Nr. 4 august Gjeld og handel. viktig i fattigdomsbekjempelsen!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 4 august 2006. Gjeld og handel. viktig i fattigdomsbekjempelsen!"

Transkript

1 Nr. 4 august 2006 Gjeld og handel viktig i fattigdomsbekjempelsen!

2 Leder K j æ r e l e s e r! En sommer er over og vi plasserer oss raskt i virkelighetens verden igjen, forhåpentlig med overskudd og energi til å ta fatt på hverdagens oppgaver og samfunnets realiteter. Vi skal jo finne styrke til å arbeide og å mobilisere for kampen mot fattigdom. Dette tenker vi i Caritas er vesentlig for å fremme Guds rike av kjærlighet og rettferdighet. Vi vet fra vår erfaring og fra det vi har lest og hørt at handel påvirker livene våre. Enten vi er fattige eller rike, så er vi alle påvirket av hvordan handel drives. Handelsvirksomheten har alltid vært en del av samfunnet og en bærebjelke i alle sivilisasjoner. Det handler ikke om hvorvidt vi skal drive handel eller ikke, men heller om hvordan vi skal gjøre det. CaritasINFO har i dette nummeret fokus på handel og på gjeld, nettopp fordi vi er opptatt av rettferdighet og likhet på jorden. Caritas målsetting er, som du vet kjære leser, at vi skal verne om menneskenes verdighet og ikke minst rettighetene til de fattige og marginaliserte. Derfor tror og kjemper vi for en fremtid for upartisk handel som kommer alle mennesker til gode, også de fattige, de stille, de som ikke har subsidier, de som bor på den andre siden av jordkloden vår. Vi tror en rettferdig handel bidrar til en mer rettferdig verden. I dag ser vi at handelsystemene nettopp ikke gir like muligheter til alle, de fattige produsentene gis ikke de samme utgangspunkt som de rike fra de rike landene. I Kasama i Zambia bygger de vannvei. Caritas Norges styreleder besøkte området sammen med programkoordinator Dag Albert Bårnes i juni i år. Har de fattige produsentene overhodet en sjanse til å få en rettferdig del av handelsvelstanden når samme regler gjelder for alle? Dette er noen av de spørsmålene vi stiller oss i Caritas, vi håper du finner dette meningsfylt å lese og ta stilling til. Med vennlig hilsen I n n h o l d s f o r t e g n e l s e Styreleder i Zambia... side 3 Bistand, handel og gjeld... side 6 Kirken og kampen mot hiv og aids... side 9 Caritas rådsmøte... side 12 Caritas-nyheter... side 14 Fasteaksjonsresultater... side 16 Forsiden: Handel er viktig i fattigdomsbekjempelsen. Fattige bønder stiller ikke likt med store multinasjonale selskaper i handel på verdensmarkedet. Inntrykk fra Zambia

3 Deltakere i programmet Caritas Norge støtter i Mporokoso. Styrelederen mottar en høne og sukkerrør i forbindelse med feltbesøk i Mporokoso. Utstilling av produksjon i Mporokoso. Agnes forandrer verden! Caritas Norges styreleder møtte Agnes i Zambia. Dette var et møte som gir grunn til optimisme for framtiden, sier styrelederen. (Foto: Gjermund Høgh) Caritas Norges styreleder med følge ble møtt med sang og dans når de besøkte prosjektene. Pinseaften ankom jeg Zambia, første gang i Afrika, styreleder for Caritas Norge på besøk en uke hos vår nye, store og kompetente samarbeidspartner CCJDP (Caritas Zambia). På reise sammen med vår Dag Albert Bårnes for å besøke våre prosjekter i landets nordøstlige region i grenseområdene mot Kongo, bispedømmene Mpika, Kasama og Mansa. Dette området er landets minst utviklede og folk føler seg ofte neglisjert av de sentrale myndighetene. Vårt program skal styrke grasrotas mulighet til innflytelse over egen utvikling og eget liv. Hovedtemaer er hiv/aids, likestilling, demokrati og menneskerettigheter. Geografisk område og program er utformet i samarbeid med CCDJP, som også gjennomfører programmet og som kan koordinere dette med øvrige partnere, bidragsytere og aktiviteter. I Zambia er rundt ¼ av befolkningen katolikker. Men knapt noen andre enn Kirken, i noen grad bortsett fra myndighetene, har en ordnet struktur som når så mange, selv langt ute i den ytterste utkanten. Caritas er en del av denne strukturen. Dette gir oss en posisjon og mulighet til effektivitet andre med god grunn misunner oss. Alt arbeidet er likevel rettet mot hele samfunnet og ethvert medlem, uavhengig av rase, kjønn eller religiøs tilhørighet. Lokalt møtte jeg ledere som var pinsevenner eller medlemmer av Jehovas vitner. På en slik reise deltar man i en del formelle møter og i drøftinger, men i hovedsak besøker man landsbyer eller sentre, der er gjerne noen hundre frammøtte. Man blir mottatt på en storslått måte med sang og dans og jeg ble begavet med bl.a. 8 høner, to duer, kilovis av mais, kasava og bønner, bananer i digre klaser, sukkerrør i buntevis etc. etc alt som senere inngår i den lokale næringskjeden igjen. Etter hvert får man taket på ritualet! Det er en varm mottagelse og takk til oss i Norge, givere og myndigheter, men først og fremst utnyttes anled- ningen pedagogisk. Gjennom de rapporter som presenteres, diskusjoner og ikke minst dramatiseringer, repeteres og understrekes programmets hovedbudskap. Når man mot slutten av besøket på en/to timer, gis ordet til President s speech er det ikke vanskelig å understreke deres ansvar for egen utvikling, men først og fremst å oppfordre dem til å fortsette sitt gode arbeid. Men samtidig får jeg en viss flau smak i munnen når jeg vet at deres økonomske vansker stiger i takt med det norske oljefondet og at deres mulige eksport av landbruksprodukter blokkeres. En slik reise gir mange og sterke inntrykk, ikke først og fremst av nød og fattigdom, men av sterke og flotte mennesker. Folk som tar tak i sin situasjon for i felleskap med andre å få til forandringer. Av de som virkelig grep meg var Agnes, en kvinne midt i 30-årene. Samfunnsstrukturen i Zambia er svakt utviklet og tradisjonelle ledere, headmen, har fortsatt stor makt. Selvsagt er disse i regelen eldre menn som har fått posisjonen gjennom arv. Av det vi går inn for, er å få til at ledere skal velges ut fra personlige kvalifikasjoner. Det er ikke alltid enkelt, men i Mwanachama, nær Mansa, har de valgt Agnes til headman. Hun er også den lokale leder av den frivillige, hjemmebaserte tjenesten for mennesker med hiv/aids. Jeg fikk være sammen med henne en stund i dette arbeidet, og besøkte bl.a. en jente på 20 år med langt fremskreden aids. Jeg ble mer enn imponert og rørt over hvordan dette ble løst med vennlighet, respekt og kjærlighet ut fra mottoet: Min venn med hiv/aids er fortsatt min venn. En kvinne som Agnes er ikke bare en som utfører en flott og nestekjærlig handling hun er en som flytter grenser og som er med å forandre verden til det bedre! Gjermund Høgh Ps. Men trafikken! Jeg er lykkelig, glad for politiet som overvåker våre veier i Norge! D.s. 4

4 Bistand, handel og gjeld Caritas har lenge vært opptatt av de fattige landenes gjeldsbyrde og den urettferdige verdenshandelen, bl.a. som medlem av Aksjon Slett U-landsgjelda og Make Poverty History-kampanjen. Det er fordi vi tror at selv om bistand er et viktig og nødvendig bidrag til kampen mot fattigdommen, er bistand alene ikke nok. Det er også nødvendig med omfattende sletting av de fattige landenes gjeld, og gjennomgripende forandringer i internasjonal handel. Derfor ønsker Caritas Norge at: Norge må i WTO aktivt arbeide for at eksport - subsidier fjernes raskest mulig, og at alle handelsvridende subsidier avvikles slik at varer kan selges på rettferdige vilkår på verdensmarkedet. Norge må arbeide for ordninger der rike land åpner sine markeder på en slik måte at rike forbrukeres kjøpekraft først og fremst kommer fattige produsenter til gode ikke andre rike. Fattige land må gis anledning til å beskytte sine svake produsenter mot billig import, og dermed verne om retten til liv og arbeid. Norge må i WTO aktivt arbeide for å sikre fattige land også mellominntektsland tilstrekkelig politisk handlingsrom til å beskytte egne småbønder og dermed leve vilkår og matvaresikkerhet for de aller fattigste. En urettferdig handel Et år siden G8-møtet i Gleneagles: Hørte vi 100 % gjeldssletting? Slik verdenshandelen fungerer i dag, er den ikke rettferdig. I det nokså kompliserte WTO-maskineriet som fastsetter reglene, er det de rike landene som bestemmer i hvert fall så lenge de fattige landene ikke står sammen om å si at nå får det være nok. Akkurat det skjedde under forhandlingene om nye regler i Cancun i Siden da har disse forhandlingene krabbet videre, uten at man har kommet til enighet. De rike landene, med EU og USA i spissen, vil ikke gi etter tilstrekkelig mye til at de fattige landene sier seg fornøyd. I skrivende stund, juni 2006, pågår en ny forhandlingsrunde i Geneve, og hva som kommer ut av den er høyst usikkert. Men vi kan jo håpe at de kommer et skritt eller to videre i retning av rettferdighet. Kanskje kan de få gjort noe med i hvert fall ett av disse problemene: Dumping Den kanskje mest skrikende urettferdigheten i verdenshandelen, er den som kalles dumping. Det går kort forklart ut på at rike og fattige land produserer samme varer, men de rike landene har råd til å subsidiere sine egne produsenter. De oppmuntres dermed til å produsere mer enn det er behov for på hjemmemarkedet, og overskuddet kan selges billig i fattige land. De lokale produsentene der som ikke er subsidiert, for det har ikke fattige land råd til har ingen sjanse til å konkurrere med de kunstig lave prisene på de subsidierte importvarene, og de mister dermed inntektene sine. De fattige blir fattigere, og de rike rikere. Og dagens handelsregler gjør det svært vanskelig for de fattige landene å beskytte seg mot dumping gjennom for eksempel toll på importvarer. Manglende markedstilgang Slik systemet fungerer i dag, kan derimot de rike landene operere med toll og andre begrensninger på import fra fattige land. Dermed blir det vanskelig for de fattige landene å få solgt sine varer på markeder der det virkelig kunne være et overskudd å hente. Muligheten for å jobbe seg ut av fattigdommen reduseres, og avhengigheten av bistand øker. Påtvungen liberalisering Fattige land har i dag begrenset mulighet til å styre hvilke varer som skal importeres, fordi de bl.a. i forbindelse med gjeldsreduksjon tvinges til å gjennomføre liberalisering og oppheve tollbarrierer. Hvis disse landene i større grad fikk bestemme over importen selv, ville de kunne bygge opp egen produksjon, og i større grad stå på egne bein. Omtrent slik vi her i Norge har gjort. I juli 2005 møttes lederne for de såkalte G8-landene (USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Russland, Canada og Japan) i Gleneagles i Skottland. Samtidig foregikk det en stor, internasjonal kampanje for å få disse mektige menn til å gjøre noe skikkelig for å utrydde fattigdommen gjennom å slette ulands-gjelda, gå inn for mer rettferdig verdenshandel og gi mer og bedre bistand til de fattige landene. Et stort antall organisasjoner verden over også Caritas Norge hadde sluttet seg til denne kampanjen, som brukte det hvite båndet som symbol. Og kampanjen var slett ikke forgjeves! Ved møtets avslutning kunngjorde G8-lederne stolt at de bl.a. gikk inn for 100% gjeldssletting. Denne innrømmelsen av at de fattige landene trenger fullstendig sletting av gjelden, og at en slik gjeldssletting er mulig, var i seg selv et framskritt. Og den ville ganske sikkert ikke ha kommet om det ikke var for den utrøttelige innsatsen til engasjerte aktivister gjennom en årrekke. Det som ble lovet, var sletting av all gjeld til Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den afrikanske utviklingsbank. Gjeldsslettingen er bare aktuell for de landene som gjennomførte det såkalte HIPC-initiativet (HIPC står for Heavily Indebted Poor Countries svært gjeldstyngede fattige land). HIPC-initiativet kan kreve at de fattige landenes regjeringer legger om sin økonomiske politikk i henhold til krav fra Verdensbanken og IMF. Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbank slettet gjelden til de kvalifiserte landene 1. januar 2006, og meningen er at Verdensbanken skal gjøre det samme 1. juli da er det gått ett år siden toppmøtet i Gleneagles. Hvem får slettet gjeld og hvor mye? Det er i øyeblikket 19 land som har gjennomført HIPC og dermed får gjeld på til sammen 35 milliarder dollar slettet. 35 milliarder dollar tilsvarer 220 milliarder norske kroner, eller ca 15 ganger det norske bistandsbudsjettet. Landene det gjelder er bl.a. Honduras, Uganda og Zambia tre av Caritas Norges viktigste samarbeidsland. 21 andre land kan kvalifisere seg i framtida, og i så fall kan den samlede gjeldsslettinga bli på nærmere 50 milliarder dollar. Det er afrikanske land som har størst fordel av gjeldssletteordningen, og noen har allerede kunngjort planer for hvordan pengene skal brukes. Latin-Amerikanske land får ikke like mye ut av ordningen sannsynligvis vil bare rundt 30% 6

5 av deres gjeld bli slettet, og de vil fortsatt måtte betale store beløp til Den interamerikanske utviklingsbank. Hvor mye gjeld som blir slettet varierer fra land til land Uganda får mest, med nærmere fire milliarder dollar (25 milliarder kroner). Til sammen får de aktuelle fattige landene sine avdrag redusert med opp mot én milliard dollar i året langt fra det som trengs for virkelig å avskaffe fattigdommen, men likevel nok til å gjøre en forskjell som kan ha en positiv virkning på menneskers liv. Jack Jones Zulu ved Jesuit Centre for Theological Reflection, en viktig samarbeidspartner for Caritas Zambia, sier: Man kan allerede merke noen umiddelbare virkninger av gjeldsslettinga. For eksempel har egenandelen ved helsesentrene på landsbygda blitt fjernet. Men disse helsesentrene kan bare tilby tjenester av høy kvalitet hvis de også får penger til medisiner og kvalifiserte ansatte. Ikke akkurat 100% Gjeldssletteordningen som G8-lederne ble enige om i fjor, er et skritt i riktig retning, men det er langt fra nok. Å kalle det 100 % gjeldssletting er å ta munnen altfor full. For det første gjelder ordningen bare noen land de som er kvalifisert til å delta i HIPC-initiativet. En rekke andre fattige land trenger også å få sin gjeld slettet nå, hvis de skal ha noen som helst sjanse til å innfri tusenårsmålene i For det andre er det ikke all gjeld som slettes gjeld til Den interamerikanske utviklingsbank er allerede nevnt, og det finnes også mange andre långivere, bl.a. enkeltland og private, som ikke er omfattet av ordningen. For det tredje gjelder ordningen ikke lån som er tatt opp etter 2003 fra Verdensbanken og 2004 fra IMF disse lånene må fremdeles betales tilbake. Begrensningen ble bevisst endret fra 2004 til 2003 for Verdensbanklånene av hensyn til kreditorene og det koster de fattige landene rundt 5 milliarder dollar. Det er også et problem at landene for å komme med i ordningen må oppfylle betingelser som hindrer dem i å gjøre sine egne valg når det gjelder økonomisk politikk, til tross for at G8-lederne har lovet at det ikke skal være slik. Betingelsene kan ha alvorlige følger for de fattige. Tanzania er for eksempel blitt nødt til å privatisere vannforsyningen, noe som har ført til høyere priser og dårligere tjenester. Ghana har måttet fjerne importrestriksjoner som skulle beskytte lokale småbrukere fra å måtte konkurrere med import fra rike land. Zambia, et land der 40% av kvinnene er analfabeter, har måttet kutte i utdanningsbudsjettet. Vi sier ikke at det er galt at det stilles betingelser for gjelden kan slettes, sier Jack Jones Zulu, men befolkningen må være med å utforme betingelsene, slik at de passer våre behov og våre planer og prioriteringer. Kampanjen fortsetter Det er altså mye som gjenstår, og vi kan ikke la politikere og beslutningstakere få fred ennå. Gjeldssletteordningene må utvides, både når det gjelder hvilken gjeld som skal omfattes og hvilke land som skal få være med. Caritas Norges forventninger til norske myndigheter på dette området ligger derfor fast: Norge må aktivt arbeide for å styrke og utvide gjeldssletteordningene til de fattigste landene. Gjeldsslette må ikke gå på bekostning av midler allerede satt av til utviklingsformål. Norge må også slette egne fordringer og øke støtten til sletting av ubetalbar gjeld, samt arbeide for mekanismer for dette internasjonalt. Du har kanskje lagt vekk det hvite armbåndet allerede? Da oppfordrer vi deg til å ta det fram igjen, og vise dine omgivelser at du fortsatt krever at fattigdommen må avskaffes. Og finner du det ikke igjen, er det fortsatt mulig å bestille flere fra Caritas! Pater Bob Vitillo er Caritas spesialrådgiver og hiv- og aidsekspert. 16 prester fra OKB inkludert biskop Bernt Eidsvig Can. Reg deltok i workshop om hiv og aids. I tillegg til sin stilling som spesialrådgiver for Caritas, er p. Vitillo også leder for AFNG (Den katolske kirkes nettverk for arbeidet med hiv og aids i fattige land), styremedlem i Global Fund (FNs organisasjon for bekjempelse av tuberkulose, malaria og hiv&aids), aktiv i økumenisk arbeid, blant annet i Ecumenical Advocacy Alliance, og han reiser utrettelig verden rundt for å holde kampen mot hiv/aids øverst på dagsorden. Mandag 19. juni holdt han foredrag i Oslo, der han skisserte hvordan Den katolske kirke i omfattende omfang er involvert i kampen mot hiv og aids og i arbeidet mot diskriminering og stigmatisering av de som er rammet. Den katolske kirkes arbeid for syke, fattige og utstøtte mennesker rammet av hiv og aids er omfattende. Dette arbeidet bør katolikker være stolte av, hevdet Vitillo. Han kunne fortelle at Den katolske kirke i et globalt perspektiv er den største aktøren i kampen mot hiv og aids, og at kirken var blant de første til å engasjere seg. Caritas Norge Det ble arrangert åpne seminar i både Bergen og Oslo. Bildet er fra seminaret i Oslo hvor mer enn 40 mennesker deltok. Kirken og kampen mot hiv og aids I midten av juni hadde Caritas Norge besøk av Caritas Internationalis spesialrådgiver og hiv- og aidsekspert p. Bob Vitillo. P. Bob har jobbet med hiv- og aidsproblematikken innenfor Den katolske kirke i over tjue år. På sitt Norgesbesøk har han bl.a. holdt åpne seminar i Bergen og Oslo med tittelen Den katolske kirkes rolle og respons i kampen mot hiv og aids. P. Vitillo ledet også en workshop med samme tema for de katolske prestene i OKB, og ble intervjuet av Broen, Vårt Land og Dagbladet. var blant pionerene og har arbeidet målrettet med problemene knyttet til hiv og aids siden Katolske sykehus og organisasjoner over hele verden gjør en betydelig innsats for de som er rammet og deres pårørende. Det arbeides seriøst gjennom undervisning, tjeneste og pastoral omsorg. Informasjonsspredning P. Vitillo forklarte hvordan kirken arbeider for å stoppe pandemien gjennom informasjonsspredning og holdningsskapende arbeid. I land der infrastrukturen er i ferd med å bryte sammen, er Den katolske kirkes arbeid for å spre informasjon og å hjelpe smittede, syke og deres pårørende av stor betydning. Kunnskap er beste vaksine mot spredning, hevdet han. Holdningsendrende arbeid Holdningsarbeid har enorm betydning i kampen mot hiv og aids. I kulturer hvor utroskap er utbredt og nærmest sosialt akseptert, engasjerer kirken seg og fremholder gjensidig trofasthet blant ektefeller som et godt rollemønster. Videre 8

6 fortalte han om arbeidet for å beskytte jenter og unge kvinner mot sexpress og overgrep og om et målrettet arbeid, spesielt i Afrika, med å endre gutters og unge menns holdninger til unge kvinner med tanke på økt respekt for kvinnenes integritet. Anti-aidsgrupper og Verdt-å-ventepå-grupper hjelper unge mennesker til å se at det går an å vente med seksuell debut og gir dem reelle alternativer til det enorme sexpress som ligger i mange kulturer. Trofaste, gifte kvinner rammes av hiv og aids pga. sine utro ektemenn, framholdt p. Vitillo. Han fortalte videre at barn blir smittet av sine mødre under svangerskapet, ved fødselen eller ved å motta brystmelk i mangel på annen mat eller mot bedre vitende. Hiv og aids har skapt betydelige befolkningsgrupper bestående av foreldreløse barn, og denne gruppen er enormt utsatt. Kampen mot fattigdom og for sosial rettferdighet Fattigdom og mangel av omsorgspersoner gjør at mange foreldreløse barn (som følge av aids) blir overlatt til seg sjøl og ender som gatebarn. De utsettes for stor fare for seksuelle overgrep, og kan bl.a lett bli offer for menneskehandel. Fattigdom kan også føre disse barna ut i prostitusjon for å overleve. Hivfaren, kombinert med fattigdom, representerer en enorm utfordring for menneskeheten og truer uttallige menneskeliv, poengterte p. Vitillo. Arbeid for å bedre den generelle helsetilstand, ernæring og legehjelp blant fattige som ikke har tilgang til hivmedisiner, er viktige faktorer som bidrar til å bedre det generelle immunforsvar og forlenge hivsmittedes liv, framholdt han. Påvirke farmasi-industrien P. Vitillo informerte om at Den katolske kirke lobber overfor de store farmasiselskapene, for å få dem til å produsere medisin til en pris som de fattige kan klare, og til å forske på utvikling av medisiner som ikke gir profittmessig avkastning. Medisiner som kan forsinke formeringen av virusspredningen i kroppen, er i praksis bare tilgjengelig for om lag 10% av alle hivsmittede. Arbeid for inkludering av hivsmittede i kirken Den katolske kirke engasjerer seg i kampen mot stigmatisering og diskriminering av hivsmittede, fortalte p. Vitillo. Både pave Benedikt XVI og den nå avdøde pave Johannes Paul II engasjerte seg i dette. Hvert menneske skal behandles med verdighet. Hiv og aids er ikke Guds straff for et utsvevende liv, ifølge katolsk tenkning. Gud vil mennesker vel og vil at mennesker skal leve, poengterte han. Kirken tar avstand fra fordømmelse og utstøting av hivsmittede og bestreber seg på å behandle mennesker med verdighet og å hjelpe smittede helsemessig, medisinsk, sosialt og kirkelig. Hiv og aids er et problem også innen Den katolske kirke, fremholdt han. Dette er ikke noe kirken kan eller vil distansere seg fra. Holdningsarbeid drives blant katolske prester og i menigheter, hvilket p. Vitillos Norges-besøk er et eksempel på. Vi må be sammen med de hivsmittede, ikke bare for de hivsmittede, oppfordret p. Vitillo. Blood safety programs Vitillo orienterte så om kirkens innsats for å hindre unødig overføring av blod, blodprodukter og kroppsvesker som kan føre til spredning av hiv og aids. Han fortalte at kirken lenge har engasjert seg i blood safety programs, noe som fremdeles er helt nødvendig i fattige land der man ikke har skikkelig eller tilstrekkelig medisinsk utstyr. Kirkebaserte helsetjenester og mobile helsetjenester ytes av kirken mange steder i verden, fortalte han. Holdningsendring, kunnskapsformidling, fattigdomsbekjempelse og Blood safety programs er altså viktige virkemidler i kampen mot hiv og aids i et globalt perspektiv, hevdet p. Vitillo. Å heve alderen for seksuell debut og redusere antall seksualpartnere er viktige grep for å få bukt med hiv-spredningen, understreket p. Vitillo. Sammendraget er basert på en artikkel på 10

7 Rådsmøtet fikk innblikk i den grusomme krigen i Nord-Uganda gjennom bl.a filmen Lost Children. Rådsmøtedeltakerne samlet seg i sola etter en helg med gode diskusjoner og inspill. Caritas Norge gir inntrykk av troverdighet! Dette sa biskop Bernt Eidsvig Can Reg. i sin åpningstale på Caritas Norges 16. rådsmøte. Caritas er stabil, og vokser seg sterkere, og nyter respekt fra så vel myndigheter og samarbeidspartnere som Caritas Internationalis. Biskopen fokuserte videre på hvor viktig det er også å se nøden i eget samfunn, og inviterte Caritas til fellesinnsats for og økt fokus på innenlandsarbeidet. På rådsmøtet som gikk av stabelen mai på Mariaholm skolesenter, var 17 av landets 31 menigheter representert, hvorav én med fullmakt. P. Sigurd Markussen (Arendal), Elisabeth Thielemann (Bodø) og Kirsti Øyen (Halden) ble valgt inn i Caritas styre for to år. Tove A. Haugen ble valgt til vara for ett år. Styremedlem Stein-Morten Omre og styreleder Gjermund Høgh var ikke på valg, men er valgt inn i styret for perioden fram til Caritas Internationalis generalsekretær Duncan MacLaren deltok også på rådsmøtet, og understreket i sitt innlegg at Caritas Norge er et viktig medlem i nettverket av 162 nasjonale Caritas-organiasjoner. Vi må gi stemme til de stemmeløse! Caritas er vedvarende tilstede i alle katastrofesituasjoner. Vi er der på forhånd, vi er der under og vi er der etter. En av våre styrker er nettopp dette. En annet styrke er at vi er tilstede på alle nivåer i samfunnet. Vi er en del av kirkestrukturen. Vi er tilstede på grasrotnivå eller menighetsnivå. Vi er tilstede på bispedømmenivå, på nasjonalt nivå, regionalt nivå og internasjonalt eller globalt nivå. Dette sa Caritas Internationalis generalsekretær Duncan MacLaren til rådsmøtedeltakerne. Samtidig understreket han Caritas Norges betydning i Caritas-nettverket. Fordi dere er en liten organisasjon, har dere alltid fokus på samarbeid. Dette har bidratt til Caritas kjennemerke: Partnerskskapsmodellen. Å gi stemme til de stemmeløse er å sette fokus på de fattigste. Vi må finne de istykkerrevne folkene og bidra med det vi kan. Vi må både handle og snakke. Vi må gjøre det vi kan og sette fokus på den urettferdigheten som råder. Kirken har dette ansvaret som en viktig del av sitt kall. Caritas er kirken på dette feltet. Krigen i Nord-Uganda Rådsmøtets deltakere fikk også innblikk i den grusomme krigen som herjer i Nord-Uganda. Caritas er aktivt med i talsmannsarbeid for å få slutt på den tjue år lange krigen, og bidrar med midler til prosjekt som har til hensikt å yte nødhjelp og bidra til rehabilitering av mennesker rammet av konflikten. I samarbeid med Caritas Norge startet Caritas Gulu i 2005s et langsiktig utviklingsprogram som har følgende tre hovedmålsetninger: Arbeide for langsiktig fred, og fremme respekt for menneskerettigheter og verdighet i samfunnet; Forebygge spredningen av hiv, og lindre effekten av hiv og aids i lokalsamfunnene; Støtte lokale initiativer for å bidra til utvikling i lokalsamfunnene. Rådsmøtet anbefalte Caritas Norge å kontakte Utenrikskomiteen for å vise filmen til dem, og med det bidra til å sette fokus på konflikten i Nord-Uganda. Det sendes i den forbindelse ut en pressemelding som redegjør for rådsmøtets anbefaling om at det internasjonale samfunnet griper aktivt inn i konflikten og beskytter den nordugandiske befolkningen. Vil ha flere fra menighetene Rådsmøtet er en viktig møteplass for representanter fra menighetene og Caritas. Det er på dette møtet man har mulighet til å utveksle erfaringer og komme med innspill. Responsen fra rådsmøtedeltakerne var svært positiv, melder Caritas Norges generalsekretær, Kari-Mette Eidem, og legger til at hun ønsker at flere av menighetene skal være representert. Oppfordringen er herved overbragt! Caritas Internationalis generalsekretær, Duncan MacLaren deltok på Caritas Norges 16. rådsmøte

8 Caritas-nyheter fra inn- og utland Internasjonal dag i Kristiansand Nyansettelser 1. pinsedag arrangerte St. Ansgars menighet i Kristiansand Internasjonal dag. Caritas Kristiansand ved Tove Haugen melder om en meget vellykket dag med representanter fra over 40 forskjellige nasjoner. Dagen startet med utemesse med lesninger på polsk og vietnamesisk, og forbønner på over 20 forskjellige språk. Etter messen var det gatefest med utstillinger, mat, sang og dans fra ulike land. Tidligere har Europa, Asia og Sør-Amerika vært representert. I år deltok også en gruppe fra fire forskjellige land i Afrika med flott dans. Jeg tror aldri det har vært så mange mennesker til stede på en Internasjonal dag før, sier Tove Haugen som også sitter i Caritas Norges styre. Inntekten fra Internasjonal dag , 50 kroner går til Caritas hiv- og aidsarbeid i Zambia. P. Michel Beckers er fra 1. oktober ansatt som økumenisk rådgiver i et fredsprosjekt for Filippinene drevet av Kirkelig Fredsplattform. Caritas Norge sitter i styringsgruppen for denne plattformen og for prosjektet. Mange av CaritasINFOs lesere kjenner Michel Beckers fra hans tid som prest i Oslo Katolske Bispedømme. P. Beckers er bosatt i Nederland, men kommer i jobben som økumenisk rådgiver til å tilbringe en del tid på Filippinene. Hans kontorplass når han er i Norge kommer til å være hos Caritas i Fagerborggata 17. P. Beckers overtar etter Inger Anne Naterstad som avsluttet sitt engasjement som økumenisk rådgiver 15. mai for å gå tilbake til sin tidligere jobb som studentprest ved Universitetet i Oslo. Kari-Mette Eidem valgt til visepresident i Caritas Europa Caritas Norges generalsekretær Kari-Mette Eidem, er valgt til visepresident i Caritas Europa. Det var på Caritas Europas regionalkonferanse i mai i år at Kari-Mette Eidem ble gjenvalgt til Caritas Europas styre, for så å bli valgt til visepresident. Erny Gillen fra Caritas Luxemburg er valgt til Caritas Europas president. Å bli gjenvalgt til styret innebærer en anerkjennelse av Caritas Norges rolle i Caritas Europa. Når jeg i tillegg ble valgt til visepresident er dette også en klar tillitserklæring. Caritas Europa står foran mange utfordringer i tiden som kommer; spesielt kan nevnes fattigdom og immigrasjon/menneskehandel, understreker Eidem. Caritas Europa består av 48 selvstendige organisasjoner i 44 land, og inngår som én av 7 regioner i Caritas Internationalis til arbeidet mot menneskehandel i Bosnia-Hercegovina Caritas Norge mottar kroner fra Utenriksdepartementet til arbeidet mot menneskehandel i Bosnia-Hercegovina. Menneskehandel er et stort problem i Bosnia-Hercegovina, og prosjektet tar sikte på å bevisstgjøre grasrota om problematikken med menneskehandel gjennom bl.a opplysningskampanjer. Caritas Bosnia- Hercegovina inngår i et nasjonalt nettverk mot menneskehandel, og bidrar i dette arbeidet til at menneskehandelen i landet blir redusert. Prosjektet er en videreføring av det arbeidet Caritas Bosnia-Hercegovina med støtte fra Caritas Norge har gjort i Caritas støtter arbeidet i Leyte, Filippinene Caritas Norge har mottatt 1,5 millioner kroner fra Utenriksdepartementet til arbeidet med å sette opp hus for husløse familier etter flommen og jordraset som rammet Leyte på Filippinene i februar i år. Pengene dekker bygging av 50 tomannsboliger for 100 familier i områdene Liloan og San Francisco. Det er den lokale Caritasorganisasjonen, Caritas Massin som organiserer arbeidet til beste for de husløse i Liloan og San Francisco. INFO Utgis av Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf.: Faks Faks E-post: Internett: Gavekonto: Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Design & Layout: Gnizt as Trykk: Hegland Trykkeri AS Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder) Ingrid Rosendorf Joys (informasjonskonsulent) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Thale Kermit (programkoordinator, Afrika/nødhjelp) Sigrid Nagoda (programkoordinator, Latin-Amerika, permisjon til 31/12-06) Elise Christensen (programkoordinator, Latin-Amerika, vikariat til 31/12-06) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Asia) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen 14 15

9 Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men returneres til avsenderen med opplysning om den nye adressen B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Framgang for fasteaksjonen Årets fasteaksjon har pr 31. mai innbragt kroner til Caritas arbeid i Uganda. Dette er det beste fasteaksjonsresultatet siden 2002, da det kom inn over kroner. Dette er veldig oppløftende, og styrker våre muligheter til å bidra til et bedre liv for Ugandas fattige, og ikke minst til å skape trygghet for den utsatte befolkningen i Nord-Uganda, sier Caritas Norges generalsekretær Kari-Mette Eidem. Vi skal også gjøre hva vi kan for å bidra til forandring på lang sikt. Den meningsløse konflikten i Nord-Uganda må ta slutt. Caritas Norge oppfordrer norske myndigheter til å jobbe overfor det internasjonale samfunnet slik at det snarest griper inn og beskytter befolkningen i området. Et fasteaksjonsresultat på kroner innebærer at hver av landets katolikker har bidratt med kr. 13,25 i gjennomsnitt. Det er store variasjoner mellom menighetene, fra Asker og Bærum som har gitt 74,65 pr medlem, til Levanger der hver katolikk bare har bidratt med kr. Caritas Norge Gavekonto: Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: Faks:

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Nr. 2 april 2006. Hiv og aids et fattigdomsproblem

Nr. 2 april 2006. Hiv og aids et fattigdomsproblem Nr. 2 april 2006 Hiv og aids et fattigdomsproblem Leder K j æ r e l e s e r! Det er 19 år siden Caritas engasjerte seg i kampen mot hiv og aids i Uganda. Siden har innsatsen spredt seg til mange land på

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Foran i kampen mot hiv og aids

Foran i kampen mot hiv og aids Nr. 3 juni 2007 Foran i kampen mot hiv og aids Caritas Norges årsberetning 2006 Leder K j æ r e l e s e r! Gud har kalt oss til å se på vår livsstil og til å leve enkelt, bærekraftig og i solidaritet med

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE FAKTA MENNESKEHANDEL er organisert handel av mennesker, der formålet oftest er tvangsarbeid eller seksuelle tjenester. Som

Detaljer

Årsberetning 2011. Styreleders innledning

Årsberetning 2011. Styreleders innledning Styreleders innledning Vi engasjerer oss i Caritas for å skape et bedre samfunn, og med sjenerøse gaver bidrar vi til at Caritas kan påvirke flere steder i verden. På vegne av Caritas Norge ønsker jeg

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Caritasinfo. Utfordringer på Filippinene. Uganda DR Kongo Norge. 4/august 2012

Caritasinfo. Utfordringer på Filippinene. Uganda DR Kongo Norge. 4/august 2012 Caritasinfo 4/august 2012 Utfordringer på Filippinene Uganda DR Kongo Norge leder Kjære leser, Det er gått ett år siden jeg startet som generalsekretær i Caritas - ett år fylt av mange nye inntrykk og

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

3/JUNI 2008. Caritas Norges årsberetning 2007. Nødhjelp Fredsarbeid Bistand

3/JUNI 2008. Caritas Norges årsberetning 2007. Nødhjelp Fredsarbeid Bistand Caritasinfo 3/JUNI 2008 Caritas Norges årsberetning 2007 Nødhjelp Fredsarbeid Bistand leder Kjære leser Å leve i solidaritet og partnerskap i Europa og i verden, det er hva Caritasbevegelsen ønsker å gjøre.

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo Dette opplegget kan brukes som en del av katekesen i Adventstiden med 1.-3. klasse. Målgruppen er både

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

SOLIDARITETENS GRENSER

SOLIDARITETENS GRENSER 50 HVER DAG DØR OM LAG 30 000 BARN AV SULT OG UNDER- ERNÆRING I DEN TREDJE VERDEN. LIKEVEL SETTES IKKE DETTE ØVERST PÅ DEN POLITISKE DAGSORDEN I NORGE. HVORFOR? 51 Kristin Halvorsen (SV) Det er et forferdelig

Detaljer

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA)

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) ..gjennom bønn 1 Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) 1) Be for en total utryddelse av ebola i Vest- Afrika. 2) Be for studenter som er ferdige med universitetet og som ikke får seg arbeid. Dette

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

CARITAS norge 2012. ÅrsRAPPORt

CARITAS norge 2012. ÅrsRAPPORt CARITAS norge 2012 ÅrsRAPPORt ÅRSRAPPORT 2012 KJÆRE CARITAS-VENN 2012 var et innholdsrikt år. Som du vil se av denne årsrapporten, har vi arbeidet godt på flere områder. Caritas Infosenter for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Nr. 3 juni 2006 Avskaff fattigdommen! Caritas Norges årsberetning 2005

Nr. 3 juni 2006 Avskaff fattigdommen! Caritas Norges årsberetning 2005 Nr. 3 juni 2006 Avskaff fattigdommen! Caritas Norges årsberetning 2005 Leder K j æ r e l e s e r! Når vi i Caritas snakker om at vi vil forandre verden, mener vi at hver og en av oss har en utfordring

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

I. Positive nyheter fra GDCS-prosjektene

I. Positive nyheter fra GDCS-prosjektene Nyhets,- fadder,- og vennebrev II Mars 2014 Disse Nyhets,- fadder- og vennebrev blir utgitt 7 ganger i året og innholder: - Korte kommentarer angående bistandsarbeid - Korte kommentarer til samfunnsutviklingen

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

4.-6. klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo

4.-6. klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo Dette opplegget kan brukes som en del av katekesen i Adventstiden med 1.-3. klasse. Målgruppen er både

Detaljer

Positive homser, venner og familie - Møtes i Pinsen 2009.

Positive homser, venner og familie - Møtes i Pinsen 2009. * FORSIDE/INVITASJON Positive homser, venner og familie - Møtes i Pinsen 2009. QuickTime and a TIFF (Uncompressed) decompressor are needed to see this picture. Hivpositive med venner og familie inviteres

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd.

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. CRO MBALE RAPPORT 2012 Gatebarna i Uganda står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. PROSJEKTNAVN: Child Restoration Outreach Mbale LAND: Uganda SAMARBEIDSPARTNER:

Detaljer

NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland

NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland Målet med prosjektet: redusere familiebasert vold og vold mot barn i Swaziland. øke kunnskap og bevissthet om barnemishandling og

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som Det internasjonale arbeidsbyråets

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Ilula Orphan Program (IOP)

Ilula Orphan Program (IOP) Ilula Orphan Program (IOP) er en lokalt basert organisasjon i Ilula, Tanzania. IOP bekjemper fattigdom og HIV/aids ved å gi barn støtte til utdannelse og hjelpe deres familier. Hjelp til selvhjelp er bærebjelken.

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Klimaendringer og naturkatastrofer

Klimaendringer og naturkatastrofer Nr. 2 april 2007 Klimaendringer og naturkatastrofer Leder K j æ r e l e s e r! I dette nummeret av CaritasInfo setter vi søkelyset på katastrofer og katastrofeberedskap, det er fordi dette området er et

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

4/august 2008. Nødhjelpsarbeidet i Burma. Kvinner i kirken Rådsmøte Tro kan flytte fjell

4/august 2008. Nødhjelpsarbeidet i Burma. Kvinner i kirken Rådsmøte Tro kan flytte fjell Caritasinfo 4/august 2008 Nødhjelpsarbeidet i Burma Kvinner i kirken Rådsmøte Tro kan flytte fjell leder Kjære Caritasvenn, Nok en sommer er på hell og jeg prøver som du å komme i gang igjen, jeg tar fatt

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Velferdsgapet Norge - Russland

Velferdsgapet Norge - Russland Velferdsgapet Norge - Russland Aadne Aasland Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) Utgangspunkt: Forskningsstrategien [Det er] noen viktige forhold som krever oppmerksomhet i lys av en styrket

Detaljer

Fasteaksjonen 2006: Tro, solidaritet og forandring. Nr. 1 februar 2006

Fasteaksjonen 2006: Tro, solidaritet og forandring. Nr. 1 februar 2006 Fasteaksjonen 2006: Tro, solidaritet og forandring Nr. 1 februar 2006 Leder Kjære leser! Dette nummeret av CaritasINFO er viet fasteaksjonen, som i år har som tema: Tro, solidaritet og forandring. Vi kan

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker.

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker. FOREDRAG TRONETT-KONFERANSEN Marte Jürgensen Som konferansens yngste innleder er jeg ganske beæret, veldig ydmyk og aldri så lite nervøs for å stå her foran dere i dag. Min bakgrunn er som medisiner, men

Detaljer

Diakoniplan for Ask menighet

Diakoniplan for Ask menighet Diakoniplan for Ask menighet 2011 2013. Planen er utarbeidet av diakoniutvalget og godkjent i Menighetsrådet 1 DIAKONIPLAN FOR ASK MENIGHET Innledning: I 2007 vedtok Kirkerådet en ny plan for diakoni.

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer