Adventsaksjonen 2008: Utdanning for fred. Frivillige i fokus En flyktnings fortelling Caritas i Kongo

Transkript

1 Caritasinfo 6/desember 2008 Adventsaksjonen 2008: Utdanning for fred Frivillige i fokus En flyktnings fortelling Caritas i Kongo

2 leder Kjære leser, Vi lever i en tid med ufred og uro. Vi lever i en tid hvor mange av oss lenge har sett at vi må finne en ny vei. På den nye veien må vi finne virkemidler som bringer oss til en rettferdig verden. Dom Helder Camara sa en gang: Så lenge det er lys, er det lett å gå Når lyset er borte skal du huske at du selv kan gjøre deg om til en lysende fakkel i stand til å opplyse de mørkeste veier og den mest ugjennomtrengelige labyrint. Det kommer altså an på oss selv. Det er vi som må gå foran og rope at vi ønsker alle fred. Vi må ikke bare rope, vi må gjøre noe også, vi må vise handling, bare ved å vise handlekraft kan vi inspirere andre. Bare ved å vise handlekraft kan vi få forandring. NUK har valgt som sitt tema i advent Utdanning for fred, og det betyr blant annet å bidra til å synliggjøre de grunnleggende årsaker til konflikt, vold og ufred både på det globale plan, det nasjonale, det regionale, det lokale og på det mellommenneskelige plan. Vi må dyrke verdier og holdninger som kan motivere oss til å bygge fredeligere samfunn. Caritas støtter mange prosjekt hvor det å bygge fred er en vesentlig del, i konflikter på Filippinene, Uganda, Sri Lanka og i Colombia. I dette nummeret av CaritasINFO gir vi deg mer informasjon om vårt fredsarbeid. La oss støtte NUK i deres aksjon for utdanning til fred. Kjære leser, jeg vil gjerne takke deg for din trofaste støtte til Caritas og ønsker deg en velsignet jul og et godt nytt år. Frans av Assisi valgte å hilse mennesker med fred og alt godt, pax et bonum, la oss også ønske hverandre fred. Vennlig hilsen Kari Mette Eidem Generalsekretær Innhold Adventsaksjonen 2008: Utdanning for fred... 3 Frivillige i fokus Jesusbarnet en flyktnings fortelling...12 Caritas i Kongo Kort og godt Gi et tre i julegave Forsiden: Ei ung flyktningejente i Colombia (Foto: Reuters / Jose Miguel Gomez courtesy

3 w Tekst: Peter Kristvik Risholm TEMA Utdanning for fred Dagliglivet i en flyktningeleir på Sri Lanka NUKs Adventsaksjon 2008: Utdanning for fred Igjen arrangerer landets katolske ungdommer Adventsaksjonen. Aksjonen er et samarbeid mellom NUK og Caritas, men det er NUK som har ansvaret for aksjonen. Adventsaksjonen knytter et bestemt tema og prosjekt sammen. Dette skal gi økt forståelse, bevisstgjøring og engasjement for problematikk knyttet til utfordringer i dagens globaliserte verden. Katolsk ungdom i hele landet gjør hvert år en fantastisk innsats for å hjelpe sine medmennesker. Temaet for aksjonen i 2008 er utdanning for fred. Pengene som blir samlet inn går til prosjekter i Colombia og på Sri Lanka. 3

4 En famile i sin nye bolig i flyktningeleiren i Batticaloa

5 TEMA Utdanning for fred Livet på flukt i Colombia (Foto: Reuters / Eduardo Munoz courtesy Fred Et swahilisk ordtak sier: wapiganapo tembo nyasi huumia. Når elefanten slåss er det gresset som blir trampet i stykker. Krig kan viske ut år med fremgang med en enkelt bombe rettet mot en skole eller et sykehus. Med en finger på avtrekkeren drepes en lærer, sykepleier eller en forelder. Krig kan forårsake et liv i lidelse og angst. Å bygge fred handler om utvikling. Fattige land har fire ganger større sannsynlighet for å havne i en væpnet konflikt enn et industrialisert land. I en verden med konflikt må Caritas jobbe for en fred og en løsning på konfliktene som tar tak i de underliggende årsakene til konflikten. Dette mener vi skaper en langvarig fred istedenfor bare en midlertidig løsning. For at menneskets liv skal aktes og vokse, kreves det fred. Fred er ikke bare fravær av krig og begrenser seg ikke til likevekt mellom motstridende makter. Det kan ikke bli fred på jorden uten at de enkeltes eiendom sikres, uten fritt samkvem mellom mennesker, uten aktelse for den enkeltes og folkenes verdighet, uten aktiv handling i brorskap. Fred er ordens rolighet. Den er rettferdighetens verk og kjærlighetens virkning (Den katolske kirkens katekisme, paragraf 2304). De som avstår fra vold og blodsutgytelse, og som griper til midler som er tilgjengelige for de svakeste i forsvaret av menneskerettighetene, avlegger et vitnesbyrd om evangelisk kjærlighet, under forutsetning av at dette gjøres uten skade for andres og samfunnets rettigheter og plikter. De bekrefter på en lovlig måte hvor alvorlige fysiske og moralske risikoer voldsbruk fører med seg, med alt den innebærer av ødeleggelse og død (Den katolske kirkens katekisme, paragraf 2306). 5

6 TEMA fakta om Colombia PANAMA VENEZUELA Bogotá COLOMBIA RØDEHAVET ECUADOR BRASIL Internt fordrevne barn i Colombia holder humøret oppe Asmara (Foto: Reuters / Jose Miguel Gomez courtesy ETIOPIA YEMEN PERU DJIBOUTI Innbyggere: 44,1 millioner Hovedstad: Bogotá Plass på Human Development Index: 75 Forventet levealder ved fødsel: 72 år Analfabetisme: 8 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,6 % Antall internt fordrevne: 3,5 mill. Colombia Colombia har over 44 millioner innbyggere fordelt på et område som er tre ganger større enn Norge. Landet har store naturressurser og burde vært preget av fred og velstand. Slik er det ikke. Landet har de siste 40 årene vært preget av en intern konflikt, en borgerkrig. De stridende partene er regjeringshæren, paramilitære grupper og venstreradikal gerilja der de mest kjente er FARC og ELN. Narkotikahandelen finansierer krigføringen. Alle parter i konflikten bryter jevnlig menneskerettighetene og hvert år blir flere tusen sivile drept som følge av konflikten. Mer enn 3,5 millioner mennesker er blitt drevet på flukt av de paramilitære og av geriljaen. Caritas i Colombia Caritas Colombia jobber for et colombiansk samfunn som respekterer menneskerettighetene, et samfunn som er solidarisk, rettferdig og fredelig. Organisasjonen mener at for å få dette til må konflikten i Colombia ta slutt. Ressursene som tilhører befolkningen og burde vært brukt på utdanning, helse og infrastruktur blir isteden brukt på å bekjempe gerilja og paramilitære. Caritas Colombia har flere program, disse er: Fredsbygging, fattigdomsbekjempelse, nødhjelp, jordbruksprogrammer, sivilrettighetstiltak og opplæring innen helsetjenester. Av disse tiltakene skal adventsaksjonen i år støtte fredsbyggingen. Her er målsettingen å oppnå fred og forsoning, ivareta menneskerettighetene, hjelpe ofrene i konflikten og beskytte de svake. Den katolske kirken i Colombia er en av få instanser som kan bidra til å opprette kontakt mellom de involverte partene. Caritas Norge har støttet fredsfremmende tiltak i Colombia siden Fred er mulig i Colombia Selv om vold og konflikt utsetter millioner av mennesker for 6

7 TEMA Utdanning TEMA for fred Fremtidige colombianske fotballspillere (Foto: Reuters / Eduardo Munoz courtesy Slektninger av ofre for konflikten i Colombia demonstrerer i Bogota (Foto: Reuters / John Vizcaino courtesy alvorlige menneskerettighetsbrudd, fattigdom og sykdom, er den internasjonale interessen for Colombia marginal. Caritas er moralsk forpliktet til å formidle hva som faktisk skjer i Colombia. Vi må øke interessen i det internasjonale samfunnet for å engasjere seg og støtte målene om å forhandle fram en rettferdig fred i samsvar med det som er målsettingen til kampanjen Peace is Possible in Colombia. For en varig fred må det mer til enn at de med høye posisjoner innen de paramilitære styrkene og geriljaen signerer en fredsavtale. Fabio Benavides i Caritas Colombia sier at hvis man skal oppnå en varig fred er forsoning en forutsetning. Ved å opprette egne fredssamfunn skaper Caritas et miljø for å skape fred. - Fred er ikke bare et signert stykke papir. Det handler også om å reintegrere tidligere bevæpnede voldsutøvere, som har begått alvorlige kriminelle handlinger, inn i lokalsamfunn igjen, og samtidig sikre at voldssyklusen ikke starter på nytt. Uten rettferdighet og forsoning er ikke fred mulig, sier Benavides, og fortsetter - Caritas må derfor fordre fred og forsoning, forsvare menneskerettighetene, hjelpe ofrene i konflikten og støtte de mest sårbare. Caritas analyserer regjeringens politikk og kommer med forslag til hvordan strategier kan forbedres gjennom talsmannsarbeid. Å bygge fredssamfunn er bare en liten bit av helheten i å bygge fred. Målet er å legge til rette for et miljø slik at over 3 millioner colombianere på flukt kan vende trygt hjem. Direktøren i Caritas Colombia, msgr. Hector Fabio Henao, sier at i løpet av de siste tiårene har Kirken jobbet veldig hardt for å hjelpe de som bor i slummen og andre svært fattige i Colombia. Folket i Colombia mener Kirken snakker med legitimitet når den uttaler seg på grunn av innsatsen den allerede har gjort i landet. Kirken er med sin dedikasjon og innsats både berettiget og forpliktet i sitt arbeid med fred og rettferdighet. Når mennesker må flykte fra sine hjem drar de til katolske kirker for hjelp. Kirken er åpen og tilbyr sikkerhet, og den når ut til grasrota, sier msgr Henao. Caritas Colombia får internasjonal støtte gjennom arbeidsgruppen for Colombia i Caritas Internationalis. Arbeidsgruppen koordinerer den økonomiske støtten og har dannet en internasjonal plattform for programmet som jobber med å løse konflikten. Programmet er drevet av Den katolske kirken i Colombia. Hvert år i september møtes gruppen og Kirken i Colombia i en hel uke for bønn, studier og handling for fred som en del av Caritas Internationalis kampanje Peace is Possible. 7

8 TEMA Utdanning for fred Flyktningleir på Sri Lanka (Foto: Reuters / Stringer courtesy Familie på flukt, Batticaloa. Sri Lanka Nesten 20 millioner mennesker deler denne vakre øya i Det Indiske Hav mellom seg. Dessverre er det store spenninger mellom den singalesiske delen av befolkningen og den tamilske. Disse spenningene førte til at det brøt ut borgerkrig i Flere titalls tusen har siden mistet livet i den etniske konflikten som har herjet landet. Etter 20 år med kamper inngikk regjeringen og tamiltigrene (LTTE) en våpenhvileavtale i 2002 der Norge meklet fram avtalen. Men i 2006 blusset volden kraftig opp igjen, og i 2008 trakk regjeringen seg fra våpenhvileavtalen og kriger nå mot LTTE i de tamildominerte områdene i den nordlige delen av landet mennesker er fordrevet fra sine hjem. Caritas på Sri Lanka Som Caritas Colombia driver også Caritas Sri Lanka flere forskjellige prosjekter. De fleste av Caritas givere er kanskje mest kjent med tsunamiprogrammet. Adventsaksjonen 2008 skal støtte prosjektet som 8 jobber for fred i landet. Alle bispedømmene på Sri Lanka er involvert i fredsbygging gjennom interreligiøs dialog mellom kristne, buddhister, hinduer og muslimer, utvekslingsaktiviteter mellom nord og sør, samt utstrakt toleransebygging. Caritas Norge har vært involvert i arbeid på Sri Lanka siden tidlig på 1990-tallet, med fokus på hjelp til flyktninger og andre som har blitt rammet av borgerkrigen. Sri Lankas internt fordrevne vil hjem Da krigen igjen blusset opp på Sri Lanka ble Anthony Lenard vitne til at landsbyen hans gikk opp i flammer. Han mistet moren sin under bombingen av byen. Valgmulighetene han hadde etterpå var ikke mange. På den ene siden lå havet, og på den andre siden var krigen i full gang, sier Anthony Lenard. Han dro til byen Batticaloa i øst sammen med familien sin. Siden 1983 har krigen kostet mennesker livet. De som kommer fra kampområdene ender opp, som Anthony, i flyktningleirer. Lenard får sammen med 360 andre i leiren Sinhala Maha Vidhalayam hjelp av Caritas. Lenard, hans kone, deres tre voksne sønner og deres 14 år gamle tvillinger, en gutt og ei jente, måtte dele to små rom. Klasserommene hadde blitt delt opp med tynne plastvegger for å kunne huse de som trengte det. Caritas sørger for mat, klær, latriner og kjøkkenutstyr. Denne hjelpen ble gitt straks Lenard ankom Batticaloa. Jeg dro til Kirken, og det var Kirken som tok meg med hit, forteller han. Da Lenard og de andre familiene kom til den tomme skolebygningen som skulle bli deres hjem ble de enige seg imellom om hvor de skulle holde til i leiren. Samtidig skaffet humanitære organisasjoner, blant annet Caritas, til veie det familiene trengte for å overleve. Dette er ikke første gang Anthony Lenard har måttet flykte. I både 1985 og i 1990 måtte han flykte sammen med familien sin. Det er trist hvis man skal bli vant til slikt. På bakgrunn av sine tidligere

9 Tekst: Petter Bruce TEMA fakta om Sri Lanka INDIA På flukt (Foto: Reuters / Stringer courtesy SRI LANKA erfaringer er derfor Lenard skeptisk til å dra tilbake, selv om mange andre har gjort det. Dessuten ligger landsbyen hans like ved byen Muthur. Noen av de verste kampene skjer nettopp der. Jeg frykter for mine barns sikkerhet. Det er så mye konflikt de etniske gruppene i mellom. Jeg har ikke lyst til å ta noen sjanser, sier Lenard. Drap og kidnapping skjer ofte. Lenard har lyst til å få sine tre eldste sønner ut av landet. Selv om Caritas nå hjelper de som har vendt tilbake og de som ønsker å vende tilbake, er det fremdeles flyktninger bare i distriktene Batticaloa og Trincomalee som ikke kan eller tar sjansen på å vende hjem igjen, fordi situasjonen er så uttrygg. Lenard kan fortelle at livet i leiren til tider er hardt. Det er ikke så komfortabelt. Men med hjelp av Caritas går i det minste de to yngste barna hans nå på skole. Han er dessuten utdannet elektriker, så han har noen oppdrag som hjelper på økonomien. Det er ikke så lurt å dra tilbake før krigen er slutt, og det er fred, sier Anthony Lenard. Vis din solidaritet med adventsaksjonen Med adventsaksjonen kommer nestekjærlighetsbudet til uttrykk. Unge katolikker viser ansvar for fattige i verden og bidrar til å gjøre den til en bedre plass for alle. Støtt ungdommens aksjon, møt opp på stands. Vis ditt engasjement for ungdommen, la det smitte, og la deg smitte av deres engasjement. Vær tilstede og bidra, ikke bare økonomisk, men også med din tid. Det er viktig å vise at når ungdommen jobber med adventsaksjonen er de faktisk med på å forandre verden, det er viktig å vise at innsatsen de nedlegger blir anerkjent. Støtt Adventsaksjonen 2008! Til alle unge katolikker, Caritas er stolte av dere! For mer informasjon om Adventsaksjonen 2008 kontakt NUK for heftet Utdanning for fred. n Innbyggere: 19,3 millioner Hovedstad: Colombo Colombo Plass på Human Development Index*: 99 Forventet levealder ved fødsel: 74 år Analfabetisme: 8 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,1 % Antall internt fordrevne:

10 reportasje Frivillige Tekst: Ingrid Rosendorf i fokus Foto: Caritas Norge En nydelig høsthelg i oktober var et tyvetall representanter for de katolske menighetene i Norge samlet til helgeseminar på Mariaholm i regi av Caritas. Et av temaene som ble tatt opp var frivillighetsarbeid i menighetene. Vi har snakket med Bernt Gulbrandsen, Caritas innenlandskoordinator, om seminaret og om frivillig innsats i menighetene. Hvorfor bruker Caritas Norge energi og penger på å samle menighetene til helgeseminar om frivillighet? - Over hele verden utføres karitativt arbeid av frivillige gjennom menighetenes Caritasgrupper. I menighetene i utviklingsland er det ofte en synlig sammenheng mellom liturgi, katekese, og karitativt og sosialt arbeid. Dette preger Kirkens liv og gjør menigheten og den enkelte troverdig som kristen. Et sentralt mål for Caritas Norge er å bistå menighetene å utvikle en slik helhet. Dere tok opp temaet frivillighetsarbeid i menigheten. Hva er situasjonen? - Frivillighetsarbeid er en forutsetning for sosialt arbeid i menighetene, derfor fokuserte vi mye på dette temaet. Representantene fra de 13 menighetene som deltok på seminaret kunne vist til at det skjer en god del viktige sosiale aktiviteter i menighetene. Men de frivillige utgjør som regel en ganske liten gruppe i den enkelte menighet. Etter å ha lyttet til hvordan Franciskushjelpen arbeider med frivillige og etter å ha fått innspill fra menighetene, så fremtrer det som helt klart at rekruttering av frivillige og det å beholde dem dreier seg om å opptre profesjonelt. Og profesjonalitet på frivillighetsområdet mangler i mange av våre menigheter. Hva mener du med profesjonelt? - Stikkord her er at frivillighetsarbeidet må tilrettelegges av en som har ansvaret for nettopp dette. Det innebærer at oppgaven til den frivillige blir avgrenset i innhold og tid - den kan selvfølgelig forlenges, at oppgaven og den frivillige passer sammen, at frivillighetsavtalen er gjort tilstrekkelig fleksibel med hensyn til bortreise og annet påregnelig fravær, at det gis opplæring og veiledning, og ikke minst at det skapes trivsel og frivillighetsglede. Å beholde frivillige er en sak, men å rekruttere nye er heller ikke lett? - Det henger sammen. Det er viktig at sognepresten klart uttrykker at kristenlivet og menighetens virke hviler på at det er sammenheng mellom gudstjeneste, undervisning og sosialt engasjement. Videre må sognepresten sørge for at frivillighetsarbeidet blir håndtert profesjonelt, han må sørge for at noen i menigheten har ansvar for det. Og så må det informeres om menighetens konkrete behov for frivillige. Dette kan gjøres under messen, i menighetens publikasjoner, gjennom direkte forespørsel til den enkelte, eller gjennom brev til menighetsmedlemmene. Bare budskapet er klart og avgrenset så når det fram. Å være fremmed var et annet tema på seminaret. Mange i våre menigheter har vært i denne situasjonen, hvordan håndterer menigheten den fremmede? - I små menigheter blir den fremmede som oftest raskt inkludert. En tamilsk flyktning fra en av våre menigheter i Nord-Norge uttrykte dette slik: Det dreier seg om å bli sett. Å motta et vennlig smil, å bli hilst på, å kunne vinke et hei til en bekjent når du er på vei til postkontoret. Dersom dette er tilfellet betyr det at noen i menigheten bryr seg om deg, de snakker med deg og hjelper deg med informasjon og gir råd. Du er inkludert! I større menigheter blir den fremmede lett tatt opp i sin nasjonale gruppe. Faren er at den fremmede forblir nettopp 10

11 der. Dette går ofte utover muligheten til å praktisere og lære norsk og bli innført i norsk kultur og norske samfunnsforhold. Å bli inkludert i menigheten og lokalsamfunnet i bredere forstand er viktig for den som kommer fra en annen kultur. Her har menigheten et ansvar! Hvilke tiltak finnes i menighetene for å møte de fremmede på en inkluderende måte? - Kirkekaffen brukes i en del menigheter med tilrettelegging for slik inkludering. I mange menigheter drives enkel norskog samfunnsundervisning fordi mange faller utenfor det offentliges introduksjonsordning. Det gjelder blant annet polakker og andre EØS borgere. Men vi ser at katolikker fra afrikanske og asiatiske land også kommer til slik norsk- og samfunnsundervisning. Menigheten blir da et supplement hvor den fremmede kan praktisere norsk. Dette er veldig viktig for å lære norsk bra. Et annet tiltak som vi ønsker å fremme er å være fadder for en som er fremmed. Det betyr at fadderen med jevne mellomrom har kontakt med den som er fremmed, for eksempel et par timer annen hver uke. Menigheten må tilrettelegge og veilede. Dere drøftet også temaet kvinner og likestilling og menns vold mot kvinner, er dette et aktuelt tema også i våre menigheter? - Ja så absolutt, menns vold mot kvinner forekommer også i katolske hjem, det er et universelt problem. FNs tidligere generalsekretær Koffi Annan sier at vold mot kvinner kanskje er det mest skammelige av alle brudd på menneskerettighetene. Temaet er skambelagt og holdes ofte skjult. Caritas-gruppene ser på det som sin rolle å ha kunnskap om steder den voldsutsatte kan henvende seg for å få hjelp. Å være medmenneske er den vesentligste rollen Caritas-gruppen kan ha. Og til slutt dersom du kunne bestemme hva burde være målet for det sosiale engasjementet i våre menigheter? - At som barn og ungdom søker du hit fordi du opplever at her hører du hjemme; at når du kommer som fremmed så blir du inkludert; at når du er gammel eller ensom får du kontakt og opplever omsorg; at menigheten oppleves slik fordi et godt tilrettelagt system for frivillige er etablert. n 11

12 Jesusbarnet en flyktnings fortelling På vandring fra herberge til herberge gikk den lille familien, før noen til slutt åpnet en dør. På vandring gjennom ørken og over farlige grenser nådde de til slutt tilflukt i Egypt. Foto: Truls Brekke, Flyktninghjelpen, Kongo På vandring fra landsby til landsby går flere familier hver dag også i Konfliktene i verden går i bølger, og dermed også flyktningstrømmen. I 2008 er 43 millioner mennesker på flukt, og vi ser at et stort antall flyktninger søker tilflukt i Norge. Dette er ikke bare tall, men konkrete medmennesker som søker trygghet og rettigheter for seg selv og barna sine. Ingen kan flykte fra egen fortelling, men alle kan få støtte til å lage nye trygge fortellinger om sine liv. Flyktningnettverket vet at det er utfordringer knyttet til det å lytte til ukjente, og kanskje skremmende, fortellinger fra liv forskjellig fra våre egne. Likevel ser vi mange eksempler på hvordan kirken lokalt kan bidra positivt. Derfor inviteres alle menigheter og enkeltpersoner til dugnad. Vi må lære av hverandre og dele ideer for hvordan vi best kan ta vare på våre medmennesker på flukt. Her er ideer til hva som kan gjøres: Ta kontakt med flyktningkonsulenten i kommunen og spør hvor bosettingen foregår. Oppsøk kommunens asylmottak og bli kjent med dem som bor der. Meld deg som uavhengig Kontakt Caritas-gruppen i din menighet og delta i menighetens diakonale arbeid! 12

13 verge for enslige mindreårige, og se til at deres rettigheter blir opprettholdt. Dette er en konkret, meningsfull og viktig oppgave for voksne. Norsk Folkehjelp tilbyr kurs. Inviter nye barn med på kor og fotballag, og foreldre til studiegrupper, dugnader og andre aktiviteter. Vær en samtalepartner, venn og guide for dem som leter etter en kirke og religiøst fellesskap. Gi bekreftelse og ønsk egenskaper og interesser velkommen. Arbeid for at alle får opprettholdt sine rettigheter til å søke tilflukt og asyl. Ta kontakt med politikere og andre beslutningstakere som kan påvirke strukturene. Del matoppskrifter med den nye naboen, og inviter gjerne på kaffe eller smaksprøver på middagsretter. I møte med flere mennesker blir vi rikere. Flere leker kan læres i skolegårdene. En mangfoldig sangbok kan brukes i kirken og bedehuset. Fargerike matretter står på menyen og flere kunstarter kan fryde øyet i takt med skiftende årstider. Nye historier kan stadig glede små og store. Samtidig som de gamle bibelfortellingene kan få ny mening i møte med nye erfaringer og tradisjoner. Nytt lys blir satt på Jesus som liten flyktning i Egypt, fangenskapet i Babylon, Ruth og Naomi på flukt fra hungersnøden, samt Jesu bergpreken som går utsatte mennesker i møte. Vi eier vårt lands - og våre egne personlige livsfortellinger. Vi blir stadig kjent med andre og speiler oss i ulike erfaringer og nye innfallsvinkler. I et stadig mer fargerikt fellesskap, skapes stadig mer fargerike fortellinger. - Om vi tør å lytte til dem. - Om vi tør å fortelle dem. - Om vi tør å leve dem. Teksten er levert av Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere (Flyktningenettverket) n Caritas på plass i Kongo Caritas-nettverket ber om mer støtte for å hjelpe de internt fordrevne i DR Kongo. Volden i landet har ført til en humanitær katastrofe. Mennesker rømmer hjemmene sine i all hast. De har ikke muligheten til å ta med seg verken klær eller mat, sier generalsekretæren i Caritas Kongo, dr. Bruno Miteyo. Caritas trenger 4 millioner dollar for å hjelpe mennesker med klær, tepper, såpe og medisinsk utsyr over de 5 neste månedene. Minst 150 kvinner som har vært utsatt for seksuell vold skal også motta medisinsk behandling og psykologisk støtte. Biskopene i Kongo beskriver situasjonen i landet som et stille folkemord, og oppfordrer det internasjonale samfunnet til å ta affære. I landsbyer blir folk utsatt for massedrap, uttallige voldtekter begås, og barn blir kidnappet for å bli barnesoldater. Kvinner i flyktningleirene er også utsatt for voldtekt, å hente ved til matlaging er risikofylt. Det er vanskelig å vite hvor mange dette skjer med. De fleste lar være å si ifra fordi stigmatiseringen av å være en voldtatt er for stor. Kvinnen reduseres til nærmest ingenting. Dr Miteyo forteller at det er vanskelig å distribuere hjelpen. Kampene hindrer nødhjelpsorganisasjoner å nå frem til de som trenger hjelp. De er først og fremst de mest sårbare, som barn, eldre og gravide kvinner, som dør fordi de ikke mottar nødvendig hjelp, forteller generalsekretæren i Caritas Kongo. Caritas Norge mottar 3,7 mill. i støtte fra utenriksdepartementet for sin innsats i Kongo. Av våre givere har vi mottat kroner i forbindelse med vår innsamlingsaksjon til Kongo. n 13

14 KORT & GODT Stø kurs mot ny innsamlingsrekord I det dette nummeret av CaritasINFO går til trykkeriet har innsamlet beløp så langt i år passert kroner. Med normale gaveinntekter også i desember vil det innebære ny innsamlingsrekord med et sluttresultat på rundt 4,5 millioner kroner. Det er til og med mer enn i 2005, da det kom inn svært mye penger i forbindelse med tsunamikatastrofen i Det indiske hav. Denne høsten merker vi oss et rekordresultat for Caritassøndag (siste søndag i september), da det ble samlet inn ca kroner i de katolske menighetene. Høstaksjonen for kvinner i krig og konflikt har så langt gitt i underkant av kroner, mens den pågående innsamlingen for mennesker som er rammet av konflikten i Kongo har gitt ca kroner. Vi skal heller ikke glemme de mange som gir bidrag som ikke er øremerket, og som vi dermed står fritt til å benytte der behovene er størst ca 1,5 millioner kroner har vi fått inn av slike bidrag så langt i år. Tusen takk for alle bidrag, store og små! Støtte til mennesker på flukt i Sør-Sudan Foto: Paul Jeffrey/ACT-Caritas I Abyei-distriktet i Sudan arbeider Caritas Sør-Sudan, med støtte fra Caritas Norge, blant rundt mennesker som har måttet forlate sine hjem på grunn av lokale konflikter. Helt siden Sudan ble selvstendig i 1956 har det vært borgerkrig i landet. Den sørlige delen av landet, der de fleste er kristne, har slåss for uavhengighet fra det islamsk-dominerte nord. En fredsavtale som ble undertegnet i januar 2005 ga Sør-Sudan omfattende indre selvstyre, og det planlegges en folkeavstemning i 2011 om områdets framtidige status. Situasjonen til det oljerike grensedistriktet Abyei ble imidlertid ikke avklart, og dette har det siste året ført til omfattende uro som har drevet flere hundre tusen mennesker på flukt. Rundt hundre tusen har fortsatt ikke kunnet vende tilbake til sine hjem, og lever under svært enkle forhold i omkringliggende distrikter. Disse flyktningene er også en betydelig belastning for befolkningen i distriktene som har tatt dem i mot. Caritas Sør-Sudan satser på å kunne hjelpe omtrent en tredjedel av de internt fordrevne med nødvendighetsartikler, vann- og sanitæranlegg, helseopplæring og jordbruksutstyr. Det gis også psykologisk støtte og rådgivning til de som trenger det. Kvinner, særlig enslige forsørgere, er prioritert som målgruppe. Caritas Sør-Sudan planlegger også å bidra til at de fordrevne kan vende trygt tilbake til sine hjem. Caritas Norge kan nå støtte dette arbeidet med ca 3 millioner kroner, hvorav 2,8 millioner er tilskudd fra Utenriksdepartementet og resten er samlet inn i forbindelse med Caritas årlige høstaksjon. 14

15 For flere nyheter, se: Vil du gi mer til fattige og nødlidende uten at det koster deg noe? Det er faktisk mulig! Ved å bruke ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, kan du øke dine gaver til Caritas med inntil 3360 kroner i løpet av året, og få hele økningen igjen som redusert skatt. Her er et par eksempler*: Hvis du har gitt 1000 kroner hittil i år, kan du gi en ekstragave på 390 kroner. Da blir skatten din redusert med 392 kroner, slik at du faktisk tjener et par kroner på å gi mer til Caritas! Hvis du har gitt 5000 kroner så langt i år, kan du legge på 2000 kroner ekstra. Da blir skatten redusert med 1960 kroner, slik at denne ekstragaven i realiteten koster deg 40 kroner! Med andre ord: Ved å benytte skattefradragsordningen kan du bidra enda mer til Caritas arbeid for fattige og nødlidende, uten at det koster deg noe. Finnes det i det hele tatt noen fornuftig grunn til ikke å benytte seg av dette? For deg som giver betyr det kanskje lite eller ingen ting for Caritas er det svært betydningsfullt! Hva må til? For å få skattefradrag for gaver til Caritas, må man gi minst 500 kroner i løpet av et år. Maksimalbeløpet man kan trekke fra er kroner, og dette gjelder samlet for alle fradragsberettigede gaver man gir man kan altså ikke trekke fra kroner for hver organisasjon man støtter. Du må også oppgi ditt personnummer til Caritas og samtykke i at vi oppbevarer det, slik at vi kan sende melding til likningsmyndighetene om hvor mye du har gitt. Det er ikke noe krav om bruk av Avtalegiro alle gaver regnes med, så lenge det framkommer tydelig hvem pengene kommer fra. Send en e-post til giverservice@caritas.no eller ring for nærmere informasjon. *Forutsetningen for at regnestykket skal stemme er at du ikke gir mer enn kroner i året totalt til organisasjoner som er godkjent for skattefradrag. Regnestykkene er basert på en normal skattbar inntekt, og kan bli annerledes hvis du for eksempel har lav inntekt eller er pensjonist. n Caritas info Utgis av Caritas Norge Postboks 5254, Majorstua Oslo Tlf.: Faks E-post: caritas@caritas.no Internett: Gavekonto: Ettertrykk anbefales med kildeangivelse Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Redaktør: Peter Kristvik Risholm Foto: Caritas dersom ikke annet er angitt Design & Layout: Gnizt as Trykk: Bryne Offset AS Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder/informasjonsmedarbeider) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Latin-Amerika) Philip Amenuku (regnskaps- og kontormedarbeider) Peter Kristvik Risholm (informasjonskonsulent) Darya Djamshidi (nødhjelpskoordinator) Bernt Gulbrandsen (innenlandskoordinator) Michel Beckers (engasjement for Fredsplattformen) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale Caritasnettverket- Caritas Internationalis - som omfatter 162 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er virksom i over 200 land og territorier. 15

16 Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Gi noen et tre til jul og en litt bedre verden produkter mennesker kan leve av. Et tre binder også CO2, og gir skygge til dyr og mennesker. Derfor er treet et godt symbol på arbeidet mot fattigdom og for et bedre miljø. Når du kjøper et tre fra Caritas, får du ikke et ekte tre i posten. Vi sender deg gavekort med et flott tre på med konvolutt, der du selv fyller inn mottakers navn og eventuelt en personlig hilsen. Du bestemmer selv hvor mye du vil gi i gave, men minsteprisen er kr. 100,- pr kort. Beløpet du gir, framkommer ikke på gavekortet. Årets symbolske julegave fra Caritas er et tre. Ikke fordi det er lett å forbinde jula med trær, men fordi et tre er et viktig gode. Et tre gjør det lettere for jorda å holde på regnvann og hindrer erosjon, tørke og ørken-spredning. Det gjør det lettere for bonden å leve av det jorda gir. Mange trær gir frukt og andre Caritas Norges julegavekort er symbolske inntektene brukes der det trengs mest i de langsiktige utviklingsprosjektene Caritas Norge støtter i Uganda, Zambia og Honduras. Du kan bestille årets julegavekort ved å sette inn beløpet du vil gi på vår gavekonto , og merk innbetalingen med Julegavekort og hvor mange kort du vil ha. Caritas Norge caritas@caritas.no Gavekonto: Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: Faks: