Klimaendringer og naturkatastrofer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaendringer og naturkatastrofer"

Transkript

1 Nr. 2 april 2007 Klimaendringer og naturkatastrofer

2 Leder K j æ r e l e s e r! I dette nummeret av CaritasInfo setter vi søkelyset på katastrofer og katastrofeberedskap, det er fordi dette området er et viktig og nødvendig arbeidsfelt for oss som Caritas-konføderasjonen. Forebyggende tiltak omfatter forskjellige tiltak som kan settes inn før, under og etter en humanitær katastrofe, for eksempel systemer for tidlig varsling, god samfunnsplanlegging, beredskapsordninger/lagre, fredsmegling, hurtig og koordinert humanitær innsats. Gjenoppbygging av samfunn etter en katastrofe må skje på en måte som reduserer sjansen for at en ny katastrofe vil få samme negative resultat. Det kan for eksempel i praksis bety at vi må unngå at folk bor på utsatte steder. Vi har nylig sett dette når vi bygget opp nye hus etter jordskredkatastrofen på Leyte. Der valgte Caritas Filippinene å gjenoppbygge husene på et jordskredsikkert område. De 112 familiene i landsbyen Napantao som jeg besøkte i februar, hadde virkelig fått en ny start etter jordskredet i fjor. De hadde selv vært med på å bygge sine nye hjem i samarbeid med arkitekt og ingeniører. Husene stod på sikker grunn, og beboerne kunne begynne å tenke på å planlegge livet fremover igjen i trygghet for at i hvert fall husene var solide. Om katastrofen skulle inntreffe... De aller fleste mennesker på jorda opplever jevnlig ekstreme værforhold som kulde, tørke og flom. Oftere og oftere må folk også forholde seg til ødeleggende orkaner, jord- og leireras, jordskjelv og vulkanutbrudd. Vi få som er født inn i rikdom, kan planlegge for kulde ved å investere i varmeanlegg og varme klær, og vi kan forsikre oss mot ulykker og katastrofer. Det store flertallet av mennesker på jorden har imidlertid ingen mulighet til å forsikre seg mot katastrofer og ekstremvær, selv om de vet, like godt som vi, at det kommer Fattige familier bruker store deler av sine ressurser på å skaffe nok mat til familiens mange munner fra dag til dag. Å spare oppleves som en umulighet, selv for utgifter familien med sikkerhet vet vil komme, som skolepenger, klesutgifter, utgifter til en begravelse, eller neste års såkorn. De fattigste menneskene bor på de mest sårbare områdene. De har ingen tilgang til forsikringsordninger. De vet at før eller siden vil katastrofen inntreffe. Det eneste de kan gjøre er å håpe og be om at årets forventede tørke eller flom utsettes til en gang i fremtiden Caritas India har gjennom mange år spesialisert seg innen lokalsamfunnsbasert katastrofeberedskap. De ønsker å bryte fatalismens onde sirkel og motivere fattige mennesker i utsatte områder til selv å ta ansvar. Det har vist seg at rett etter en katastrofe er motivasjonen høyest for å starte å jobbe aktivt for at noe slikt ikke skal skje igjen. Gjennom å jobbe med katastrofeberedskap, opplever landsbybefolkningen styrken i å jobbe sammen i solidaritet, og de oppdager ressurser de ikke visste de hadde. Med enkle tiltak bygger lokalsamfunn opp systemer som gir dem økt trygghet og redusert sårbarhet neste gang katas- I dette bladet vil vi blant annet kunne lese eksempler fra det arbeidet Caritas India gjør. Deres forbyggende arbeid kan være til inspirasjon for partnere i andre land og for oss som gjerne vil lære av andres erfaring. Vennlig hilsen I n n h o l d s f o r t e g n e l s e Om katastrofen skulle inntreffe... side 3 Å leve med flom... side 6 Alltid beredt... side 8 Klimaendringene rammer de fattigste hardest... side 9 Katastrofeforedygging i Zambia... side 12 Caritas-nyheter... side 14 Hvert eneste år utsettes Filippinene for naturkatastrofer som jordskjelv, tyfoner og vulkanutbrudd. Les om Caritas-arbeidet på Filippinene på side 8 (Foto: Caritas).

3 trofen inntreffer. At dette fungerer ble bevist da den forferdelige tsunamien inntraff andre juledag Landsbyer som hadde gjennomlevd tidligere katastrofer og i etterkant systematisk organisert seg for å redusere omfanget av neste katastrofe, kom seg mye raskere på beina igjen enn landsbyer som ikke hadde foreberedt seg. Lokalsamfunnsbasert katastrofeberedskap Befolkningen i landsbyen Devalapallapalem i Nellore distrikt i Andhra Pradesh har kartlagt hus og bygninger (se bilde s. 3): Hvor mange hus, hvor mange familier i hvert hus, hva er husene laget av, hvor vil neste flomkatastrofe ramme hardest? Fargen på husene viser om de er laget av strå, leire eller murstein. Øvelsen identifiserer de svakest stilte familiene som vil måtte evakuere ved neste flom. Samtidig identifiseres hus og bygninger der takene kan benyttes som tilfluktsrom for folk og verdigjenstander på flukt fra vannmassene. Landsbyen deler seg inn i lag med ulike funksjoner, som varsling, forberedelse av tilfluktsrom og evaluering, rednings- og nødhjelp, førstehjelp, talsmannsvirksomhet, opprydning, beskyttelse av eiendommer, kommunikasjon, matlaging og matinnsamling. Matinnsamlingen går under navnet En håndfull med ris. Hver familie i landsbyen legger en håndfull ris ca. 50g tilside hver dag. Dette er så lite at familiens medlemmer ikke merker at det mangler noe mat, men samtidig nok til at landsbyen vil kunne overleve en kommende katastrofe når den inntreffer. Håndfullen med ris samles inn og legges i en lufttett oppbevaringsboks. Hvis risen ikke har kommet til nytte innen tre måneder, selges den og pengene går til landsbyens opprettede nødhjelpsfond. Førstehjelpsgruppa lærer befolkningen hvordan de med enkle midler kan redde folk som har blitt skadet. På bildet over t.h. demonstrerer to kvinner hvordan de kan lage en båre ved hjelp av et tøystykke og to bambusstokker. Varslingsgruppa følger med på nyheter og værmeldinger, og har som oppgave å gi alle beskjed i god tid dersom noe skulle inntreffe, slik at folk har tid til å komme seg til de på forhånd avtalte tilfluktstedene. Nødhjelpsgruppene skal lære opp landsbyens befolkning i å overleve en katastrofe. I flompregede områder står svømmeundervisning for barn og voksne høyt på dagsorden. Familiene oppfordres samtidig til å lage flytevester de kan ha i fiskebåter og i hjemmene sine. På bildet over t.v. viser en kvinne fram en hjemmelaget flytevest av tomme plastflasker. Fra katastrofeberedskap til talsmannsarbeid og landsbyutvikling Etter hvert som landsbyens befolkning har jobbet sammen en stund for å forberede seg til neste flomkatastrofe eller tørkeperiode, begynner de å se på andre problemer landsbyen står overfor. Befolkningen i landsbyen Pallethallapalem i Krishna distrikt i Andhra Pradesh har laget en oversikt over matvaresikkerhetssituasjonen i et normalår (se bilde t.h. på s. 5). Den øverste linjen viser hvilke måneder de kan høste egen mat og fiske fisk. Den midterste linjen viser hvilke måneder landsbybefolkningen har muligheter til å skaffe arbeid utenfor landsbyen. Den nederste linjen viser antall måneder (april, mai og juni) da det normalt er matvareusikkerhet i landsbyen hvert eneste år. Videre har de kartlagt arbeidsdagen for kvinner og menn hver for seg og blant annet funnet ut at menn har langt mer fritid enn kvinner, og at det således ville vært naturlig om mennene forsøkte å finne alternative inntektskilder og gjøremål. De har også laget et problemkart og kommet fram til at landsbyen trenger tilfluktsrom, grunnleggende helsetjenester, tilgang til rent drikkevann, en skolebygning samt hus til 100 familier som nå bor hos andre. De har foretatt en tjenesteleveranseoversikt der alle offentlige kontorer helsemyndigheter, skolemyndigheter, yrkesopplæringstilbud og drikkevannsetat er tegnet inn med kilometeravstand til landsbyen, og laget en plan for hvordan de systematisk kan nærme seg disse kontorene slik at også Pallethallapalem skal kunne få tilgang på offentlige tjenester de har krav på. Videre har de laget en liste over landsbyens unge kvinner og menn og hvilke yrkesutdanninger disse kunne tenke seg å søke på. Uten store eksterne ressurser starter landsbybefolkningen på denne måten en systematisk planlegging for landsbyens fremtidige velferdsutvikling i henhold til sine egne identifiserte prioriteringer. Caritas Norge har støttet Caritas Indias katastrofeberedskapsprogrammer i Tamil Nadu, Kerala og Andhra Pradesh etter tsunamien, i Gujarat etter flommen sommeren 2005 og i Kashmir etter jordskjelvet høsten Overalt der disse programmene iverksettes møter vi ansvarsbeviste landsbybeboere som på en helt ny måte er forberedt på å ta neste katastrofe ved hornene! Kirsten S. Natvig er programkoordinator for Asia i Caritas Norge Fakta om India Innbyggere: 1 087,1 millioner Hovedstad: New Dehli Plass på HDI*: 126 Forventet levealder ved fødsel: 63,6 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 61 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,9 %

4 Å leve med flom I Mekong-deltaet sør i Vietnam lever man i nær symbiose med elvene. Elvene gir drikkevann til mennesker og planter, de gir fisk, de er beiteområder for store husdyrflokker med gjess og ender, de er stedet der man vasker både kropp og klær, og de fungerer som transportårer. Men på samme måte som elven er en velsignelse store deler av året, blir den en sann forbannelse i regntiden. Å leve med flom har blitt et sentralt politisk slagord i Mekong de siste årene. Flommen kommer. Hvert år. Den er voldsom. Den er plagsom. Alt stopper opp. Den er ødeleggende. Den kan bety slutten. Men den kommer. Det gjelder å være forberedt. Ved Mang Thit, en av Mekongs mange elver, besluttet befolkningen seg for å gjøre noe aktivt for at livet ikke skulle snus på hodet hver gang regntiden kom. Sammen med lokale myndigheter mudret de opp elveleiet så høyt at elven ikke vil gå over bredden i regntiden. På toppen ble det lagt et solid lag med betong som skal hindre erosjon. Samtidig fungerer betongen som vei. Innbyggerne har valgt en komité som står ansvarlig for flomberedskap og vedlikehold av dikeveien. Komiteen har arrangert kurs i flomberedskap og livredning for de voksne, og svømmekurs for barn. I alle de elleve landsbyene har det blitt spilt et teaterstykke om hvor viktig det er at hver enkelt familie tar sin del av ansvaret for vedlikehold. Alle har plantet trær som forsterker diket og hindrer erosjon, samtidig som de bærer frukter, gir skygge for den glohete sola og utsmykker området. For lokalbefolkningen langs Mang Thit har livet blitt endret! Nå kan barna gå på skolen gjennom hele den lange regntiden. Syke kan oppsøke helsesenteret, og helsepersonell kan komme til landsbyene. Småprodusenter kan bringe varene sine til markeder i andre kommuner på sykler eller mopeder, og bringe andre varer tilbake, mens de før måtte hyre båttransport som bare de rikeste hadde råd til. Alt arbeidet i forbindelse med dikeveien og flomberedskapen har skapt økt samhold og økt følelse av sikkerhet for innbyggerne. Endelig kan lokalbefolkningen i de elleve landsbyene nær Mang Thits bredder leve med flommen uten at den snur opp-ned på livet deres! Prosjektet Flomforebygging i Chan An var et samarbeid mellom Caritas Norge og CRS (Caritas i USA) med finansiell støtte fra Utenriksdepartementet. Kirsten S. Natvig er programkoordinator for Asia i Caritas Norge Øverst: Denne veien er bygget av CRS og Caritas Norge, i samarbeid med lokalsamfunnet. Dikeveien gjør det lettere for folk å komme seg rundt, både i og utenfor regntiden. (Foto: Caritas) Nederst til høyre: En stolt og engasjert vedlikeholdskomité stråler på åpningsdagen for dikeveien! (Foto: Caritas) Nederst til venstre: Oppmudring av diket pågår. (Foto: Caritas) Fakta om Vietnam Innbyggere: 83,1 millioner Hovedstad: Hanoi Plass på HDI*: 109 Forventet levealder ved fødsel: 70,8 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 90,3 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,5 % 7

5 Alltid beredt! Filippinene er et land som ofte blir utsatt for naturkatastrofer jordskjelv, tyfoner og vulkanutbrudd som rammer tusener av filippinere hvert år. Den filippinske regjeringens katastrofeplan er dessverre ikke tilstrekkelig for å hjelpe alle ofre for naturkatastrofer. For å fylle disse hullene er det nødvendig at den private sektoren og sivilsamfunnet utvikler en beredskapsplan som inkluderer både umiddelbar respons og katastrofeberedskap. Klimaendringene rammer de fattigste hardest Den fattige befolkningen i Nordøst-Brasil har så alt for godt fått merke klimaendringene på kroppen. Regnet uteblir i stadig lengre perioder, og bønder fortviler når avlinger blir ødelagt og husdyr lider. Caritas Brasil og Catholic Relief Services (CRS Caritas USA) gjør nå en innsats for at den fattige befolkningen skal kunne tilpasse seg det stadig mer ubarmhjertige klimaet. Caritas Filippinene har utviklet et slikt nødhjelpsog rehabiliteringsprogram. Målet med programmet er å redusere lokalsamfunnenes sårbarhet for naturkatastrofer og samtidig styrke folks kapasitet i katastrofehåndtering der nødhjelp og rehabilitering er integrert både før, under og etter naturkatastrofer. Viktige elementer i programmet er innsamling av penger til umiddelbar nødhjelp, husbyggingsprosjekter, inntektsskapende tiltak, kapasitetsbygging, kampanjer og talsmannsarbeid. Når det gjelder midler til nødhjelpsprosjekter arrangerer Caritas Filippinene hvert år en innsamlingsaksjon der alle landets 85 bispedømmer samler inn penger til nødhjelpsarbeidet. Caritas Filippinene får også støtte fra andre Caritaspartnere, og i 2006 fikk Caritas Filippinene over ti millioner kroner gjennom internasjonale og nasjonale appeller for å hjelpe nødlidende familier over hele landet. Caritas Filippinene hjelper også de som har mistet sine hjem i naturkatastrofer ved å bygge nye flom- og rassikre hus. Caritas Filippinene har for tiden femten husbyggingsprosjekter som vil sikre familier nye boliger. De 82 lokale Caritas-sentrene har regelmessige planleggingsmøter med fokus på katastrofeberedskap. Hvert år samles også Caritas-sentrene på en workshop sammen med Caritas Filippinene og andre organisasjoner som Catholic Relief Services (CRS Caritas USA) for sammen å planlegge arbeidet videre og for å øke kapasiteten. Caritas Filippinene arbeider også mye med kampanjer og talsmannsarbeid i samarbeid med offentlige organisasjoner. Det er blant annet etablert et samarbeid med de offentlige matvaremyndighetene om innkjøp av ris til nødlidende familier. Sentralt i Caritas Filippinenes nødhjelps- og rehabiliteringsprogram er å hjelpe lokalsamfunn etter en naturkatastrofe. Gjennom opplæring for lokalsamfunn i nye inntektsskapende aktiviteter, opprettelse av utdanningsstrukturer for å sikre kontinuerlig skoletilbud til barn som er rammet av naturkatastrofer, og såkalte food-for-work-aktiviteter får familier en sjanse til å starte opp på nytt. Caritas Norge støttet i 2006 to prosjekter på Filippinene gjennom Caritas Filippinene; et husbyggingsprosjekt på Leyte for 200 familier, og et nødhjelpsprosjekt etter tyfonen Durians herjinger der familier fikk dekket sine grunnleggende behov. Elvie Manalansan er nødhjelpskoordinator for Caritas Filippinene Forskere advarer om at den globale oppvarminga vil akselerere tørken i Nordøst-Brasil, øke fattigdommen og bidra til økt migrasjon. Dette er urovekkende for en region hvor halve befolkningen allerede lever i fattigdom. For mange bønder står valget mellom å finne seg et annet levebrød eller flytte til byene. Innlandet i Nordøst-Brasil er regnet som det mest sårbare området for klimaendringer i Brasil. Selv om klimaet i området har vært ubarmhjertig også i tidligere tider er været nå blitt stadig mer ustabilt, med hyppgigere og lengre tørkeperioder og kraftigere regntid med store oversvømmelser til følge. En kamp for tilværelsen i harmoni med naturen Å sikre vanntilgang for bøndene er en viktig prioritet for partnerne våre i Brasil, sier Elise Christensen, prosjektkoordinator for Latin-Amerika i Caritas Norge. Ved å bygge sisterner og tanker for å samle opp regnvann, bygge små dammer til vanningsanlegg og grave brønner, blir tusenvis av familier nå mindre sårbare i tørkeperioder. Teknologi og strukturer for vannforsyning er essensielt for å kunne overleve i de tørre områdene i nordøst. Systemer for regnhøsting og tilgang til vannkilder er ikke bare en viktig faktor for landbruket, de er også avgjørende for å forbedre helseforholdene og matsikkerheten blant den fattige befolkningen. I Brasil er det for tiden stor enighet blant myndigheter og organisasjoner om at ideen om å kjempe mot tørken ikke lenger er en løsning for den fattige befolkningen. Erkjennelsen av at man ikke må jobbe mot, men snarere i sameksistens med tørken og klimaendringene, innebærer satsing på både sosial og økonomisk utvikling. Våre partnere, Caritas Brasil og CRS, har i en årrekke kjempet for å forbedre levekårene til de fattige bøndene i nordøst, understreker Elise. For å få bukt med fattigdommen og redusere sårbarheten til bøndene i regionen har man tatt initiativ til en rekke tiltak. Dette innebærer i tillegg til bedre tilgang til vann satsing på flere plantesorter i landbruket, bruk av vekster som er mer motstandsdyktige mot tørke og ikke minst å bidra til at bøndene også skaffer seg inntekter utenfor landbruket. I og med at det er de aller fattigste som rammes hardest av de ekstreme klimaendringene, er utfordringen å gjøre den fattige befolkningen mer Fakta om Filippinene Innbyggere: 81,6 millioner Hovedstad: Manila Plass på HDI*: 84 Forventet levealder ved fødsel: 70,7 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 92,6 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,1 % Fakta om Brasil Innbyggere: 183,9 millioner Hovedstad: Brasilia Plass på HDI*: 69 Forventet levealder ved fødsel: 70,8 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 88,6 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,5 %

6 Underjordisk dam i den semiaride sonen i Nordøst-Brasil. (Foto: Luis Cláudio Mattos, CRS Brasil) Bøndene deler sin kunnskap om dyrking i den svært karrige jorden. (Foto: Luis Cláudio Mattos, CRS Brasil) motstandsdyktig gjennom økt kunnskap, økt levestandard og økt politisk innflytelse, fortsetter hun. Vanningsanlegg alene er altså langt fra nok for å ruste opp befolkningen til møtet med klimaendringene. Tilpasning til et vanskeligere klima innebærer altså satsing på en rekke områder. Bevaring av skog og planting av trær nær vannkilder er blitt stadig viktigere for å forhindre erosjon og beskytte vannkilder. Lokalbefolkningen har gjennom prosjektene til Caritas Brasil og CRS fått økt bevissthet om hvordan man skal ta vare på naturressursene i nærmiljøet og dessuten fått mer kunnskap om klimaendringenes årsaker og virkning. Etablering av frøbanker, det vil si siloer hvor man oppbevarer såkorn, er eksempel på et av tiltakene som har bidratt til økt forutsigbarhet i landbruket. Frøbanker fungerer både som en lagringsplass for såkorn og som en garanti for bevaring av det biologiske mangfoldet som risikerer å gå tapt i flomkatastrofer. Tilgangen på såkorn gjør at bøndene ved hjelp av egne midler kan komme raskt i gang med landbruket etter en eventuell flomkatastrofe. Ettersom det er viktig for bøndene å ha flere strenger å spille på i møtet med det tøffe klimaet, satser Caritas Brasil på å gi familier på landsbygda flere inntektskilder og bedre markedstilgang. Bønder får opplæring i å starte og organisere kooperativer og i foredling av produkter, blant annet tropiske frukter. Det gjelder å handle før katastrofen er et faktum Joseph Kelly i CRS har jobbet i flere år i regionen og kjenner godt til problematikken som den fattige befolkningen må slite med daglig. Større inngrep i Amazonas, økt press for å tilpasse seg industrielle jordbruksmetoder og monokultur som truer mangfoldet, men som kanskje i øyeblikket egner seg for eksport, truer småbønders allerede dårlige levekår og sårbare miljø, sier han. CRS samarbeider med Caritas Brasil i regionen og er nå i gang med et nytt prosjekt for å redusere konsekvensene av fremtidige naturkatastrofer, som dessverre er uunngåelige. Arbeidet går ut på å gi opplæring til befolkningen i talsmannsarbeid og rettigheter, bygge dammer og sisterner som kan redusere framtidige flomskader, og ikke minst utvikle beredskapsplaner og varslingssystemer i samarbeid med befolkningen. Rinaldo jobber også for CRS, som sosiolog. Han arbeidet under flommen i 2004/05, som ifølge myndighetene rammet flere enn personer. Bøndene i tørkeområdene ble plutselig truffet av et kraftig regnskyll og voldsomme oversvømmelser. Flommen ødela åkrene deres, husdyrene, plantene, all infrastrukturen, forklarer Rinaldo. Disse menneskene er marginaliserte og har liten mulighet til å påvirke lokale og statlige myndigheter til å reagere hurtig med tilstrekkelig hjelp. Nettopp derfor har CRS, Caritas Brasil og andre partnere gjort et viktig arbeid med å nå ut til den fattige befolkningen med nødhjelp og å gjenoppbygge infrastrukturen i den herjede regionen. Vi hjelper folk med å få livene sine på fote igjen, sier Rinaldo. Folkets rett til å få sin stemme hørt Flomkatastrofen i 2004/05 ga nok en gang bekreftelse på myndighetenes manglende respons og beredskap i å takle det sårbare miljøet i regionen. Å få myndighetene på banen er et av målene for Caritas og CRS Brasils langsiktige arbeid for bærekraftig utvikling i regionen. I tillegg til å bevisstgjøre myndighetene på nasjonalt plan om forholdene i Nordøst-Brasil og å kreve konkrete tiltak fra myndighetenes side, oppfordres befolkningen lokalt til å påvirke sine lokale myndigheter. Et annet eksempel på dette er at Caritas har jobbet opp mot skolevesenet for å sikre at elevene får opplæring i bærekraftig utvikling, miljø og tradisjoner som er tilpasset virkeligheten i regionen. Ettersom Nordøst-Brasil er den fattigste regionen i landet, er den på mange måter forsømt av de nasjonale myndighetene. Det er derfor en viktig del av arbeidet til Caritas Brasil å gi regionen et ansikt og bidra til at den får tilbake sin stolthet. Lokale ledere er blitt trent opp til å organisere sine lokalsamfunn og delta i kommunestyrer og offentlige debatter. For å gi befolkningen økt innflytelse over offentlige utviklingsplaner og gi dem mulighet til å presentere sine behov, organiserer Caritas Brasil såkalte solidaritetsmøter på lokalplan mellom myndigheter og sivilsamfunnet. Brasil er et av de landene i verden der de økonomiske ulikhetene er størst, og selv om de siste 20 årene har vært preget av demokratisk styre er veien fram mot rettferdig fordeling lang og kronglete. Forbedring av lokaldemokratiet er en begynnelse. Caritas Brasil og CRS starter ikke på bar bakke, for lokalbefolkningen besitter allerede mye kunnskap om hvordan de kan leve i sameksistens med et tøft klima. Tilpasning til klimaendringene handler altså om å bygge på kunnskap som er utviklet gjennom generasjoner og gjenoppta bærekraftige produksjonsteknikker. Forutsetningen for enhver tilpasning til klimaendringene vil likevel til sist være en felles innsats mot fattigdom, rettferdig fordeling av ressursene og respekt for de fattiges stemme. Og mens noen deler av verden tilpasser seg klimaendringene må verdenssamfunnet ta ansvaret for å redusere CO2-utslippene på alvor og redusere sin avhengighet av fossile brennstoffer. Klimaendringene er en oppgave i solidaritet både nasjonalt og internasjonalt

7 Zambias høye forekomst av aids gjør at landet har mange sårbare husholdninger. Fattige og nærmest rettighetsløse enslige mødre og husholdninger med sykdom har ofte sterkt redusert arbeidskapasitet, noe som forverrer matvaresikkerheten. Her får Veronica opplæring av Agnes i hvordan man kan plante mais på en arbeidseffektiv måte, samtidig som det bruker minimalt med gjødsel og tar bedre vare på vann. (Foto: Caritas) Katastrofeforebygging i Zambia Zambia ligger i en svært sårbar klimatisk sone i det sørlige Afrika. I et normalår regner det fra desember til mars, og det er denne årstiden som legger grunnlaget for nesten all jordbruksproduksjon. I uminnelige tider har det forekommet uår, men i den senere tid har man sett slike uår komme oftere. Grovt sett kan man si at regnet har blitt uforutsigbart, det starter enten for tidlig eller for sent, det kommer perioder med tørke i regntiden og stadig oftere kommer regnskyll som skyller bort alt som er plantet og som skaper flom. Alt i alt medfører dette store problemer for landbruket og 85% av befolkningen lever nettopp av jordbruk. Årsakene til klimaendringene er sammensatte, og dermed er også tiltakene som gjennomføres for å bedre situasjonen sammensatte. Mye av problemene skyldes forurensning utenfor Afrika. Igjen blir Afrika utsatt for katastrofer som ikke er selvforskyldt. Men noe av årsaken ligger lokalt, og tiltak for å begrense skadevirkningene må i stor grad iverksettes lokalt, selv om noe av regningen definitivt bør betales av det internasjonale samfunnet. Skog- og treplanting og fokus på kamp mot avskoging er kanskje noen av de viktigste enkeltmidlene for å bidra til et mer stabilt klima. I land hvor nærmere 9 av 10 også i byene benytter biobrensel til matlaging, er det et skrikende behov for både bærekraftig trekullproduksjon og energisparende ovner. I programmene støttet av Caritas Norge inngår bærekraftig landbruk og energisparende ovner blant miljøfremmende tiltak. For å forebygge matvaremangel fremmes plantevarianter som er mer motstandsdyktige, særlig mot tørke, og man jobber for større variasjon i folks produksjon og kosthold, slik at man ikke blir altfor sårbar når for eksempel maishøsten slår feil. Dag Albert Bårnes er programkoordinator for Afrika i Caritas Norge Fakta om Zambia Innbyggere: 11,5 millioner Hovedstad: Lusaka Plass på HDI*: 165 Forventet levealder ved fødsel: 37,7 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 68 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 17 % 12 13

8 Caritas-nyheter fra inn- og utland Caritas sterkt tilstede på Verdens Sosiale Forum Sammen med over 40 søsterorganisasjoner deltok Caritas Norge på Verdens Sosiale Forum i Kenya tidligere i år. Demokrati og respekt for menneskerettighetene var viktige temaer på konferansen, som skal være en motvekt til Verdens økonomiske forum. Mens verdens økonomiske elite møtes i Davos i Sveits for å delta på Verdens økonomiske forum, marsjerer tusenvis for fred i en av verdens fattigste slummer i Nairobi. Det gjør de for å markere åpningen av Verdens Sosiale Forum (WSF). Hit har over mennesker fra alle verdenshjørner funnet veien, for å diskutere alt fra alternativ økonomi og internasjonale institusjoner til demokrati og kvinnebevegelser i Afrika. Verdens Sosiale Forum arrangeres for syvende gang og har i år sin debut på det afrikanske kontinent. Caritas Kenya har vært en av hovedorganisatorene for forumet. Det siste året har de jobbet i nært samarbeid med andre kirkebevegelser i landet, for å få til denne historiske konferansen. Blant alle de hundrevis av organisasjonene som har funnet veien til Nairobi i disse dager er Caritas-nettverket godt representert. Over 40 Caritas-organisasjoner fra alle verdenskontinenter; Afrika, Amerika, Asia, Oceania og Europa er til stede, både som deltakere og arrangører. Forumet i Nairobi går dermed inn i historien som det sosiale forumet hvor flest Caritas-organisasjoner fra hele verden har vært representert. Kirkene i Afrika har lenge vært involvert i kampen for sosial rettferdighet og er et talerør for de fattige og marginaliserte. Forumet i Nairobi representerer en fantastisk mulighet for kirkene i Afrika til å komme sammen og reflektere over saker av felles interesse som fremmer menneskeverd og solidaritet. 14 Caritas støtter fredsarbeid på Mindanao Caritas Norge har mottatt kroner fra Utenriksdepartementet for å støtte Catholic Relief Services (Caritas USA) fredsarbeid på Mindanao, Filippinene. Konflikten på Mindanao har vart siden 1972 og er dypt rotfestet i økonomisk, kulturell og systematisk urettferdighet mellom de tre befolkningsgruppene på øya; kristne, muslimer og urbefolkning. Fredsprosjektet ble startet opp i 1996 og har som mål å skape grobunn for fred. Prosjektet har hatt stor suksess, det har bidratt til styrking av sivilsamfunnsorganisasjoner innen utvikling og fredsaktiviteter, og fokuserer på samarbeid mellom personer med ulike bakgrunn. Det er ventet at mer enn personer vil ta del i de forskjellige aktivitetene og at mer enn personer vil få nytte av prosjektet indirekte. Prosjektet inkluderer kristne, muslimer og urfolk. I de tre årene før denne tildelingen fra Utenriksdepartementet har Caritas Norge støttet prosjektet med egne midler. Nytt om navn Caritas har fra 1. mars 2007 ansatt Philip Amenuku i 80 % stilling som regnskaps- og kontormedarbeider. Philip er sivilmarkedsfører med statsvitenskap, samfunnsøkonomi og sosiologi fra Universitetet i Ghana og har mellomfag i sosialøkonomi fra Universitetet i Oslo. Philip er 39 år og opprinnelig fra Ghana. Caritas har fra 16. april ansatt Darko Wakounig som innenlandsmedarbeider. Darko har mastergrad i historie/samfunnsfag og russisk. I Norge har han bl.a. arbeidet på ankomstmottak for enslige mindreårige asylsøkere og i transittmottak som informasjonskonsulent. Darko er 32 år og opprinnelig fra Østerrike. Caritas har inngått en fireårig avtale med Norad om informasjonsarbeid. Dette innebærer at Caritas årlig mottar kroner fra Norad i informasjonsstøtte. Informasjonsstøtten skal ikke brukes til å informere om Caritas arbeid direkte, men skal være til opplysningsarbeid knyttet til mer generelle Nord/ Sør-tema. På bakgrunn av økte midler til informasjon og kommunikasjon, styrker Caritas kommunikasjonsavdelingen med en halv stilling. Fra 1. april vil Petter Bruce jobbe 50% med informasjon. Petter har fram til nå arbeidet i hel stilling som kontorleder, men skal nå avlastes slik at han kan være med å styrke informasjonsarbeidet i Caritas. 10. april er også Sigrid Nagoda tilbake som programkoordinator etter sin foreldrepermisjon. Hun vil da ha ansvaret for nødhjelp. Mau Don Thi (Betty) Nguyens engasjement som ledersekretær avsluttes 30. april. Utgis av Caritas Norge Postboks 5254, Majorstua Oslo Tlf.: Faks E-post: Internett: Gavekonto: Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Redaktør: Ingrid Rosendorf Joys Design & Layout: Gnizt as Trykk: Bryne Offset AS Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder) Ingrid Rosendorf Joys (kommunikasjonskonsulent) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Sigrid Nagoda (programkoordinator, nødhjelp) Elise Christensen (programkoordinator, Latin-Amerika) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Asia) Mau Don Thi (Betty) Nguyen (ledersekretær, engasjement til 30/04-07) Philip Amenuku (regnskaps- og kontormedarbeider) Darko Wakounig (innenlandsmedarbeider) Michel Beckers (engasjement for Fredsplattformen) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen * HDI er plassering på Human Development Index, en oversikt som rangerer land etter utviklingsgrad, basert på en rekke indikatorer. I rapporten fra 2006 inkluderer oversikten 177 land rangert fra mest utviklet (1) til minst utviklet (177). Kilde: UNDPs Human Development report Tallene gjelder for INFO

9 Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men returneres til avsenderen med opplysning om den nye adressen B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Mer og bedre bistand verden kan ikke vente! Caritas-nettverket har sammen med andre katolske organisasjoner iverksatt en kampanje som skal sette fokus på de rike landenes forpliktelser ovenfor de fattige. I 2005 etter Make Poverty History -kampanjen kom G8-landene* med et historisk løfte om å øke bistanden og slette mer U-landsgjeld. I juni i år samles igjen G8-landene, og Caritas krever at de ulike myndighetene holder sine løfter. Du kan lese mer om kampanjen her og støtte kravet ved å sende brev herfra: *G8 er en gruppe bestående av følgende land: USA, Canada, Japan, Storbritannia, Frankrike, Italia, Tyskland og Russland. Caritas Norge Gavekonto: Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: Faks:

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Velferdsgapet Norge - Russland

Velferdsgapet Norge - Russland Velferdsgapet Norge - Russland Aadne Aasland Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) Utgangspunkt: Forskningsstrategien [Det er] noen viktige forhold som krever oppmerksomhet i lys av en styrket

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Caritasinfo. Utfordringer på Filippinene. Uganda DR Kongo Norge. 4/august 2012

Caritasinfo. Utfordringer på Filippinene. Uganda DR Kongo Norge. 4/august 2012 Caritasinfo 4/august 2012 Utfordringer på Filippinene Uganda DR Kongo Norge leder Kjære leser, Det er gått ett år siden jeg startet som generalsekretær i Caritas - ett år fylt av mange nye inntrykk og

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE FAKTA MENNESKEHANDEL er organisert handel av mennesker, der formålet oftest er tvangsarbeid eller seksuelle tjenester. Som

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Undervisningsopplegg til NUKs adventsaksjon 2011: JORDEN VÅRT HJEM Miljøprosjekt i Zambia. 4. til 7. klasse

Undervisningsopplegg til NUKs adventsaksjon 2011: JORDEN VÅRT HJEM Miljøprosjekt i Zambia. 4. til 7. klasse Undervisningsopplegg til NUKs adventsaksjon 2011: JORDEN VÅRT HJEM Miljøprosjekt i Zambia 4. til 7. klasse Undervisningsopplegg til NUKs adventsaksjon 2011: JORDEN VÅRT HJEM Miljøprosjekt i Zambia Dette

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

GÅRDEN SOM EN AV SKOLENS LÆRINGSARENAER

GÅRDEN SOM EN AV SKOLENS LÆRINGSARENAER GÅRDEN SOM EN AV SKOLENS LÆRINGSARENAER Samarbeidet Timenes gård og Hånes skole Presentasjon Sørlandske lærerstevne 18.10.2013 TIMES GÅRD + HÅNES SKOLE Hånes skole v/inger Brit Torsøe, rektor Timenes gård

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Manus til tavla. Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp

Manus til tavla. Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp Manus til tavla Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp Manus til Klima og nødhjelpsrommet Klima og nødhjelpsrommet passer best for 6. og 7. trinn, og trolig ikke for yngre elever enn 5.trinn. Vurder

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med: Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Sammen kan vi utgjøre en forskjell! Her er en instruksjonsguide for å hjelpe deg i gang!

Sammen kan vi utgjøre en forskjell! Her er en instruksjonsguide for å hjelpe deg i gang! Sammen kan vi utgjøre en forskjell! Her er en instruksjonsguide for å hjelpe deg i gang! HVA ER HVEM ER HVA ER NICKELODEONS SAMMEN FOR GODT? HVEM ER UNICEF? Nickelodeon har tro på effekten av å samle folk

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Nyhetsbrev våren 2015

Nyhetsbrev våren 2015 Helt nord i Etiopia ligger Tigray-regionen hvor Samre er ett av 35 distrikter. I 31 av Tigrays distriktenr er det kartlagt at man ikke klarer å produsere nok mat til innbyggerne. I Tigray bor det cirka

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Samling i plannettverket for Sunnmøre og Romsdal og Nordmøre Susanne Søholt Sjøholt 29. januar Kristiansund 30. januar Innvandringens bidrag til befolkningsveksten

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Barnas RedningsArk Russland

Barnas RedningsArk Russland Barnas RedningsArk Russland BRA's arbete i Russland Rapport Russland Mai 2003 Barnas RedningsArk's (BRA) prosjekter i Arkhangelsk i 2003 omfatter 5 skoler. Med utgangspunkt i Arkhangelsk er beliggenheten

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

VANDRERNE ØYBYGGERENS HÅNDBOK

VANDRERNE ØYBYGGERENS HÅNDBOK VANDRERNE ØYBYGGERENS HÅNDBOK DIN EGEN ØY «Land i sikte!» Kapteinens stemme skar gjennom lufta på dekk. Seilskuta vår gynget forsiktig i de svake bølgene, og jeg gikk frem for å se selv. Og der, gjennom

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal arbeiderparti

Detaljer

Naturressurser - vern versus bruk

Naturressurser - vern versus bruk 1 Naturressurser - vern versus bruk SØK 3800 Intensivlandsby med undervisning på norsk 2 Om landsbytema Tema for landsbyen er konflikter mellom bruk og vern av naturressurser. Landsbyen kan arbeide med

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/06218-2 15.10.2015 Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Du mottar dette brevet som beboer/grunneier på adressen over. Hvis du mener at du ikke er riktig mottaker av

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.17 (februar 2013) Det blomstrer i liene i Okhaldhunga store vakre rhododendrontrær ellers er det ganske brunt og tørt. Regnet som kom for et par uker

Detaljer

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Kjære venner Her i Nepal er livet svært preget av jordskjelvet, og vi vil gi en liten oppdatering til alle dere som følger med: Fremdeles pågår nødhjelpsarbeidet

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

Brüssel, Lørdag 24. september 2011

Brüssel, Lørdag 24. september 2011 Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Evalueringsavdelingen Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Postboks 8034 Dep, 0030 Oslo Ruseløkkveien 26, Oslo, Norge Tel: +47 23 98 00 00 Faks: +47 23 98 00 99

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017 Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Appell Kolbotn menighetsråd vil innstendig råde besluttende organer til å prioritere våre prester og vårt viktigste grunnlag for kirke og

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - April 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - April 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - April 2014 Heisann! Påsken er forbi, og 17. mai, sommer og sol nærmer seg med raskt. Vi gleder oss til å fullføre de aktivitetene vi holder på med i prosjektet og vise

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013

Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013 Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013 Om studien Studien har sett på hvordan kommuner trekker innbyggere med i politiske beslutningsprosesser mellom

Detaljer