem Nr. 2 april 2006 Hiv og aids et fattigdomsproblem Leder K j æ r e l e s e r! Det er 19 år siden Caritas engasjerte seg i kampen mot hiv og aids i Uganda. Siden har innsatsen spredt seg til mange land på

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Foran i kampen mot hiv og aids

Foran i kampen mot hiv og aids Nr. 3 juni 2007 Foran i kampen mot hiv og aids Caritas Norges årsberetning 2006 Leder K j æ r e l e s e r! Gud har kalt oss til å se på vår livsstil og til å leve enkelt, bærekraftig og i solidaritet med

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Nr. 4 august 2006. Gjeld og handel. viktig i fattigdomsbekjempelsen!

Nr. 4 august 2006. Gjeld og handel. viktig i fattigdomsbekjempelsen! Nr. 4 august 2006 Gjeld og handel viktig i fattigdomsbekjempelsen! Leder K j æ r e l e s e r! En sommer er over og vi plasserer oss raskt i virkelighetens verden igjen, forhåpentlig med overskudd og energi

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE FAKTA MENNESKEHANDEL er organisert handel av mennesker, der formålet oftest er tvangsarbeid eller seksuelle tjenester. Som

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 Vedtekter for RE:ACT Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 1 BASIS 1. RE:ACT sin visjon er en rettferdig og bærekraftig verden fri for fattigdom 2. RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

CARITAS norge 2012. ÅrsRAPPORt

CARITAS norge 2012. ÅrsRAPPORt CARITAS norge 2012 ÅrsRAPPORt ÅRSRAPPORT 2012 KJÆRE CARITAS-VENN 2012 var et innholdsrikt år. Som du vil se av denne årsrapporten, har vi arbeidet godt på flere områder. Caritas Infosenter for arbeidsinnvandrere

Detaljer

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo Dette opplegget kan brukes som en del av katekesen i Adventstiden med 1.-3. klasse. Målgruppen er både

Detaljer

Klimaendringer og naturkatastrofer

Klimaendringer og naturkatastrofer Nr. 2 april 2007 Klimaendringer og naturkatastrofer Leder K j æ r e l e s e r! I dette nummeret av CaritasInfo setter vi søkelyset på katastrofer og katastrofeberedskap, det er fordi dette området er et

Detaljer

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat:

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat: Årsberetning SAIH- 1 Virksomhetens art og tilholdssted 1.1 Art og tilholdssted: Solidaritets- og bistandsorganisasjon. Sentralkontor i Oslo, Storgata 11, 0155 Oslo. 1.2 Ideelle organisasjoner som driver

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Nr. 6 desember 2006. NUKs adventsaksjon: Flyktninger i fokus

Nr. 6 desember 2006. NUKs adventsaksjon: Flyktninger i fokus Nr. 6 desember 2006 NUKs adventsaksjon: Flyktninger i fokus Leder K j æ r e l e s e r! Vi arbeider for å forandre verden, vi har samme mål, vi vil overvinne den urettferdigheten, fattigdommen og marginaliseringen

Detaljer

6/DESEMBER 2007. Adventsaksjonen 2007: Barn og unge i krig. Tre år etter tsunamien Krise i Kongo Karitativt arbeid i Norge

6/DESEMBER 2007. Adventsaksjonen 2007: Barn og unge i krig. Tre år etter tsunamien Krise i Kongo Karitativt arbeid i Norge Caritasinfo 6/DESEMBER 2007 Adventsaksjonen 2007: Barn og unge i krig Tre år etter tsunamien Krise i Kongo Karitativt arbeid i Norge leder Kjære leser For førti år siden skrev pave Paul VI i sin encyklica

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd.

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. CRO MBALE RAPPORT 2012 Gatebarna i Uganda står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. PROSJEKTNAVN: Child Restoration Outreach Mbale LAND: Uganda SAMARBEIDSPARTNER:

Detaljer

Hva skjer. Reportasje

Hva skjer. Reportasje Serena (t.v.) er til stede for nybakte mamma Sorani både under og etter graviditeten. 44 Sykepleien nr. 08 2014 Tryggere fødsel i klinikken Dhaka. I Bangladesh føder stadig flere mødre sine barn på barselsklinikker

Detaljer

SVALENE. Norsk forening for utviklingsarbeid. Bergen Mars 2016

SVALENE. Norsk forening for utviklingsarbeid. Bergen Mars 2016 SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid Bergen Mars 2016 Kjære medarbeidere: Før jul hadde vi en svært dyster beskrivelse av Svalenes økonomiske situasjon. I de siste ukene før jul fikk foreningen

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Fasteaksjonen 2006: Tro, solidaritet og forandring. Nr. 1 februar 2006

Fasteaksjonen 2006: Tro, solidaritet og forandring. Nr. 1 februar 2006 Fasteaksjonen 2006: Tro, solidaritet og forandring Nr. 1 februar 2006 Leder Kjære leser! Dette nummeret av CaritasINFO er viet fasteaksjonen, som i år har som tema: Tro, solidaritet og forandring. Vi kan

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer 3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer I enkelte tilfeller kan verdens helhetsbilde være vanskelig å oppfatte, spesielt for befolkningen i den vestlige verden. I veletablerte og strukturerte bysamfunn,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET NRK OG INNSAMLINGSAKSJONER 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet.

Detaljer

4.-6. klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo

4.-6. klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo Dette opplegget kan brukes som en del av katekesen i Adventstiden med 1.-3. klasse. Målgruppen er både

Detaljer

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET The Rotary Foundation Med utgangspunkt i Paul P. Harris' yrkesetiske og sosiale formål med Rotary, hadde organisasjonen fra starten tydeligst immaterielle mål med

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Caritasinfo. Utfordringer på Filippinene. Uganda DR Kongo Norge. 4/august 2012

Caritasinfo. Utfordringer på Filippinene. Uganda DR Kongo Norge. 4/august 2012 Caritasinfo 4/august 2012 Utfordringer på Filippinene Uganda DR Kongo Norge leder Kjære leser, Det er gått ett år siden jeg startet som generalsekretær i Caritas - ett år fylt av mange nye inntrykk og

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

STATUTTER FOR KIRKENS NØDHJELP

STATUTTER FOR KIRKENS NØDHJELP STATUTTER FOR KIRKENS NØDHJELP Vedtatt av Representantskapet 23. oktober 1979 med endringer av 4 av 26. november 1993, 5 av 25. november 1983 og 22. april 1994, 4 av 22. november 1996, 5 og 6 av 26. november

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER April 2016 «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» Filipperne

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom I NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom NORADs viktigste oppgave er å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er hovedfokus i NORADs strategi mot år 2005. Regjeringen

Detaljer

STATUTTER FOR INDIAS BARN

STATUTTER FOR INDIAS BARN STATUTTER FOR INDIAS BARN Vedtatt av styre 30.4.2013 1. Stiftelsens navn 1.1 Indias Barn er en stiftelse som endret sitt navn fra Stiftelsen Fadderbarnas framtid til Indias Barn i 2013. 1.2 Indias Barn

Detaljer

SOLIDARITETENS GRENSER

SOLIDARITETENS GRENSER 50 HVER DAG DØR OM LAG 30 000 BARN AV SULT OG UNDER- ERNÆRING I DEN TREDJE VERDEN. LIKEVEL SETTES IKKE DETTE ØVERST PÅ DEN POLITISKE DAGSORDEN I NORGE. HVORFOR? 51 Kristin Halvorsen (SV) Det er et forferdelig

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

VEDTEKTER U-LANDSHJELP FRA FOLK TIL FOLK - NORGE GJELDENDE FRA 12.09.2007

VEDTEKTER U-LANDSHJELP FRA FOLK TIL FOLK - NORGE GJELDENDE FRA 12.09.2007 Kapittel 1 - Innledende bestemmelser 1 Formålet 2 Navn og status 3 Mandat 4 Oppgaver VEDTEKTER Kapittel 2 - Medlemmer 5 Innmeldelse 6 Medlemskap 7 Utmeldelse og utestengning Kapittel 3 - Generalforsamlingen

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN?

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? «Hvor var Gud?» er et spørsmål som ofte stilles i forbindelse med sykdom, ulykker, sorg og død. Kanskje du selv har stilt spørsmålet i en vanskelig situasjon?

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs En Plattform For Samfunnsansvar FNs Global Compact I januar 2009 lanserte regjeringen en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St. meld. nr. 10 (2008-2009)). Her trekkes

Detaljer

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret.

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret. NKA 10/15 Vedtektsendringer Saksdokumenter: a Vedtekter for Norske Kirkeakademier Forslag til vedtak:. Styret anbefaler årsmøtet å vedta følgende tillegg til vedtektene. 7.3 Signaturrett Styreleder og

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer